Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K) høsten 2015. Dokumentet er en utredning som danner grunnlag for kommunenes retningsvalg for mulig sammenslåing INTENSJONSAVTALE UTKAST. Ajourført 28.10.15
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Mål for den nye kommunen... 2 1.1 Generell målsetting... 2 1.2 Kommunens hovedoppgaver... 2 2.0 Lokaldemokrati... 4 2.1 Nærdemokratisk ordning... 4 2.2 Demokratisk modell... 4 2.2 Styrer, råd og utvalg... 4 3.0 Tjenestetilbudet... 7 3.1 Lokalisering av tjenester... 7 3.2 Beskrivelse av tjenestetilbud... 7 4.0 Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling... 8 5.0 Økonomi... 8 5.1 Forutsetninger... 8 5.2 Driftsøkonomisk effekt... 8 5.3 Inntektspotensial (skatteinngang)... 8 5.4 Fremtidige investeringsprosjekter... 9 1
1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING Målsettingen med 5K kommune er å etablere en slagkraftig regionkommune der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger og næringsliv. 5K kommune skal 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER 1.2.1 TJENESTEYTER Levere tjenester der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov Skape profesjonelle fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet til å kunne utvikle og levere tjenester med god kvalitet Sikre tverrfaglig samarbeid med fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid Være langt fremme når det gjelder digitalisering og ny teknologi som kommer innbyggerne til gode Fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som gir vekst- og utviklingsmuligheter for den enkelte ansatte 1.2.2 MYNDIGHETSUTØVER 5K kommune skal 1. Være foregangskommune når det gjelder god forvaltningspraksis 2. Ivareta den enkelte innbyggers rettssikkerhet gjennom kompetent og profesjonell saksbehandling i alle tjenester og i alle ledd 3. Sikre likebehandling for alle innbyggere 4. Ha en åpen og gjennomsiktig forvaltning med høy etisk standard som praktiserer meroffentlighet 1 5. Ha kompetente fagmiljøer som kan utøve et faglig skjønn og som utnytter de muligheter og handlingsrom som ligger i lovverket 5K kommune skal 1.2.3 SAMFUNNSUTVIKLER 1. Sikre vekst og utvikling i hele den nye kommunen 2. Utnytte styrkene i de ulike stedene og områdene til det beste for hele kommunen 3. Skape gode og attraktive bo- og oppvekstmiljøer i hele kommunen 4. Skape flere arbeidsplasser ved å være en næringsvennlig og attraktiv kommune for lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt næringsliv, som legger til rette for verdiskapning for den enkelte næringsaktør 1 Meroffentlighetsprinsippet går ut på at dokumenter som kan unntas offentlighet, likevel skal vurderes med tanke på helt eller delvis innsyn (Offentleglova, 11. Meirinnsyn). 2
5. Være en regional motor i utviklingen av et mangfoldig og variert kulturtilbud i alle deler av kommunen, som stimulerer og utvikler både det frivillige og profesjonelle kulturlivet 6. Styrke og utvikle samferdselsstrukturene. Riksveiene (tverrforbindelsene) oppgraderes for å sikre bedre kommunikasjonsakse til Gardermoen, Osloregionen og ytre Østfold 7. Sikre en samordnet, effektiv og bærekraftig arealutnyttelse 8. Være en tydelig og samordnet aktør når det gjelder klima- og miljøpolitikk med sterkt fokus på jordvern 9. Sørge for et godt kollektivtilbud i kommunen 10. Være en sentral og tydelig aktør i Osloregionen og Østfold 5K kommune skal 1.2.4 LOKALDEMOKRATI 1. Skape en demokratisk modell som aktivt inviterer til medborgerdialog og deltakelse, med åpne og formaliserte kommunikasjonslinjer til det politiske systemet 2. Ta i bruk verktøy og virkemidler som gir den enkelte innbygger, lag og foreninger og næringsliv mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter og påvirke beslutningsprosesser 3. I størst mulig grad overta og sørge for direkte styringslinjer der det i dag er interkommunale samarbeidsstrukturer 3
