SETT AKKORDER TIL EN MELODI

SETT AKKORDER TIL EN MELODI

Velkommen til dette ekurset! Her får du lære hvordan du kan harmonisere en melodi. Du får lære å finne frem til rette akkorder, bruke enkel harmonisering og hvordan du kan krydre med flere og spenstigere akkorder. Alle emnene som blir tatt opp her kan du lese mer om på www.musikkteori.net. Denne boka har blitt til gjennom min jobb som musiker, komponist og musikklærer på videregående skole. Teknikkene du lærer i denne boka er grunnleggende og viktige i forhold til videre komponering og arrangering. Hvis du spiller et akkordinstrument vil du også lære gode teknikker for å lage et akkompagnement sparket til for eksempel en solist. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med rettighetshaver. Vidar Sæther 2012 2

Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: GRUNNLAGET... 5 HVILKEN TONEART GÅR MELODIEN I?... 6 Bygg en skala på meloditonene.... 6 Finn grunntonen i skalaen.... 7 Hva gjør vi hvis skalaen ikke er fullstendig?... 7 FINN AKKORDENE SOM HØRER TIL SKALAEN... 8 Bygg skalaakkorder... 8 FINN HOVEDAKKORDENE... 9 Hovedakkordene til en durskala... 9 Hovedakkordene til en mollskala... 9 KAPITTEL 2 BRUK HOVEDAKKORDENE TIL Å HARMONISERE EN MELODI... 11 HARMONISER EN MELODI MED HOVEDAKKORDENE... 12 Et eksempel i F- dur... 12 Harmonisering av melodien... 12 Analyse av harmoniseringen:... 14 Prøv deg frem... 14 KAPITTEL 3 - ENKLE AKKORDBYTTER... 15 AKKORDGRUPPENE... 16 Inndeling i akkordgrupper... 16 1 Tonikagruppen... 17 2 Subdominantgruppen... 17 3 Dominantgruppen... 17 BYTTER INNENFOR SAMME GRUPPE... 18 Eksempelmelodien med akkordbytter... 18 KAPITTEL 4 DIATONISKE KOBLINGER... 19 FREMGANGSMÅTEN... 20 Vidar Sæther 2012 3

SLIK KAN DU GJØRE DET, STEG FOR STEG... 21 1 Finn en landingstone... 22 2 Harmoniser landingstonen... 22 3 Led inn til landingsakkorden med en ledeakkord... 23 4 finn ut hvilket trinn i ledeakkorden melodien ligger på... 23 5 harmoniser bakover fra ledeakkorden der du beholder samme kobling til melodien i alle akkorder.... 24 EN ANNEN VARIANT... 25 NOEN TANKER TIL SLUTT OM DIATONISKE KOBLINGER... 25 KAPITTEL 5 DOMINANTREKKER... 26 DOMINANTREKKER STEG FOR STEG... 27 Hovedregel:... 27 1 hvor skal vi lande... 28 2 gå bakover med dominanter... 28 3 - Hvor skal vi stoppe?... 29 4 - Noen varianter... 30 TILLEGG:... 32 SETT AKKORDER TIL EN MELODI VED Å BRUKE KVINTSIRKELEN... 33 Finn hovedtreklangene enkelt... 33 Finn andre krydderakkorder... 33 Hva med molltonearter?... 34 Hvordan velger vi ut hvilke akkorder vi vil bruke?... 34 Vidar Sæther 2012 4

Det første vi må finne ut når vi skal sette akkorder til en melodi er hvilke akkorder vi kan bruke. I dette kapittelet skal vi se på hvordan du kan finne frem til disse akkordene. Kapittel 1: Grunnlaget Vi skal starte med å se på hvordan vi kan finne ut hvilken toneart en melodi går i. Så skal vi bygge akkorder som passer til denne tonearten. Til slutt skal vi finne frem til tre hovedakkorder som vi skal bruke som basis når vi harmonisere en melodi. Vidar Sæther 2012 5

