STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K47 Arkivsaksnr: 2011/4771-8 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Klagebehandling - Innføring av fellingstilskudd i Stjørdal kommune Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av vurderingene i saksfremlegget tas klagen fra Norsk Ornitologisk Forening, NOF, datert 21.12.2011 ikke til følge. Med hjemmel i Viltlovens 51 (skuddpremier), samt delegert myndighet gitt av Nord- Trøndelag Fylkeskommune den 23.08.2011, innføres fellingstilskudd i Stjørdal kommune for følgende arter: mårhund, grevling, skjære og nøtteskrike. Tidligere godkjente skuddpremieordning av fylkesmannen i Nord Trøndelag av 04.09.1996 på artene rødrev, villmink, mår, røyskatt, kråke og ravn, opprettholdes. Premiering for nye arter gis oppsittende virkning inntil endelig vedtak fra fylkesmannen på klagen foreligger jfr forvaltningslovens 42. Dette vedtaket erstatter vedtak i Komite Kultur, Næring og Miljø sak PS 64/11den 30.11.2011. Saken sendes fylkesmannen i Nord Trøndelag for endelig avgjørelse. Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Klage på innføring av fellingstilskudd i Stjørdal kommune Saksframstilling delegasjon av myndighet til skuddpremieordninger Oversikt over reirplyndrere på kunstige reir 2010-2011 Synspunkter vedrørende politisk sak 64 / 11 og klagen på saken fra Norsk ornitologisk forening Innføring av fellingstilskudd i Stjørdal kommune Prosjektbeskrivelse- Smårovviltprosjektet Tidligere godkjent skuddpremieordning i Stjørdal kommune av 04.09.96
Saksopplysninger Behandling av sak om innføring av fellingstilskudd ble behandlet av komite kultur, næring og miljø den 30.11.2011. Det ble gjort følgende vedtak i saken: Med hjemmel i Viltlovens 51 (skuddpremier), samt delegert myndighet gitt av Nord- Trøndelag Fylkeskommune den 23.08.2011, innføres fellingstilskudd i Stjørdal kommune for følgende arter: mårhund, rødrev, mår, mink, røyskatt, grevling, kråke, ravn, skjære og nøtteskrike. Ordningen innføres umiddelbart med en prøveperiode på 5 år. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har levert inn skriftlig klage på dette vedtaket den 21.12.2011. Det er flere momenter som er påpekt, og det vises til klagebrevet av 21.12.2011 for fullt innsyn i klagens innhold. Under arbeidet med klagebehandlingen, er det kommet frem nye opplysninger i saken. Det viser seg at Stjørdal kommune allerede har en godkjent og gjeldende skuddpremieordning. Denne ordningen ble godkjent av fylkesmannen i Nord Trøndelag den 04.09.1996 for artene rødrev, villmink, mår, røyskatt, kråke og ravn. Skuddpremieordningen ble godkjent etter søknad fra viltnemda. Momentene som er poengtert i klagen kommenteres fortløpende under avsnittet vurdering. Vurdering NOF klage 2. avsnitt: Det er ut i fra ordlyden i fattet vedtak noe uklart for oss om innføring av fellingstilskudd i Stjørdal kommune kun skal være knyttet til prosjektet som er skissert i utredningen. Det kan se ut som kommunen har innført et generelt fellingstilskudd for navngitte arter uten å presisere størrelse av tilskuddet knyttet til hver enkelt art. Direktoratet for naturforvaltning (DN) tolket prosjektet som en skuddpremieordning, noe som tvang fram at kommunen måtte vedta innføring av skuddpremie jfr viltlovens 51. De fleste som deltar i prosjektet vil ikke motta noen skuddpremie for felt vilt. Prosjektet har lagt opp til poenggiving på de ulike artene som det ønskes økt oppmerksomhet på. De tre som samler flest poeng etter endt jaktsesong, vil motta premie. Prosjektet har foreløpig ikke klarlagt hva premiene blir, men det vil sannsynligvis bli gaver i form av jaktartikler eller lignende. Poengsummen illustrerer prioriteringen av hvilke arter vi ønsker mest fokus på og er som følger: 1. Mårhund 2000 poeng 2. Rev 500 poeng 3. Mår 400 poeng 4. Ravn 200 poeng 5. Røyskatt 200 poeng 6. Mink 200 poeng 7. Grevling 100 poeng 8. Kråke 30 poeng 9. Skjære 15 poeng 10. Nøtteskrike 15 poeng NOF klage 3. avsnitt: Det skisserte prosjektet har til hensikt å endre naturmangfoldet i kommunen ved
