Språkpermen 1
2
Transkripsjon av språkgruppe Mai 2010 3
Bruk av tallkort/mengdekort og bok. S: Eg er seks år A: Og Hans blir fem. S: Ja A: Og eg er fem år S: Nei, du er fem å et halt. A: Den er eg, den er eg (peker på et femtall). Voksen: Var det ditt tall, ja?. Pedro trekker et kort (1) og teller til en. P: Men eg er fem år. Sarah trekker et kort (8) og teller til åtte. S: Men eg er ikke åtte år. 4
Voksen: Nei, det er ingen som sier at du er så mange år som det står på kortet du trekker. Skal vi se, nå skal Amina få trekke (Amina trekker tallkortet ti). S: Amina er ikke ti år. Voksen: Nå kan du telle, Amina. A: En, to,tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti. Pedro trekker et kort og teller. Sarah trekker et kort med tallet/mengden fire. S: Fire. Voksen: Så du det med en gang? Kan du telle dem? S: Fire, fire, fire, fire. A: Nei, det e'kje sånn. Voksen: Når vi teller så gir vi hvert tall et navn; en, to, tre, fire. A trekker et kort. S: To, to, to. A: Nei, en, to. Voksen: Ja. 5
De fortsetter å trekke tallkort fra en til ti. Deretter tar voksen fram boka Handas høne, og forteller at når boka blir lest, skal barna finne de tallene som passer med teksten i boka. P: Ja, det er gøy. A: Og en pusekatt den kommer spiser en frukt. Voksen: Det er ikke den boken denne gangen, nå skal vi lese om Handas høne. A: Ja, hon spiser en frukt, den var oppi esken. Voksen: Ja, det er i den andre boka om Handa. A: Ja, vet det. Voksen begynner å lese. Spør hvem som har ett-tallet. Voksen: Hvilke tall har du Pedro? Du har ni, og tre og syv og? P: En A: Pedro ar fire stykk. An ar ikke fire, an ar tre og ni og en. Se, en, to tre, åtte, fire, fem (peker på tallkortene). Voksen: Ja, men Pedro hadde ett-tallet. Det var én høne. Voksen leser videre, og Sarah begynner med en gang å vise fram totallet og si to. A: Kan du stille? Kan ikke øre. Lesingen og tellingen fortsetter, og barna legger fram tallene etter hvert. A: Eg klarer ikke se. Kan du pass deg? 6
Lesingen fortsetter, fram til voksen leser at alle gikk hjem til bestemor og viser siste bildet i boken. A: Bestemor? Mestemor (ler). S: Ikkje mistemor. A: Bare tuller. Ikke snakker med deg. Voksen: Krangler dere? A: Og en kylling kommer, fyker på eggen og spiser mye. Voksen: Hva er det kyllingene spiser til frokost, tror dere? 7
A: Banan. Voksen: Er det banan oppi skåla? A: Nei, egg. Voksen: Spiser de egg til frokost? Ja, kanskje det. (Legger bort boka) A: Nå ferdig. Sarah, det var ferdig S: Vet det. A: Ikke sånn si vet det, vet det, vet det. S: Det er ikkje du bestemmer. A: Vet at min mamma bestemmer hjemme. P: Det var gøy. 8
A: Se meg. Jeg har stort hjerte (Har laget en krone som hun har på seg.) Voksen: Ja, det var fin krone med hjerte. A: Sarah ikke samme som meg, sånn. Voksen: Har du en annen? Hvilken farge har du på kronen din? S: Oransj A: Jeg vet at hun oransj. Voksen: Har du laget krone også, Pedro? A: Nei, Pedro lager ikkje. P: Nei. A: Eg liker denne for liker. Vett du i dag Faisha si til min mamma eg kjole for eg skal kle meg fint. Faisha sa til min mamma. Voksen: Ja, Faisha sa til din mamma at i morgen kan du kle deg ut? P: I morgen skal vi danse. S: I morgen fest. Jeg ska være prinsesse. A: Ja. Kjole, kjole, kjole. Eg og prinsessenkjole på. P: Ja, jeg vil være batman. Voksen: Skal du være Batman? A: Hon ikke prinsessenkjole for hon gutt. Voksen: Men gutter kan også kle seg i kjoler. P: Jeg skal være Batman, for Batman kan fly. 9
