Høringssvar 19. september 2005

Høringssvar 19. september 2005 Endringer i forskrift om leveringskvalitet, måling og avregning og teknisk rapportering, inntektsrammer og tariffer. EL & IT Forbundet viser til mottatt høringsbrev fra Norges Vassdrags og Energidirektorat mottatt 1.juli vedrørende følgende forskrifter: 1. Forskrift om endring av forskrift av 30. november 2004 om leveringskvalitet i kraftsystemet (saksnr. 2002204209) 2. Forskrift om endring av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (saksnr. 200500442) 3. Forskrift om endring av forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, med forslag om endringer i modell for økonomisk regulering (saksnr. 20050138) 4. Forskrift om endring av forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, med forslag om endringer i del V om tariffer (saksnr. 200501021) Innledning I vårt høringssvar har vi behandlet følgende dokumenter i tiknytning til høringsdokumentet: NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn Forsyningssikkerhetsmeldingen (St.meld. 18 2003/2004) Konkurransemeldingen (St.meld. 15 2004/2005) Høringsnotat om lov om endringer i energiloven (OED 2005) Generelt EL & IT Forbundet har som generell oppfatning at markedstenkningen og det politiske ønsket om økt konkurranse i kraftforsyningen ikke bidrar til å skape den rette virkelighetsforståelse som bakgrunn for høringsdokumentene. Etter vår oppfatning er høringsforslagene påvirket av regjeringen Bondeviks politikk, og fortjener en grundig behandling under et nytt regime. I de etterfølgende punktene besvares det enkelte høringsforslag. Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet 23 06 34 00 9001.07.20965 firmapost@elogit.no http://www.elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo 23 06 34 01 880 522 892 MVA 23 06 34 31

Forskrift om endring av forskrift av 30. november 2004 om leveringskvalitet i kraftsystemet (saksnr. 2002204209) Forslaget begrunnes fra NVE i hovedsak med ønsket om å bedre og utvikle regelverket tilknyttet avbruddsrapportering til NVE. Det fremmes forslag om å pålegge nettselskapene obligatorisk rapportering av kortvarige avbrudd i høyspenningsnettet fra 01.01.06, og NVE mener videre at dette skal danne grunnlag for å bruke rapportene i vurderingen av KILE-kostnader fra 2009. NVE antar at dette ikke vil påføre nettselskapene vesentlige nye økonomiske eller administrative kostnader. EL & IT Forbundet er ikke motstandere av å ta konkrete avbrudd inn i KILEregnskapene, og støtter således forslaget. Vi vil allikevel påpeke at for å få en fullgod måling ned på sluttbrukernivå, må toveis måling innføres som en obligatorisk ordning. Forskrift om endring av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (saksnr. 200500442) NVE begrunner forslagene om forskriftsendring med at det er nødvendig med en sterk regulering av monopolet for bl.a. å sikre tredjepartsadgang til kraftmarkedet. Konkret innebærer dette at man ønsker at sluttbrukeren lettere skal kunne skifte kraftleverandør ved å innføre muligheten til skifte ved bruk av SMS, og at nettselskapene pålegges å skille fakturaene for nettjenester og kraftkjøp fra 01.07.06. uavhengig av om det er samme konsern som leverer begge tjenestene. EL & IT Forbundet er ikke enig i at sluttbrukermarkedet fungerer dårlig fordi om kundene ikke har byttet leverandør i så stor grad som departementets politiske motivasjon har vært. Vi erfarer at dette markedet ikke er ønsket. Vi er derfor sterkt uenig i at nettselskapene skal pålegges å skille fakturaene for nettjenester og kraftkjøp og derved påføre dem store kostnader i størrelsesorden 50.- pr. faktura. Det må være lov å bruke sunn fornuft, og sunn fornuft i denne forbindelse er å la selskapene kjøre felles faktura så lenge kunden kjøper begge tjenestene i samme konsern. Forskrift om endring av forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, med forslag om endringer i modell for økonomisk regulering (saksnr. 20050138) NVE begrunner forslagene om forskriftsendring med å vise til formålet for selve forskriften. Som er: å bidra til å sikre en samfunnsmessig, rasjonell kraftomsetning og nettvirksomhet gjennom å legge til rette for et effektivt kraftmarked og en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Blant alle forslag om tariffpresiseringer m.v. er det spesielt ett forslag vi vil kommentere nærmere. Det er forslaget om endringer i bestemmelsene om anleggsbidrag. EL & IT Forbundet har ingen merknader til forslagene om endring av tariffbestemmelser m.v. med unntak av at vi ønsker å presisere at man bør