Hvilken toneart går melodien i? Her er en liten 4- takters melodi: For å finne ut hvilken toneart melodien går i kan vi se etter en del kjennetegn: hvilke toner har vi i melodien? går melodien i dur, moll, eller en annen modus? har melodien noen faste fortegn? har melodien noen løse fortegn? hvilken tone starter/slutter melodien på? Bygg en skala på meloditonene. Vi starter med å finne alle de forskjellige tonene i melodien. Disse setter vi i stigende rekkefølge. Da vil vi sitte igjen med en skala som enten er fullstendig eller som har noen huller i seg. Her har jeg startet på den første tonen i melodien og ordnet alle tonene i stigende rekkefølge. Skalaen er ikke helt fullstendig, den mangler noen toner mellom C og F. Vidar Sæther 2012 6

Finn grunntonen i skalaen. Det neste steget er å finne ut hvilken tone som er grunntonen. Veldig mange melodier starter eller slutter på grunntonen, så det kan være et godt utgangspunkt å starte der. Videre kan man spille/synge melodien og prøve å høre etter hva som føles som grunntonen. Hvis vi spiller melodien og skalaen over er det ganske tydelig at denne låten har F som grunntone. Hva gjør vi hvis skalaen ikke er fullstendig? Hvis vi har stablet alle tonene i melodien i stigende rekkefølge og finner ut at der er huller i skalaen er det ingen grunn til panikk. Her er tre gode måter å løse dette på: 1. Hvis melodien har faste fortegn kan du prøve å sette en note på hvert mellomrom/notelinje. Da vil som oftest de faste fortegnene ta seg av resten. 2. Hvis melodien ikke har noen faste fortegn kan vi først prøve med en vanlig dur- eller mollskala fra grunntonen. De fleste melodiene går enten i dur eller i moll. 3. Vi kan også først spille gjennom melodien og så spille skalaen fra grunntonen. Når vi kommer til hullene kan vi la øret bestemme hva som høres mest naturlig ut. Stol på ørene! Som oftest stemmer dette bra! Her har jeg fylt inn de manglende tonene i skalaen. Alt tyder på at dette er en F- durskala, og jeg synes det høres riktig ut når jeg spiller melodien først og så denne skalaen. Vidar Sæther 2012 7

Finn akkordene som hører til skalaen Bygg skalaakkorder Med skalaen som utgangspunkt er det en enkel sak å finne frem til hvilke akkorder vi kan bruke. Vi bygger enkelt og greit akkorder på hver skalatone, og bruker kun toner hentet fra skalaen. Når vi bygger akkordene stabler vi tonene i terser. Det vil si at vi tar annenhver tone i skalaen og sette dem oppå hverandre. Vi holder oss til treklanger (tre toner i akkorden) i dette eksempelet, men du kan gjerne bruke fireklanger om du vil det. Figur 1 - Slik konstruerer vi akkorder på hvert skalatrinn Figur 2 - Akkorder på hvert skalatrinn Her har jeg markert hver akkord med et besifringssymbol. Disse symbolene skal vi bruke når vi setter akkordene til melodien i neste steg. Du kan lese mer om akkorder og besifring av akkorder på musikkteori.net. Vidar Sæther 2012 8

Finn hovedakkordene Hovedakkordene til en durskala Når vi har funnet alle akkordene som hører til skalaen blir neste steg å identifisere de tre hovedakkordene. Dette er akkordene vi finner på 1., 4. og 5. trinn i skalaen: Figur 3 I F- dur får vi hovedakkordene F, Bb og C Disse tre akkordene har helt spesielle funksjoner i den vestlige musikktradisjonen. De har også fått egne navn. Akkorden på 1. trinn kalles Tonika Akkorden på 4. trinn kalles Subdominant Akkorden på 5. trinn kalles Dominant Dominanten leder som oftest tilbake til Tonika. Tersen i dominanten tonen E i dette eksempelet fungerer som en ledetone. Den vil gjerne flytte seg en halv tone opp til grunntonen i tonika. Les mer om dominantakkorden på musikkteori.net. Figur 4: Ledetonen i dominanten er tersen. Den leder mot grunntonen i tonika. Vidar Sæther 2012 9