Kartleggingsområde 1 Språkfunksjoner på norsk og eventuelt på morsmål 1. På hvilken måte bruker barnet språket til å be om noe, fortelle noe, styre noen, si hva det mener om noe, forklare noe og utforske noe? Be om noe: (Voksen leser videre, og Sarah begynner med en gang å vise fram totallet og si to ). A: Kan du stille? Kan ikke høre. 10
Fortelle noe: A: Og en kylling kommer, fyker på eggen og spiser mye. (V: Hva er det kyllingene spiser til frokost, tror dere? (bildet viser en skål med mais)) A: Banan. (V: Er det banan oppi skåla?) A: Nei, egg. Styre noen: A: Eg klarer ikke se. Kan du pass deg? 11
Si hva det mener om noe: A: Nå ferdig. Sarah, det var ferdig. (S: Vet det.) A: Ikke sånn si vet det, vet det, vet det. (S: Det er ikkje du bestemmer.) A: Vet at min mamma bestemmer hjemme. Forklare noe: A: Se meg. Jeg har stort hjerte (Har laget en krone som hun har på seg.) (P: I morgen skal vi danse. S: I morgen fest. Jeg ska være prinsesse.) A: Ja. Kjole, kjole, kjole. Eg og prinsessenkjole på. (P: Ja, jeg vil være Batman. V: Skal du være Batman?) A: Hon ikke prinsessenkjole for hon gutt. (V: Men gutter kan også kle seg i kjoler. P: Jeg skal være Batman, for Batman kan fly.) 12
Utforske noe: (De fortsetter å trekke tallkort fra en til ti. Deretter tar voksen fram boka Handas høne, og forteller at når boka blir lest, skal barna finne de tallene som passer med teksten i boka. P: Ja, det er gøy.) A: Og en pusekatt den kommer spiser en frukt. (V: Det er ikke boken om Handas overraskelse vi leser denne gangen. Nå skal vi lese om Handas høne.) A: Ja, hon spiser en frukt, den var oppi esken. (V: Ja, det skjedde i den andre boka om Handa.) A: Ja, vet det. 13
2. På hvilken måte bruker barnet språket til å uttrykke følelser og etablere sosial kontakt? A: Eg liker denne for liker. Vett du i dag Faisha si til min mamma eg kjole for eg skal kle meg fint. Faisha sa til min mamma. 3. På hvilken måte bruker barnet språket i fantasering, rollelek og lek med språket? (Lesingen fortsetter, fram til voksen leser at alle gikk hjem til bestemor, og viser siste bildet i boka.) A: Bestemor? Mestemor (ler). (S: Ikkje mistemor.) A: Bare tuller. Ikke snakker med deg. 4. På hvilken måte bruker barnet språket til å snakke om språk (metaspråklig kompetanse)? Ved flere anledninger har Amina fortalt meg at hun kan snakke to språk, kurdisk og norsk. Hun bruker også kurdiske begreper i språkgruppen. 14
Tiltak Opptatt av tall og bokstaver: bruke tallkort og bokstavkort videre. Lager rimord: bruke rim og regler sammen med språkkofferter, leke med språk Forteller fra andre bøker vi har lest: bruke gjenfortelling Opptatt av å korrigere andre: regulere forsiktig når Amina er i smågrupper Språkmiljø Være gode språkmodeller i forhold til sosiale spilleregler. Bruke bøker vi jobber med i språkgruppene inne på avdelingen, både til høytlesing og i samlinger. La tospråklige assistenter jobbe med de samme temaene. 15
16
Observasjon Ankomst til avdeling: Jeg blir møtt av Michel og Kg straks jeg kommer til avdelingen. De tar umiddelbart kontakt og spør hvem jeg er og hva jeg skal der. Jeg presenterer meg og spør hva de heter. Begge svarer. En voksen opplyser at dette er Michel. Michel har med seg en trailer (fra Lynet MacQueenserien). Han peker på bilen og sier hva den heter, og deretter åpner han bilen og viser meg alle småbilene inni. Når jeg åpner kladdeboken min for å notere noe, peker han på et tall nederst på et ark som ligger inni boken og sier: «en». Jeg skriver noen flere tall (2 og 3), og han navngir disse. I boken min ligger også en brosjyre som begge guttene blir interessert i, og Kg begynner å bla i den. «Kan eg åg?» spør Michel og rekker ut hånden etter brosjyren. Etter å ha bladd litt, rekker han brosjyren tilbake til Kg og sier «Eg ska ikkje bla, ikkje». Kg fortsetter å bla, og deretter får Michel brosjyren igjen. «Her e tåg» (viser fram tegning av to barn og en togbane i brosjyren). Michel og Kg leker videre, og de prater sammen på norsk. Når de etter en stund skal opp i andre etasje og leke videre, spør jeg om å få være med. Michel avslår, og vi avtaler at jeg kan få komme opp om en liten stund. 17
Rollelek på annet rom: Michel og Jg leker rollelek (dekking av bord/matlaging). Jeg spør om lov til å sette meg ved bordet, og får positiv respons. Michel lager mat til meg, og vi begynner å spise. Jeg har funnet en kniv og gaffel. «Eg vil ha den», sier Michel og peker på gaffelen. Deretter ber han om kniven også. I løpet av leken finner han noe som mangler en del «Ikkje ødelagt, ikkje», sier han og finner det som mangler. Lek med medbrakt trailer: Michel åpner sideveggene på traileren og tar ut alle bilene. Når han etterpå skal putte bilene inn i traileren igjen, prøver Kg å putte en bil inni han også. «Han ska ikkje hjelpe han meg», sier Michel. Når han har fått nesten alle bilene inn i traileren, mangler det plass til én bil. «Det e tomt plass», sier han. Underveis i leken spør Kg Michel flere ganger: «Ka farge e det?» 18
Samlingsstund (alle sitter på gulvet på flate puter i en halvsirkel): Michel sitter ytterst i halvsirkelen og har en voksen mellom seg og neste barn. Michel sitter og ser seg rundt og fester innimellom blikket på noe av det som skjer. Rugger på puten. Michel følger Fj med blikket når hun får bursdagskrone på. Voksen leder oppskyting av bursdagsraketter. Michel gjør bevegelsene til rakettene. Sitter på kne og snurrer rundt på sitteputen. Synger Happy birthday på eget initiativ mot Fj. Voksen tar fram en bok og sier at det er én fortelling for hver dag. I dag er det første fortelling i boka. Hun viser først rundt bildet og leser deretter teksten. Michel drar genseren over hodet og ned igjen. Ser deretter mot den voksne som sitter ved siden av seg og løfter pekefingeren i en formanende gest mens han smiler. Den voksne ser ikke ut til å registrere Michels aktivitet. Snurrer rundt på puten igjen og mot noen av de andre barna. Ser i taket. «Mamman min ska..». Voksen ved siden av hysjer. Michel avbryter setningen. Noen av de andre barna rekker opp hånden. Michel registrerer tydeligvis dette og rekker også opp hånden. Ser mot døren ut til garderoben hvor en annen voksen kommer inn med et barn. Mumler noe og ser ut i luften. Sitter urolig. Barna blir spurt om hvilke(n) kalender(e) de har hjemme. Michel svarer «Sjoklade» når han blir spurt. Ped.leder forteller om kalenderen de skal ha i barnehagen, hvor alle skal gi leker og klær til barn som trenger det, i tillegg til at de skal få trekke gaveposer fra en snor og pepperkaker fra vinduene. To barn kommer fram for å pakke inn sine bidrag. Michel følger med på hva barna gjør. Bursdagsbarnet sitter i veien for Michel når han skal se på innpakkingen. Michel reiser seg halvveis opp for å se. Etter at barna er ferdige med kalenderen, synger de voksne «Labbetussemann», og barna skal ut og vaske hender før lunsj. Michel følger Kg med blikket når Kg reiser seg for å gå ut. Når Michels navn synges reiser han seg og går ut. 19
