Årsrapport IKT for skoleåret 26/7 Kultur og oppvekstetaten mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Innhold Årsrapport IKT for skoleåret 26/7......... Kultur og oppvekstetaten... mai 27... Innhold... 2 Innledning... 3 Del - Administrasjon/lærer...4 Definisjoner... 4 Bærbare datamaskiner... 5 Tynne klienter/terminalklient... 6 Status nettverk...6 Kursing... 8 PedIT... 8 Del 2 - Elev... 8 Forsøk med ny teknologi...8 Bruk av PedIT... 9 SmartBoard... 2 Utfordringer... 2... 2 Kompetanseplan for skoleåret 27/28...3 Bruk av tynne klienter... 3 PedIT... 3 SmartBoard... 3 OpenOffice... 3 Del 3 - Investeringsbehov 28 2... 4 Innledning... 4 Administrasjon/lærer... 4 Tynne klienter... 4 Bærbare fase to...4 Infrastruktur... 4 Nettverk...4 Lokale servere... 4 Elev... 4 Maskinvare... 4 Tynne klienter... 4 Sentrale servere... 4 Sentrale tjenester... 4 Antivirus...5 Domene kontrollere...5 Lagringskapasitet... 5 Forslag til Investeringsplan for 28 2... 6 Side 2 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Innledning Vi har i de siste årene gjennomført en av de største omleggingene innen IKT siden vi startet opp med datamaskiner på skolene. Bredbånd med felles nettverk, innholdskontroll av Internet på elevnettet, sentraliserte tjenester, en felles digital læringsplattform (LMS) og tynne klienter har endret bruken totalt. Fra januar 27 disponerer alle pedagogisk ansatte sin egen personlige datamaskin. Dette har åpnet for fellestjenester som e-post, hjemmemappe på server og tilgang til kommunale program. Og til sammen danner dette et glimrende arbeidsredskap til kommunikasjon med foreldre/foresatte, til oppdatering av skolens hjemmeside og elevrelaterte oppgaver. Denne store satsingen som vi har gjennomført i årene 26 og 27 har gitt lærerne og administrasjon et topp verktøy i sitt arbeid. Den neste utfordringen er å få samme kvalitet på elevmaskinene og infrastrukturen på elevnettet. Her står vi overfor store utfordringer, men ser vi planene i lys av det vi har fått til på administrasjons-/lærernettet regner vi med at våre mål også skal gi denne gruppen et tilsvarende løft. Rauma kommune har i alle år vist stor vilje til å bruke ressurser på datautstyr til grunnskolen og barnehagene, men vi har erfart at det er en dårlig strategi å ta skippertak når det gjelder investeringer. Ved å holde investeringsbudsjettet på et stabilt nivå vil vi kunne skifte ut gammelt utstyr og få opp kvaliteten på det utstyret vi har. Med så mye utstyr og mange brukere er det også et behov for å få en bedre oversikt over driftsutgiftene til IKT. I dag blir driftsutgifter belastet fellesutgifter for grunnskolen. Ordningen fungerer men det ville forenkle budsjettarbeidet for hele etaten dersom vi klarer å få en oversikt over driftsutgiftene som går direkte til IKT-satsingen. mai 27 Side 3 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Del - Administrasjon/lærer Definisjoner Siden det i denne rapporten blir brukt mange tekniske begrep er det på sin plass å gi forklaring til noen av det meste sentrale. Domenekontroller - en sentralt plassert server som styrer all brukertilgangen til nettet (i vårt tilfelle rauma.kommune domenet). På domenekontrolleren ligger brukernavnet og passordet til brukeren, og plassering av hjemmemappe og definisjoner på hvilke ressurser brukeren skal ha tilgang til. Tynnklient et program for å kjøre programvare direkte fra en terminalserver. Forenklet foregår all databehandling på terminalserveren mens det på maskinen som kjører tynnklienten kun blir vist skjermbilder. Terminalserver Vanlig