Grunnkurs Traumeforståelse, traumebevisst omsorg, vold og seksuelle overgrep.

Transkript

1 Grunnkurs Traumeforståelse, traumebevisst omsorg, vold og seksuelle overgrep. Brokelandsheia 5-6 november Seniorrådgiver Pål Solhaug Psykologspesialist Anette Andersen

2 Innhold I dag ( ): Kort om seksuell overgrep og vold, emosjonell mishandling hovedfokus på traumeforståelse Lunsj I morgen ( ): Vendepunkt TonnaBrix Traumebevisst omsorg Lunsj AdmiralP

3

4 Vold Enhver handling rettet mot en annen person som - gjennom at den skader, smerter eller krenker - får den personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil. Virksomme elementer: Skremmer, smerter, skader, krenker Hensikt: Påvirke andre til å gjøre mot sin vilje, eller slutte å gjøre det de vil (Per Isdal 2000)

5 Barneloven! 30.Innhaldet i foreldreansvaret. «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode»

6 Du ser det ikke før du tror det!

7 Omfang av vold i nære relasjoner I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på et av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven 219). Man regner med at kun rundt 25 prosent av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes.

8

9 Vold fra foresatte i barndommen Mindre alvorlig fysisk vold 33% av menn og 27 % av kvinner Psykologisk vold 15,4 % jenter og 11,2 % gutter Mellom foreldre 10% for begge kjønn Alvorlig fysisk vold 5,1 % menn og 4,9 % kvinner

10 Vold i voksen alder Fysisk vold Mindre alvorlig vold siste år. 5 % menn og 6 % kvinner Alvorlig vold etter fylte 18 år 45,5 % menn og 22,5 % kvinner 13,2% menn og 11,2% kvinner opplevd alvorlig vold med frykt for å bli skadet/ drept etter 18 år Partnervold 16,3 % menn og 14,4 % kvinner opplevd mindre alvorlig partnervold i løpet av livet 8,2 % kvinner og 1,9 % menn utsatt for alvorlig partnervold 2/3 av disse utsatt for kontrollerende atferd fra partneren Alvorlig vold forekom i mange ulike relasjoner

11 Vold i nære relasjoner Fra boka Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus

12 Sinne Vold? Sinne er en grunnleggende følelse Nødvendig og viktig. Hjelper oss til å beskytte oss selv Vold er handling Utagering av sinne, frustrasjon og avmakt. Skadelig for andre, ulovlig.

13 Hvorfor går hun ikke? --Traumatiske bånd-- Fra boka Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus

14 Seksuelle overgrep

15 Straffelovens definisjoner Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd: Dette omfatter seksuelle handlinger i nærvær av noen, uten at det er noen form for fysisk kontakt, for eksempel blotting, onanering foran barnet. Seksuell handling: Dette omfatter fysisk kontakt mellom overgriper og den utsatte. F.eks beføling av barnets kjønnsorgan, eller at barnet forledes til å berøre den voksnes kjønnsdeler. Seksuell omgang: Dette omfatter alle typer inntrengning i kroppens hulrom, som vaginalt og analt samleie, samt innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning.

16 Sammenfatning av grunnleggende elementer i definisjoner av seksuelle overgrep Det er en handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til handlingen krenker barnets integritet den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon handlingen baserer seg primært på den voksnes behov aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien/ den aktuelle kulturen, og er ulovlig Kilde: NKVTS

17 Grooming Prosessen en overgriper starter for å nærme seg barnet, vinne dets tillit og etablere en relasjon med den hensikt å utnytte barnet seksuelt, kalles grooming-prosessen I 2007 ble det tilføyd en bestemmelse i straffeloven 201 a som rammer grooming. Etter bestemmelsen kan den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, for å begå seksuelle overgrep mot barnet, straffes for grooming, når han har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtet kan iakttas. Straffen er fengsel i inntil 1 år. Formålet med bestemmelsen er å ha mulighet til å ta personer som har til hensikt å begå seksuelle overgrep mot barn, før overgrepet skjer 17

18 Hva vet vi om omfang? Nok til at verdens helseorganisasjon (WHO)kaller det for et folkehelseproblem. I vestlige land har 10-20% av den kvinnelige befolkningen og 5-10% av den mannlige befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år (Sætre,1997) Global prevalens: 118 overgrepsutsatte per 1000 barn, altså 11,8 %. Stoltenborgh, van Ljzendoorn, Euser & Bakermans Kranenburg, (2011)

19 HVEM? Jenter 11/2-3 ganger mer utsatt enn gutter ( Finkelhor 1994) 20% utsatt av overgrep fra foreldrefigurer eller slektninger, 45% fra «andre kjente personer» som nabo, venner av familien (Sæter,1986) Overgriperen er hovedsakelig gutter og menn (hver 10 overgriper er kvinne) (Finkelhor,1994) 1 tredjedel av overgrepene er fra jevnaldrende barn eller barn eller ungdom under 18 år(becker & Kaplan, 1988; Finkelhor, 1994a).