Hovedakkordene til en mollskala Hvis vi hadde tatt utgangspunkt i en mollskala ville vi fått disse akkordene: Figur 5: I D- moll får vi Dm, Gm og Am som hovedakkorder Her ser vi at alle hovedakkordene er mollakkorder. Det er vanlig å bruke en durakkord som dominant. I moll gjør vi derfor ofte om dominanten til en durakkord. Da blir ledetonefunksjonen mye sterkere. En ledetone som flytter seg et halvt trinn leder sterkere enn en som flytter seg et helt trinn. Tenk på dette som en magnetisme; jo nærmere vi kommer jo sterkere blir kraften og dominantakkorden leder bedre tilbake til tonika. I D- moll får vi da disse akkordene: Figur 6: I moll gjør vi ofte om dominanten til en durakkord. Da leder den bedre inn til tonika. Husk å sjekke om dette passer med meloditonene! Vidar Sæther 2012 10

I dette kapittelet skal vi se på hvordan vi kan bruke de tre hovedakkordene til å harmonisere en melodi. Det er ofte fint å begynne med disse tre akkordene. Da får vi en fin base som fungerer godt. Senere skal vi lære hvordan vi kan bygge videre på dette og krydre med flere akkorder. Kapittel 2 Bruk hovedakkordene til å harmonisere en melodi Vidar Sæther 2012 11

Harmoniser en melodi med hovedakkordene Et eksempel i F- dur I forrige kapittel brukte vi F- dur som eksempel når vi fant frem til hovedakkordene. For enkelhets skyld holder vi oss til F- dur i dette eksempel også: Figur 7: En liten melodi i F- dur som skal harmoniseres. Når vi skal harmonisere denne melodien med hovedakkordene holder vi oss til en enkel regel: Når vi harmoniserer en melodi med hovedakkordene velger vi akkorder som har meloditonen som en av akkordtonene. Harmonisering av melodien Hovedakkordene i F- dur er F, Bb og C. Alle akkordene er durakkorder: Vidar Sæther 2012 12

Figur 8: F- durs hovedakkorder Her er et forslag til harmonisering av melodien: Figur 9: Melodien harmonisert med hovedakkordene Vidar Sæther 2012 13

Analyse av harmoniseringen: Takt 1 På den første meloditonen (F) er der to mulige akkorder: F- dur og Bb- dur. Siden dette er starten av låten går jeg for 1. trinnsakkorden. Det er den akkorden som føles som hjemme. Når vi i melodien kommer til tonen A, er det bare en av hovedakkordene som har denne tonen i seg nemlig F. Vi beholder derfor F- dur som akkord hele takten. Takt 2 I den andre takten har vi tonene Bb og D. Det er kun en av hovedakkordene som har disse tonene i seg og det er Bb- dur. Takt 3 I tredje takt starter melodien på C. Her kan vi bruke både C- dur og F- dur. Resten av takten har tonene A og F, og sammen med C danner dette en hel F- dur akkord. Jeg synes derfor det passer bra å bruke F- dur i denne takten. Takt 4 Her har vi kun tonen G, og da er valget enkelt : Akkorden C- dur. Takt 5 Også i denne takten danner alle tonene til sammen en F- dur akkord. Jeg bruker derfor denne akkorden. Takt 6 Her har vi mange muligheter. Vi kunne hatt en akkord på hver tone, for eksempel Bb- dur C- dur Bb- dur F- dur. Det kan være greit i denne fasen av harmoniseringen at vi gjør det så enkelt som mulig. Senere skal vi krydre med flere akkorder og teknikker og da kan vi slå oss litt mer løs. Det jeg gjorde i denne takten var å se på tyngdepunktene i takten. I 4/4- takt er taktslag 1 og 3 de tunge taktslagene. På disse slagene ligger tonene D og Bb, og da er akkorden Bb- dur det eneste valget. De andre tonene i takten oppfattes som gjennomgangstoner og vil derfor ikke bryte for mye med Bb- dur akkorden. Takt 7 Den første tonen i denne takten er G, og da velger vi akkorden C- dur. Så kommer tonen D, og her velger vi da Bb- dur. Til slutt kommer tonen E, og da har vi kun C- dur å velge mellom. Takt 8 I den siste takten kan det være fint å lande på 1. trinnsakkorden. Da har vi kommet helt hjem og melodien har landet trygt og godt. C- dur i takten før er også dominanten til F- dur og leder fint inn til denne siste takten. Vi kunne ha valgt akkorden Bb- dur på første tonen og akkorden F- dur på siste tonen. Dette ville også fungert fint. Prøv deg frem Når vi jobber med harmoniseringer er det veldig viktig å prøve seg frem. Spill melodien og akkordene på et piano eller gitar og la ørene være med på å bestemme hvilke akkorder du velger. I denne fasen er det lurt å begynne med kun hovedakkordene og gjøre det så enkelt som mulig. Det er mye lettere å krydre på et godt og enkelt fundament enn hvis du gjør for mye i starten. Vidar Sæther 2012 14

