Trondheim Inger Lise Andersen. Traumebevisst omsorg

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Trondheim 17.03 2015 Inger Lise Andersen. Traumebevisst omsorg"

Anne-Lise Hansen
8 år siden
Visninger:

1 Trondheim Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg

2 Hva er traumer, og hvordan oppstår traumatisering? Når mennesker opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte kan det oppstå et psykisk traume. Mennesker har ulik sårbarhet i forhold til hvilke hendelser vi klarer å integrere (ulik integrativ kapasitet). Inger Lise Andersen - RVTS Sør

ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte kan det oppstå et psykisk

3 Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt, tsunami, Utøya, etc) Komplekse traumer (Gjentatte hendelser, f.eks familievold, seksuelle overgrep) Tilknytnings eller utviklingstraumer (Påført av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig fase av livet) Inger Lise Andersen - RVTS Sør

4 Hva handler det om, egentlig? Det handler ikke så mye om grusomme enkelthendelser i barns liv, men mest om fravær av trygghet. Hvordan er mamma i dag? Blir det krangel? Får mamma bank? Blir jeg slått i dag? Kommer pappa inn i natt? Osv, osv Det handler mest om en konstant uro og usikkerhet, redsel, eller frykt for hva som kan komme. Som de vet at kommer, men bare ikke når.. Det er denne lufta de puster i, hver eneste dag, sammen med fravær av reguleringsstøtte, som lager de største skadene.

Blir det krangel? Får mamma bank? Blir jeg slått i dag? Kommer pappa inn i natt?

5 The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study Den mest omfattende studien noengang som undersøker sammenhengen mellom negative barndomsopplevelser og medisinske, sosiale, psykologiske og økonomiske konsekvenser i voksen alder. (>17,000 participants)

negative barndomsopplevelser og medisinske, sosiale,

6 Utgangspunktet for ACE studien

7 Resultatene var strålende!!! 51 uker senere ELLER??

8 Overvekten var ikke problemet, men løsningen

9 Symptomet, eller atferden, er ikke problemet. Det er løsningen på problemet

10 Følelseshjernen. Det limbiske system Den tre-delte hjernen. Den tenkende/reflekterende hjerne Prefrontal cortex Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Reptilhjernen Hjernestammen og det autonome nervesystem Bruker ord, kan tenke og planlegge Snakker gjennom kroppen og impulser

og kommer til uttrykk når den aktiveres Reptilhjernen Hjernestammen og det

11 Hva skjer når vi opplever fare / blir trigget? Den tenkende hjernen slås av, for å sikre instinktiv handling Trussel Reptilhjernen og følelseshjernen reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(prefrontal cortex) om å slå seg av.

Trussel Reptilhjernen og følelseshjernen reagerer med alarm

12 Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet.

trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet

13 Janusansikt Bilde: Lisa Aisato

14 TRIGGERE De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser, kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER ALARM - SYMPTOM (atferd) Eksempler: nyttårsaften og den grønne buksa

følelser, kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik:

15 Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller løper Eller stivner Eller overgir oss Eller skriker på hjelp.

16 Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv. Window of tolerance Hyperaktivering Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone Hypoaktivering Følelsesløs, nummen. Initiativløs/apatisk. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som uinteressert Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999)

Window of tolerance Hyperaktivering Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone

17 Vi må hjelpe dem til å utvide handlingsrepertoaret før vi tenker på å frata dem deres overlevelsesmetoder

18 Kids Have To Think That You Care Before They Care What You Think

19 Jobbe på flere plan Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi også må jobbe med oss selv. Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest sårbar på? Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?

20 Sensitvitetstyper Separasjonssensitiv Prestasjonssensitiv Trygghetssensitiv

21 Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Trygghet Relasjoner Følelsesregulering

22 TRYGGHET Verden er grunnleggende utrygg Voksne er ikke til å stole på Voksen- fobi Utvikler strategier for å holde voksne på avstand All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv Dealing with primary pain.. Without unnecessarily inflicting secondary pain through punitive or controlling reactions (Anglin 2002)

24 Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Lambert) Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske teknikker/metoder Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom: Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker virker ødeleggende på den relasjonen barna er avhengig av!

25 Et viktig element i sunne relasjoner mellom mennesker er at vi kan være trygge på hverandre, og ha tillit til at våre opplevelser, perspektiv og følelser blir tatt på alvor av den andre. Dette innebærer at vi kan føle tilhørighet, men at vi opplever at vi bestemmer over oss selv.

26 Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat co-regulere Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

27 Co-regulering 27

28 Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

29 Fisher, 2010 Å regulere egne reaksjoner/følelser Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg ned. Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke vår egen arousal: Hvis vi tenker at vi blir manipulert av barnet, vil vår arousal øke. Det samme hvis tanken er: Han/hun burde ikke slippe unna med dette, men hvis tanken er: Wow, han/hun er virkelig trigget nå, eller kapteinen har virkelig forlatt skuta nå, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen.

30 Hvordan hjelpe? Mer time-in. Ikke time-out!! Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og mye oversikt og forutsigbarhet. Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen Tenk at barnet i utgangspunktet gjør så godt de kan i situasjoner. Det er ikke deres feil at de har et dårlig handlingsrepertoar når ting blir vanskelig. De må erfare at det finnes andre muligheter. Det tar tid. Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å være mer tålmodige og forståelsesfulle.

31 Hjelpe forts? Ikke gå i terapifella! Terapi er bra, men det er begrenset hva man får til annenhver onsdag kl 11. Mange henviser barn/unge til ABUP, og puster lettet ut over at jobben er gjort. Traumebevisst omsorg er å bidra til at det blir en bevissthet rundt traumereaksjonene og barnas behov, og da særlig på de arenaer hvor barnet oppholder seg mest.

32 Hjelpe forts. Bekreft barnets følelser så tidlig som mulig, og helst mens de enda er i sitt toleransevindu. Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre noe. Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst om den aktuelle situasjonen/atferden. Bidra til å utvide toleransevinduet (gjøres best ved co-regulering når barnet befinner seg i øvre/nedre del av vinduet)

33 Hjelpe forts. Bekreft barnets følelser, både de gode og de vonde!! Bli kjent med barnets følelsesregister og jobb med å utvide det. Benevn ulike følelser ( uten å si at jeg ser du har det sånn og sånn). Følelseslotto kan være et ok spill å bruke med barn. Vet barnet hvordan egne følelser kommer til uttrykk? Klarer de å uttrykke følelser, eller er det bare kaos? Veiledende spørsmål: Føler du?, Kjenner du på? Opplever du? Hvordan merker du at du føler? Hvis du kjenner, hvordan kan andre da vite at du er? Det handler om å øke bevisstheten om egne følelser!

34 Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person. Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam. Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?). Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger.

35 Og ikke all mulig beskyttelse:

36 Kaptein Forståelse, Fornuft refleksjon, kontroll Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Maskinist Følelser Fyrbøter Sanser/akt Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon

37 Vi trenger selvtillit/ tro på oss selv!!

38 Forget your perfect offering There is a crack, a crack in everything That's how the light gets in. - Leonard Cohen Fagdag Askøy kommune Wibeke Hansteensen psykolog

39 Omsorg for traumatiserte barn er en utholdenhetstest!! STAY IN THERE

Like dokumenter

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående