Torskeoppdrett på Vestlandet er fremtidsrettet - men 2010 et skjebneår for næringen

Torskeoppdrett på Vestlandet er fremtidsrettet - men 2010 et skjebneår for næringen Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Februar 2010 1

Innholdsfortegnelse 1.0 ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK... 3 2.0 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN... 5 3.0 INNLEDNING... 9 4.0 OVERSIKT OVER NÆRINGEN... 10 4.1 Utvikling av torskeoppdrett på Vestlandet... 10 4.2 Finansiering og økonomi i torskeoppdrett... 10 4.3 Status på Vestlandet ved årsskiftet 2009/2010... 11 4.4 Status Trøndelag og Nord Norge... 13 5.0 MARKED... 14 5.1 Generelt om torskemarkedet... 14 5.2 Markedet for oppdrettstorsk... 15 5.3 Markedet fremover... 16 5.4 Samarbeid nødvendig... 16 6.0 TORSKEOPPDRETT PÅ VESTLANDET... 17 6.1 Generelt om vekstforhold og forutsetninger... 17 6.2 Vekstsammenligning mellom Vestlandet og Nordland... 17 7.0 BIOLOGISK KVALITET... 20 7.1 Avl genetisk fremgang... 20 7.2 Havlandet Marine Yngel... 21 7.3 Marinebreed... 23 8.0 FINANSIERINGSUTFORDRINGER... 25 8.1 Det kortsiktige behovet... 25 8.2 Utfordringer hvordan skaffe likviditet de nærmeste 1 3 år... 26 9.0 OFFENTLIGE FINANSIERINGSORDNINGER... 27 9.1 Innovasjon Norge... 27 9.2 Investinor... 28 9.3 Såkornfond... 29 10.0 ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK... 30 10.1 Sikring av kommersielt og næringsrettet avlsarbeide... 30 10.2 Etablering av slakteriløsning på Vestlandet... 32 10.3 Finansiering gjennom Innovasjon Norge... 32 10.4 Bør Investinors formål og strategi justeres?... 32 2

1.0 Arbeidsgruppens forslag til tiltak En arbeidsgruppe oppnevnt av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar, har gått igjennom den akutte situasjonen for torskeoppdrettsnæringen på Vestlandet. Den generelle markedssvikten for torsk i det europeiske markedet har ført til en dramatisk økonomisk situasjon for torskeoppdrett. Som følge av dette må det settes inn ekstraordinære tiltak. I rapporten foreslås det at følgende tiltak bør gjennomføres for å bistå næringen med å komme gjennom de problemene som en midlertidig svikt i markedsprisene har skapt: 1. Sikre videreføring av kommersielt orientert avslarbeid Det er grunnleggende nødvendig for næringens fremtid at det kommersielle avlsarbeidet ikke stanser opp. På landsbasis er det 3 slike selskaper, alle på Vestlandet. Videreføring kan skje i regi av et eller flere av selskapene enkeltvis eller gjennom prosjekter basert samarbeidsavtaler mellom avlsselskap og matfiskproddusent(er). Finansiering av slike prosjekt bør fortrinnsvis kunne skje innen for eksisterende offentlige virkemidler som for eksempel: Innovasjon Norge: IFU kontrakter industrielle forsknings og utviklingskontarker- mellom prosjektaktørene og med støtte fra Innovasjon Norge. Slike løsninger vil trolig ligge godt til rette for den type prosjekter det her gjelder Generelle tilskuddsordninger for utvikling av nye produkter og ny næring Marint verdiskapingsprogram forutsatt at prosjektet får en sterk markedsorientering Andre: Nyskapingsprogram innenfor regionale forskningsfond Regionale og fylkeskommunale næringsfond Nye tiltak fra regjeringen, eventuelt finansiert gjennom bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett våren 2010 Et sammenbrudd i de kommersielle avlsprogrammene vil føre til at all fremgang til nå vil kunne går tapt og videre foredling av det biologiske materialet vil stoppe opp. Dette vil sette næringen 10 år tilbake og reelt sett legge hele torskeoppdrettsnæringen brakk. 2. Utvikling av slakteri for torsk på Vestlandet For at produktene fra torskeoppdrett kan videreutvikles fra hel fisk til fileter og filetstykker, må det etableres effektive løsninger for slakteri og videre bearbeiding av råvaren. For aktørene på Vestlandet vil det være ønskelig å gå sammen om en felles løsning basert på samarbeid med ett eller flere eksisterende slakterier. Det er viktig at Innovasjon Norge og eventuelt Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar kan bidra med finansiering av et slikt tiltak. 3. Driftsfinansiering gjennom Innovasjon Norge Innovasjon Norge er i dagens situasjon i praksis den eneste låneinstitusjon som sammen med kapital fra eierne kan bidra til å finansiere driftskapitalbehovet i torskeoppdrett i den nærmeste 1 3 års perioden. Det kan se ut som om det på 3

Vestlandet vil være kun tre aktive matfiskoppdrettere i 2010 og utover. På landsbasis vil det kanskje totalt sett bare være 5 6 aktører av noe størrelse. Dersom de selskapene som har styrke og eiere som gjør at de vil være i næringen og videreutvikle den de nærmeste 1 3 årene skal overleve, må de også tilføres driftsfinansiering i form av lån. Dette er en nasjonal oppgave for å sikre at næringen ikke kollapser helt. Med henvisning til forslaget om videreføring av avlsarbeidet, må det også foregå en viss produksjon av matfisk for at det skal være tilstrekkelig materiale å selektere stamfisk fra. Det vil kunne være behov for minst å basere produksjonen på 5-600 000 settefisk for å kunne ha fisk å selektere fra, helst fordelt på flere lokaliteter. Innovasjon Norge må innenfor sitt mulighetsområde bidra til å finne løsninger på de utfordringer som næringen har. Det er viktig at Regjeringen også om nødvendig legger forholdene til rette for at man kan finne løsninger. 4. Formål og strategi for Investinor må gjennomgås Det har vært stilt store forventninger til at det nye statlige investeringsselskapet Investinor skulle kunne gå inn med investeringer i blant annet nytt marint oppdrett. Det synes imidlertid som om selskapets strategi og avkastningskrav gjør det vanskelig å ta risiko i nyskapende næringer som torskeoppdrett.. Vestlandsprogrammet har tidligere gjennomført utredninger som ønsket en innretning av et nytt marint investeringsfond mer i retning av et såkornfond med større investeringsfullmakter enn de tradisjonelle såkornfondene. Selv om en vurdering av selskapets strategi innenfor marin sektor ikke vil kunne ha noen virkning for den her aktuelle næringen på kort sikt, så vil Arbeidsgruppen foreslå at Vestlandsrådet tar Investinors strategi og virkemåte opp til vurdering. 4