stasjonær datamaskin med tynnklientprogramvare Terminal som kun viser skjermbildet til terminalserveren Terminalserver en server som kjører all programvare som skal vises på tynnklientene eller på terminalene. Terminaler spesialiserte datamaskiner som kun har som oppgave å formidle skjermbilder fra terminalserveren. Terminalene har eget operativsystem, men skal primært kun fungere sammen med en terminalserver og har derfor ingen lokal lagringsplass for dokumenter. Hjemmemappe og samarbeidsmappe når en bruker er registrert på en domenekontroller vil han kunne få tilgang til diverse mapper eller områder på en disk på en server. Hemmemappen er et Side 4 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 lagringsområde der kun brukeren har tilgang mens det i en samarbeidsmappe er flere definerte bruker som har tilgang. WLAN trådløst nettverk (engelsk: Wireless LAN, WLAN). En samlebetegnelse på lokale datanett som bruker radiobølger til kommunikasjon. Bærbare datamaskiner Vi er nå i avslutningsfasen der maskinene til det pedagogiske personellet blir klargjort for bruk mot tynn klient og e-post. Med over bærbare maskiner og en del tynne klienter har dette vært en tidsmessig utfordring å få utplassert utstyret og innholdstjenestene. Men vi er nå nesten i mål og kan rette fokus på opplæring og fornuftig bruk av utstyret. har nå tilgang til følgende tjenester: er medlem av Domenet rauma.kommune. Dette medfører at de får tilgang til alle kommunale program. Snarveier på skrivebordet, programvare og oppdateringer blir automatisk utrullet fra sentralt hold. har egne hjemmemapper på en server på rådhuset og tilgang til felles samarbeidsmapper. Dokumentmappene blir sikkerhetskopiert med samme kopieringsregime som de øvrige systemene på rådhuset. har sin egen tynnklientprofil på terminalserver. Her har alle sin egen e-postkonto i formatet fornavn.etternavn@rauma.kommune.no. Og ved riktig bruk kan brukerens selv hente frem dokumenter fra alle maskiner i kommunens nettverk dersom det er behov for det. Vi har som mål å redusere muligheten for at personopplysninger kommer på avveie. Derfor har vi laget en infrastruktur som tar vare på problemstillingen. har nå en hjemmemappe på en server plassert på rådhuset. Når vi arbeider med dokumenter i arbeidstiden lagrer vi alt på kommuneserveren. Skal vi forstette å arbeide med et dokument hjemme, kopierer vi dokumentet inn på Mine dokumenter lokalt på datamaskinen og fortsetter arbeidet hjemme. Når dokumentet er ferdig kopierer vi det inn på den kommunale serveren igjen. Klarer vi å gjennomføre dette prinsippet vil det ikke medføre fare for at personopplysninger kommer på avveie dersom en bærbar datamaskin blir utsatt for tyveri. Antiviruskontrollen er sentralisert og administrator vil hele tiden ha full oversikt over om alle maskinene er oppdatert og få melding om eventuelle virusangrep. Bærbare datamaskiner krever større ressurser til support fordi det ofte blir brukt i andre sammenhenger enn en tradisjonell stasjonær maskin. Dette er en utfordring men vi håper at vi kan bygge opp kompetansen lokalt på skolene slik at en del av supportbehovet kan løses internt. Som en del av satsingen på felles tjenester har vi i 26 investert i noen viktige brikker i infrastrukturen. Vi ønsket å få til en felles sentral infrastruktur der vi fikk tilgang til kommunens e-postsystem, domene og lagring med sikkerhetskopiering. Vi kjøpte inn to terminalservere der en skal brukes mot bokmålsskolene (TSoppvekst) og en mot nynorskskolene (TSoppvekst2). Side 5 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Litt