bestandsregulering i form av jakt. Naturmangfoldloven(nml) gjelder for alle vedtak som kan berøre naturmangfold. Nml 5 skal ligge til grunn for forvaltning av arter. I henhold til nml 7 skal nml 8-12 være vurdert og vekting av disse prinsippene skal opplyses i vedtaket. At prosjektet forsøker å endre naturmangfoldet blir en merkelig påstand. Bruk av naturen gjennom jakt på lovlige og høstbare bestander anser Rådmannen som en positiv aktivitet som vil medføre at folk bruker naturen på en positiv måte og gjennom dette ønsker å ta vare på naturmangfoldet. Ensidig jakttrykk på kun byttedyrarter er etter Rådmannens mening uheldig. Prosjektet forsøker å utjevne jakttrykk over på andre jaktbare arter som er tallrike og som det pr i dag jaktes svært lite på i forhold til de tradisjonelle artene. Rådmannen er overrasket over at NOF ikke ser at det over tid kan bli feil å jakte kun på byttedyrartene, og i liten grad på predatorene som lever av disse artene. Naturmangfoldslovens forvaltningsprinsipper 8-12 skal legges til grunn i alle saker som berører naturmangfold. Prosjektbeskrivelsen er basert på et relativt omfattende bakgrunnsarbeid gjennom kontakt mot forskningsmiljøer, flere forvaltningsnivåer, jegermiljøet, i tillegg til litteratursøk og relevante seminarer etc. Flere av artene prosjektet fokuserer på oppfordres av nevnte miljøer til å vies økt oppmerksomhet, og det er nettopp det smårovviltprosjektet forsøker å legge opp til. I saksfremlegget er ikke 8-12 i naturmangfoldloven spesifikt nevnt. Dette er en forglemmelse, og beklages. Formålet og innholdet knyttet til forvaltningsprinsippene 8-12 er allikevel etter Rådmannens mening tilstrekkelig vektet og vurdert i prosjektbeskrivelsen og saksfremlegget, til at kommunen kan fatte riktig vedtak. NOF nevner også Nml 5 (fovaltningsmål for arter). Samtlige av artene prosjektet har fokus på forekommer i levedyktige og tallrike bestander. To av artene er også er svartelistet og uønsket i norsk fauna av Direktoratet for naturforvaltning (DN). NOF klage 4. avsnitt: NOF registrerer at «kråkefugler» brukes som en felles betegnelse på kråke, ravn, skjære og nøtteskrike i saksframlegget, og vil understreke at hver enkelt av disse artene må behandles individuelt når kunnskapsgrunnlaget innhentes. Vi reagerer på flere udokumenterte påstander i saksframlegget, blant annet påstander om kunstig høye bestander av kråkefugler. Dette strir både mot resultater fra siste tilgjengelige hekkefugltakseringer og trekkdata fra fuglestasjonene. Vi minner om at vitenskapelige data skal legges til grunn så fremt slikt materiale eksisterer. I saksfremlegget er det belyst det Rådmannen mener er tilstrekkelig for at kommunen kan fatte et riktig vedtak om innføring av fellingstilskudd jfr viltlovens 51, og delegasjonsbrevet til denne myndigheten gitt av Nord-Trøndelag fylkeskommune den 23.08.2011. Prosjektet har som tidligere beskrevet ikke sitt fokus på skuddpremie. At det i saksfremlegget refereres til kråkefugl enkelte steder, fremfor kråke, ravn, skjære og nøtteskrike, er etter Rådmannens mening dekkende for saksfremleggets poeng. Rådmannen mener at det i Stjørdal forekommer kunstig høye bestander av kråkefugl. Det er først og fremst kråke og ravn Rådmannen mener har kunstig store bestander, men skjæra er også en tallrik art. Rådmannen registrerer at NOF poengterer at deres hekkefugltakseringer ikke har dokumentert økte bestander av nevnte kråkefuglarter, og at Rådmannens påstander om kunstig store bestander strir i mot vitenskapelige data. I NOF rapport 6-2009, Norsk Hekkefugltaksering, er det samlet data fra 1995 til 2008. At takseringsdataene til NOF i denne perioden viser stabile bestandsdata for disse kråkefuglene etter 1995 er ikke merkelig. Åpne avfalldeponier rundt omkring i landet er etablert lenge før 1995. Dette viser etter Rådmannens skjønn at de kunstig store bestandene har vært