2.0 Sammendrag av rapporten Dramatisk situasjon for torskeoppdrett Norsk torskeoppdrett har siden sommeren 2008 blitt stilt overfor dramatiske utfordringer som følge av at markedsprisen fra fisker for sløyd hodekappet fersk torsk har falt fra 25 kr til under 15 kr. pr kilo. Denne nedgangen slår like mye ut for oppdrettstorsk. Dette kommer på toppen av en situasjon der torskeoppdrett enda ikke var kommet frem til regulær kommersiell lønnsom drift. Det forventes at det i 2009 ble slaktet 12 000 tonn fisk (slaktevekt). Av dette ble trolig rundt halvparten slaktet i 4. kvartal. I 2007 var slaktevolumet ca 7 000 tonn. For 2010 er prognosen usikker, men det kan bli ca 18 000 20 000 tonn med største del av volumet i 1. halvår. Deretter vil volumet falle sterkt som følge av redusert utsett, tidlig slakting og avvikling av selskaper. Næringen gjennomgår nå en meget stor avskalling som kan resultere i at man i løpet av 2010 på landsbasis bare står tilbake med 5-6 selskap som driver aktivt matfiskoppdrett av vesentlig omfang samt 1 3 selskaper som produserer rogn og eventuelt yngel basert på egen stamfisk og egne avlsprogrammer. Dette betyr at sammenlignet med 2007 så kan så mange som 15 matfiskprodusenter ha stoppet driften og eventuelt være avviklet. Et mulig scenario er at det for 2011 og 2012 kan forventes et slaktevolum helt ned mot 4 7 000 rund vekt pr. år. Basert på godt biologisk materiale fra F3 og F 4 generasjons fisk som kan slaktes før kjønnsmodning opp til vekter over 3.5 kilo, vil dette kunne gi en helt ny giv for næringen videre fremover. Det forventes da en normalisert markedssituasjon og aktører som kan ha en mer samkjørt strategi i markedet enn i dag. Forutsetningen for en optimisme vil imidlertid være at minst 1-2 kommersielle avlsselskap makter å opprettholde aktiviteten og kan være grunnlaget for videre avl. Dersom ikke vil grunnlaget for torskeoppdrett forsvinne i det all avlsfremgang går tapt og næringen bli satt 10 år tilbake ved senere ny oppstart Oppdrettstorsken vokser godt på Vestlandet Selskaper på Vestlandet har et betydelig potensial for å overleve og å vokse når markedene normaliseres. Kommersielt oppdrett med yngel fra samme stamfisk og samme produsent viser seg å ha like god veksthastighet på Vestlandet som i områder i Nordland. Selv om det ikke er gjennomført storskala sammenligninger er dette en klar indikasjon på at det er verdt å satse på torskeoppdrett også på Vestlandet. Enkeltforsøk viser opptil 40 prosent høyere vekst i en fjord i Nord-Hordaland enn i en tilsvarende fjord i Nordland basert på samme yngelmateriale. Andre sammenlignbare forsøk viser lik eller litt høyere vekst på Vestlandet. Slaktefisk på 12 mnd om i 2012 Forbedring av det biologiske materialet gjennom avl vil fremover være den viktigste nøkkelen for å oppnå lønnsomhet i næringen. Kortere veksttid frem til slakteferdig størrelse vil redusere kostnadene først og fremst ved at man kan unngå 5

kjønnsmodning, men også gjennom lavere driftskostnader og ved at fisken blir mindre utsatt for sykdommer. Det foreligger prognoser fra en rognleverandør/avlselskap, som også er yngelprodusent, om at fisk fra generasjon 4 (F4) som vil være slakteklar høsten 2012, vil kunne begynne utslakt på 3.5 kilo rund etter 12 måneder. Tilsvarende for F1 som ble satt ut i 2004 var ca 18 måneder. En annen rognprodusent/avlselskap har lagt frem tilsvarende prognoser. Begge avlselskapene spisser seleksjonen mot forhold som på kort sikt gir rask vekst og høyt utbytte fordi dette er kritisk for næringen i dag. Senere vil det etter hvert bli avlet på et bredere selskesjonsgrunnlag. En produksjonstid som gir grunnlag for å starte utslakting av markedsriktig fisk etter 12 14 måneder vil alene kunne redusere produksjonskostnadene til 15 kr pr kilo rund i not. Mer rasjonelle oppdrettemetoder som tilsvarer utviklingen i laksenæringen vil ytterligere kunne redusere produksjonskostnadene. Ved slike kostnadsnivåer vil oppdrettstorsk være konkurransedyktig i markedet. For 2009 påregner dyktige matfiskoppdrettere en kostpris på 20 kr. rund i not. Gjennomsnittet i næringen ligger flere kroner høyere. Målet for 2010 er å redusere kostnaden til 18 kr pr kilo. Siden 2001 har den statlige forskningsinstitusjonen Nofima i Tromsø hatt et særlig forskningsansvar for utvikling av genetisk basert avl av torsk. Bare i perioden 2001 2008 har det vært investert 150 mill kr i dette programmet. Dette forskningsarbeidet sikter imidlertid videre enn de mer kommersielt spissede avlsprogrammene fra de private aktørene. Forskningen ved Nofima kan derfor ikke dekke det kortsiktige behovet for næringen dersom de kommersielle aktørene skulle avvikle. Nofima har ikke kapasitet og er heller ikke organisert for å være kommersiell leverandør. Mye av yngelen som fremdeles benyttes i matfiskproduksjon er avkom fra villfisk som naturlig nok ikke er tilpasset en oppdrettssituasjon. En rekke matfiskprodusenter har i dag gjennomsnittlig produksjonstid på 22-26 måneder fra utsett av fisk på 50-70 gram til slaktevekt 3.5 kilo. Av ulike årsaker blir største delen av volumet slaktet på langt lavere vekt med tilsvarende høyere kostnader pr kilo fisk. Torskeoppdrett må hjelpes til å overleve krisen Den store utfordringen for næringen i dag og 1-3 år fremover er å overleve basert på det prisleiet som kan forventes. I første delen av denne perioden vil det være et betydelig tap på løpende produksjon. Dette krever tilgang på egenkapital og lånekapital. Det påregnes at prisnivået er tilbake til minst kostnadsdekning i slutten av perioden. I praksis vil den eneste kilden til ekstern likviditet basert på lån være Innovasjon Norge. Her bør det kunne være muligheter til medfinansiering av et minimum antall aktører innen rogn/yngel/settefisk/matfisk for å bære næringen over kriseperioden. Innovasjon Norge gikk høsten 2009 inn med 115 mill kr i likviditetslån til 5 aktører. Innovasjon Norge håndterer i dag hele torskeoppdrettsporteføljen på sentralt hold som ekstra utsatte engasjement. Det antas at en forutsetning for en kombinert løsning med Innovasjon Norge vil være basert på at nåværende/nye eiere også går inn med egenkapital i en refinansieringssituasjon. 6

