Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014
Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk ved død og uførhet uansett årsak. Ytelsen utbetales som en engangssum. Pensjon sikrer en årlig utbetaling ved oppnådd alder, uførhet, ektefelles død m.m. Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at enkelte data kan endres dersom et selskap oppdager feil og mangler ved sine data. Med totale beløp menes beløp for alle produkttyper samlet. Produktene omfatter individuell kapitalforsikring, individuell pensjonsforsikring, gruppelivsforsikring, privat og kommunal tjenestepensjon og foreningskollektiv. Kronebeløp oppgitt i figurer er i 1000 kr. For utdypende informasjon henvises det til Finans Norges statistikkbank på www.fno.no. Redaksjon: Randi Mørk og Kari Mørk, Finans Norge
Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 FORSIKRINGSFORPLIKTELSER 4 KAPITTEL 2 BRUTTO FORFALT PREMIE 5 KAPITTEL 3 NYTEGNET PREMIE 6 KAPITTEL 4 FORVALTNINGSKAPITAL 7 KAPITTEL 5 ERSTATNINGSUTBETALINGER 8 KAPITTEL 6 INDIVIDUELL KAPITALFORSIKRING 9 KAPITTEL 7 GRUPPELIVSFORSIKRING 10 KAPITTEL 8 INDIVIDUELL PENSJONSFORSIKRING 11 KAPITTEL 9 PRIVAT KOLLEKTIV PENSJON 13 9.1 Ytelsesordninger 15 9.2 Innskuddsordninger 17 9.3 Hybridordninger 20 9.4 Omdanning 21 9.5 Fleksibelt uttak av alderspensjon 22 KAPITTEL 10 KOMMUNAL KOLLEKTIV PENSJON 23 3
KAPITTEL 1 FORSIKRINGSFORPLIKTELSER De samlede forsikringsforpliktelsene for selskapene utgjør 1 102 mrd kroner pr 31.12.2015. Dette er en økning på 6 prosent fra året før. Produkter uten investeringsvalg utgjør ca. 82 prosent av de totale forpliktelsene. Figuren under viser forsikringsforpliktelsene de siste tre årene fordelt på produkter med og uten investeringsvalg. Uten investeringsvalg 2013: 822 993 027 2014: 877 344 905 2015: 908 497 234 Med investeringsvalg 2013: 134 089 451 2014: 159 975 357 2015: 193 586 929 1 200 000 000 1 000 000 000 800 000 000 600 000 000 400 000 000 200 000 000 0 Forpliktelsene kan splittes opp i fem produkttyper; individuell kapital, individuell pensjon, kollektiv pensjon privat og kommunal og foreningskollektiv. I figuren under vises forpliktelsene de siste tre årene fordelt på de fem produkttypene. De enkelte produkttypene omtales nærmere i de etterfølgende kapitlene. Individuell kapital Individuell pensjon Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon Foreningskollektiv 39 043 318 74 108 971 426 863 434 412 716 806 4 349 950 45 566 852 73 161 372 472 000 007 442 337 491 4 284 540 53 115 754 71 883 267 514 644 250 458 247 037 4 193 855 4
KAPITTEL 2 BRUTTO FORFALT PREMIE Samlet sett har brutto forfalt premie for pensjoner og livsforsikringer blitt redusert med to prosent fra 2014 til 2015. Nedgangen relateres i det alt vesentligste til kommunal kollektiv pensjon. Figuren under viser utviklingen i premien de siste tre årene. Uten investeringsvalg 2013: 62 123 984 2014: 69 603 386 2015: 61 982 141 Med investeringsvalg 2013: 19 367 964 2014: 22 552 500 2015: 28 802 698 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0 I figuren under vises brutto forfalt premie fordelt på produkttype de siste tre årene. Individuell kapital Individuell pensjon Gruppeliv Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon Foreningskollektiv 11 165 084 1 580 898 3 835 726 30 630 491 34 252 440 27 309 12 945 717 1 644 919 3 833 311 33 418 511 40 289 019 24 410 15 312 149 1 792 903 3 913 798 35 524 091 34 221 393 20 505 Brutto forfalt premie er innbetalt premie i tråd med regnskapsføring etter årsregnskapsforskriften. 5
