Transport og grovfôrkostnader.

Like dokumenter
Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK?

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Økonomien i robotmelking

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Ny Giv Tjen penger på sau

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted: er kremasjon med urnenedsettelse å foretrekke framfor kistegravlegging?

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Mål med Lykkelig som stor

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Jord som voksemedium

100 aktive og dyktige bønder produserer: -

Korn og klima. Innledning på Kornkonferansen januar 2012 Hanne Eldby

Grovfôrøkonomi. Vet du hva grovfôret ditt koster? % vet det ikke. Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett?

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen,

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Fossilfri korntørking. Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

JORDLEIEAVTALE. Avtalen skal underskrives i tre eksemplar. Partene beholder et eksemplar hver, og et blir levert kommunen:

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Utvalgssaker Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Saken gjelder:

Grøfting i Vestfold Innledning

Innhold. 8. Vedlegg Ny kunnskap om jordleie Side 2

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei

GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

IBU møte Måltidets Hus

Transkript:

Transport og grovfôrkostnader.

Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon

180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Kvote, l

Hva er egentlig ønska utvikling?

Beskriv bruken av jordbruksarealet Beskriv de økonomiske konsekvensene av dagens drift av jordbruksarealet Omsett kunnskapen til praktisk veiledning

Intervju av utleiere av jord Registrering av jordleieforhold areal - avstander Regnskapsanalyser for å finne ut litt om økonomiske konsekvenser

Grong Overhalla Nærøy Vikna

88 % sier det IKKE er aktuelt å selge Beredskapsgrunner Slektsforhold Har vært i slekta Ikke lønnsomt å selge

Gjsn avstand eget areal Gjsn avstand leid areal Gjsn andel leid Maks avst. eget Maks avst. leid Grong Overhalla Vikna Nærøy 1 km 0,8 km 1,5 km 1,1 km 4,3 km 2,9 km 3,3 km 3,5 km 34% 28% 34% 36% 9,6 km 13,9 km 15,3 km 20,3 km 18,8 km 45 km 21,6 km 28,8 km

Og hvordan kunne det ha vært i en idiell verden? 500 m Arealet innenfor en avstand på 500 m fra gården er 780 dekar. Gjennomsnittsavstand 250 m, og ingen transport.

Hvordan blir egentlig transportbehovet? Transport av maskiner og redskaper for å gjøre arbeidsoperasjoner og spesielt i grovfôrproduksjon: Transport av avling (60 80 % vann) mellom jord og fjøs Transport av husdyrgjødsel (90-97 % vann) andre vegen

Transport av fôr og gjødsel fører med seg store maskinkostnader («dekk og diesel», kapitalkostnader, innleie av entreprenører) Transporten er arbeidskrevende og kan gjøre at det blir for lite tid til å gjøre viktig arbeid i grovfôrproduksjonen godt nok Mye leiejord gjør at jorda blir dårligere vedlikeholdt Stor tilgang på leiejord gjør at fokus på produksjon av godt grovfôr blir mindre

Antall bruk Grong Overhalla Vikna Nærøy 6 9 6 9 Variasjon i gj. sn. kjøreavstand 0,7 km 3,9 km 0,3 km 3,3 km 0,4 km 5,7 km 0,6 km 5,6 km

Sjølkostberegning: Kr. pr f.e Gjennomsnitt Variasjon Variable kostnader 0,84 0,56 1,25 Arbeidskostnader 0,85 0,55 1,32 Jord, grøfter, veger 0,31 0,16 0,69 Fôrlager 0,07 0,00 0,10 Maskinkostnader 1,52 1,32 1,86 Andre faste kostnader 0,07 0,05 0,12 Sum kostnader 3,66 2,88 5,03 Arealtilskudd 1,02 Sjølkost etter tilskudd 2,64 1,99 3,43

4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00 Sjølkost Arealtilskudd Maskinkostnader Fôrlager Jord, veger, grøfter Arbeidskostnader Variable kostnader -2,00