Kommersiell forsøksdrift kan være løsningen Det mest kritiske for videre utvikling av torskeoppdrett vil være å sikre at den avlsfremgang som enkelte kommersielle rogn/yngelprodusenter allerede har skapt kan sikres og videreutvikles gjennom en 3-års periode fremover. Det kan gi to nye generasjoner av fisk frem til markedsforholdene er normalisert. Dette krever et visst volum både av stamfisk, rogn, yngel/settefisk og matfiskproduksjon. I teorien kan man sikre inntil 50 % av genmaterialet i den avlsfremgangen man har oppnådd ved å fryse ned melke fra hantorsken. Dette løser ikke problemet bl.a. fordi den videre utviklingen som er i gang stanser opp. Staten bør gjennom sitt ordinære virkemiddelapparat innenfor Innovasjon Norge, forskningsrådet/regionale forskningsfond eller på annen måte, være med på å delta med finansiering i et minimumsopplegg der man sikrer videreutvikling av avl/yngelproduksjon i og en nødvendig produksjonsserie i matfiskfasen. Prosjektene bør defineres som delvis kommersielle og samtidig reelle forsknings og utviklingsprosjekt. Det antas at det kan finnes støtteopplegg som ligger innenfor ESA regelverket. Torskemarkedet kommer tilbake En del av oppdrettstorsken går i dag inn i den best betalende delen av markedet for hel fersk torsk det såkalte blankfisk markedet. Dette er et begrenset marked som tradisjonelt er forsynt av villfisk og som har hatt en prispremie på opptil 10 kr. i forhold til industrimarkedet. Markedet er relativt prisfølsomt overfor endringer i tilførsel. Resten av oppdrettsfisken går inn i industrimarkedet for videre bearbeiding. Dette er et marked som ikke gjør det mulig å dra fordeler som denne fisken kan ha bl.a. med hensyn til regularitet i leveranser, enkel logistikk og ensartet størrelse og kvalitet. For å utnytte markedspotensialet må det også satses på å gå forbi helfiskmarkedet og etablere videreforedling til fersk filet, vesentlig som filetstykker for fiskedisker i de europeiske supermarkedskjedene. For å få slagkraft og leveransevolum over året til en slik omlegging, bør aktører på Vestlandet og evt. i nord samarbeide om en felles markeds- og salgsstrategi. Et slikt samarbeid kan også være nødvendig for å få etablert et slakteri som har kapasiteter og maskinpark til å gjennomføre en filetsatsing. Et slikt samarbeid gir også muligheter til eventuelt å satse på en egen branding av oppdrettstorsk og å finne frem til et godt markedsnavn. Markedet for fersk torskefilet i Europa er i jevn og god utvikling. Det er samtidig et meget kresent marked som krever stor innsats for å bygge det videre opp. Fra Island og Norge selges det hhv ca 10 000 og 5000 tonn filetstykker, vesentlig loins (ryggfilet) av villtorsk. Frankrike er det største markedet for norske produkter. Det norske volumet er økende. Torskemarkedet har tradisjonelt hatt prissvingninger i perioder på 2-4 år. Økonomiske forhold, endringer i tilbud av torsk og konkurranse fra nye arter i markedet er de viktigste årsakene til svingningene. De spesielt lave prisene vi nå opplever har nok sin hovedårsak i den internasjonale finanskrisen. På den annen side har lavere priser gitt en etterspørselsøkning etter fersk torskefilet på 50 prosent i markeder som Frankrike. 7

For oppdrettstorsk har prisen blitt påvirket negativt som følge av en betydelig forsert slakting av som følge av likviditetsproblemer, tidlig kjønnsmodning og sykdommer. Denne fisken går inn i industrimarkedet til dels meget lave priser. Det forventes at torskemarkedet viser oppgang fra høsten 2010. Både ferske tilbud/etterspørselsstudier og etter hvert redusert forsert slakting av oppdrettsfisk ligger bak denne vurderingen. Det ligger stor offentlig satsing bak dagens torskeoppdrett Fra en sped begynnelse midt på 1970 tallet har det vært staset offentlige forskningsmidler i milliardklasen for å utvikle alle faser i oppdrett av torsk. En av de store utfordringene gjennom hele perioden har vært å få til produksjon av torskeyngel med akseptabel kvalitet hva angår overlevelse, vekst og sykdomsresistens. Etter flere perioder med store tilbakeslag så det fra begynnelsen av 2000 tallet ut til at næringen var i en jevn og spennende fremgang. Det er denne utviklingen svikten i markeder nå truer med å ødelegge. Det er imidlertid en kjensgjerning at mye av veksten har vært basert på ukritisk bruk at et altfor dårlig biologisk materiale. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og næringen har utarbeidet to omfattende strategiplaner for koordinert satsing på torskeoppdrett. Den første kom i 2001 og omfattet perioden 2001-2010. Planen ble oppdatert i 2003 og 2006. I 2009 kom en ny og spisset plan for perioden 2010-2020. Hele produksjonskjeden gjennomgås med prioriterte FoU- tiltak innenfor alle sentrale områder. Fiskeri- og kystdepartementet har utviklet egne strategier for utviklingen av torskeoppdrett. Den siste - Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett ble lagt frem i februar 2009. Her markerer departementet en meget sterk vilje til å satse videre på torskeoppdrettsnæringen. Representanter for politisk ledelse i departementet har senest under Sats på torsk konferansen i februar 2010 bekreftet denne strategien. Næringen har etablert nettverket Sats på torsk med Norsk Sjømatsenter i Bergen som sekretariat. Her legges det ned et betydelig arbeid i utviklingen av næringen gjennom koordineringen av nettverk, informasjon og FoU. Det ville være å rasere utviklingsarbeidet gjennom mer enn 30 år dersom næringen skulle bli redusert til under et minimumsnivå når det gjelder aktører som følge av en syklisk markedsnedgang. Det ville være særdeles skadelig for ny aktivitet senere dersom de systematiske avlsprogrammene skulle bli nedlagt. 8

3.0 Innledning Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar etablerte i september 2009 en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom den vanskelige situasjonen for torskeoppdrett på Vestlandet. Arbeidsgruppa fikk følgende oppdrag: Kartlegging av den akutte finansieringssituasjonen for torskeoppdrettarar på Vestlandet. Skal omfatte ulike storleiksgrupper av oppdrettarar og både matfisk-, yngel- og settefiskaktørar. Identifisere hovudutfordringar for økonomi og finansieringssituasjonen i et 1-3 års perspektiv. Vurdere kva kortsiktige behov som kan løysast innanfor eksisterande offentlege og private finansieringsmoglegheiter for eigen- og framandkapital. Eventuell kontakt med relevante institusjonar (Vestlandsrådet er den formelle basis/ autoritet for slik kontakt) Foreslå eventuelle nye kortsiktige tiltak for 1-3 års perspektivet. Peike på område der Vestlandsprogrammet kan ha høve til å spele ei rolle politisk og administrativt. Arbeidsgruppa har hatt følgende medlemmer: Roger Svarstad, Sparebanken Sogn og Fjordane Tanja Hoel, Norsk Sjømatsenter Christian Temte, Innovasjon Norge Kenneth Brandal, Atlantic Cod Farms AS Jan-Helge Dahl, White Ocean AS Stig Bakke, Norsk Marin Fisk AS. Trude Nordli, FHL var oppnevnt som medlem av arbeidsgruppa, men gikk etter eget ønske ut i løpet av arbeidet. Fra Vestlandsprogrammet har Lena Søderholm, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Egil Henning Ytrøy fra Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane og Siri Hanson fra Hordaland fylkeskommune deltatt på møtene i arbeidsgruppa. Prosjektleder har vært Leiv Grønnevet, SINTEF MRB AS, Ålesund Arbeidsgruppa har hatt tre møter. 9