forenklet ser serveroppsettet slik ut: Tynne klienter/terminalklient Vi har også som et alternativ til bærbare maskiner gitt tilbud om en terminalklient. Noen har ønsket en slik løsning og vi har i dag fire terminaler plassert på arbeidsplassene til lærerne. I tillegg håper vi på å flere tynne klienter i administrasjonene. Status nettverk Behovet for nettverksløsninger har endret seg ved innføring av bærbare datamaskiner. Målet er at alle maskinene skal ha direkte tilgang til kablet nettverk. På de mindre skolene med underkant av 6 maskiner kan et trådløst nettverk tilfredsstille behovet, men regelen er at hovedoppkoblingen skal være kablet nett mens det trådløse nettet skal fungere som tilleggsnett når det er behov for midlertidige samlinger på rom der det ikke er kablet. Side 6 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Statusen for skolene er slik (april 27) Vågstranda skule og barnehage Skolen har en kombinasjon av trådløst og kablet nett. Administrasjonen har kablet nett, mens lærerne bruker WLAN. Måndalen skule Som den første skolen i kommunen har alle arbeidsplassene tilgang til kablet nett. Problemet er tilgang til strøm, men det kan enkelt løses ved å legge frem skjøtelendinger fra kanal. Skolen har også tre trådløse aksesspunkt. To til bruk internt og ett til bokbussen. Måndalen barnehage Barnehagen har kablet nettverk. Innfjorden skole og barnehage Skolen har en kombinasjon av trådløst og kablet nett. Administrasjonen har kablet nett, mens lærerne bruker WLAN. Åndalsnes barneskole Skolen har en kombinasjon av trådløst og kablet nett. Administrasjonen har kablet nett, mens lærerne bruker WLAN. Skolen har to aksesspunkt som fungerer brukbart. Åndalsnes ungdomsskole Skolen har en kombinasjon av trådløst og kablet nett. Administrasjonen har kablet nett, mens en del lærerne bruker WLAN. Skolen har et aksesspunkt som fungerer bra Nesbakken voksenopplæring Senteret har strukturert kabling med supplering av WLAN til bærbare maskiner. Myra barnehage Barnehagen har strukturert kabling for alle maskinene. Rauma folkebibliotek Biblioteket har strukturert kabling for alle maskinene i skranke, bokmagasin, publikum og studiesenteret. I tillegg har biblioteket et trådløst WLAN for publikum. Isfjorden skole Skolen var den andre i kommunen som hadde strukturert kabling frem til alle arbeidsplassene. For å forbedre arbeidsforholdene til lærerne har skolen flyttet om på arbeidsrom og endret plassering av arbeidsplassene. Dette medførte at skolen i dag ikke har strukturert kabling frem til alle arbeidsplassene. Trådløse nett er derfor blitt hovednettet. Leiktun barnehage Barnehagen har strukturert kabling med WLAN som supplement. Eidsbygda barnehage Barnehagen har strukturert kabling. Åfarnes skole for barnehagen se avsnittet under. Etter innflytting i nye arbeidsrom har skolen strukturert cat 6 kabling frem til alle arbeidsplassene. Et aksesspunkt fungerer som suppleringsnett for møterom etc. Åfarnes barnehage Barnehagen har strukturert kabling. Løsningen fungerer fint. Lærerne har foretrukket å bruke det trådløse nettet og det har i perioder fungert dårlig. Nå har vi to trådløse soner og problemene skal da bli mindre. Utfordringen til skolen blir å legge til rette for bruk av det kablede nettet. Løsningen fungerer fint. Utfordringen blir å få til et kablet nettverk til alle arbeidsplassene. Arbeidsplassene til lærerne er små og det er problematisk å få til et strukturert kablet nettverk. Vi har i dag fått til en midlertidig løsning med lange nettverkskabler, men ser frem til