KAPITTEL 3 NYTEGNET PREMIE Samlet nytegnet premie var i 2015 omtrent 11,2 mrd kroner. Dette er en økning på 21 prosent fra 2014 (9,3 mrd kroner). I figurene under vises henholdsvis utviklingen i nytegnet premie de siste tre årene og hvordan nytegnet premie er fordelt mellom de ulike produkttypene i samme periode. Uten investeringsvalg 2013: 4 286 967 2014: 3 812 903 2015: 2 731 110 Med investeringsvalg 2013: 4 344 129 2014: 5 437 027 2015: 8 495 868 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 Individuell kapital Individuell pensjon Gruppeliv Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon 7 085 300 549 853 207 701 760 806 27 436 7 725 766 485 049 148 913 887 855 2 347 8 623 612 558 188 73 045 1 965 856 6 278 Nytegnet premie er registrert totalpremie på årsbasis og gjelder: helt nye forsikringskontrakter i selskapet (ikke tilflytting) endringer i registrert totalpremie på årsbasis for eksisterende kontrakter, når endringen skyldes kontraktsmessige forandringer som innebærer reell nytegning, eller at nye grupper forsikrede kommer med at nye medlemmer meldes inn i gruppelivsordninger og kollektive pensjonsordninger med frivillig tilslutning 6
KAPITTEL 4 FORVALTNINGSKAPITAL Selskapenes samlede forvaltningskapital for livs- og pensjonsforsikringer utgjorde 1 283 mrd kroner ved utgangen av 2015. Til sammenligning var forvaltningskapitalen ved utgangen av 2014 på 1 202 mrd kroner og i 2013 på 1 088 mrd kroner. Til forvaltning i kollektivporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven, hadde selskapene 971 mrd kroner i 2015, en økning fra 940 mrd i 2014. I 2013 utgjorde kollektivporteføljen 864 mrd kroner. I figuren under vises selskapenes plassering av midler knyttet til kollektivporteføljen, prosentvis fordelt, for årene 2013-2015. Eiendom ligger hovedsakelig under datterforetak med mer. 3 % 1 % 2 % Aksjer Obligasjoner Datterforetak m.m. 24 % 13 % 28 % 15 % 32 % 14 % Utlån Annet 13 % 46 % 13 % 43 % 12 % 41 % 2013 2014 2015 Investeringsvalgporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven, var totalt sett på 194 mrd i 2015. I 2014 var denne 161 mrd kroner og i 2013 var den 133 mrd kroner. Figuren under viser hvordan selskapenes plassering av midler knyttet til investeringsvalgporteføljen har utviklet seg i perioden 2013 2015. 2 % 1 % 1 % Aksjer 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Obligasjoner Datterforetak m.m. Utlån 33 % 63 % 31 % 29 % 66 % 67 % Annet 2013 2014 2015 7
KAPITTEL 5 ERSTATNINGSUTBETALINGER De samlede erstatningsutbetalingene øker fra 2014 til 2015 med 7,7 prosent. Dette utgjør en økning på 3,7 mrd kroner i totale utbetalinger. Årlige pensjonsutbetalinger utgjør 80 prosent av de totale utbetalingene i 2015. De årlige pensjonsutbetalingene har økt med 2,8 mrd kroner fra 2014 til 2015. Utbetaling av engangserstatninger har økt fra 9,6 mrd kroner i 2014 til 10,4 mrd kroner i 2015. Figuren under viser utviklingen i erstatningsutbetalinger de siste tre årene. Engangserstatninger 2013: 10 346 986 2014: 9 565 147 2015: 10 434 033 Årlig pensjonsutbetalinger 2013: 36 423 755 2014: 38 704 639 2015: 41 539 177 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 Figuren under viser hvordan utbetalingene har utviklet seg for de ulike produkttypene de siste tre årene. Individuell kapital Gruppeliv Individuell pensjon Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon 2013 2014 7 647 243 6 777 250 2 699 774 2 787 987 6 714 089 6 677 276 12 706 917 13 681 845 17 002 749 18 345 519 2015 7 672 491 2 761 542 7 745 121 14 848 961 18 945 094 8