2.0 LOKALDEMOKRATI 2.1 NÆRDEMOKRATISK ORDNING 5K kommune skal ha ordninger for å understøtte nærdemokratiet: Det skal beskrives et hovedutvalg/komite 2 for utvikling av tettsteder/lokalsamfunn i kommunen. Det skal vurderes om det skal være geografisk representasjon i hovedutvalget/komiteen, og på hvilken måte dette evt. skal sikres Det må sikres en formalisert dialogform med/tilknytning til de institusjoner, lag og foreninger som i dag er etablert på tettstedene. Det legges vekt på å opprettholde vellykkede lokale samarbeidsformer mellom det offentlige og næringslivet. Det vil vurderes om det skal etableres lokalsamfunnsutvalg som skal ha en rolle i forhold til kommunedelsfunksjoner på tettstedene, tettstedsutvikling og/eller ivareta andre oppgaver. 2.2 DEMOKRATISK MODELL 2.2.1 STRUKTUR Kommunestyret Formannskap (planutvalg, administratsjonsutv.) Hovedutvalg/komite for Næring, Areal og Miljø Hovedutvalg/komite for Kultur og Stedsutvikling Hovedutvalg/komite for Oppvekst og Undervisning Hovedutvalg/komite for Helse, Sosial og Omsorg Kommunestyret skal ha 45 medlemmer. 2.2 STYRER, RÅD OG UTVALG 2.2.1 KOMMUNESTYRET 2 Utvalgsmodell vs. komitemodell er ikke drøftet. 3 av 5 kommuner i 5K har utvalgsmodell. 4
Kommunestyret behandler bl.a. overordnede planer, budsjett- og økonomiplan, reguleringsplaner og andre overordnede saker, jfr. kommuneloven 6. 2.2.2 FORMANNSKAPET Formannskapet skal ha 11 medlemmer og skal ivareta det løpende folkevalgte ansvar. Formannskapet innstiller til kommunestyret i alle saker og skal ha et særskilt ansvar for kommuneplanprosessen. Formannskapet behandler bl.a. saker som berører saksområder til flere hovedutvalg eller har betydning for kommunens økonomi, jfr. kommuneloven 8. Videre har formannskapet ansvar for å avklare kommunens eierposisjon i aktuelle spørsmål samt gi kommunens representanter nødvendige fullmakter til å representere kommunen i interkommunale selskaper. 2.2.3 HOVEDUTVALG Det etableres 4 hovedutvalg 3 som hver skal ha 11 medlemmer. Utvalgene skal ha omfattende delegert sektoransvar/beslutningsmyndighet og avgi uttalelser i saker som berører utvalgets saksområder før disse behandles i formannskap/kommunestyre. Ansvarsområdene skal være: Næring, Areal og Miljø Kultur og Stedsutvikling Oppvekst og Undervisning Helse, Sosial og Omsorg Ansvarsinndelingen kan være: Næring, Areal og Miljø Kommunalteknikk Brann og beredskap Byggesak Byggeprosjekt Kommunal eiendom Miljø Arealplanlegging GEO-data Landbruksforvaltning Veier Parker/Grøntanlegg Trafikksikkerhet Infrastruktur Næringsutvikling Landbruk Kultur og Stedsutvikling Kultur Folkehelse og forebyggende arbeid Salgs- og skjenkebevillinger Nærmiljø Frivillighet Lag/foreninger Idrett Bibliotek Friluftsliv By- og stedsutvikling Reiseliv Lokalsamfunnsutvalg Oppvekst og Undervisning Skoler Barnehager Voksenopplæring PPT Kulturskole Helse, Sosial og Omsorg Institusjoner Hjemmetjenester/ bemannede boliger Samhandlings-reform NAV (herunder flyktninger) Rus/psykiatri Helsestasjon Barnevern Legevakt/ legetjenester Tiltak for funksjonshemmede Øvrige helsetjenester 3 I de 5 Indre Østfold kommunene er det gjennomgående 2 utvalg eller komiteer. For 4 av 5 kommuner er inndelingen i 1. Oppvekst og omsorg/livsløp og 2. Miljø/teknikk/plan. I en stor kommune vil det økte omfanget peke mot en oppdeling i flere utvalg. 5
2.2.4 ØVRIGE RÅD OG UTVALG Kontrollutvalg Råd for eldre Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innvandrerråd Ungdomsråd Lokalsamfunnsutvalg? 6