søke å unngå å påføre nettselskapene ytterligere kostnader gjennom tyngre administrative ordninger som for eksempel dette med forsterket informasjonsplikt. Kostnadene vil på et tidspunkt ende hos kundene i form av høyere nettleie. Når det gjelder forslaget om anleggsbidrag så griper dette direkte inn i en debatt som har pågått lenge i nettselskapene, og som har mange avskygninger. NVE foreslår at nettselskapene skal kreve anleggsbidrag etter bestemte regler, mens dagens forskrift er kan. Spesielt synlig blir dette i eksempelet hvor nettkunden er eneste bruker (for eksempel landbruksnæring som eneste uttak etter transformator) hvor det da blir slik at kunden skal betale hele nyinvesteringen. Tidligere har nettselskapene kunnet foreta en skjønnsmessig vurdering av hvilke kostnader som skal pålegges kunde. I mange tilfeller ligger det lokale, politiske føringer bak et spørsmål om å redusere anleggsbidraget. En kan tenke seg at en kommunal eier ønsker at det skal være mulig å stimulere til næringsaktivitet på steder hvor nettet er for svakt. Dette settes det nå en stopper for i og med dette forslaget, og det er et problem at NVE ikke oppfatter, eller belemrer seg med, de politiske undertonene i forskriftsendringene. På den positive siden vil forslaget også medføre at det etter det vi forstår settes et øvre tak på anleggsbidraget likt investeringskost. Det er allikevel ikke nok til at vi støtter forslaget i sin nåværende form. EL & IT Forbundet ber om at forslaget om at anleggsbidrag skal belastes kunden endres tilbake til kan. Forskrift om endring av forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, med forslag om endringer i del V om tariffer (saksnr. 200501021) NVE foreslår her vesentlige endringer i det vi normalt betegner som nettreguleringsregimet eller inntektsrammereguleringen. Begrunnelsen for å ha en slik regulering er å ivareta behovet for en sikker elforsyning, og at kundene over tid ikke skal betale mer enn det en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av overføringsnettene tilsier. NVE ønsker en strengere regulering, et punkt vi vil komme tilbake til. NVE ønsker en overgang til mer normbaserte tall kombinert med nye effektivitetsmålingsmetoder. Dette kommer vi også tilbake till. Dette gjøres i dagens regime ved at man gir alle nettselskap en inntektsramme de må forholde seg til. Har man kostnader lik inntektsramma blir fortjenesten null. Gjør man oppgavene billigere, har nettselskapene en avkastning. Rammen fastsettes av NVE etter en rekke kriterier hvor geografi, størrelse, klima etc. er vesentlige verdier. I tillegg har NVE villet oppdra nettselskapene ved å måle deres effektivitet og samtidig stadfeste at alle har et effektivitetspotensiale, og tallfester dette ved å redusere inntektsrammen hvert eneste år. Dette har ført til en utvikling hvor nettselskapene har fokusert voldsomt på kostnader og har da redusert både drifts og vedlikeholdskostnader samt redusert eller utsatt investeringskostnader. Resultatet er for det første at de fleste nettselskap har en god økonomisk avkastning, for det andre at nettet i norske energiselskap er i ferd med å raseres. Manglende investeringer, reduserte reinvesteringer og kutt i drift og