KAPITTEL 6 INDIVIDUELL KAPITALFORSIKRING En kapitalforsikring innebærer at forsikringen gir en engangsutbetaling. Forsikringen kan bestå av en ren risikodekning for død og/eller uførhet og i kombinasjon med sparing. Den samlede forpliktelsen knyttet til kapitalforsikringer er 53 mrd kroner ved utgangen av 2015. Dette er en økning på 7,6 mrd kroner fra året før. Figuren under viser utviklingen i antall kapitalforsikringer de siste fem årene. 1 050 000 1 000 000 950 000 900 000 850 000 2010 2011 2012 Figuren under viser antall kapitalforsikringer som gir dekning ved enten død eller uførhet. Forsikringer 2013: 976 455 2014: 994 495 2015: 1 039 434 Herav rene risikodekninger død 2013: 554 669 2014: 563 532 2015: 598 808 Herav rene risikodekninger uførhet 2013: 266 683 2014: 268 460 2015: 278 247 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Brutto forfalt premie for kapitalforsikringene er 15,3 mrd kroner i 2015, mot 13 milliarder kroner året før. For årene 2013-2015 gjengir tabellen under samlet utbetaling for individuelle kapitalforsikringer. Dødsfallskapital Uførekapital Individuell kapital 738 816 820 857 1 177 362 580 549 616 914 635 237 9
KAPITTEL 7 GRUPPELIVSFORSIKRING En gruppelivsforsikring er en dødsfallsforsikring - eventuelt tilknyttet en uføredekning - som en arbeidsgiver kan tegne for sine ansatte, eller som man selv kan tegne som medlem av en fagorganisasjon eller annen økonomisk gruppe. Utbetalingen skjer i form av et engangsbeløp. Figuren under viser utviklingen i antall gruppelivsforsikringer de siste fem årene. 2 550 000 2 500 000 2 450 000 2 400 000 2 350 000 2 300 000 2 250 000 2 200 000 2010 2011 2012 De aller fleste gruppelivsforsikringer gir dekning ved dødsfall, men mange får utbetaling også ved uførhet. Figuren under viser antall gruppelivsforsikringer med døds- og uførerisikodekninger. Dødsrisikodekninger 2013: 2 304 225 2014: 2 349 500 2015: 2 429 561 Uførerisikodekninger 2013: 460 367 2014: 463 100 2015: 448 301 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 For gruppelivsforsikringene var brutto forfalt premie i 2015 på 3,9 mrd kroner, en økning på to prosent fra året før. Erstatningsutbetalingene knyttet til dødsfallskapital var i 2015 på 2 mrd kroner, mens det ble utbetalt 713 mill kroner i uførekapital. 10
KAPITTEL 8 INDIVIDUELL PENSJONSFORSIKRING I tillegg til pensjon fra folketrygden, har de fleste arbeidstakere i Norge nå tjenestepensjon via arbeidsforhold. Imidlertid vil det fremdeles være personer som av forskjellige grunner vil kunne ha behov for individuell tilleggssparing. Dette kan blant annet gjelde personer som ikke omfattes av obligatorisk tjenestepensjon eller at de kun har en tjenestepensjonsordning tilsvarende minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon. Mange er heller ikke dekket av uføreordninger gjennom arbeidsgiver, og ønsker derfor å tegne uføredekning på individuell basis. I 2008 ble det vedtatt en ny lov om individuell pensjonsordning med skattefordel (IPS) med virkning fra inntektsåret 2008. Det maksimale sparebeløpet er 15 000 kroner år. Denne ordningen erstattet den tidligere individuelle pensjonsordningen etter skatteloven, IPA. De samlede forsikringsforpliktelsene knyttet til individuelle pensjonsforsikringer er ved utgangen av 2015 på 71,2 mrd kroner, mot 73,1 mrd året før. Fordelingen av forsikringsforpliktelsene mellom livrenter, IPA og IPS i 2015 vises i figuren under. 4 297 270 Livrenter IPA IPS 17 896 449 49 689 548 Samlet forfalt premie for individuelle pensjonsordninger beløper seg til 1,8 mrd kroner for 2015, en økning på om lag 9 prosent fra 2014. IPS utgjør ca. 20 prosent av den samlede premien. Nytegnet premie for individuell pensjon er på 558 mill kroner i 2015, en økning på 15 prosent fra året før. I samme periode er nytegnet premie for IPS redusert fra 32,9 mill kroner til 26,2 mill kroner. 11