en fremtidig løsning der lærerne får nye arbeidsplasser. Det er litt knapt med strukturert kabling til maskinene på kontoret til rektor. Nettverket er preget av midlertidige løsninger som dekker kravet inntil biblioteket flytter inn i kulturhuset høsten 7. Vi må se på løsninger som kan få til strukturert kabling igjen til alle arbeidsplassene. Skolen har en infrastruktur slik vi ønsker at alle skolene skal ha. Side 7 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Kursing Bruken av tynne klienter på de bærbare maskinene har medført at vi har måttet prioritere opplæring av de dataansvarlige på skolene. Gjennom tre samlinger har vi gått gjennom oppbyggingen av infrastrukturen og bruk av tynnklienten med fokus på: Hjemmemappe Samarbeidsmappe Problemstillingen bruk av datamaskinen hjemme og på arbeid, med fokus på sikkerhet og overføring av filer mellom lokal mappe og hjemmemappe på kommuneserver Kommunale program (Trio, Intralink, WEBfaktura) E-post Kompetansen har de dataansvarlige formidlet videre på skolene. PedIT Våren 27 fullfører siste gruppe kurs 65 De digitale klasserommet. Da skal skolene kunne mestre de viktigste funksjonene. Det vil fortsatt være behov for runder med opplæring i enkelte funksjoner, men det regner vi med å få ordnet internt på skolen eller i kommunen. Barnehagene har også gjennomført et tilpasset kurs i PedIT for barnehagene. barnehagene både kommunale og private har nå gjennomført kurset og er nå i gang med å få på plass oppdaterte opplysninger på hjemmesidene. Til sommeren vil det komme en ny versjon av PedIT. Versjon 3 inneholder en stor oppgradering av programvaren og vi må regne med at det medfører behov for opplæring på enkelte områder. Vi legger opp til en egen plan for denne overgangen. Del 2 - Elev Forsøk med ny teknologi Åfarnes skole er den skolen i kommunen som har den beste infrastrukturen. Derfor har vi brukt skolen til utprøving av nye løsninger. De to prosjektene som er i gang nå er: Bruk av bærbare løsninger I ombyggingsprosessen av skolen måtte vi i en overgangsperiode ha bærbare løsninger for å kunne bruke IKT i undervisningen. Nå fungerer de bærbare maskinene som ambulerende maskiner i tillegg til de stasjonære på basene. Dette fungerer fint men vi ønsker å kartlegge følgende variabler: Levetid på maskinene Maskinvare problematikk - batteri oppladning organisering - sikkerhet Tynne klienter Målet er at vi på sikt faser ut de stasjonære maskinene og går over til sentraliserte løsninger med terminaler. Dette vil lette vedlikeholdsarbeidet betydelig siden alt blir styrt sentralt og i tillegg er maskinvaren er meget robust. Den har ingen bevegelige deler og er derfor mindre utsatt for Side 8 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 slitasje. På Åfarnes skole er de tynne klientene satt opp som tykke klienter. Men siden interne lagringskapasiteten er liten kan maskinene kun brukes til tekstbehandling, regneark og Internett. I dag har vi ikke en sentralisert infrastruktur som utnytter tynnklientene, men det er det vi håper kan komme på plass i 28. Bruk av PedIT I løpet av våren har alle pedagogisk ansatte i kommunen fått tilbud om opplæring i bruk av PedIT. Skolene er allerede i gang med bruken og plattformen ser ut til å oppfylle vårt behov. Kursing av så mange lærere har vært en stor utforing, men gjennomføringen har fungert fint. Nedenfor kommer skjermbilder av de ulike hjemmesidene: Side 9 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Side Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Side Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 