4.0 Oversikt over næringen 4.1 Utvikling av torskeoppdrett på Vestlandet Forskningsmessig har det vært arbeidet med marint oppdrett på Vestlandet siden midten av 1970- tallet, først og fremst knyttet til Havforskningsinstituttets avdeling i Austevoll. I første omgang ble det satset på kveite som kommersiell art. Kveite var eksklusiv og hadde høy pris, karakteristika man påregnet var viktig for å få til lønnsom drift. Det ble både fra statlig hold og fra flere kommersielle aktører satset i hundremillionsklassen for å utvikle kveite. Etter hvert som det synte seg å bli langt vanskeligere enn antatt å få til produksjon av kveite ble fokus rettet mot torsk. På 1990 tallet ble det satset stort på å få opp industriell produksjon av torskeyngel og flere private aktører gikk inn med mye kapital. Det ble også etablert omfattende prosjekt med tanke på havbeite av torsk. Ingen av delene ble noen suksess. På slutten av 1990 tallet kom det imidlertid i gang ny satsing på torskeoppdrett på Vestlandet. Det var først og fremst selskaper i Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som satset. Utslaktet volum steg fra 200 tonn i 2002 til en topp på 7.900 tonn i 2006. Deretter gikk volumet tilbake til 6.900 tonn i 2008 som følge av at Marien Harvest la ned sin produksjon. 4.2 Finansiering og økonomi i torskeoppdrett Oppbyggingen av torskeoppdrett på Vestlandet og trolig også i resten av landet - har vært basert på egenkapital. En undersøkelse fra 2006 i regi av Vestlandsrådet basert på regnskaper for 2004 og tidligere, viste at for 22 selskaper var 60 prosent av balansen finansiert med egenkapital; 20 prosent banklån og 20 prosent finansiert av leverandører og andre. Samme undersøkelsen viste også at bare 9 selskaper hadde positivt resultat. De fleste av disse var innenfor yngel/settefisk. Det viktigste ved denne undersøkelsen er at den viste at hele utviklingen av sektoren og oppbyggingen av biomasse skjedde ved innsats av egenkapital. Løpende drift kunne ikke gi likviditet til å ekspandere enn si dekke løpende kostnader. En undersøkelse basert på IntraFish sin rapport om oppdrettstorsk fra desember 2008 og regnskaper fra 2007 for det meste av torskeoppdrettssektoren i Norge, viste samme tendens. Hovedtallene er som følger: Matfisk: Antall Omsetning Driftsresultat Slaktevolum Med 3 50 + 6 1 500 overskudd Med 20 230-150 8 500 underskudd Alle 23 280-146 10 000 Omsetning/drift i mill kr og slaktevolum i rund vekt Et av selskapene med overskudd står for det vesentligste av plussresultatet. 10

Yngel/Settefisk: Antall Omsetning Driftsresultat Med 10 155 + 30 overskudd Med 2 15-1 underskudd Alle 13 170-29 Det er ikke gjort nærmere undersøkelser for 2008 og 2009, men de endrede markedsforholdene har nok ført til at driftsresultatene er vesentlig svakere for begge disse årene og for begge gruppene. Det kan påregnes at underskuddet for de matfiskoppdretterne som var med i 2007 undersøkelsen samlet var mer en fordoblet i 2008 og 2009 sammenlignet med 2007. Årsakene er både større volum og reduserte priser. Det antas også at yngel/settefisk selskapene hadde negative resultater for 2008 og betydelige driftsunderskudd i 2009 som følge av lavere priser og manglende etterspørsel. Tallene viser det som har vært et typisk trekk ved torskeoppdrettssektoren gjennom hele siste tiåret. Det har vært mangel på biologisk materiale for matfisk produsentene og man har hatt en strek etterspørsel etter settefisk. Det har også i perioder vært slik at for å utløse en matfiskkonsesjon så måtte oppdretteren dokumentere at man hadde kontrakter på settefisk. En viktig og negativ sidevirkning av denne situasjonen har vært at det har vært lite kritisk seleksjon av yngel og settefisk og mye dårlig materiale har blitt satt i produksjon. I så måte kan det hevdes at vekstambisjonene hos flere selskaper har vært i uttakt med de biologiske realitetene. En av årsakene kan være at flere selskaper som tidlig på 2000 tallet ekspandert basert på finansielle investorer, har hatt et krav til veksttempo som har vært helt urealistisk. Det er grunn til å tro at flere av disse selskapene ville fått meget store problemer selv uten den markedssituasjonen som har rammet næringen siden høsten 2008. 4.3 Status på Vestlandet ved årsskiftet 2009/2010 Ved inngangen til 2010 er det trolig bare tre matfiskselskaper på Vestlandet som er i aktiv drift ved at de har fisk i mærene: Atlantic Cod Farms AS (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Norsk Marin Fisk AS (Sogn og Fjordane) White Ocean AS (Hordaland og Nordland) Et par mindre selskaper som er nært knyttet til ovennevnte er regnet innunder disse. Det er også noen små aktører som har satt videre produksjon på vent uten at selskapene er avviklet. En rapport fra januar 2010 utarbeidet av Grethe Adoff ved Norsk Sjømatsenter beskrivere statusen for yngelproduksjon av torsk i Norge. På Vestlandet regner man følgende selskaper som aktive: Atlantic Cod Farms AS (Møre og Romsdal og Trøndelag, yngel/settefisk) Havlandet AS (Sogn og Fjordane; rogn/yngel, F 3)) Profunda (Møre og Romsdal, rogn/yngel/settefisk)) Marienbreed (Møre og Romsdal; rogn, F 3) Fjord Gadus AS (Møre og Romsdal, settefisk) White Ocean/Eurofish (Hordaland, settefisk) 11