KAPITTEL 8 INDIVIDUELL PENSJONSFORSIKRING Pr 31.12.2015 var det i underkant av 923 000 individuelle pensjonsforsikringer, fordelt på livrenter, IPA og IPS. Utviklingen i antall livrenter, IPA og IPS de siste tre årene vises i figuren under. IPA IPS Livrenter 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 I 2015 er samlet erstatningsbeløp for individuell pensjonsforsikring 7,7 milliarder kroner, hvorav utbetalinger knyttet opp mot alderspensjon utgjør 76 prosent. Tabellen under viser utviklingen i antall individuelle pensjonsutbetalinger innenfor uføre-, alders- og etterlattepensjon de siste tre år. Uførepensjon 11 064 10 584 10 288 Alderspensjon 210 396 226 661 231 763 Etterlattepensjon 11 100 11 338 11 268 12
KAPITTEL 9 PRIVAT KOLLEKTIV PENSJON Den samlede forsikringsforpliktelsen for kollektiv pensjon i privat sektor er ved utløpet av 2015 på 515 mrd kroner. Tabellen under viser forpliktelsene totalt sett for privat kollektiv pensjon, og forpliktelsene splittet opp i de ulike ordningene innen privat sektor, over de siste tre årene. Privat kollektiv pensjon 426 863 434 472 000 007 514 644 250 Aktive ytelsesbaserte ordninger 151 957 709 142 519 192 133 909 858 Fripoliser 180 000 536 208 833 544 237 934 436 Aktive innskuddsbaserte ordninger 69 882 096 84 616 115 97 597 343 Pensjonskapitalbevis 25 023 093 36 031 157 45 152 661 Etter tjenestepensjonsloven 49 951 Figuren under viser utviklingen i forsikringsforpliktelser for ulike ordninger i perioden 2010-2015. Aktive ytelsesbaserte Fripoliser Aktive innskuddsbaserte Pensjonskapitalbevis 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 0 2010 2011 2012 På premiesiden ble det innbetalt 35,5 mrd kroner til private kollektive tjenestepensjonsordninger i 2015. Innbetalt premie for ytelsesordninger sank med 8 prosent fra 2014 til 2015, mens premieinnbetaling til innskuddsordninger har økt med 20 prosent i samme periode. 13
KAPITTEL 9 PRIVAT KOLLEKTIV PENSJON Figuren under viser utviklingen i premieinnbetaling i privat sektor for kollektive ytelses- og innskuddsordninger. 2014 var det første året hvor premien for innskuddsordninger oversteg premien for ytelsesordninger. Innbetalt premie for innskuddsordninger utgjør i 2015 om lag 57 prosent av samlet premie i privat sektor hos Finans Norges medlemsselskaper. Pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, såkalte hybridordninger, utgjør foreløpig kun om lag 0,1 prosent av innbetalt premie til privat tjenestepensjon. Ytelsesordninger 25 000 000 Innskuddsordninger 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 2010 2011 2012 Tabellen under viser antall forsikringer og forsikrede fordelt på ulike pensjonsløsninger. Antall forsikringer - totalt 117 408 117 109 119 365 Antall forsikrede - totalt 1 403 123 1 423 757 1 441 127 Ytelsesbaserte forsikringer 9 732 9 173 8 444 Ytelsesbaserte forsikrede 263 413 215 174 188 260 Innskuddsbaserte forsikringer 106 677 106 955 109 748 Innskuddsbaserte forsikrede 1 133 563 1 201 540 1 245 218 Hybrider - forsikringer - - 45 Hybrider - forsikrede - - 1 197 Kollektive livrenteforsikringer 999 981 1 128 Kollektive livrenteforsikrede 6 147 7 043 6 452 14