Ved lunsjbordet: Barna er fordelt på tre bord med én voksen på hvert bord. Jeg sitter rett ved Michel. Meny: Kjøttboller og pasta med ketsjup. Michel sier han ikke vil ha kjøttboller. Jeg sier: «Vil du ikke ha kjøttboller? Men pasta vil du kanskje ha?» Michel bekrefter, men sier samtidig at han ikke vil ha ketsjup. Når voksen går rundt med ketsjupflaske og spør om han skal ha, sier han nei. Under måltidet forteller han en del, og det meste begynner med «min mamma». Blant annet peker han på håret mitt og sier: «Min mamma ikkje denne». 20
Kartleggingsområde 2 Samtale på norsk og eventuelt på morsmål 1. Kommuniserer barnet primært ikke-verbalt, eventuelt bare på morsmålet? Michels kommunikasjon er avhengig av hvilken situasjon han befinner seg i, og sannsynligvis av i hvilken grad han får støtte og anerkjennelse. I lek og andre aktiviteter hvor han er trygg på situasjonen og hvordan han skal kommunisere, skjer dette hovedsakelig verbalt. I for eksempel samlinger bruker han kroppsspråk, blikk og mimikk for det meste. (Michel drar genseren over hodet og ned igjen. Ser deretter mot den voksne som sitter ved siden av seg og løfter pekefingeren i en formanende gest mens han smiler. Den voksne ser ikke ut til å registrere Michels aktivitet.) 21
2. I hvilken grad trenger barnet støtte i samtalen? Hvilken type støtte trenger det? I samlingen hadde han ingen støtte, og det virket som om han hadde problemer med å følge med på boken som ble lest. I andre situasjoner trenger han bare litt oppfølingsspørsmål og bekreftelser for å holde i gang en samtale. (Barna er fordelt på tre bord med én voksen på hvert bord. Jeg sitter rett ved Michel. Meny: Kjøttboller og pasta med ketsjup. Michel sier han ikke vil ha kjøttboller. Jeg sier: «Vil du ikke ha kjøttboller? Men pasta vil du kanskje ha?» Michel bekrefter, men sier samtidig at han ikke vil ha ketsjup. Når voksen går rundt med ketsjupflaske og spør om han skal ha, sier han nei. Under måltidet forteller han en del, og det meste begynner med «min mamma». Blant annet peker han på håret mitt og sier: «Min mamma ikkje denne».) 22
3. Hvordan deltar barnet i samtalen? Michel behersker regler for samtale, blant annet å spørre adekvat og forklare. Han tar også initiativ og fører samtalen videre. Når jeg åpner kladdeboken min for å notere noe, peker han på et tall nederst på et ark som ligger inni boken og sier: «en». Jeg skriver noen flere tall (2 og 3), og han navngir disse. I boken min ligger også en brosjyre som begge guttene blir interessert i, og Kg begynner å bla i den. «Kan eg åg?» spør Michel og rekker ut hånden etter brosjyren. Etter å ha bladd litt, rekker han brosjyren tilbake til Kg og sier «Eg ska ikkje bla, ikkje». Kg fortsetter å bla, og deretter får Michel brosjyren igjen. «Her e tåg» (viser fram tegning av to barn og en togbane i brosjyren). Michel og Kg leker videre, og de prater sammen på norsk. Når de etter en stund skal opp i andre etasje og leke videre, spør jeg om å få være med. Michel avslår, og vi avtaler at jeg kan få komme opp om en liten stund. 23