I tillegg kommer noe yngel fra Parisvatnet som er en del av Havforskningsinstituttets torskeforskning. I den situasjonen torskeoppdrettsnæringen nå er i, vil det være viktig at det er flere kommersielle aktører innenfor rogn/yngel i drift av hensyn til back up dersom enkelte produsenter skulle få alvorlige sykdomsutbrudd på sin stamfisk, rogn og yngel. Samtidig synes det klart at over litt tid så vil det være naturlig at et lite antall genetikkaktører/stamfiskholdere vil krystallisere seg ut. I laksenæringen er det to selskap som dominerer og som baserer seg på vitenskaplige genetikk programmer i sin avl; Aqua Gen og Salmobreed. Med den størrelse torskeoppdrettsnæringen har vil det kunne være naturlig å starte arbeidet med en egen nasjonal kommersiell avlsstasjon. En slik stasjon kan ha anlegg med tilstrekkelig back up på stamfiskhold og drive gode genetisk baserte avlsprogrammer. Hvorvidt en slik stamfiskstasjon også bør drive med noe yngelproduksjon kan være et økonomisk hensiktsmessighetsspørsmål i startfasen. For Vestlandet innebærer utviklingen de siste to årene at en rekke selskaper av en viss størrelse, som for bare kort tid siden var aktive innenfor torskeoppdrett og hadde betydelige ambisjoner i næringen, har avviklet. Årsakene til avviklingene kan være flere. Her er de viktigste matfiskoppdretterne som er borte: Grieg Cod Farming AS; delvis lagt inn i Atlantic Cod Farms AS Marine Harvest AS (bade matfisk og yngel/settefisk) Villa Cod AS (nå Nordvesttorsk u/fisk) Nærøysund Matfisk AS Branco AS Sagafjord (yngel/settefisk) Bremanger Yngel Noen flere selskaper særlig innenfor yngel/settefisk er registrert, men har ikke aktivitet p.t. Det er flere årsaker til det sterke frafallet; konkurs som følge av sykdom, avvikling som følge av strategiendringer og avvikling/konkurs som følge av at eierne ikke ville sette mer midler inn i driften. Selv om torskeoppdretsnæringen er i sin spede begynnelse har den skapt en betydelig aktivitet på Vestlandet. Det regnes med at ca 250 årsverk er dirkete knyttet til næringen. Det representerer om lag halvparten av den totale sysselsettingen i sektoren i Norge. I tillegg kommer sysselsetting i slakterier og hos utstyrs- og forleverandører. Størrelsen på næringen på Vestlandet vises også ved at den gjennom sin korte levetid har solgt fisk for 1 300 millioner kroner. Det er også viktig at mye av utviklingsarbeidet innenfor næringen har funnet sted på Vestlandet. Dette gjelder ikke minst innenfor kommersielt avl og yngelproduksjon. De tre store kommersielle selskapene i Norge på området ligger på Vestlandet. I tillegg kommer Havforskningsinstituttets aktivitet i Parisvatnet. Oversikten viser hvor sårbar resten av oppdrettsnæringen på Vestlandet nå er. Det påregnes at de matfiskselskapene som nå er i aktivitet vil kunne slakte ut 4-7 000 tonn på Vestlandet i 2010. Det store spennet i anslaget reflekterer usikkerheten når det gjelder finansiering. I 2009 var volumet ca 8-9 000 tonn. Alle tall i rund vekt i not. I 2011 og 2012 kan volumet gå ytterligere ned i forhold til 2010 som følge av finanseiringsvanskeligheter. 12

4.4 Status Trøndelag og Nord Norge Utviklingen i Nord Norge følger i stor grad samme mønster som Vestlandet. Det spesielle ved Nord Norge er at særlig et par selskaper, Codfarmers ASA og Spon Fish AS (nå overtatt av Norlaks AS) har satset på stor og rask vekst og har hentet inn meget store midler i aksjemarkedet for å finansiere veksten. I 2007 var produksjonen i Nord Norge/Trøndelag vel 3 000 tonn, i 2008 ca 11 000 tonn og i 2009 10 11 000 tonn. På rogn/avlssiden har vi Nofima Marin i Tromsø som er en ren forskningsstasjon for arbeid med bl.a. avl av torsk. Som påpekt har de et mye bredere og lengre perspektiv i sitt arbeid og kan ikke regnes som en kommersiell aktør. En del rogn/yngel som kan selges vil de naturlig ha som en del av sin forskningsvirksomhet. Avlsmessig er deres generasjonsstatus F 2 (F 3). Når det gjelder yngelproduksjon så er det to anlegg i Nord Norge; Troms Marin Yngel og Lofilab i Nordland. De fleste selskapene i denne landsdelen har hatt et integrert opplegg med yngel/settefisk og matfisk. Ingen av selskapene har egen avl/rognproduksjon. Det kan regnes med at det i den restrukturering av næringen som foregår vil det kunne bli en spesialisering og konsentrering rundt enten matfisk, yngel eller settefisk i stedet for integrert virksomhet. Dette vil nok bety færre yngel- og settefiskprodusenter i landet generelt. Det forventes en betydelig nedskalering av aktiviteten i 2010 for alle selskapene og det kan reises spørsmål om hvorvidt flere av selskapene vil kunne gå videre i sin nåværende form og med nåværende eierskap. Ved inngangen til 2010 er 6-7 selskaper i Nord-Norge/Trøndelag som har matfisk i mærene, men det antas at 3-4 selskaper står for det vesentligste av produksjonen. Flere har ikke satt ut ny fisk i 2009 og antas å ville sette ut begrensede mengder fisk i 2010. Produksjonen vil således gå meget sterkt tilbake når utslagtingen av fisken i 2010 er ferdig. Selv med positiv markedsutvikling fra høsten 2010 vil dette innebære at det i 2011 neppe kan forventes mer enn 2-4 000 tonn utslaktet fra Trøndelag/Nord Norge. Et mulig scenario er at det for 2011 og 2012 for landet under ett kan forventes et slaktevolum helt ned mot 4 7 000 rund vekt pr. år. Basert på godt biologisk materiale fra F3 og F 4 generasjons fisk som kan slaktes før kjønnsmodning opp til vekter over 3.5 kilo vil dette kunne gi en helt ny giv for næringen videre fremover. Det forventes da en normalisert markedssituasjon og aktører som kan ha en mer samkjørt strategi i markedet enn i dag. 13

5.0 Marked 5.1 Generelt om torskemarkedet Markedet for torsk viser over tid stort samsvar mellom ulike produktanvendelser når det gjelder svingninger. Torskemarkedet viser også regelmessige svingninger gjennom perioder på 2 5 år. Det kan være flere årsaker til disse svingningene. Oftest skyldes nedgang i markedet uventet konkurranse fra nye arter innefor deler av hvitfiskmarkedene. Typiske eksempler på det er økt tilførsler av alaska pollock og hake sammen med betydelig økt tilgang av torsk som skapte en lengre lavprisperiode i første halvdel av 1990 tallet. Prisnedgangen fra sommeren 2008 har nok noe sammenheng med økte kvoter av torsk, økte tilførsler til Europa av oppdrettet hvitfisk som pangasius, og sviktende kjøpekraft i viktige torskemarked som Storbritannia og Portugal som følge av finanskrisen. Det kan også tyde på at økt tilførsel i enkelte spesielle markeder skapte en viss forstoppelse som satte saltfiskprisen under sterkt press, noe som igjen dro den generelle torskeprisen ned. Det positive ved prisnedgangene har oftest vært økende konsum noe som over tid har bidratt til å dra prisene oppover igjen. Figuren nedenfor viser veldig klart de periodeiske prissvingningene for torsk. Figuren er hentet fra et foredrag som professorene Terje Vassdal og Øystein Myrland fra Universitetet i Tromsø holdt i november 2009. Den viser endringene i prisene for ulike torskeprodukter i perioden 1988 til medio 2009. Nedgangen fra 2. halvår 2008 viser meget tydelig. Kurvene viser pris pr produktkilo i realpriser, dvs. de er inflasjonsjusterte. 14