5K har følgende befolkning i tettstedene 4 3.0 TJENESTETILBUDET 3.1 LOKALISERING AV TJENESTER 3.1.1 TETTSTEDENE Kommune Tettsted Antall innbyggere Marker Ørje 1871 Eidsberg Mysen 6412 Slitu 721 Trømborg 294 Askim Askim 13822 Spydeberg Spydeberg* 4108 Hobøl Knapstad* 1338 Tomter 1668 Ringvoll 491 *Spydeberg og Knapstad regnes som ett tettsted med til sammen 5446 innbyggere I tillegg til de tettsteder som SSB oppgir, har vi i dag boområder hvor det historisk har vært et naturlig senter, hvor det i dag også kan ligge tjenestetilbud som f.eks. skole. 3.1.2 FORDELING AV TJENESTETILBUD Inngangen i en ny kommune vil være å opprettholde barnehage, skoletilbud og helsetjenester på de steder hvor dette er lokalisert i dag. På følgende tettsteder vil det lokaliseres kommunetorg, som vil ha utvidede servicetorgfunksjoner: o Tomter o Spydeberg o Askim o Mysen o Ørje For de brukerrelaterte tjenester vil det legges vekt på å samle de fagmiljøene som ikke stedbundet, med fremskutte tjenester på kommunetorgene. Det vil høre til forhandlingene å velge strategisk plassering av de tjenester som ikke er stedbundne. Kulturtilbud skal finnes der det er i dag, med støttefunksjoner på kommunetorgene. Politisk og administrativ ledelse plasseres i Askim. 3.2 BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUD 4 Kilde: SSB, pr. 2014 7
4.0 KOMMUNIKASJON, SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING 5.0 ØKONOMI 5.1 FORUTSETNINGER De økonomiske forutsetninger for kommuneøkonomien er bygget på tre faktorer Skatteutjevning Regionalpolitiske virkemidler Lokale inntekter Ved kommunesammenslåing blir kommunene i Norge mer lik hverandre. Dette kan medføre at behovet for inntektsutjevning kan bli mindre og at basistilskuddet kan fases ut. Kommuner som slår seg sammen vil opprettholde et samlet basistilskudd over neste 20-årsperiode. Samlet basistilskudd for de 5 kommunene vil være 950 over 20 år. Man kan si at en ny sammenslått kommune har 20 år på å effektivisere tilsvarende dagens årlige, samlede basistilskudd. Dersom effektivisering skjer tidlig, vil det samlede basistilskuddet representere en gevinst for kommunen. Reformstøtten utløses når vedtak om sammenslåing fattes i stortinget (25 + 55 for 5K). 5.2 DRIFTSØKONOMISK EFFEKT Sammenlikning med kommuner på samme størrelse tilsier at det kan være mulig å spare opp mot 51 i årlige kostander til politikk og administrasjon. Et konservativt anslag er på 27. Den viktigste innsparingen skjer på politisk nivå (reduksjon av antall folkevalgte) og på de to øverste ledernivåene i administrasjonen. For å realisere gevinstene er det viktig med tidlig sikring av handlingsrom. Grep kan være å dele ledige (aktuelle) stillinger mellom kommunene, og tidlig utpeke kompetanse og ledelse Sammenlikningstall viser at det kan være store innbyrdes ulikheter i kostnader på tjenestene i kommunene. Det kan være ulike faktorer som påvirker kostnadsforskjellen (både struktur og kultur). Det må skapes bevissthet rundt ulike prioriteringer i kommunene. Faktorer som påvirker kostnadsforskjellene må kartlegges. I en ny storkommune bør det legges strategier for innretning/dreining av tjenestene, med henblikk på kostnadseffektiv og bærekraftig drift. 5.3 INNTEKTSPOTENSIAL (SKATTEINNGANG) Eiendomsskatten i den sammenslåtte kommunen må ikke være samkjørt fra det første året kommunesammenslåingen er gjennomført (i praksis overgangsperiode på to år). Tre forhold 8
som må vies særskilt oppmerksomhet ved en kommunesammenslåing: Utskrivningsalternativ, skattesats og taksering. Utredningen av 5K kommune peker også på at det må det jobbes med fleksibiliteten i regelverket: Differensieringskriterier for skattelegging av eiendom og næring. Skatt på verker og bruk vil i sum utgjøre 70 pr år. Askim kommune har alene over 50 av denne inntekten. Inntekter fra kraftverkene representer en betydelig inntekt i beskatningen. Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer vil utgjøre om lag 25 pr år pr promille. Promillesatsen vil bli avgjørende for samlet inntekt. Man kan se for seg at skatt fra verker og bruk og ordinær eiendomsskatt vil gå opp mot hverandre. Beskatning på verker og bruk vil holde boligskatten på avstand. I en ny storkommune vil skatt på verker og bruk opprettholdes (Det legges til skatt på verker og bruk i Eidsberg). Det innføres ikke ordinær eiendomsskatt (Tar bort skatt på boliger og fritidseiendommer i Hobøl). 5.4 FREMTIDIGE INVESTERINGSPROSJEKTER 9