vedlikehold betyr et kvalitativt dårligere nett. Følgen av dette er at bemanning, tilstedeværelse og kompetansen i nettselskapene er redusert til noe som etter vår mening må betegnes som minimum. Selskapene har satt ut oppgaver som de ikke lenger evner å gjøre selv, eller som de mener kan gjøres billigere av entreprenører. I disse dager er det også en utvikling i retning av at drifts- og vedlikeholdsgaver settes ut, noe som ytterligere forsterker det faktum at kompetansen og beredskapen forsvinner. Dette vil få følger for både forsyningssikkerhet og for personsikkerhet. Sårbarhetsmeldingen (NOU 2000 / 24) er riktignok fem år gammel, men slår fast at: I markedet konkurreres det på pris og kvalitet i situasjoner der samfunnet ikke trues av menneskers onde vilje.derimot bidrar dette til ensidig fokusering på kostnadsbesparelser. Gjennom sentralisering av virksomheter og funksjoner, nedbemanning og økt bruk av informasjons- og kommunikasjonssystemer, øker sårbarheten i systemene som helhet fordi tidligere reserver i personell og materiell bygges ned, tilgang på fagkompetanse blir redusert og kompleksiteten øker. Et annet sted i den nevnte sårbarhetsmeldingen sies det at dette har ført til lavere pris til kundene. Dette er en sannhet med modifikasjoner. De lavere kostnadene har blitt ført ut av nettselskapene i form av eierutbytte, og således ikke blitt ført videre til kundene. EL & IT Forbundet slår fast at vi ønsker endringer i inntektsrammereguleringen som bedrer denne situasjonen. Vi trenger insentiver for å øke investeringsnivået opp til det nivået det bør være på for å oppfylle samfunnskrav til en sikker elforsyning, og hvor det også ligger beredskap og kompetanse i de selskaper som har konsesjon etter energilovens 3.1 og 3.2, for øvrig to paragrafer vi mener brytes bevisst av enkelte selskaper med NVEs stilltiende godkjenning. Vi er på flere områder usikre på om NVE sitt forslag til ny inntektsrammeregulering vil oppfylle de ambisjoner NVE har og ikke minst de ambisjoner EL & IT Forbundet har. Vi vil derfor kommentere de enkelte forslag nærmere. 2-8 sjette ledd Transaksjoner mellom nettselskapet og andre selskaper i samme konsern skal skje til markedsvilkår. EL & IT Forbundet mener at dette pålegget vil redusere konsernets muligheter til stordriftsfordeler, og vil utløse en ny og forsterket bølge av outsourcing av fellestjenester. Vi støtter ikke dette forslaget med de konsekvenser. 5-2 Bokførte verdier EL & IT Forbundet viser til vårt høringssvar vedrørende anleggsbidrag. Konsekvensen av at vi ikke vil ha en skalbestemmelse er at anleggsbidrag ikke kan tas inn i inntektsrammen. 8-2 Kostnadsnorm Norges vassdrags- og energidirektorat skal årlig fastsette en norm for det enkelte selskaps kostnader. Kostnadsnormen fastsettes på bakgrunn av sammenlignende

effektivitetsanalyser eller individuelle vurderinger og skal ta hensyn til relevante forskjeller i selskapenes rammebetingelser EL & IT Forbundet vil bemerke at det ikke er teksten i 8-2 som er problemet, men det som faktisk skjuler seg bak teksten. Inntektsrammereguleringen fremkommer slik: IR t = 0,4K t + 0,6K t * + JI hvor IR t er inntektsrammen i periode t, K t er kostnadsgrunnlaget for den enkelte nettvirksomhet, K t * er normkostnaden som fremkommer som et resultat av effektivitetsanalysene og JI er et tillegg for investeringer. Det man sterkt forenklet kan si er at egne kostnader vektes 40 % og normkostnader vekter 60 % og at det skal gis et justert tillegg for investeringer. EL & IT Forbundet mener at en normmodell i seg selv er et usikkert foretagende som kan bidra til at epler sammenlignes med pærer. En normmodell i et land hvor det er så store forskjeller både selskapsmessig, geografisk og klimamessig kan ende opp i at de store, sentrale, energiverkene vektes tyngst. Dette kan gå utover de små energiverkene. Hvordan prise de relevante forskjellene? Hva koster mest: Tele i nordområdene, eller veksthastigheten på bjørk i sør? EL & IT Forbundet ønsker at modellen testes før den iverksettes. Normmodellen fordrer et effektivitetsmålingssystem som ikke er på plass. Det alene borger for at forskriften ikke kan iverksettes. En kan si at hele inntektsrammereguleringen hviler på dette punkt. EL & IT Forbundet ber om at forskriften utsettes inntil en fullgod effektivitetsmåling er på plass. 