Når vi har grunnlaget på plass kan vi begynne på krydderet. I dette kapittelet skal vi se på hvordan vi kan bruke resten av akkordene fra skalaen til å lage akkordrekken mer variert og flott. Vi skal se på ulike grupperinger av akkordene og hvordan vi enkelt kan bytte mellom akkorder i de ulike gruppene. Kapittel 3 - Enkle akkordbytter Vidar Sæther 2012 15

Akkordgruppene I forrige kapittel brukte vi F- dur som eksempel. Fra denne skalaen hentet vi ut de tre hovedakkordene F- dur, Bb- dur og C- dur. Men denne skalaen gir oss også 4 akkorder til som vi kan bruke: Figur 10: fire akkorder i tillegg til hovedakkordene Inndeling i akkordgrupper Det er vanlig å gruppere disse akkordene i tre grupper en gruppe per hovedakkord. Dette gjør vi ved å finne akkorder som deler to toner med hovedakkorden (eller tre toner om det er septimakkorder). Her er disse tre gruppene: Vidar Sæther 2012 16

Figur 11: de tre akkordfamiliene 1 Tonikagruppen Am og Dm deler to av tonene til F- dur. Am deler tonene A og C, Dm deler tonene F og A. Vi grupperer derfor disse akkordene sammen. Am deler også to av tonene til C- dur, men har ikke noe tydelig dominantfunksjon i forhold til F. Vi grupperer den derfor heller i den første gruppen. Siden førstetrinnsakkorden kalles Tonika kaller vi denne gruppen for Tonikagruppen. Den består da av akkordene på: 1. trinn, 3. trinn og 6. trinn. 2 Subdominantgruppen Sammen med Bb- dur finner vi også Gm- akkorden. Disse akkordene deler to av de samme tonene. Subdominantgruppen består derfor av akkordene på 4. trinn og 2. trinn. 3 Dominantgruppen Sammen med C- dur finner vi Edim. Denne gruppen består da av akkordene på 5. trinn og 7. trinn. Tonikagruppen: 1-3- 6 Subdominantgruppen: 4-2 Dominantgruppen: 5-7 Vidar Sæther 2012 17

Bytter innenfor samme gruppe Akkordene innenfor samme gruppe deler den samme harmoniske funksjonen. Derfor kan vi bytte mellom akkordene i hver gruppe så lenge det passer med meloditonen. Vi kan når som helst bytte ut en hovedakkord med en annen akkord i samme gruppe så lenge det passer med meloditonen. Eksempelmelodien med akkordbytter Her er en versjon av melodien fra forrige kapittel der noen av hovedakkordene er byttet ut med akkorder fra samme gruppe: Figur 12: et eksempel på harmonisering med enkle akkordbytter. De grå akkordene er de opprinnelige akkordene fra figur 9. Vidar Sæther 2012 18