5.2 Markedet for oppdrettstorsk Det vesentligste av oppdrettstorsken blir solgt som hel fisk til eksport. Fra produsent blir den også solgt som hel fisk til innlandsmarkedet i Norge. Prismessig ligger oppdrettstorsken tradisjonelt i samme segment som den såkalte blanktorsken i villfiskmarkedet. Dette er hel fisk med eller uten hode av høy kvalitet som er spesialpakket og som normalt selges hel eller i skiver i fiskediskene i supermarkedene. Frankrike, Danmark og Spania er de viktigste markedene. Danmark er i betydelig grad et tansittmarked. Blankfiskmarkedet i Europa antas å være avgrenset til under 20 000 tonn årlig. Det har tradisjonelt vært forsynt fra villfisksektoren. Eksporten av oppdrettstorsk (i produkt vekt) har økt jevnt med økningen i produksjonen, fra 250 tonn i 2002 til 6225 tonn i 2008. Prisene i blankfiskmarkedet og for oppdrettstorsk har tradisjonelt ligget ca 10 kr over eksportprisen på ordinær fersk torsk som stort sett har vært råvare for videre bearbeidelse lokalt. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig pris pr år for fersk oppdrettstorsk og fersk vill torsk for perioden 2003 2009. Den er hentet fra et foredrag av professor Frank Asche i november 2009. Figuren viser en stabil realpris for oppdrettstorsk på rundt 35 kr pr kg frem til 2007 (sommeren 2008) og så en kraftig nedgang på mer enn 10 kr pr kilo. Det mest interessante ved figuren er likevel den gradvis krympende differansen mellom oppdrettstorsk og fersk vill torsk. Den sterke nedgangen for oppdrettstorsk i 2008 og 2009 kan være mye påvirket av forsert slakting, små størrelser og svak tilpassning til markedet som følge av dette. Trenden i prisutviklingen er imidlertid meget klar. 15

5.3 Markedet fremover I det korte løp peker både Vassdal/Myrland og Asche i tilknytning til figurene foran på at alt ligger til rette for stabilisering og muligheter for prisoppgang i løpet av andre halvår 2010. Det påpekes at den nedgangen som teoretisk ville komme som følge av økt tilgang på hvitfisk og sviktende marked som følge av finanskrisen allerede var tatt ut i 2009. Det ligger derfor til rette for en oppgang i det mer generelle torskemarkedet. Vinteren 2010 registreres dette gjennom oppgang i prisen på fryst torsk. For oppdrettstorsk er det også grunn til å forvente at virkningene av forsert utslakting som følge av likviditetsslakting og redusert drift, vil avta i løpet av sommeren/tidlig høst 2010. Den mer langsiktige utfordringen for oppdrettstorsk ligger også i å kunne levere til filetmarkedet. Dette er i det vesentligste et marked for filetstykker, først og fremst loins Dette markedet er nå forsynt med villfisk, først og fremst fra Island og Norge. Nivået ligger på ca 10 000 tonn fra Island til EU og ca 5 000 tonn fra Norge til EU. Det største norske hovedmarkedet er Frankrike mens Island har Storbritannia og Belgia som hovedmarked. Det er imidlertid viktig å påpeke at markedet for ferske filetstykker må møysommelig opparbeides og at markedet neppe har en veksttakt som ka ta imot sterkt økende volumer - særlig i en situasjon der prisene normaliseres til 2007- nivå. Dette markedet er også sterkt preget av sesonger med prisforskjeller på opptil 25 kr pr kilo mellom lav- og høysesong i tilførsler av villtorsk. Med den vekst vi kan forvente for oppdrettstorsk de neste årene burde det være mulig å få en voksende andel filetprodukter inn i det europeiske ferskmarkedet. For torskeoppdretterne er det av helt grunnleggende betydning å redusere andelen av helfisk. Dette markedet er sterkt påvirket av løpende landingene av villtorsk og kan svinge mye. En jevnere kvalitet og størrelse som følge av bedre avlsmateriale kan være et vesentlig fremskritt i markedet for oppdrettstorsken. Det kan på mange måter være med på å gi næringen en ny giv i et normalisert marked. 5.4 Samarbeid nødvendig For å kunne gå inn i filetmarkedet må torskeoppdretterne ha slakteri som kan produsere filet og filetstykker. I dag er det to slakterier på Vestlandet; ett i Bremanger og ett i Ålesund. Et moderne slakteri er viktig for å ha fleksibilitet i produktvalg og for å kunne utnytte alle restprodukter som hode, lever, rogn, magesekk osv. For oppdretterne på Vestlandet er det viktig å vurdere samarbeid med hensyn til å finne frem til en god løsning på slakterispørsmålet. Dette kan også være en innfallsvinkel til et nærmere samarbeid på markedssiden. Dersom en filetsatsing skal lykkes vil et av kriteriene nok være å kunne tilby god kontinuitet i leveranser og stabilitet i kvalitet og produktbredde. Et større volum vil også gjøre det lettere å bære de kostnadene som vil påløpe for å innarbeide produktet i markedet. Spørsmålet om hvorvidt oppdrettstorsk skal markedsføres som et produkt forskjellig fra villtorsk er krevende å avklare. Det er imidlertid åpenbart at et slikt tiltak fordrer store investeringer som vil kreve at hele bransjen står sammen. Det må uansett kunne påpekes at man gjennom oppdrettstorsk kan ha en enklere logistikk og distribusjon. Det er et produkt som på grunn av kortere tid fra sjø til butikk sammenlignet med villfisk, kan ha lengre levetid i fiskedisken. Dette kan i seg selv være et viktig markedsfremmende tiltak. 16

6.0 Torskeoppdrett på Vestlandet 6.1 Generelt om vekstforhold og forutsetninger Det er fra tid til annen reist spørsmål om hvorvidt Vestlandet egner seg for torskeoppdrett. Det påpekes at sommertemperaturene er høye og at vår nordøst arktiske torsk er en art som holder til i kaldere områder. I sammenheng med næringsutvikling har det fra mange hold blitt sett på som naturlig at tiltak innenfor torskeoppdrett kanaliseres til Nord Norge basert på det samme resonnementet. Den faktiske situasjonen synes å være helt annerledes. For det første har man godt lokalt biologisk materiale å hente gener fra gjennom f.eks. Borgundfjord- og Nordsjø torsk. For det andre har Vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal store områder med svært gode vekstforhold for torsk. Deler av Rogaland kan i noen grad være et unntak med kalde vintre som følge av en arm av den kalde baltiske strømmen og forholdsvis høye sommertemperaturer. Forholdene over året på Vestlandet med gode veksttemperaturer i perioden oktober juni gir svært gode forhold for torsk. Gjennomsnittet i denne perioden synes å gi bedre forhold enn lenger nord i landet. Utfordringen vil i enkelte sommere kunne ligge i perioden juli september da temperaturen i noen områder kan bli for høy. Denne situasjonen kan oppdretterne håndtere gjennom å gi fisken ro, utsette den for lite stress og ved å ha lav tetthet i mærene. Det kan også etter hvert vise seg å være et betydelig fortrinn at med noen få unntak så er det lite innsalg av lokale torskebestander på Vestlandet. Dette reduserer risikoen for blanding av oppdrettstorsk og ville bestander. Denne risikoen minker også fordi raskere veksttakt vil føre til at fisken slaktes før den kan gyte. Risikoen for rømming må imidlertid reduseres. Et mer generelt, men viktig fortrinn er at Vestlandet har et velutviklet og aktivt og stort miljø både innenfor fiskeri, oppdrett og næringsvirksomhet generelt. Fisk slaktet på Vestlandet kan også ligge et døgn nærmere markedet enn fisk fra områder lengre nord. Dette er også et betydelig fortrinn. Det samme gjelder lokalisering av viktige forskningsmiljøer. Som påpekt tidligere i rapporten står Vestlandet også meget sterkt når det gjelder avl og rognproduksjon og med hensyn til produksjon av yngel og settefisk 6.2 Vekstsammenligning mellom Vestlandet og Nordland Det foreligger begrenset materiale når det gjelder å sammenligne vekstkurver mellom Vestlandet og Nord Norge. White Ocean AS, som har matfiskoppdrett både i Hordaland (Masfjorden) og Nordland (Salten), har gjort flere sammenligninger basert på yngel/settefisk fra samme materiale. 17