stabile mellom 1995 til 2008, til tross for at flere avfallsdeponi og annen søppelhåndtering i dag etterstreber tiltak for å redusere fortilgangen for disse artene. Bestandsutviklingen til ravn viser til og med en signifikant bestandsøkning i både Norge, Sverige og Danmark. Rådmann syns at NOF benytter villedende argumenter når det siktes til siste tilgjengelige hekkefugltakseringer når denne dataserien ikke strekker seg lengre tilbake enn til 1995 for Norge sin del. NOF klage 5. avsnitt: Stjørdal kommune har innført fellingstilskudd med hjemmel i viltl. 51. Et av kriteriene for innføring av fellingstilskudd er at arten gjør skade. NOF godtar ikke at predasjon utført av predatorer som utfører sin oppgave i økosystemet i sitt naturlige funksjonsområde regnes som skade. Alle artene vi fokuserer på i prosjektet er jaktbare arter med fastsatt jakttid, enkelte også hele året fordi de utgjør risiko for stor skade på faunaen. Argumentasjon for at arten utgjør skade kommenteres etter artens prioritering i prosjektet: Mårhund er en svartelistet art av DN og uønsket i norsk fauna med fastsatt jakttid hele året. Arten representerer en stor risiko for bla kolonihekkende fugler og med fare for spredning av sykdom i norsk fauna. Rødreven er en nøkkelart i norsk fauna med få naturlige fiender som har vist en sterk bestandsvekst. Det foreligger mye skadedokumentasjon forårsaket av rødrev på andre arter, både på vilt og småfe. Rådmannen kan nevne ett eksempel som kameraprosjektene i Hedemark og Nord Trønderlag som dokumenterer med bilder at rødreven er den enkeltarten som forårsaker flest plyndringer av reir. Mår er en effektiv og betydelig reirplyndrer for både tre- og bakkehekkende fuglearter, dette foreligger det også mye dokumentasjon på. Når vi har fokus på rødrev, er det også viktig at vi ikke glemmer andre arter. Etter skabbutrbruddet på rødreven, ble det en markant bestandsvekst hos mår. Dette viser at rødrev har mår på menyen. Det er derfor viktig å ha fokus på flere arter samtidig for å unngå unormal oppblomstring av andre arter som kan medføre skade. Ravn er en tallrik art som de siste årene også kan vise til bestandsvekst. Etter Rådmannens mening er bestanden av denne arten kunstig høy. Årsak til dette er en uendelig fortilgang hele året gjennom avfallsdeponier, hyttebyer, slakteavfall osv. Spesielt viktig for artens bestandsvekst er at den har denne foringstilgangen vinterstid. Vinterforing resulterer i unaturlig høy vinteroverlevelse som resulterer i kontinuerlig store hekkebestander hvert år av arten. Mattilgangen er menneskeskapt, derfor kan bestanden etter Rådmannens mening med stor sannsynlighet karakteriseres som kunstig høy. Det er godt dokumentert at ravn er en betydelig og svært effektiv reiplyndrer. Når bestanden er kunstig høy, representerer omfanget av reirplyndringen unaturlig skade for andre fuglearter. Røyskatt- samme argumentasjon som for mår. Mink er en fremmed og uønsket art i norsk fauna som representerer stor skade på flere bakkehekkende fuglearter, spesielt langs kysten. Grevling er en tallrik art som tåler et høyere jakttrykk, og det er godt kjent at arten enkelte steder kan gjøre relativt stor skade i hager, under bygninger ved graving, i tillegg til at også den er en dokumentert reirplyndrer. Det er også her fornuftig å ha med flere arter for å unngå oppblomstring av andre. Kråke- samme argumentasjon som for ravn. Skjære er en tallrik art som tåler et vesentlig høyere jakttrykk, den er en effektiv reirplyndrer i kulturlandskapet. I tillegg fremheves skjære sammen kråke som vesentlig årsak til årlige avlingsskader pga hakkeskader på rundballer og halmballer. Hull i rundballer medfører forringelse av forkvaliteten gjennom sopp og muggangrep.