KAPITTEL 9.1 YTELSESORDNINGER Av totalt antall aktive forsikrede i ytelsesbaserte ordninger på om lag 188 000 er det rundt 144 000 som har en ordning der opptjening av alderspensjonsrettigheter inngår. Ved utløpet av 2015 er omtrent 35 prosent av forsikringene etter lov om foretakspensjon i lukkede ordninger, og omtrent 27 prosent av de forsikrede med ytelsesordninger er i en lukket ordning. Det er videre slik at 48 prosent av de forsikrede med alderspensjonsrettighet har et fødselsår før 1963. Kompensasjonsgraden for forsikrede med ytelsesordninger er vist i figuren under. Rundt 28 prosent av de forsikrede med ytelsesbaserte ordninger har en kompensasjon på 66 prosent av lønn inkludert folketrygden. Dette tilsvarer i underkant av 35 prosent av de ytelsesbaserte avtalene. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Høyere enn 70 % dekning 70 % dekning 67-69 % dekning 66 % dekning 63-65 % dekning 60-62 % dekning Lavere enn 60 % dekning 70 % I figuren til venstre vises en oversikt over omfanget av tilleggsdekninger 60 % for forsikrede med ytelsesordninger. 50 % Andelen forsikrede i ytelsesordninger med tilknyttet uførepensjon utgjør 40 % om lag 65 prosent. Dette tilsvarer i 30 % underkant av 90 prosent av de ytelsesbaserte avtalene. 20 % 10 % 0 % Andel med tilknyttet uførepensjon Andel med tilknyttet ektefellepensjon 15
KAPITTEL 9.1 YTELSESORDNINGER For de med aktiv ytelsesordning var det omtrent 83 000 pensjoner under utbetaling ved utgangen av 2015. For fripolisebestanden ble det utbetalt 338 000 pensjoner pr. 31.12.2015. Figurene under viser hvordan pensjoner under utbetaling for ytelsesordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis er fordelt på ulike dekningstyper. Uførepensjon Ektefellepensjon Alderspensjon (etter LOF) Barnepensjon Ytelsesordninger Fripoliser og pensjonskapitalbevis Det ble i 2015 utbetalt 13,4 mrd kroner til mottakere med ytelsesbasert pensjonsordning, hvorav 8,2 mrd kroner var knyttet til fripoliseinnehavere. Uførepensjon inklusiv premie- og innskuddsfritak utgjorde omtrent 20 prosent av de årlige pensjonsutbetalingene i privat sektor. FRIPOLISER Forsikringsforpliktelsene for fripoliser var ved utgangen av 2015 på 238 milliarder kroner. Midlene omfattet om lag 900 000 fripoliser. Høsten 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Det er kun alderspensjonsdelen av fripolisen som kan konverteres. Ved utgangen av 2015 var det om lag 743 000 fripoliser med garanti som hadde et alderspensjonselement. De tilhørende forsikringsforpliktelsene var her på 145 mrd kroner. Ved utgangen av 2015 utgjorde fripoliser med investeringsvalg 4,8 milliarder kroner mot 896 millioner kroner ved utgangen av 2014. Det var om lag 16 600 fripoliser med investeringsvalg ved utgangen av 2015. 16
KAPITTEL 9.2 INNSKUDDSORDNINGER Ved utgangen av 2015 var det i livsforsikringsselskapene i underkant av 110 000 forsikringer etter innskuddspensjonsloven. I disse ordningene var det totalt 1,25 millioner forsikrede. For de innskuddsbaserte ordningene er 99 prosent av forpliktelsene omfattet av investeringsvalg. Tabellen under viser andeler av henholdsvis forpliktelser, forsikrede og forsikringer som har innskuddspensjon. 2011 2012 Andel forsikringer med innskuddspensjon 89 % 90 % 91 % 91 % 92 % Andel forsikrede med innskuddspensjon 76 % 79 % 81 % 84 % 86 % Andel av forpliktelser på innskuddspensjon 15 % 18 % 22 % 26 % 29 % Det var ved utgangen av 2015 om lag 27 000 pensjoner under utbetaling knyttet opp mot innskuddsordninger. Kun 734 millioner kroner ble utbetalt til alderspensjoner fra innskuddsordning i 2015. Dette forholdsvis lave beløpet kan skyldes at innskuddspensjonsordninger først har blitt vanlig de siste 10 årene, og at det foreløpig er forholdsvis lite kapital i disse ordningene. 17