SmartBoard Tre skoler har nå fått på plass en interaktiv tavle til bruk i undervisningen. En digital tavle gir nye muligheter. Du kan skrive med digitalt blekk, skrive/tegne oppå enhver applikasjon (også video i bevegelse), lage interaktive og engasjerende presentasjoner. SMART Board erstatter: Projektorlerret Whiteboard Flip-over Informasjonsverktøy (kart, kalender, div. bakgrunner) Utfordringer Vi har en meget stor maskinpark til elevene. Men problemet er at utstyret er av varierende alder og det medfører at en del maskiner ikke oppfyller de behovene vi ønsker elevene skal få tilgang til. Her må det til løsninger som gir elevene nytt utstyr og som ikke medfører ekstra ressurser til drift og vedlikehold. Den løsningen som da er mest realistisk er tynne klienter. Da vil alle ha en funksjonell maskin som krever lite å drifte. Infrastrukturen er der på skolene men vi må investere i servere og lagringsmedier sentralt. Side 2 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Kompetanseplan for skoleåret 27/28 Bruk av tynne klienter Tema E-post Hjemmemappe Filbehandling Gjennomføring må få tilbud om opplæring i bruk av Microsoft Outlook. Dette organiseres lokalt på skolene. Når WEBklienten kommer på plass må dette også inn i opplæringen. Bruk av hjemmemappe og samarbeidsmappe er også viktige områder som alle må få opplæring i. Flytting av filer mellom tynnklient og lokal profil er problemstillinger alle har når de skal fortsette arbeidet med et dokument hjemme. Her må alle ha innføring i alternativene. Tid Høst 27 Gjennomføring For å gjennomføre overgangen til ny versjon av PedIT legger vi opp til følgende plan:. IKTansvarlige får tilbud om å bli med på dagssamling i Volda 2. Ukene før høstferien legges begge versjonene ut. Både versjon 2 som vi nå bruker og den nye. 3. IKTansvarlige samles til en dagssamling på Åndalsnes der vi prøver ut den nye versjonen. 4. IKTansvarlige orienterer om den nye versjonen på skolene. 5. I høstferien blir vårt PedITinnhold overført til versjon 3. 6. Skolelederne blir orientert om overgangen 7. Vi prøver med temabaserte Drop in samlinger 8. Vi tilbyr motiveringssamlinger rundt om på skolene. Tid Gjennomføring Samlinger for skolene som har SmartBoard Tid Høst 7 Vår 8 Gjennomføring Dersom det blir mulig å få det til vil vi forsøke å gjennomføre delkurs i OpenOffice. Nettbasert kurs på vår PEdITplattform. Tid 28 PedIT Tema Overgang til versjon 3. Motiveringstiltak Sept. 7 Okt. 7 Okt. nov. 7 SmartBoard Tema Praktisk bruk av SamrtBoard i undervisningen OpenOffice Tema Opplæring i bruk av OpenOffice Side 3 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Del 3 - Investeringsbehov 28 2 Innledning Skal vi nå våre mål må vi legge om investeringsstrategien. Vi må vekk fra berg- og dalbaneinvestering der vi i perioder bruker store ressurser på å få skiftet ut utstyr som er gått ut på dato. Vi må over på et investeringsregime som sørger for at utstyret kontinuerlig blir skiftet ut når det ikke lenger fungerer til det vi definerer som vårt behov. Da vil vi få en bedre maskinpark og dermed gi elevene og ansatte et bedre verktøy. Strategien må da være å finne løsninger som ikke krever at vi hele tiden må skifte ut maskinvare. Derfor vil vi ta med oss erfaringene fra bruk av tynne klienter i administrasjonsnettet til elevnettet. Utfordringen er å få på plass en serverpark som dekker behovet og finne løsninger som forenkler drift og vedlikehold. Administrasjon/lærer Elev Tynne klienter Vi må fortsette utrullingen av tynne klienter i administrasjonene. Målet er at