VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

Like dokumenter
NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Kreativitet gjennom utdanningsløpet

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Den systemteoretiske analysemodellen

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

GLEDEN VED Å MESTRE!

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

1 Kompetanser i fremtidens skole

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Nettbrett FAQ. Her vil du finne spørsmål og svar på en rekke spørsmål knyttet til læringsbrett.

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

Nettbrett FAQ. Her vil du finne spørsmål og svar på en rekke spørsmål knyttet til læringsbrett.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole

Mal for vurderingsbidrag

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Forskning om digitalisering - en innledning

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Digitaliseringsstrategi

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Strategisk plan Bjørnholt skole 2010

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Kunst, design og arkitektur

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Digitale ferdigheter

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Virksomhetsplan. Skoleåret 2014/2015. Grønnåsen skole Et godt sted å være et godt sted å lære

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Den snakkende pennen. Leketøy eller verktøy for læring?

Malvik Kommune. Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor. Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen

Språk og skriveferdigheter

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

Hans-Marius Christensen

Barnehage og skole. Barnehage

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Nettbrett. i Selbuskolen

Steinkjer, 13. april 2016

trondheimmontessori.no

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole

VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

Koding i skolen? Hvorfor?

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Den digitale plattformen:

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Mal for vurderingsbidrag

Velkommen til foreldremøte Nordberg skole

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Foreldreundersøkelsen

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Brukerveiledning Windows Movie Maker

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Mal for vurderingsbidrag

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Hvorfor ipad i grunnskoleopplæringen?

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Hetlandsmodellen Organisering og pedagogisk plattform

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

1. I denne tekstboksen kan du søke etter venner, grupper eller sider.

Transkript:

VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8

IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker... 4 1.1.5 Assistenten/Tospråklig lærer... 5 1.1.6 Foreldre... 5 2 VURDERIGSKRITERIER TIL PEDAGOGISKE OG DIDAKTISKE LØSIGER... 6 2.1 TILGJEGELIGHET... 6 2.2 SAMHADLIG... 6 2.3 DIGITAL DIDAKTIKK... 7 2.4 TILPASSET OPPLÆRIG... 7 2.5 SKOLEHVERDAGE... 8 2.6 EGESKAPER... 8 Side 2 av 8

1 ILEDIG Hensikten med dette dokumentet er å presentere for leverandøren hvilke mål, ønsker og forventninger oppdragsgiver har til nettbrettene. Det er derfor et krav at leverandøren utarbeider en løsningsbeskrivelse for hvordan de ser for seg at tilbudt nettbrett kan løse de pedagogiske og didaktiske kravene bærumsskolen har, basert på brukerhistoriene i pkt 1.1.1 1.1.6. Leverandørens pedagogiske og didaktiske løsninger skal deretter presenteres for oppdragsgiver uke 9 (se pkt. 2.3 i Konkurransegrunnlag). Oppdragsgiver har i tillegg til brukerhistoriene etablert en rekke detaljerte ønsker til den praktiske bruken av nettbrettene i læringsarenaer. Leverandøren skal besvare i eget vedlegg matrisen i kapittel 2, basert på tilgjengelige pedagogiske apper som kan benyttes på det tilbudte nettbrettet. 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE Digital skolehverdag utfordrer lærere til å endre undervisningen sin, og elevene til å endre arbeidsmåtene sine. Det er mange brukergrupper involvert i satsningen, og hver av gruppene har sine krav, behov og ønsker til nettbrett 1:1. 1.1.1 SKOLELEDELSE Skolen ønsker at nettbrettene skal gi gode muligheter for individuell tilpasning i et større læringsmiljø. 1:1 satsningen skal bidra til bedre læring til elevene, og verktøy til læreren slik at undervisningen kan varieres. OU2015:8 Fremtidens skole levert av Ludvigsen-utvalget beskriver 4 kompetanseområder. Bærumsskolen ønsker å jobbe etter disse kompetanseområdene, og vil at nettbrettene skal være hovedverktøyet som brukes i undervisningen: Fagspesifikk kompetanse o Matematikk, naturfag og teknologi o Språk o Samfunnsfag og etikkfag o Praktiske og estetiske fag Å kunne lære o Metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta o Lese og skrivekompetanse og muntlig kompetanse o Samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse o Digital kompetanse Å kunne utforske og skape o Kreativitet og innovasjon o Kritisk tenkning og problemløsning o Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag o Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde Digitale ferdigheter er definert som en av de fem grunnleggende ferdighetene, og bærumsskolen ønsker å gi elevene best mulig forutsetninger for å lære, vurdere og forstå. ettbrettene skal videre bidra til at elevene utvikler digital dømmekraft, og evne til kritisk vurdering av informasjon. Skoleledelsen ønsker et robust verktøy som tåler en støyt, og som kan benyttes utendørs og i øvrige læringsarenaer. Side 3 av 8