Kurven ovenfor viser yngel fra Havlandet Marine Yngel i Florø satt ut i Masfjorden og i Salten i desember 2007. Vekt ved utsett i Masfjorden var 61 gram mens den i Salten var 271 gram. Grafene viser at Masfjorden hadde en høyere veksttakt, noe som gir akselererende effekt når fisken nærmer seg slakteklar vekt. Fisken i Masfjordtorsken er blitt 3 kilo på 19 måneder Gjennomsnittlig daglig tilvekst var 0,43 % i Salten og 0,65 % i Masfjorden. Begge vekstratene er gode, men Masfjorden viser et markert bedre resultat. Den neste vekstsammenligningen gjelder samme områder, men nå med yngel fra Grieg Cod Juvenile Dette gjelder yngel satt ut i november 2007 med en vekt på 141 gram i Masfjorden og 154 gram i Salten. Også denne grafen viser at yngelen i Masfjorden hadde en akselererende vekst i sluttfasen. Her er torsken blitt 2.5 kilo på 18 måneder. De to grafene nedenfor viser at det naturlig nok kunne være forskjell på veksttakten på yngel fra ulike stammer både i nord og i sør. 18

Vi ser at for det første vokser Havlandet yngelen markert bedre enn Grieg yngelen i Salten gjennom om lag hele vekstperioden. For det andre så er veksten i Masfjorden marginalt bedre enn i Salten. Gjennomsnittlig daglig vekst i Salten var 0,45 % og 0,46 % for hhv Grieg og Havlandet gruppene. Gjennomsnittlig daglig vekst i Masfjorden var hhv.0,53 % og 0,65 % for Grieg og Havlandet. Ved utsettet i Salten i november/desember 2007 var Grieg yngelen 217 gram og Havlandet yngelen 217 gram. Ved utsettet i Masfjorden var Grieg yngelen 141 gram og Havlandet yngelen 30 gram. 19

Som påpekt er dette materialet for lite til å generalisere, men det synes i hvert fall klart det tallene er med å bygge opp under antakelsen om at forholdene for torskeoppdrett som en generell betraktning - er minst like gode på Vestlandet som lenger nord. 7.0 Biologisk kvalitet 7.1 Avl genetisk fremgang Det karakteristiske ved bruk av villfisk til stamfisk for oppdrett er at det ikke vil skje noen endring i vekst og andre forhold fra en generasjon/årsklasse til den neste. Fra utviklingen av laksenæringen kjenner vi til at nettopp avlsfremgang har vært en av de viktigste faktorene bak suksessen. Det har bidratt både til å fremme ønskede kvalitetsegenskaper, sterkere motstand mot enkelte sykdommer og ikke minst økt veksttakten vesentlig. Det siste har i seg selv løst mange problemer, bl.a. kjønnsmodning og det har bidratt sterkt til å redusere kostnader og øke lønnsomheten. Nedstående figur fra lakseoppdrett ble vist av forskningssjef Ulf Winther i Sintef Fiskeri og Havbruk under Sats på torsk konferansen 12.februar 2009. Kilden er AquaGen. Figuren viser betydningen av 5 generasjoner avl innenfor lakseoppdrett. Veksttiden til markedsstørrelse på ca 4 kilo har gått ned fra 24 til 16 måneder. Det er denne vegen også torskeoppdrett må gå for å utvikle næringen. 20

For å illustrere arbeidet med avl og den fremgang i bl.a. veksttempo som man kan se, så presenteres arbeidet og utviklingen hos to av aktørene; Havlandet Marine Yngel og MarineBreed. 7.2 Havlandet Marine Yngel Havlandet, som er et av selskapene som driver avl og produserer rogn/yngel, oppsummerer noe av sin erfaring slik: I perioden 2003 til 2008 har det vært drevet matfisk produksjon i 2 søsterbedrifter i Flora og Naustdal kommune. Vi oppdaget tidlig at problemstillinger knyttet til kvalitet på yngel førte til vansker med å kommersialisere matfisk produksjonen. Svinn, deformiteter, kjønnsmodning og for svak tilvekst gav de første årene meget høye produksjonskostnader. Gjennom forskning og utvikling internt og eksterne kunder, støttet av INU ordningen og Innovasjon Norge, har vi produsert en torsk med vesentlig lavere produksjonskostnad enn da vi begynte. Vi har i dag, gjennom avl og optimalisering av yngel protokoll, en torsk med ca 100 % forbedret tilvekst i sjø frem til slakt sammenlignet med yngel produsert av villfisk i 2002. Samtidig er svinnet redusert fra ca 50 % til ca 10 %. I samme periode har man fått kontroll over kjønnsmodningen. Dette har i sum halvert produksjonskostnadene i sjø over en periode på 6 år, fra 40 kr per kg til 20 kr/kg. Havlandet peker videre på en del nøkkelfaktorer for fremgang i torskeoppdrett: Avl: Da torskeoppdrett første gang ble testet ut på -80 tallet startet man med villfisk uten systematisk avl. Ved ny satset på oppdrett av torsk rundt 2002, staset vi i hovedsak på intensive landbaserte yngelanlegg. Vill fisken prestere for svakt i sjø, med stor variasjon mellom individer bl.a. på grunn av at fisken ikke er domestisert. Arbeidet med avl startet vi på bakgrunn av data fra matfisk lokalitetene. Vi sitter i dag med 2 ulike stamfisk populasjoner 21