20 Skadevirkning ved seksuelle overgrep FORVERRER Alder Type overgrep Skjer hyppig Innebærer penetrering Sadisme, grov vold Flere overgripere Dårlig omsorg Ikke støttende foreldre GOD PROGNOSE Høy selvaktelse God emosjonsregulering Gode mestringsstrategier Høy IQ Varme omsorgspersoner Foreldre som er handlende og responderende (gyldiggjøring) Tilgang på støtte i sosialt nettverk 20

21 21

22 Og hva så Traumeforståelse!

23 Adverse Childhood Experiences (ACE S) Krenkede barn blir syke voksne Å gjøre gull til bly (V. Felitti) Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D.

24 Prevalence of Adverse Childhood Experiences Prevalence (%) Abuse, by Category Psychological (by parents) 11% Physical (by parents) 28% Sexual (anyone) 22% Neglect, by Category Emotional 15% Physical 10% Household Dysfunction, by Category Alcoholism or drug use in home 27% Loss of biological parent < age 18 23% Depression or mental illness in home 17% Mother treated violently 13% Imprisoned household member 5%

25 Childhood experiences are powerful determinants of who we become as adults (Jennings, 2010)

26 2/3 av alle selvmord 64% av selvmord hos voksne er relatert til ACE 80 % av selvmord hos barn/unge

27

28 The capacity to care, to share, to listen, value and be empathic develops from being cared for, shared with, listened to, valued and nurtured (Perry, 2007).

29 Psykologisk traume «En opplevelse som er overveldende og utenfor det vanlige begrepsapparatet»

30 Psykologisk Traume Skade/ødeleggelse av vev «skade på det psykiske vevet» i hvilken grad hendelsen er traumatiserende avhenger av: 1. Belastningens intensitet 2. Individets tolkning av belastningen 3. Individets motstandskraft

31 «Frykten for det forutsigbare uforutsigbare»

32 Traumer - 2 kategorier 1. Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt, tsunami, Utøya, etc) 2. Komplekse traumer (Gjentatte hendelser, f.eks familievold, seksuelle overgrep) Tilknytnings eller utviklingstraumer (Påført av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig fase av livet)

33 Komplekse traumer Single-event traume Gjenopplevelse av traumet Hjernens organisering og utvikling Unngåelse, og Nummenhet, følelsesmessig avflatning, distanse til andre mennesker Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap

34 Komplekse traumer er gjentagende eller vedvarende eksponering for traumer, kombinert med sviktende reguleringsstøtte

35

36

37 HJERNEN 37

38 Bakgrunn Fra barnepsykologi til barndomspsykologi Nytt integrativt forståelsesgrunnlag Fra beskrivelse til forklaring Fra endringsarbeid til samarbeid (brukermedvirkning) Fra læringspsykologi til affektpsykologi

39

40 Tidlige erfaringer påvirker hjernens oppbygning brain_architecture/ 40

41 Påvirkning Nyere utviklingspsykologi har erkjent at det tidlige samspillets aller viktigste funksjon er reguleringsstøtte (dvs. å regulere barnets fysiske tilstand, følelser og atferd) Side 41

42 Nevrobiologiske effekter av reguleringsstøtte- nevronale nettverk Tilknytningssystemet ligger klart; men erfaringene vil forme organiseringen av systemet. Erfaringene medfører en aktivering av nevroner som responderer på hendelser utenfor eller fra indre skapte bilder av omsorgspersonene. Når grupper av nevroner aktiveres skapes mentale prosesser. Det skapes representasjoner erfaringer

43 Donald Hebb 1949

44

45

46

47 47

48

49 Den tredelte hjernen Del 1 kalles den autonome, sansende hjernen (øvre del av ryggmargen, lillehjernen) Del 2 kalles følelseshjernen (det limbiske system) Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen Del 3 kalles den tenkende hjernen (prefrontal cortex). Fyrbøter Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen 49

50

51 HPA-aksen

52 Den tredelte hjernen Del 1 kalles den autonome, sansende hjernen (øvre del av ryggmargen, lillehjernen) Del 2 kalles følelseshjernen (det limbiske system) Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen Del 3 kalles den tenkende hjernen (prefrontal cortex). Fyrbøter Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen 52