KAPITTEL 9.2 INNSKUDDSORDNINGER INNSKUDDSGRENSER OG -SATSER I 2014 ble det innført nye satser for innskuddspensjon, som tilsier at det skal fastsettes en sats fra 1G til 12 G, med maksimal ramme på 7 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale en ekstrapremie for lønn mellom 7,1 G (nytt såkalt knekkpunkt for sparesatsene) og 12 G. Denne tilleggssatsen har en maksimalramme på 18,1 prosent. Det er også åpnet for innbetaling av pensjonsinnskudd fra første lønnskrone. Bedriftene er gitt en overgangsperiode på 3 år fra 2014 til å tilpasse seg det nye knekkpunktet. Figuren under viser utviklingen i antall forsikringer og forsikrede for innskuddspensjonsordninger siden 2009. Høyre akse viser antall forsikringer, mens antall forsikrede fremkommer i venstre akse. Antall forsikringer Antall forsikrede 1 300 000 1 250 000 1 200 000 120 000 100 000 1 150 000 1 100 000 1 050 000 80 000 60 000 1 000 000 950 000 40 000 900 000 850 000 20 000 800 000 2009 2010 2011 2012 0 Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, og medførte at mange tegnet forsikring etter lovens minstekrav. Ved utgangen av 2015 er 52 prosent av forsikringene tegnet på minstenivået, det vil si med innskudd på 2 % av lønn over 1G. Minsteordningene omfatter om lag 38 prosent av de forsikrede. Dette skulle tilsi at mange forsikringer er tegnet med et lavt antall forsikrede ved innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg har rundt 8 200 ansatte ordninger med innskudd på 2 prosent av lønn fra første krone. Ved utgangen av 2015 er om lag 44 prosent av innskuddsordningene tilpasset nytt knekkpunkt. 18
KAPITTEL 9.2 INNSKUDDSORDNINGER Figuren under viser innskuddsnivåene for ansatte med innskuddspensjonsordninger ved utgangen av 2015. LOI - gamle satser LOI - nye satser innskudd fra 1G LOI - nye satser, innskudd fra 0G 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2 % av lønn Mellom 2 % og gamle maksimalsatser Gamle maksimalsatser Over gamle maksimalsatser Nye maksimalsatser Det er ved utgangen av 2015 i overkant av 11 000 arbeidstakere som er medlem i innskuddsordninger med maksimale sparerammer, hvorav 83 prosent av disse igjen er i ordninger med innskudd fra første lønnskrone. Om lag 18 prosent av innskuddsordningene har tilknyttet en uførepensjon. Uførepensjonsdekningen favner 43 prosent av de forsikrede. En forklaring til dette kan være at de som omdanner fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, som regel viderefører sin uføredekning. Omtrent 98 prosent av forsikringene har valgt bort fripoliseopptjening for uføredekningen. Tilsvarende gjelder i stor grad også for de øvrige risikodekningene, det vil si for ektefelle-, samboer- og barnepensjon. Figuren under viser en oversikt ved utgangen av 2015 over antall innskuddsordninger med ulike tilknyttede risikodekninger, fordelt på med og uten fripoliseopptjening. Med fripoliseopptjening Uten fripoliseopptjening 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Tilknyttet uførepensjon Tilknyttet ektefellepensjon Tilknyttet samboerpensjon Tilknyttet barnepensjon 19
KAPITTEL9.3 HYBRIDORDNINGER Lov om tjenestepensjon trådte i kraft i 2014. Bedriftene i privat sektor fikk dermed et alternativ til de ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene, de såkalte hybridordningene. Dette produktet har egenskaper både fra ytelsesordninger og fra innskuddsordninger, blant annet gjelder de samme maksimale innskuddssatsene som for innskuddspensjonsordninger og ordningens hovedregel gir livslang pensjonsytelse til både kvinner og menn. Det er pliktig innskudd fra første lønnskrone. De første hybridordningene ble inngått i 2015, og ved utgangen av året var det etablert 45 slike tjenestepensjonsordninger. Disse ordningene omfatter om lag 1 200 personer. Forsikringsforpliktelsene for hybridordningene var ved utgangen av 2015 på 50 mill kroner, mens forsikringsselskapenes totale forsikringsforpliktelser knyttet til privat kollektiv pensjon utgjorde 515 mrd kroner. Hybridordningene utgjør dermed foreløpig kun 0,01 prosent av forpliktelsene for de private tjenestepensjonsordningene. 20