Skoleledelsen ønsker en felles løsning for alle skolene i Bærum som gir god kvalitet på undervisningen, bidrar til en innovasjonskultur, og gir effektive samarbeidsformer. 1.1.2 LÆRERE Læreren ønsker å se mestring og progresjon hos alle elevene, og ha et godt læringsmiljø i klassen. Det skal være enkelt å strukturere skolehverdagen for seg selv og sine elever, og kunne variere undervisningen. Læreren vil at nettbrettene skal gi bedre samhandling mellom elevene. Læreren ønsker at digitale verktøy som tas i bruk ikke skaper frustrasjon på grunn av treghet, tidkrevende og vanskelig pålogging. Læreren må ha en god dialog med elevene sine, og enkelt kunne gi digitale tilbakemeldinger og vurderinger på arbeid eleven gjør digitalt. Gjennom Digital skolehverdag vil læreren (og eleven) få tilgang til verktøy som kan understøtte god underveisvurdering for den enkelte elev. Læreren ønsker mulighet til enkelt å kunne lage flipper både for å forberede og forsterke undervisningen. Ved innføring av nettbrettene skal læreren få tilgang til et større repertoar av læringsressurser i undervisningen og kunne møte kravene til digitale mål i læreplanen. 1.1.3 ELEVE Eleven ønsker å ha alt skolearbeid tilgjengelig på ett sted, og kunne ta bilder av lekser i bøker og ta det med hjem. Eleven ønsker å enkelt kunne samarbeide med andre elever om lekser digitalt. Eleven ønsker å skape strukturert og forståelig skriftlig arbeid de er stolte av å vise frem for lærer og medelever. ettbrettet skal også bidra til at det blir enklere å ta vare på og organisere fagstoff. Eleven ønsker mer motiverende læring, og ikke minst relevant læring. De vil gjerne gjenkjenne og ta i bruk samme teknologi hjemme som på skolen. Det skal være enklere å kunne konsentrere seg om oppgavene, og å få være kreativ. Eleven ønsker å være produsent og medskaper av innhold og kunnskap, ikke passiv konsument av digitalt innhold. ettbrettet skal bidra til at elevens repertoar utvides når det gjelder læring. 1.1.4 ELEVE MED LÆREVASKER Eleven ønsker å minske gapet mellom seg og medelevene, og kunne jobbe i klassefellesskapet med de samme verktøyene. Eleven må kunne motta digitalt og utføre digitalt tilpassede og/eller forenklede oppgaver, og ha alt tilgjengelig på ett sted. Ved å ha alt tilgjengelig på et nettbrett vil kommunikasjonen mellom eleven og læreren bli enda bedre, og også gi grunnlag for god kommunikasjon mellom læreren og assistenten til eleven. ettbrettet skal ha gode funksjoner som kan tilpasses elevens behov og bidra til bedre læring slik som auditiv og visuell støtte, talesyntese og tilpassede applikasjoner, samt at eleven kan bruke hodetelefoner til nettbrettet når det er hensiktsmessig. Med nettbrett er det enkelt å koble lyd og bilde til tekst, noe som for eksempel vil gjøre det lettere for elever med lese- og skrivevansker å lese tekster og skape egne tekster. Side 4 av 8