53 Overlevelseshjernen

54 Beredskap Orienteringsrefleksen kjennes igjen som: Forhøyet puls og pustetakt Kanskje klump i halsen Varme i håndflater, hals og nakke Skjelven i knærne Uro i magen (sommerfugler) Selektiv oppmerksomhet (for eksempel skylapper forran øynene) 54

55 hyperaroused Sympatisk SNS Window of Tolerance SNS hypoaroused Parasympatisk SNS

56 Nevrobiologiske effekter av reguleringsstøtte 56

57 Selvkontroll Annika: «Men hvem sier at du skal legge deg om kvelden da?» Pippi: «Det gjør jeg selv vel. Først sier jeg det sånn alminnelig, så sier jeg det sånn strengt, dere vet, og hvis det ikke hjelper, så blir det juling å få». Tommy og Annika skjønte ikke riktig dette, men de syntes det hørtes nokså bra ut.

58 Når reguleringstøtten ikke er der 58

59 En foreløpig oppsummering Side 59 Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet. Ikke «læringshjernen» som utvikles hos disse barna (utforskning, nygerrighet) men «overlevelseshjernen» (beskyttelse, vaktsomhet) Og siden regulering er det tidlige samspillets kanskje viktigste funksjon, er det særlig der man ser utslagene

60 Ikke forstyrr, jeg skanner verden for farer 60

61 61

62 Aktivering og kronisk alarmberedskap Flykte Sloss Freeze Submission (gi opp) Feiltolke Overreagere 62

63 Den traumatiserte hjernen Hva når den traumatiserte hjernen blir trigget? Aktivering av orienteringsrefleks når cortisol renner inn, renner vettet ut

64 FIGHT FLIGHT Overaktivert Ikke kaptein 7 Grad av stress Rasjonell (normal) Toleransevindu Kaptein FREEZE OVER- GIVELSE Lavaktivert Ikke kaptein 0

65 Hukommelse og dissosiering

66 Den vanlige hukommelsen Hukommelsesprosessen- 3 stadier: 1. Innkoding 2. Lagring 3. Uthenting A. Langtidshukommelse (LTM) - Eksplisitte minner( bevisste, reflekterte minner) deles vanligvis i; Episodiske minner (selvbiografisk hukommelse) Semantiske minner (faktakunnskap) - Implisitte minner( automatiske, ikke intensjonelle ferdigheter) B. Korttidshukommelse (KTM)

67 Hukommelsen hos traumatiserte etter traumet kan deles inn i 2 systemer 1. Verbally Accessible Memory ( VAM) Språkhjernen 2. Situational Accessible Memory (SAM) Følelseshjernen (Brewin, 2003) 67

68 Hvordan fungerer hukommelsen etter traumer? 1. Innkodingen under traumet blir fragmentert 2. Hendelsen lagres som assosiasjoner 3. Minnene er uorganiserte og ute av kontroll 4. Å glemme kan også være en mestringsstrategi 5. Affekt uten hukommelse

69 69

70 Dissosiasjon- psykologisk flukt Respons på fare: 1. Overaktivering: Fight, flight, freeze (Perry, 1995) 2. Underaktivering dvs. lavt bevissthetsnivå for eksempel søvnighet, selektiv oppmerksomhet 3. Både ved ekstrem over- eller underaktivering eks. sterk utagering kuliminerer ved senket bevissthetsnivå (Nijenhuis, 2006). 4. Splittelse: F44.81 Dissosiativ identitetsforstyrrelsesplittet personlighet 70

71 Dissosiasjon som overlevelsesmekanisme KJEMPE/FIGHT FLYKTE /FLIGHT STIVNE /FREEZE GI OPP/SUBMISSION 71

72 Oppstykket selvoppfatning Den tilsynelatende normal del av personligheten (ANP) -Ansikt utad Den emosjonsstyrte del av personligheten (EP)- Den indre verden Nijenhuis et al, ref. i Anstorp «Dissosiasjon og relasjonstraumer, 2006»

73 Strukturell dissosiasjon

74 Vi trenger et MEG å være oppstykket er vondt!

75 Hukommelseterapi Hukommelse er nevroner i nevrale nettverk Terapi er å skape nye nevrale nettverk

76 Toleransevinduet Hyperaroused Følelsmessig reaktiv og impulsiv Vansker med å sove, mareritt Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv Sympatisk nervesystem Window of tolerance Optimal aktivering Hypoaroused Parasympatisk nervesystem Følelsesløs, nummen Initiativløs/apatisk Kan fremstå som uengasjert 76

77 Kroppslige og følelsesmessige minner oppleves som følelser, ikke som minner. Jeg har det dårlig, men skjønner ikke hvorfor. (Fisher, 2008) Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

78