4. Hva gjør barnet om det ikke når fram språklig? Michel ser ut til å prøve og fange den voksnes oppmerksomhet gjennom å gjøre ting han sannsynligvis venter en respons på. Deretter ser det ut som han søker støtte i det de andre barna gjør og kopierer dem. (Michel drar genseren over hodet og ned igjen. Ser mot den voksne som sitter ved siden av seg og løfter pekefingeren i en formanende gest mens han smiler. Den voksne ser ikke ut til å registrere Michels aktivitet. Snurrer rundt på puten igjen og mot noen av de andre barna. Ser i taket. «Mamman min ska..». Voksen ved siden av hysjer. Michel avbryter setningen. Noen av de andre barna rekker opp hånden. Michel registrerer tydeligvis dette og rekker også opp hånden.) 24
Tiltak Spesielt i situasjoner som samlingsstund er det viktig at en voksen sitter sammen med Michel og prøver å gi ham støtte når det for eksempel leses bok. Også viktig med anerkjennelse av hans forsøk på å ta del i samtaler, både med verbale ytringer, kroppsspråk og mimikk. Det kan også være en fordel å gi Michel førforståelse for temaer som skal tas opp, for eksempel ved å kikke i aktuelle bøker før man skal lese dem i samlingen, gi førstehåndserfaringer, bruke konkreter og bilder. Bruke dagtavle aktivt for å sette ord på og forberede til de forskjellige aktivitetene. Språkmiljø Dele avdelingen opp i mindre grupper og bruke litteratur som passer de forskjellige aldersnivåene. Lage språkgruppe rundt Michel. Gi barn i barnehagen som har samme morsmål muligheten til å være sammen i ulike aktiviteter. 25
26
Språkgruppe Språkkoffert: God natt, Albert Åberg 27
V: Jeg legger lydopptakeren her. Nå skal vi se hva som er oppi kofferten. (Barna har gitt sitt samtykke til at voksen tar lydopptak. Voksen legger opptakeren på bordet.) Mona: Jaaa. V: Her var det mye rart. Ser du Mona? Mona: Ja Ayla: På foten onnes. V: Skal vi ta det ut? Mona: Ja. V: Sånn. Der var en? Mona: Fisse tenge. (Peker på sengen i kofferten.) V: Der var en seng, ja. (Tar ut sengen.) 28
Ayla: Pusse tennene. V: Ja, med den kan vi pusse tennene. Hvem er dette, da? Er det noen som vet hva denne gutten heter? (Tar Albertdukken ut av kofferten.) Ayla: Ikke jeg. V: Har dere hørt om Albert Åberg? Mona, Ayla og Halima: Ja. V: Ja, dette er Lbert Åberg. Og det var? Se, Halima, hva er dette for noe? (Tar ut en bamse.) Ayla: Banse. V: Er det en bamse? Halima: Bake. V: Ja. Og her er? (Tar ut tannbørsten.) Mona: Pusse tenne. Ayla: Pusse tenner. 29
Halima: Å ha gu jøje V: Ja, nemlig. (Tar ut en potte.) Halima: En dol. V: Er det en do? Halima: Doe. V: Er det en liten potte? Halima: Ja. V: Og der var en.? (Tar ut lommelykt.) Mona: Lommenykkel. V: Det er en lommelykt, ja. Ayla: Og den i munn. V: Jeg tror batteriet er gått. (Prøver å slå på lykten.) Halima: Den er dor. 30
V: Noen har tatt noe ut av kofferten. Jeg må bare gå og finne et glass. Kan dere vente her imens? Går det greit? Mona, Ayla og Halima: Kæi. (Voksen går ut av rommet for å hente et lite drikkeglass til kofferten.) Ayla: Åne esken. Mona: Ska eg hjelpe dei? Ayla: An va fin. Sant den va fin? En liten jompe? (Latter fra alle tre.) Halima: Den. Ayla: Ikke rør an. Må vente litt. Mona: Ja. Halima: Den vente. Mona: Nei, det æke sånn. Ska vise deg? 31