8-6 Tillegg for investeringer Tillegget for investeringer mener vi er satt for lavt til at det kan bidra til at det voldsomme gapet mellom normalt og faktisk reinvesteringsnivå kan tettes. Denne bransjen har spart i så stor grad at det har gått ut over kvaliteten på nettet. DSB og SINTEF med flere anslår at det må til økte reinvesteringer på om lag 2 mrd NOK i energibransjen de neste 20 år for å ta igjen det tapte. Vi ser ikke at denne faktoren i reguleringsmodellen ivaretar dette behovet. EL & IT Forbundet ber om at denne faktoren settes på en slik måte at den ytterligere forsterker insentivene om investeringer. 8-7 Fastsettelse av årlig inntektsramme for eget nett På NVEs høringsseminarer har representanter fra energiverkene og konsulenter vist at en modell hvor 100 % av inntektsramme fordeles med 40 % av kostnadsgrunnlaget og 60 % kostnadsnorm vil føre til at langt flere energiverk enn i dag blir regnet som lite effektive og på den måten vil få redusert sin avkastning til under 2 %. NVE må her forstå at dagens eiere i energibransjen ikke vil la dette skje, og at det eneste tiltaket de kan kreve satt inn på kort sikt er på kutt i kostnadssiden. Et energiverks faste kostnader gjøres i hovedsak opp av drifts og vedlikeholdskostnader og lønnskostnader. Forslaget vil etter vår mening utløse et skred av nedbemanninger, utsettelse av oppdrag som ikke er tvingende nødvendig (havaristyrt vedlikehold), og bortsetting av arbeid til eksterne. Følgene er tydelige allerede i dag, i og med at kompetansen og beredskapen forvitrer i norske energiselskap. Det burde holde å vise til Hafslund og de rapporter DSB gir derfra, og til Agder hvor kompetente medarbeidere har blitt for kostbare til å brukes i eget nett, mens det tydeligvis er lønnsomt og la de kjøre til Oslo for å jobbe. Dette er etter vår

mening sykdomstegn som NVE burde tatt langt sterkere hensyn til, enn hva de gjør i dag. Og de har virkemidlene gjennom konsesjonsbestemmelsene i energilovens 3-1 og 3-2. EL & IT Forbundet mener at selve modellen med fastsettelse av inntektsramme bør gjennom en ny behandling i departement og direktorat med langt større fokus på disse problemstillingene. 9 KILE-ordningen NVE foreslår å innføre kompensasjon til sluttbrukere ved avbrudd over 12 timer. Våre argumenter i forhold til dette forslaget er todelt. Det ene er at vi ikke mener at KILEordningen i seg selv skal være det eneste som tvinger energiselskapene til å ha et godt og planmessig vedlikehold for å unngå avbrudd. Til det trengs det langt sterkere insentiver. Det andre er at når dette først skal strammes inn, så er det tatt i for svakt. For kunden vil et avbrudd på fra 4-12 timer være en betydelig ulempe avhengig av årstid og fyringsmetoder. I tillegg med dagens fleksible arbeidsmarked er det en ikke ubetydelig del av den yrkesaktive befolkning som arbeider hjemmefra og er avhengig av at kommunikasjon drevet av strøm fungerer. Praktisk kan en løse registreringsspørsmålet for slike avbrudd ved å kreve innføring av toveismåling. EL & IT Forbundet mener for det første at KILE-ordningen alene ikke er nok til å sikre forsyningssikkerhet gjennom tilstrekkelig vedlikehold, og for det andre at kravene til kompensasjon til sluttbrukerne skjerpes inn til også å gjelde avbrudd over 4 timer. 18-6 Overgangsbestemmelser EL & IT Forbundet viser til konklusjonene vi trekker på slutten av dette dokumentet. Hovedkonklusjoner: Høringen utsettes inntil en fullgod effektivitetsmodell er på plass Høringen gjennomgåes på ny med formål å finne en reguleringsmodell som ikke favoriserer store sentrale og regionale energiverk på bekostning av de mindre distriktsbaserte energiverkene Høringen må også omfatte en detaljert gjennomgang og tydeliggjøring av konsesjonsbestemmelsene i energilovens 3-1 og 3-2.