Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg

Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør

Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt, tsunami, etc) Komplekse traumer (Gjentatte hendelser, f.eks familievold, seksuelle overgrep) Tilknytnings eller utviklingstraumer (Påført av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig fase av livet) Inger Lise Andersen - RVTS Sør

ACE-study (V. Feletti et al 1998, 2002, 2008, 2010, 2011)

eksponeringer

Sammenheng mellom ACE og psykoemosjonelle vansker

Hva med rusbarna?

Hva med atferdsbarna?

Følelseshjer nen. Det limbiske system Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Den tre-delte hjernen. Snakker gjennom kroppen og impulser Reptilhjernen Den tenkende/reflekterende hjerne Prefrontal cortex Bruker ord, kan tenke og planlegge Hjernestammen og det autonome nervesystem Ogden, 2005; Fisher, 2008

Hva skjer når vi blir re-traumatisert eller trigget? Den tenkende hjernen slås av, for å sikre instinktiv handling Trussel Reptilhjernen og følelseshjernen reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(prefrontal cortex) om å slå seg av. Ogden, 2005; Fisher, 2008

Traumer blir husket av våre følelser og av kroppen Mennesker husker farlige hendelser med kroppen og følelsene fordi det hjelper oss til å reagere raskere neste gang vi er i fare. Kroppen reagerer raskere enn vi klarer å tenke. Når vi husker noe uten bilder eller ord, eller ikke husker alt, føles det ikke som et minne det er som om det skjer NÅ. Vi reagerer, føler og forestiller oss, uten å kjenne igjen at det er fortiden som påvirker nåtiden. Siegel, 1999, Fisher, 2009

Kroppslige og følelsesmessige minner oppleves som følelser, ikke som minner. Jeg har det dårlig, men skjønner ikke hvorfor.

Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller løper Eller stivner Eller overgir oss Eller skriker på hjelp.

For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Window of tolerance Høy aktivering Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999) For lav aktivering Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller hoverende/ uinteressert

Vi ser symptomene hos oss også.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt.

Hva avhenger barns utvikling av?

Traumebevisst omsorg - tre pilarer: Følelsesregulering Relasjoner Trygghet

Hva skiller TBO fra andre tilnærminger?

Traumebevisst Oppmerksomhet på egne følelser Tradisjonell Ingen tradisjon for oppmerksomhet på egne følelser Fokus på barnets følelser Mål: hjelpe barnet å finne roen Rolig, empatisk kommunikasjon Fokus på barnets atferd Mål: å stoppe uhensiktsmessig atferd Situasjonell instruerende og konfronterende

TRYGGHET Verden er grunnleggende utrygg Voksne er ikke til å stole på Voksen- fobi Utvikler strategier for å holde voksne på avstand All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv Dealing with primary pain.. Without unnecessarily inflicting secondary pain through punitive or controlling reactions (Anglin 2002)

Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Lambert) Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske teknikker/metoder Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom: Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker virker ødeleggende på den relasjonen barna er avhengig av!

Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat samregulere Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

Konkrete råd

Råd forts.

Råd forts.

Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person. Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam. Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?). Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger.

Hva med oss voksne?

Omsorg for traumatiserte barn er en utholdenhetstest!!

Nyttige linker