Sjølkostberegning: Kr. pr dekar Gjennomsnitt Variasjon Variable kostnader 350 226-451 Arbeidskostnader 352 231-504 Jord, grøfter, veger 125 65-213 Fôrlager 29 0-58 Maskinkostnader 637 579-746 Andre faste kostnader 29 18-57 Sum kostnader 1 522 1 208-1 967 Arealtilskudd 417 Sjølkost etter tilskudd 1 105 854 1 563

Bruk av arbeidstid Energiforbruk 20 25 % av total maskinkostnad Slitasje, vedlikehold Kapitalkostnader på maskiner og redskaper

Ulike innfallsvinkler: Svensk undersøkelse: Eksempel viser ca 4 øre pr f.e. og km

Regnskapstall fra Rogaland: Snitt-tall fra Regnskapslaga i Jæren og Dalane 2012: Maskinkostnad på 1000 kr pr dekar + 10 % pr km transportavstand

Erfaringstall og beregna tall: Transport av fôr: kr 0,04 0,12/fem/km Transport av gjødsel: kr 0,04 0,06/fem/km Sum kr 0,08 0,18/fem/km Eller: 25 50 kr pr dekar og km ved 300 fem pr dekar 40 90 kr pr dekar og km ved 500 fem pr dekar Eller: grovfôrprisen kan auke med 3 6 % pr km som kjøres.

Eksempelbruk: 45 kyr, 300 tonn melkekvote, 360 dekar fulldyrka Egen jord: 160 dekar ved gården Behov for leiejord 200 dekar Kjøreavstand til leiejorda 2 km Transportkostnad 16 000 36 000 kr Kjøreavstand til leiejorda 5 km Transportkostnad 40 000 90 000 kr Kjøreavstand til leiejorda 10 km Transportkostnad 80 000 180 000 kr

Avhenger sterkt av transportutstyr Større traktorer / fôrvogner / gjødseltanker gir + billigere transport - betydelig større fare for jordpakking under ugunstige forhold.

Hva koster transporten? Fôr skal kjøres fra jord til fjøs - og gjødsel andre vegen Kr Grovfôrkostnad Kraftfôrpris Ønsker du hjelp til å finne denne på gården din? Transportavstand

Skaffe oss jord som er nærmere Dyrke? Kostnad 4 000 12 000 kr pr da Kjøpe? 88 % av utleierne svarer at de ikke vil selge jorda. Leie? Hva kan vi betale for leiejord til ulike produksjoner: Grønt korn grovfôr? Jfr transportkostnad: Jord som ligger 5 km unna gården kan ha en ekstra kostnad på 250 kr pr dekar.

Hva kan du betale i jordleie? Kr Jordleie Kraftfôr er billigere! Lønnsomt å leie jord til fôrproduksjon Transportavstand

Eksempel: Ytelse 8000 l/årsku, 530 fem pr dekar: 3400 kr pr dekar + prod.tilsk ca 1000 kr. Ytelse 6000 l/ årsku, 320 fem pr dekar: 1600 kr pr dekar + prod.tilsk ca 1000 kr Er det litt for defensivt å sette grensa på jordleie til grovfôr på 200 kr???

Begrensa interesse og muligheter for å investere i vedlikehold Mange leieavtaler har for dårlige bestemmelser om ansvar for vedlikehold

Arealformidling i organisert form? Arealbank? Markedsplass for utleie av jord?

Utnytte avlingspotensialet på den jorda vi har!

1. Utnytt avlingspotensialet på den jorda du har som ligger nærmest gården! 2. Vedlikehold av jorda og god agronomi! 3. Vær ikke redd for å betale et par hundre kroner mer i jordleie for jord som har optimal beliggenhet dersom den er viktig for deg 4. Vurder om kraftfôr blir billigere enn grovfôr når transportavstanden overstiger 5 til 10 km