1.1.5 ASSISTETE/TOSPRÅKLIG LÆRER Assistenten ønsker at nettbrettet skal forenkle oppfølgingen av elevene, og spisse assistansen mot elever som trenger det enklere. Assistenten vil gjerne ha sømløs tilgang til lærers ressurser i forkant av undervisningen, og enkel tilkobling og modellering fra nettbrettet via en større skjermflate. 1.1.6 FORELDRE Foreldre ønsker å kunne følge opp skolearbeidet til barna sine. ettbrettet skal bidra til at det kan gjøres enkelt, oversiktlig og strukturert. For foreldrene skal det være enkelt å finne frem til relevant informasjon om barnets arbeid og læring, og nettbrettet skal bidra til et enda bedre samarbeid mellom hjem og skole til det beste for barnet. Side 5 av 8

2 VURDERIGSKRITERIER TIL PEDAGOGISKE OG DIDAKTISKE LØSIGER r Vurderingskriterier Pri Beskriv S,H, 2.1 TILGJEGELIGHET 1B - 1 Det skal være enkelt å komme i gang med undervisningen uten unødig tidsbruk til pålogging og oppstart av nettbrett og program. 1B - 2 ettbrettene skal gi muligheten til å ha digitalt læringsstoff og ressurser på en digital flate, se punkt 1.1.3 overfor. 1B - 3 Det skal være mulig å umiddelbart gjenkjenne funksjoner på verktøylinjen. Beskriv og forklar nettbrettets og operativsystemets grensesnitt. 1B - 4 ettbrett skal være enkelt å kunne koble til og vise egen skjerm trådløst uavhengig av hvor hun/han er i læringsarealet. H 1B - 5 Det skal være mulig å snakke inn tale som konverteres til tekst i tekstbehandlingsprogram. 1B - 6 ettbrettet skal ha funksjon som forhindrer forstyrrende innkommende samtaler, meldingsvarsler og lignende. 1B - 7 Det skal være enkelt å kunne begrense programtilgang på nettbrettet. 2.2 SAMHADLIG Side 6 av 8

r Vurderingskriterier Pri Beskriv S,H, 1B - 8 ettbrett skal stimulere til og forbedre delingskultur brukerne imellom. Beskriv hvordan dette kan utføres. 2.3 DIGITAL DIDAKTIKK 1B - 9 ettbrett skal gi rom for kreativitet for både lærer og elev. Gi en kort beskrivelse av hvordan film kan spilles inn, redigeres og publiseres. 1B - 10 Det skal kunne lastes ned et rikt utvalg relevante apper til bruk i skolesektoren. 2.4 TILPASSET OPPLÆRIG 1B - 11 Det skal være enkelt å kunne tilpasse fonttype og størrelse H 1B - 12 Det skal være mulig å markere en spesiell del av teksten som så leses opp av nettbrettet. H 1B - 13 Eleven skal enkelt ha tilgang til retteprogram. 1B - 14 ettbrettet skal ha en enkel brukerflate som hurtig viser elevens aktive programmer 1B - 15 Det skal være enkelt å endre språk for opplesning av tekst. H 1B - 16 ettbrettet skal kunne tilpasses brukergrupper med funksjonsvansker. Funksjonsvansker kan for eksempel være redusert syn eller hørsel, Cerebral Parese, eller generelle lesevansker. Vi ønsker en kort beskrivelse av hvordan nettbrettet kan tilpasses. H Side 7 av 8

r Vurderingskriterier Pri Beskriv S,H, 2.5 SKOLEHVERDAGE 1B - 17 Det skal være mulig å personliggjøre og strukturere nettbrettene for lærer og elev. Gi en kort beskrivelse av hvordan strukturere apper og ressurser på nettbrettet. 2.6 EGESKAPER 1B - 18 Det skal være mulig å kunne skape tekster muntlig, skriftlig, bilder og film. 1B - 19 Det skal være mulig å endre innstillinger med færrest mulig klikk og mest mulig intuitivt. 1B - 20 Alle oppgaver på nettbrettet skal kunne utføres uten eksternt tastatur. H 1B - 21 ettbrettet skal kunne bytte mellom ulike lands tastaturer. H 1B - 22 ettbrettet skal kunne vise både små og store bokstaver på tastaturet. 2.7 SIKKERHET OG PERSOVER 1B - 23 Tilbudt funksjonalitet skal følge norske lover og regler, samt Datatilsynets anbefalinger, til god IT-sikkerhet og personvern. H Side 8 av 8