KS Strategikonferanse 2016 VELKOMEN! Ullensvang 2. og 3.febr.
Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Hordaland, 2. februar 2016 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling
Hovedtariffavtalen - bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere i kommunene / fylkeskommunene Partene: KS og 41 fagforeninger i forhandlingssammenslutningene LO Kommune Unio YS-K Akademikerne-k
KS nest største arbeidsgiverorganisasjon i Norge Lønnsmasse - 230 mrd (inkl. sosiale kostnader) Ansatte - 419 000 personer / 332 000 årsverk Om lag 20 % av de sysselsatte i Norge En av ti får all lønn forhandlet lokalt Øvrige i kombinasjon av sentralt og lokalt oppgjør
Veien videre -> mars april mai-juni Forberedelser Medlemsdialog Mandat Dialog Forhandlinger 12. til 30. april Etterarbeid Uravstemning Iverksetting Uttalelser fra kommuner og fylkeskommuner Vedtak i fylkesmøte el-styre Mandat i hst etter Landstinget Ved et evt. forhandlingsbrudd, vil oppgjøret gå til mekling (2-3 uker i mai).
Utfordringsbildet Lønnsoppgjøret Svakere reallønnsvekst og lavere økonomisk ramme Sektorens rekrutteringsbehov 2,8 2,6
Konsumprisvekst
Økonomi 2016 «Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret 2016. Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer.»
Sentrale lønnstillegg vs. lokal pott Gir lønnsutvikling for alle Prioriteres av 3 av 4 sammenslutninger. Generelle tillegg Økt garantilønn Nødvendig med stor nok pott for å ivareta at lokal lønnspolitikk og egne prioriteringer Beholde og rekruttere Utilsiktede lønnsskjevheter Uttelling for kompetanse Over tid er ca 20 % av disponible midler brukt lokalt (kap 4)
Andre tema i oppgjøret
Tosporet system: rett til sykepenger etter folketrygdloven vs. rett til sykelønn etter HTA Rettighetene samsvarer ikke helt F.eks gir HTA rett til full lønn og fulle feriepenger. Fremforhandlede ordninger som ikke skal endres. I dag: utfordrende å fortolke sammenheng mellom lov og avtale Mål: å klargjøre og presisere sammenhengen slik: At du har rett til sykepenger ligger i loven (vilkår) Hva du vil få i lønn ved sykdom ligger i tariffavtalen
Pensjon
Pensjon: fra debatthefter og strategikonferanser Utfordringsbilde; økte pensjonsutgifter og ønskelig å bevare like offentlig ordninger Behov for endret offentlig tjenestepensjon Mål for endre tjenestepensjonsordning; - bygger på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - gir begrenset kostnadsvekst og forutsigbare kostnader - er tilpasset arbeidslinjen og sikrer mobilitet
Hvorfor er pensjon viktig for kommunene? Kommunene vil stå overfor økte byrder og vil ha behov for økte inntekter og mer arbeidskraft Ønskelig at kommunene også i fremtiden kan tilby gode pensjonsordninger Ved en større omlegging, behov for opplæring, informasjon, tilpasninger i rutiner med mer
Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte Mindre god for yngre årskull Dagens modell Lønn AFP TP bereg. AFP Tjenestepensjon Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
ASD rapporten ASD presenterte pensjonsrapport med forslag til ny offentlig pensjonsordning 18. desember 2015
Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Ny modell Lønn Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Tjenestepensjon - påslagsmodell Tjenestepensjon - pålagsmodell Ny modell Lønn AFP etter privat modell Alderspensjon - folketrygd 62 65 67 Jo senere man velger uttak av pensjon, jo større blir årlig utbetaling
Videre prosess Partssammensatt utvalg pensjon nedsatt ASD har levert pensjonsutredning Pensjon kan bli et viktig tema ved Hovedtariffoppgjøret og fremover
SFS 2201 Barnehageavtalen
Dagbladet, 19.1.2016 KS regiondirektør Trond Lesjø, Guldbrandsdølen 19.1
SFS 2201 «Barnehageavtalen» Gjelder for barnehagelærere, assistenter og fagarbeidere i barnehager og assistenter, fagarbeidere m.fl. i skoler og SFO. 1978: barnehagelærerne gis 4 timer «ubundet tid» -> 33,5 t/uke arbeidstid i barnehagen. 2012: 4 timer ubundet arbeidstid endres til «minst» 4 timer. Tiden (helt eller delvis i barnehagen) skal brukes til brukes til planlegging, samarbeid, forberedelser under styrers ledelse.
Forhandlingene i 2015 KS: Foreslår at avtalen videreføres uendret. -> minst 4 t/uke i gjennomsnitt til samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter o.l. Utdanningsforbundet brøt forhandlingene fordi KS avviste at minst 4 t/u disponeres av den enkelte barnehagelærer til for- og etterarbeid og minst 2/u til faglig samarbeid for alle pedagogene uavhengig det faktiske behovet, basert på antall barn og egenskaper ved barnegruppen og barnehagelærerens kompetanse og erfaring