Nå skal vi over til et litt mer avansert prinsipp nemlig diatoniske koblinger. Med diatonisk mener vi at vi holder oss til den skalaen som melodien går i. Vi skal se på hvordan akkorder kan kobles til melodien og gi fine partier med god bevegelse i det harmoniske Kapittel 4 Diatoniske koblinger Vidar Sæther 2012 19

Fremgangsmåten Når du jobber med diatoniske koblinger følger du denne oppskriften: 1 finn en tone i melodien du vil lande på. 2 harmoniser denne tonen med en akkord. 3 led inn til denne akkorden med en ledeakkord. 4 finn ut hvilket trinn i ledeakkorden melodien ligger på. 5 harmoniser bakover fra ledeakkorden der du beholder samme kobling til melodien i alle akkorder. Vi bruker bare diatoniske akkorder når vi følger dette prinsippet. Diatoniske akkorder er akkorder som vi henter fra skalaens toner. Se kap. 1 for en gjennomgang av dette. Vidar Sæther 2012 20

Slik gjør du det, steg for steg Her er en enkel liten melodi i F- dur. Figur 13: en liten melodi i F- dur De diatoniske akkordene som hører til denne skalaen blir: F Gm Am Bb C Dm Em(b5) F og hvis vi har med septim: Fmaj7 Gm7 Am7 Bbmaj7 C7 Dm7 Em7(b5) Fmaj7 (se kap. 1 for en gjennomgang av hvordan vi kommer frem til disse akkordene) Vidar Sæther 2012 21

1 Finn en landingstone Figur 14: vi velger oss en landingstone Vi begynner med å bestemme oss for hvor vi vil lande. Her føles det naturlig å lande på den siste F- en. Melodien leder naturlig frem til den tonen. Vi kan bruke denne teknikken hvor som helst i en melodi, men her synes jeg det passet fint å lande på den siste tonen. 2 Harmoniser landingstonen Figur 15: vi harmoniserer landingstonen Her har jeg harmonisert landingstonen med tonika. Det synes jeg passer bra her, da melodien lander på grunntonen. Jeg har også valgt å bruke septimakkord. Vidar Sæther 2012 22

3 Led inn til landingsakkorden med en ledeakkord Tonen som leder inn til landingsakkorden er en E. Av skalaakkordene har disse akkordene tonen E i seg: Fmaj7, Am7, C7, Em7(b5) Vi velger derfor en av disse akkordene som ledeakkord. Siden C7 er dominantakkorden til Fmaj7 så vil denne fungere godt som ledeakkord. Figur 16: vi legger til en ledeakkord foran landingstonen Vi kunne også brukt en annen av akkordene som ledeakkord. Da ville vi i de neste stegene fått andre resultater. Vi skal se på noen varianter til slutt i dette kapittelet. 4 finn ut hvilket trinn i ledeakkorden melodien ligger på Tonen E som er i melodien er tersen til ledeakkorden. Vidar Sæther 2012 23

5 harmoniser bakover fra ledeakkorden der du beholder samme kobling til melodien i alle akkorder. Vi fant ut at melodien ligger på tersen i ledeakkorden. Når vi harmoniserer bakover fra ledeakkorden skal vi kun velge akkorder som har meloditonen som ters. Vi går steg for steg bakover fra ledetonen: Figur 17: vi jobber oss bakover fra ledeakkorden 1. Tonen F. Hvilken av skalaakkordene har tonen F som ters? Jo, det er Dm7. Vi harmoniserer da tonen F med Dm7. 2. Tonen G. Hvilken av skalaakkordene har tonen G som ters? Det er Em7(b5). G- en harmoniseres da med Em7(b5). 3. Tonen A. Fmaj7 har tonen A som ters, og vi harmoniserer A- en med Fmaj7. 4. Tonen Bb. Her bruker vi akkorden Gm7 som har Bb som ters. 5. Tonen A. Som i punkt 3 bruker vi har Fmaj7. Figur 18: melodien harmonisert med diatoniske koblinger Vidar Sæther 2012 24