KAPITTEL 9.4 OMDANNING Mange arbeidsgivere har valgt å konvertere sine ytelsesordninger til innskuddsordninger de siste årene. Tall fra Finans Norges statistikk viser at om lag 183 000 medlemmer har gått fra ytelsesordninger til innskuddsordninger siden 2006. Dette tallet viser kun tilfeller der innskuddsordningen er opprettet i samme selskap som ytelsesordningen. Det vil derfor være flere som har gått over til innskuddspensjon enn oppgitt, blant annet ved å opprette innskuddsordning i et annet selskap, offentlige virksomheter som omdanner til innskuddsordning eller tilfeller der en pensjonskasse overfører sine medlemmer helt eller delvis til innskuddsordning i privat sektor. Det bør også nevnes at mange kontrakter er lukkede ordninger der en betydelig andel av de ansatte opprettholder ytelsesordningen. Økningen i antall ordninger som omdannes fra ytelsesordning til innskuddsordning fortsetter i 2015. Figuren under viser utviklingen i omdanning for perioden 2010 2015 for antall forsikringer og antall medlemmer. Aksen til venstre viser antall medlemmer mens høyre akse viser antall forsikringer. Antall medlemmer fra ytelse til innskudd 40 000 1 700 Antall omdannede forsikringer 35 000 30 000 25 000 20 000 1 700 1 700 1 100 900 700 15 000 500 10 000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 300 21
KAPITTEL 9.5 FLEKSIBELT UTTAK AV ALDERSPENSJON Med pensjonsreformen fulgte muligheten til å ta ut alderspensjon fra 62 år både fra folketrygden og private tjenestepensjonsordninger, uavhengig om man fortsatt står i arbeid eller ikke. AFP i privat sektor ble samtidig endret. I 2015 ble det registrert rundt 41 800 nye alderspensjonister i ordningene i privat sektor. Om lag 54 prosent av disse var fra fripoliser, og 36 prosent var alderspensjonister fra innskuddsbaserte ordninger. 10 prosent kom fra aktive ytelsesordninger. De fleste venter til de er 67 år med å ta ut sin alderspensjonsytelse fra private tjenestepensjonsordninger. Figuren under viser aldersfordelingen på uttak av alderspensjon fra de ulike avtalene. Ytelseordninger Fripoliser Innskuddsordninger/ pensjonskapitalbevis 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år+ 22
KAPITTEL 10 KOMMUNAL KOLLEKTIV PENSJON Ved utgangen av 2015 var de samlede forsikringsforpliktelsene for kommunale tjenestepensjonsordninger hos Finans Norges medlemsselskaper på 458 mrd kroner. Dette er en økning på om lag 16 mrd kroner fra året før. I kommunale ordninger var premien i 2015 på 34 mrd kroner, en reduksjon på 15 prosent fra 2014. Antall kommunale kollektive ordninger er ved utgangen av 2015 på 2 758. Ordningene omfatter 475 000 hovedforsikrede. Antallet med oppsatte rettigheter i en kommunal tjenestepensjonsordning er 240 000 personer. Ved utgangen av 2015 er det 287 000 pensjoner under utbetaling. Figuren under viser hvordan utbetalte pensjoner fra kommunale tjenestepensjonsordninger er fordelt mellom de ulike dekningstypene. 1 % Uførepensjon Alderspensjon AFP- og tidligpensjon Ektefellepensjon Barnepensjon 5 % 10 % 58 % 26 % I kommunale ordninger er samlet utbetaling for alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon på omtrendt 18 mrd kroner pr 31.12.2015. Figuren under viser utviklingen for utbetalingene de siste årene. Alders-, AFP og etterlattepensjon Uførepensjon inkl. premie/innskuddsfritak 15 000 000 12 000 000 9 000 000 6 000 000 3 000 000 2011 2012 23
www.fno.no www.fno.no