som vi ønsker å satse videre på. Vår seleksjon har så langt vært fokusert på tilvekst, deformiteter og skinnfarge. Kvalitet på oppdrettsmiljø: Vi så tidlig at høy overlevelse på yngelen ikke nødvendigvis betydde at vi hadde produsert fisk av god kvalitet. Spesielt i de første 60 dagene er det svært mange parametre som bestemmer kvaliteten på produktet. Arbeidet med å feilsøke parameter for parameter og dag for dag til yngelen er gjennom den mest kritiske fasen, til man sitter med en protokoll som henter ut potensialet i fisken, har vært omfattende målt i tid og kostnader. Levende fôr: Å produsere dyreplankton stabilt over tid med høy kvalitet ernæringsmessig og bakterielt er en stor utfordring. Vi har brukt spesielt mye tid og ressurser rundt denne problematikken. Samarbeid med bass/bream industrien i Italia og Hellas har også bidratt mye til vår utvikling på dette området. Fôr: Også innsatsfaktorer som andre ledd i kjeden utvikler vil selvsagt kunne påvirke resultatet på vårt produkt. Det er spesielt lett å peke på fôr til dyreplankton som vi fôrer fisken med de første ukene, samt tørrfôret som fisken går på frem til den er noen få gram. Vi har sett til dels store forskjeller i overlevelse, deformiteter, tilvekst og tarmhelse som funksjon av ulike fôr. Når det gjelder veksttid så sier Havlandet at deres mål er: Vi har som mål for de neste 3 år å komme ned på en tilvekst tid i sjø fra 100 gram til begynnende utslakt på 3,5 kg fisk innen 12 mnd. Denne veksten budsjetteres oppnådd ved utslakt av F4. Foreldrene (stamfisken) til yngelen vi produserer i 2009 brukte 12 mnd på å nå en vekt på 2,8 kg, fra 100 gram. Den ble da satt på land og ikke fulgt opp med snittvekter videre i stamfisk anlegget. Vi forventer å nå målet vårt med barnebarna av dagens stamfisk (F4), som er slakteklare høsten 2012. Figuren nedenfor viser endringene i veksttakt for torsk fra fire generasjoner av yngel fra Havlandet. Figuren viser et særtrekk ved avl, nemlig at fremgangen vil være størst i starten; jfr. forskjellen på F0 og F1. Fra F1 til F2 vises det at veksten er hele en kilo forskjellig etter ca 16 17 måneder. 22

Havlandet gjør også en interessant vurdering vedrørende økonomi: Da forventer vi at våre kunder kan dokumentere et utslakt til kr 15 per kg, rund levende ved not. Da er torskeoppdrett lønnsomt selv i mot konjunktur. I hovedsak vil denne forbedringen finne sted som følge av hurtigere tilvekst. Rundt dette nivået kan vi forvente en utflating i produksjonskostnad som følge av at yngel kvaliteten ikke lar seg utvikle like raskt lenger. For å bedre marginene i industrien må man samtidig øke verdiskapingen gjennom strukturendringer mot større lokaliteter lik det vi har sett for laks, og trolig øke bearbeidingen av fersk filèt. 7.3 Marinebreed MarineBreed oppsummerer sin situasjon slik: MarineBreed (MB) har i dag har et avlsprogram på torsk basert på Famileproduksjoner i 2002, 2005 og 2008, med tilhørende seleksjoner i 2005 og 2008. MB sin rådgiver på avl Akvaforsk Genetics Center (AFGC) er inne i 15 avlsprogram rundt omkring i verden og har således omfattende erfaringstall fra vekst og fremskrivninger av vekst hos fisk og reker i avl. Vektøkningen i tabellen under er beregnet av AFGC. 23

Vektøkning av torsk i oppdrett som følge av avlsprogrammet MarineBreed sine linjer fra toppselekterte familier 2008 vokser særdeles godt. Basert på disse dataene og beregninger kan vi vise til følgende vektøkning hos fisk fra MarineBreed sitt avlsprogram. F4 og F5 er beregnet fremgang under forutsetning at avlskjerne og nye linjer reproduseres i 2010. Vekst av MarineBreed fisk etter generasjoner Generasjon (rogn) F0 F1 F2 F3 F4 F5 Rogn på markedet 2002 2005 2008 2010 2012 2014 Vekt av fisken fra denne rogna (kg) 2.8 3.2 3,8 4.6 5.6 6.7 Forklaring: F + nummer angir antall seleksjoner som er foretatt for rogn som leveres. Foreldrefisken vil alltid være en generasjon bak rogna. Vi forventer at fisk fra F3 rogn (som kommer fra toppselektert F2 fisk i 2010) skal kunne gi en fisk som har en vekt som er 1 kilo mer (3,8 kg) enn fisk basert på rogn fra F0 rogn (2,8 kg) forutsatt samme alder ved slakting. Dersom vi reproduserer avlskjernen i 2010 vil vi kunne få F4 rogn (fra toppselektert F3 fisk i 2012) i markedet fra og med 2012. Denne vil gi en ytterligere økning i veksten slik at fisk som produseres fra rogn levert i perioden 2012 til 2014 har et potensiale til å bli 5,6 kg ved slakting. Marinebreed har i tilknytning til ovenstående presisert at fisk basert på yngel av deres F3 generasjon vil kunne være i markedet i 2012 og da ha en veksttid på 12 mnd fra 100 til 3500 gram for første utslakting. De to selskapene har en vurdering av at man innen 1-2 år vil kunne ha slaktefisk klar i en størrelse som er attraktiv i markedet og før man forventer å få store problemer med kjønnsmodning. Det er likevel åpenbart at ulike typer stamfisk vil gi rogn og yngel som kan ha ulik vekstkurve både i ulike intervaller og gjennom hele vekstfasen. Figuren nedenfor illustrer dette. Den viser en sammenligning av vekst i matfiskfasen for to typer fisk produsert ved samme yngel/settefiskanlegg, men basert på to ulike typer stamfisk/rogn. De to ulike fisketypene har hatt parallelle vekstvilkår i alle faser og tilhører samme avlsgenerasjon Den ene gruppen har hatt en daglig tilvekst på 1.01 %, mens den andre har hatt hele 1.55 %. Vi ser også at etter 5 6 måneder har den ene gruppen vokst dobbelt så mye som den andre. Begge gruppene kommer fra avlsprogrammer. Perioden gjelder 2009. 24

Figuren kan illustrere to muligheter. Den ene er at fisk fra de to gruppene vokser i ulike faser slik at sluttresultatet ved slakting kan være likt. Den andre er at fisk fra den ene gruppen vokser bedre enn den andre og vil kunne slaktes tidligere. Det viktige er at man må følge hele vekstperioden for å kunne sammenligne på en rett måte. 8.0 Finansieringsutfordringer 8.1 Det kortsiktige behovet Det hersker naturlig nok stor usikkerhet når det gjelder de finansielle utfordringer den samlede norske torskeoppdrettsnæringen står overfor i 2010. Dersom vi for matfisk antar at den fisken som allerede er i sjøen og i vekst skal fores frem til en ca 3 kg slaktevekt og at biomassen samtidig i gjennomsnitt over året opprettholdes på 75 % av slaktevolumet, kan vi gjøre følgende regnestykke: Det antas at det i 2010 vil bli slaktet 18 000 tonn rund vekt. 75 % av dette blir 13 500 tonn. Dersom vi antar at kostpris er i området 20 24 kr pr kilo rund i not, vil det gi et finansieringsbehov for ren drift på 270 325 mill kr. Antar vi videre opprettholdelse av rogn og yngelproduksjon vil koste 30-40 mill kr og at vedlikeholdsinvesteringer vil kunne utgjøre 10 20 mill kr, så kan et totalt finansieringsbehov for næringen i 2010 være i størrelsen 300 400 mill kr. Salgsinntekter regnet tilbake til rund i not vil kunne være 150-200 mill kr. Videre vil det kunne være inntekter fra rogn/yngel i størrelsen 10 20 mill kr. Dette gir et netto finansieringsbehov i området 125 200 mill kr utover inntektene. Dette er i realiteten også størrelsen på en negativ kontantstrøm i næringen i 2010. Dette finansieringsgapet må dekkes av firmaenes likvide midler, ny egenkapital og nye kreditter. 25