alle stasjonære maskiner blir faset ut til fordel for tynne klienter. Av miljøhensyn er det også et må at alle CRTskjermene blir byttet ut med flatskjermer. Maskinvare Nye krav i læreplaner krever nye løsninger innenfor lyd-, bilde og videoredigering. Her er det behov for nytt utstyr. Skolene trenger også flere prosjektører og digitale tavler. Bærbare fase to Tynne klienter Velger vi å gå over til terminalserverløsninger til elevene vil det være behov for nye tynne klienter. I en overgangsfase vil flere av de gamle elevmaskinene kunne fungere som tynne klienter men på sikt må vi få en overgang til tynne klienter som har større driftssikkerhet. En bærbar datamaskin har normalt en tre års levetid. Ved fornuftig bruk vil vi sikkert klare å strekke levetiden litt, men det er viktig at vi alt nå legger planer for utskrifting av utstyret. Infrastruktur Det er fortsatt behov for oppgraderinger av noen av nettverkene på skolene. Dette er forhold som må prioriteres høyt Nettverk Spesielt elevnettene på Måndalen og Vågstranda skule trenger oppgradering. Ellers er det behov for litt kabling på en del arbeidsrom. Lokale servere På Åfarnes og Vågstranda er det behov for lokale serverløsninger. Hjemmemappen til lærerne som i dag ligger på en kommunal server på Åndalsnes må flyttes til en lokal server som også sikrer oppdatering av programvare. Sentrale servere Her har vi en utfordring. Skal vi få til en serverpark som kan drifte nesten elever krever det solide servere. I vårt forslag starter vi med en terminalserver tikl nynorskskolene og en til bokmålsskolene første året. Andre året investeres det tilsvarende antall. Sentrale tjenester Selv om det er et mål at vi skal få flest tynne klienter på skolene er det fortsatt behov for å ha vanlige maskiner til enkelte Side 4 Mai 27
Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 oppgaver. Derfor er det fortsatt behov for å få utrullet sentrale tjenester. brukeridentifisering foregå og eventuelle ressurser og rettigheter bli definert. Antivirus Antivirus er en sentral tjeneste som det er ønskelig blir distribuert ut sentralt. Lagringskapasitet Vi hadde som mål at PedIT skulle gi oss plass til personlige mapper. Men det blir trolig en mellomløsning som blir valgt der PedIT lagrer filene til elevene på en kommunal server. Men vel elever krever stor lagringskapasitet og stiller store krav til sikkerhetskopiering. Domene kontrollere Første året må også en domenekontroller komme på plass. Her vil all På neste side er forlaget til investeringsplan for 28 2. Side 5 Mai 27
Forslag til Investeringsplan for 28 2 Sted Åfarnes Nynorsks. Bokmåls Windows srv lisenser Windows srv lisenser Windows cal lisenser Windows trm lisenser Antiviruslisenser Enterprise Standard Infrastruktur Infrastruktur Infrastruktur Terminaler Skjermer terminaler Stasjonær PC admin Stasjonær PC elev Skjermer stasjonær Bærbare maskiner admin Bærbare maskiner elev Måndalen Vågstranda Sentrum Diverse Ant Pr. stk Sum 2 2 325 325 325 325 325 325 2 Sted Ant Pr. stk Sum Isfjorden 2 2 Nynorsks. 325 325 Bokmåls. 325 325 Sted 25 3 5 5 45 5 5 5 6 75 5 56 56 3 6 5 4875 2 5 5 2 75 75 25 Ant Pr. stk Sum Elevnettet Elevnettet Elevnettet 3 5 35 5 75 75 6 75 5 273 2 5 2 25 Sum 85325 225 2 5 5 68 68 4 9 5 45 5 5 5 6 5 4875 2 5 5 2 75 75 holdvedlike- Art Lokale servere Terminalservere (NN) Terminalservere (NB) Server til lagring Squidgard Installeringskostnader Domenekontroller 29 holdvedlike- 28 holdvedlike- Investering 9 5 75 75 6 5 335 36 2 8 25 Sum 855 225 7 7 5 5 3 5 6 6 4875 2 5 5 2 75 75 3425 4 25 25 Sum 8525 6