Sykdommen listeriose kan utvikles hos småfe som følge av forringelsen av for på denne måten. Stjørdal Bonde- og småbrukarlag påpeker derfor at både skjære og kråke bør bli med i prosjektet. Nøtteskrika er en undervurdert eggplyndrer. Nyere forskning bla ved hjelp av viltkamera mot reir, har dokumentert at nøtteksrika er en betydelig reirplyndrer. I et foreløpig upublisert studie der overvåkningskamera ble montert på kunstige reir, var nøtteskrika den predatoren som plyndret flest reir av alle reirplyndrere. Data til dette studiet er hentet i 2010-2011 gjennom bachelorstudenter ved HiNT/Steinkjer og vil bli publisert i løpet av våren 2012. Vedlagt tabell viser resultat fra dette studiet. Det er som tidligere beskrevet viktig å rette fokus på flere arter for å unngå unormal oppblomstring av andre. Dette er også noe av årsaken til at Rådmannen mener det er fornuftig å ta med denne arten i prosjektet. I Fylkesrådets saksfremlegg der kommunene får delegert myndighet til viltlovens 51, er et av poengene i saksfremlegget at det primært bør være lokale vurderinger som avgjør om en ønsker å ha skuddpremie så lenge vilkårene er oppfylt ellers (viser til dette vedlegget). I offentlig forvaltning er det også et rom for skjønnsutøvelse i lovanvendelsen, noe som kan resultere i at vurderinger i relativt like saker kan ende med ulike vedtak ut i fra lokale forhold. Prosjektet er godt forankret gjennom tett samarbeid mellom kommunen, fjellstyrene i Stjørdal, Stjørdal jff og jegere over hele kommunen, i tillegg til god dialog og samarbeid med NOF lokalt. Politikerne har enstemmig vedtatt innføring av fellingstilskudd i kommunen, men NOF sentralt velger å sende klage på dette. I andre setning i avsnitt 5 skriver NOF: NOF godtar ikke at predasjon utført av predatorer som utfører sin oppgave i økosystemet i sitt naturlige funksjonsområde regnes som skade. NOF er en sentral samarbeidspartner i overvåkningsprogrammet for bevaring av den utryddingstruede dverggåsa, og det tror kommunen de fleste syns er svært fornuftig. En av metodene er her blant annet intensivt uttak av rødrev for å unngå predasjon på dverggås. Rødrevens oppgave i dette økosystemet er også her naturlig selv om den predaterer på utryddingstruet dverggås. Rådmannen tillater seg å minne om at NOF bør være konsekvente i sine meninger før slike argumenter benyttes mot andre prosjekter i sammenhenger der NOF synes de kan passe. NOF klage 6. avsnitt: Målet med innføringen av fellingstilskudd er opplyst å være økte bestander av hønsefugler. Vi registrerer at Stjørdal kommune ikke har vurdert noen alternative tiltak som kan føre frem til dette målet. I saksfremlegget pekes det på begrensning av tilgjengelig slakteavfall som et aktuelt tiltak. NOF finner det paradoksalt at prosjektet samtidig legger ut slakteavfall som åte. Vi synes det er beklagelig at Stjørdal kommune så ukritisk har valgt å gå inn som partner i prosjektet og har bevilget penger til dette. Første setning er en feil påstand. Hovedmålsettingen til prosjektet er å snu jakttrykk fra tradisjonelle arter, over til smårovvilt. Prosjektet er under utvikling, og denne jaktsesongen regnes som en innkjøringssesong. Når dette er sagt så har prosjektet tidlig vært ut i media med å poengtere viktigheten av og ikke legge ut slakteavfall ukritisk, nettopp for å unngå oppforing. Det vil bli en naturlig del av prosjektet å måtte se videre på flere av de bakenforliggende årsakene til den store fortilgangen, også slakteavfall. Dette ønsker noe prosjektet ønsker å jobbe videre med. De fleste fellingene av rødrev i landet, gjøres gjennom åtejakt. Dette er den mest effektive jaktmetoden på rødrev. Kråkefugl skytes også på åte. Det er nødvendig å fore inn og venne dyrene til å komme til et foringssted for å oppnå størst sjanse til felling. I klagebrevet avslutter NOF med at de beklager at Stjørdal kommune er aktiv deltaker smårovviltprosjektet i Stjørdal. Stjørdal kommune finner det opplagt at kommunen bør være en sentral
samarbeidspartner og bidragsyter til dette viktige prosjektet. Alle leddene i forvaltningen og forskningmiljøene oppfordrer til en mer aktiv forvaltning på flere av artene prosjektet har fokus på. Prosjektet har bred lokal forankring og høstet gode tilbakemeldinger fra mange hold, og det er opprettet dialog om samarbeid mellom bla Norsk institutt for naturforskning (NINA), Høgskolen i Nord Trøndelag (HINT) og NOF lokalt. Rådmannen syns det er beklagelig at NOF sentralt ikke ser på prosjektet som en god mulighet til samarbeid. For de fleste av artene Rådmannen mente det burde innføres fellingstilskudd på, viser det seg at det allerede er vedtatt en skuddpremieordning som fremdeles er gjeldende i kommunen fra 1996. Rådmannen finner det likevel fornuftig at det innføres fellingstilskudd på artene som ikke er med i den gjeldende ordningen. At det under arbeidet med innføring av fellingstilskudd ikke før nå er blitt kjent at det har eksistert en gjeldende skuddpremieordning i kommunen, gjenspeiler at fokuset aldri har vært rettet mot innføring av fellingstilskudd gjennom smårovviltprosjektet. Prosjektet har hele tiden hatt fokus på sine målsettinger, og ikke på skuddpremier. På bakgrunn av saksopplysningene og vurderingene anbefaler Rådmannen at den gjeldende skuddpremieordningen fortsetter, og at det i tillegg innføres fellingstilskudd på artene mårhund, grevling, skjære og nøtteskrike. NOF sin klage tas derfor ikke til følge, og saken sendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Artene som ikke er med i eksisterende ordning får oppsittende virkning ved at premiering på bakgrunn av disse ikke blir vektlagt i prosjektet, inntil klagebehandling hos fylkesmannen foreligger.