En annen variant Her har jeg valgt en annen landingsakkord og en annen ledeakkord. I dette eksemplet er meloditonen E kvinten i ledeakkorden Am7. Vi velger derfor bare akkorder som har meloditonen som kvint: Figur 19: en variant med en annen ledeakkord og landingsakkord Noen tanker til slutt om diatoniske koblinger Når vi jobber med diatoniske koblinger trenger vi ikke alltid å tenke at ledeakkorden må være dominantisk. Det kan ofte gi fine effekter å bruke andre akkorder som ledeakkord. For å få følelsen av at akkorden løser seg opp til landingsakkorden kan det være greit å finne ledeakkorder som har minst to toner som vi ikke finner i landingsakkorden. Diatoniske koblinger fungerer fint når det blir brukt med måte. Det gir en fin harmonisk flyt og kan skape en god variasjon til en mer stillestående harmonikk. Hvis man bruker denne teknikken over lengre strekk kan det høres litt stivt og mekanisk ut. Velg derfor ut små partier til denne teknikken, gjerne med trinnvise bevegelser. Vidar Sæther 2012 25

En dominantakkord kjennetegnes ved at den leder inn mot en annen akkord. Denne ledefunksjonen kan vi utnytte når vi skal harmonisere en melodi. I dette kapittelet skal du få lære hvordan du kan bruke dominantrekker for å lage lekre harmoniske veier gjennom en låt. Kapittel 5 Dominantrekker Vidar Sæther 2012 26

Dominantrekker steg for steg Hovedregel: Vi kan når som helst sette en dominantakkord foran en annen akkord så lenge det passer med melodien. Vi bruker septimakkorder. Her er en liten melodibit som vi skal harmonisere med dominanter: Figur 20: liten melodibit som vi skal harmonisere med dominanter Vidar Sæther 2012 27

1 hvor skal vi lande I likhet med fremgangsmåten for diatoniske koblinger skal vi også her starte med å finne en landingstone. I dette eksempelet velger jeg å lande på den siste tonen. Dette er en liten melodibit i C- dur, så vi kan bruke Cmaj7 som akkord på denne tonen. Figur 21: vi velger oss en landingsakkord 2 gå bakover med dominanter Når vi har funnet landingsakkorden kan vi prøve å sette dominanten til denne akkorden foran. Hvis denne akkorden kolliderer veldig med melodien kan vi prøve om noen av disse grepene hjelper: Gjør om dominanten fra dur til moll Bruk tritonuserstatninger Endre litt i akkorden for å få det til å passe, for eksempel gjøre G7 om til G+7 Det ryddigste og enkleste i starten er om meloditonen er en av akkordtonene, men det kan også låte fint om meloditonen er en tone som du ikke finner i akkorden. En tommelfingerregel er å unngå et halvt trinn eller tritonusavstand mellom meloditonen og grunntonen i akkorden. Vidar Sæther 2012 28

1. Dominanten til C er G7. Her går dette veldig bra i forhold til meloditonen. Meloditonen er grunntonen i akkorden. 2. Dominanten til G er D7. Her er meloditonen en F, og dette er molltersen til D. For å få akkorden til å passe med melodien kan vi derfor gjøre om akkorden til moll: Dm7. 3. Dominanten til D er A7. Meloditonen er kvinten i akkorden. 4. Dominanten til A er E7. Meloditonen er septimen i akkorden. 5. Jeg velger her å starte på tonika, siden melodien går i C- dur. 3 - Hvor skal vi stoppe? Denne teknikken er ment som et krydder, og da er det viktig å ikke overdrive. Vi kan bruke slike dominantrekker for å lage spennende partier i en låt. I noen tilfeller kan det være nok med en innskutt dominant, mens i andre tilfeller vil man kanskje bruke denne teknikken over flere takter. Her er et eksempel hentet fra Over the rainbow der en innskutt dominant fungerer ypperlig: Vidar Sæther 2012 29