V: Jeg måtte bare hente en liten ting til. (Kommer inn i rommet igjen med en liten kopp.) Ayla: Næææ. Fått en liten kopp. V: Egentlig skulle det ha vært et lite glass, men jeg fant bare en kopp. Det går fint det, ikke sant? (Legger koppen i kofferten. Tar fram boka.) Ayla: Tisse på. Tiiiiiss. (Setter dukken på potten). V: Altså Albert Åberg nå skal vi se i boka her. Her er Albert Åberg. Han er fire år. Av og til er han vrang Mona: Jeg er fide år åsså. V: Er du og fire år,mona? Halima: Jeg er do. V: Er du to? Halima: Ja. V: Så fint. 32
Mona: Å mange åj, Ayla? V: Hvor mange år er du da, Ayla, spør Mona? Ayla: Sånn. (Holder fire fingre opp i luften.) V: En-to-tre-fire? Greit. Av og til så er han snill. I kveld så er Albert Åberg litt vrang, for han er lei seg. Han vil ikke sove. Albert Åberg vil ikke sove. Nede på gaten Mona: An vilke sove. (Ayla legger dukken i sengen.) V: Nei, og klokken er snart ni. 33
Kartleggingsområde 3 Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål 1. Hvor lett/vanskelig (språklig og innholdsmessig) er det for barnet å snakke om innholdet i boka? Hvilken rolle spiller bilder og konkreter i samtalen om teksten? Mona har bare vært på én språkgruppe med denne boken før. Det er foreløpig bildene og konkretene som er viktige i denne språkkofferten. Hun kjenner igjen noen av konkretene i kofferten. ( Fisse tenge. Peker på sengen. Lommenykkel.) 34
2. Hvor mye og hvilken støtte må barnet ha for å få med seg handlingen i historien? I denne situasjonen, og på nåværende tidspunkt, trenger Mona en god del støtte for å benevne de forskjellige konkretene i kofferten. Hun gir mest respons i form av bekreftelser eller enkeltord. Imidlertid produserer hun lengre ytringer når voksen ikke er til stede, i form av spørsmål til et av de andre barna om hun skal hjelpe henne ( Ska eg hjelpe dei? Nei, det æke sånn. Ska vise deg? ) 3. Hva trekker barnet fram fra boka/fortellingen/teksten Mona responderer på den voksnes utsagn om at Albert er fire år. ( Jeg er fide år åsså.) Videre tar hun initiativ til å spørre et av de andre barna hvor gammelt det er. ( Å mange åj Ayla? ) Når den voksne leser videre om Albert, trekker hun fram utsagnet om at han ikke vil sove ( An vilke sove ). 35
4. Kjenner du igjen noe fra bøkene/fortellingene i det barnet leker/sier/tegner og så videre? Jeg har ikke hatt anledning til å observere dette ennå. Tiltak Gruppesammensettingen er ikke optimal, da Mona ikke har noen språkmodeller. Aldersmessig er heller ikke gruppen godt nok sammensatt. Mona har forutsetninger for å følge bokens handling, men da bør personalet jobbe med temaet utenom språkgruppen. Språkmiljøet Det er lite bøker inne på avdelingen, og barna blir sjeldent lest høyt for, med unntak av hvis man leser bøker i samlingsstunden. De bøkene som blir brukt blir ikke hentet fram igjen av de voksne i lek eller andre aktiviteter, slik at barna får få erfaringer og opplevelser rundt begrepene. Det bør også legges til rette for lek rundt de temaene man jobber med. 36
37
Barnets fortellinger La barnet få anledning til å fortelle Gi det støtte for å videreutvikle fortellinger (åpne spørsmål: hvem, hva, hvordan, hvilken) Gjenfortelle i språkgrupper Lage fellesfortellinger Kontekst (hvor finner historien sted) Personer (hvem er med) Handlingsforløp 38
39
Lesing og skriving Språkgrupper Høytlesing Bruke skriftsymboler Skrive ned det barnet forteller Rim og regler 40
41
Morsmålet Utgangspunkt for: Samarbeid med tospråklig assistent, hvis man har dette i barnehagen Andre medarbeidere med samme språk som barnet Foreldresamtale/introduskjonssamtale 42
43
44