4 - Noen varianter Her er samme melodien som over, men med Am7 som landingsakkord. Da vil vi få en annen dominantrekke: 1. Dominanten til A er E7. Her må vi gjøre akkorden om til moll for at det skal passe med meloditonen. Meloditonen blir da tersen i akkorden 2. Dominanten til E er B7(*). Her kolliderer meloditonen F veldig med akkorden. Det hjelper heller ikke å gjøre akkorden om til moll. Vi kan prøve med en tritonuserstatning. Tritonusen til B er F. Da vil vi få akkorden F7 og meloditonen på grunntonen i akkorden. Det vil fungere bra. 3. Dominanten til F er C7. Meloditonen blir tersen i akkorden. 4. Dominanten til C er G7. Meloditonen blir kvinten i akkorden. 5. Dominanten til G er D7. Meloditonen blir septimen i akkorden. Vidar Sæther 2012 30

Her er en variant med Fmaj7 som landingsakkord: 1. Dominanten til F er C7. Melodien ligger på kvinten. 2. Dominanten til C er G7. Melodien ligger på septimen. 3. Dominanten til G er D7. Her har jeg valgt å la denne akkorden ligge i to slag. Dette synes jeg passer bedre med melodien. Vidar Sæther 2012 31

TILLEGG: Her finner du noen ekstra godbiter, tips og triks, oppgaver og mer. Som eier av denne boka får du også alle oppdateringer og utvidelser gratis. Når det kommer utvidelser vil du bli informert via en epost, og du kan da laste ned siste versjon av boka. Vidar Sæther 2012 32

Sett akkorder til en melodi ved å bruke kvintsirkelen Har du lyst til å raskt kunne sette akkorder til en melodi? Spiller du et akkordinstrument og trenger å akkompagnere melodier i ulike tonearter? Er du på utkikk etter en enkel måte å gjøre dette på? Da trenger du ikke lete lenger! Her skal jeg vise deg hvordan kvintsirkelen kan brukes til dette! Finn hovedtreklangene enkelt Vi finner først tonika (førstetrinnsakkorden) som i dette eksempelet er F- dur. Her er den merket med en rød ring. Går vi med klokka finner vi dominanten C- dur (grønn ring) Går vi mot klokka finner vi subdominanten Bb- dur (blå ring) Hovedtreklangene ligger ved siden av hverandre i kvintsirkelen. Tonika er i midten. Dominanten og subdominanten er henholdsvis med klokka og mot klokka i forhold til tonika. Finn andre krydderakkorder I tillegg til hovedtreklangene kan vi også bruke de tre parallelltoneartene som vi finner inne i kvintsirkelen. Vi har dermed seks akkorder til rådighet: Tre hovedtreklanger og tre krydderakkorder. Vidar Sæther 2012 33

Hva med molltonearter? Hvis vi jobber med en molltoneart gjør vi det på samme måten, men denne gangen ligger hovedtreklangene inne i sirkelen: Vi får dermed: Tonika = Em, Dominant = Bm / B- dur (*) og Subdominant = Am Krydderakkordene blir: C- dur, G- dur og D- dur. (*) Når vi er i moll gjør vi ofte dominanten om til dur. I eksempelet over får vi da B- dur i stedet for B- moll. Hvis du gjør dette må du sjekke om det passer med melodien. Hvordan velger vi ut hvilke akkorder vi vil bruke? Ved å følge oppskriften over har vi seks akkorder til rådighet når vi skal sette akkorder til en melodi. Hvilke av disse skal vi bruke, og hvor? Vi velger akkorder som har meloditonen som en av akkordtonene. Vi prøver hovedtreklangene først, og så kan vi krydre med de andre akkordene. La ørene være med på bestemme hvilke av variantene vi velger. Vi kan selvfølgelig godta gjennomgangstoner og dreietoner, men bør da se på hvilke toner som kommer på tunge taktslag. Vidar Sæther 2012 34