Vestre Slidre kommune

Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval Møtedato 086/14 Formannskapet 04.12.2014 Arkivsak Journalpost Arkiv Saksbehandler 07/81 5247 M01 Steinar Tvedt Høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Skriv i saka (ikkje vedlagt): Høringsdokumenter Saksutgreiing Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet), som ble vedtatt i 2000, er et av de viktigste miljødirektivene til EU. Hovedmålet i direktivet er å sikre god miljøtilstand (tilnærma naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Miljømåla skal være konkrete og målbare. Forvaltninga av vann skal være systematisk og kunnskapsbasert, helhetlig fra fjell til fjord, og samordna på tvers av sektorer. Det skal legges til rette for bred medvirkning. For å nå dette målet er landet delt inn i vannregioner etter hovedvassdragene. Valdres hører i hovedsak til vannregion Vest-Viken (Drammensvassdraget). Hver vannregion er igjen delt inn i mindre vannområder. Valdres er da eget vannområde, som strekker seg fra Filefjell og ned til og med Sperillen i Buskerud. Vannområdet har laget en egen tiltaksanalyse for vannet i området det vil si Begna og Sperillen med nedbørsfelt. Vår lokale tiltaksanalyse er et innspill til den regionale forvaltningsplanen, på lik linje med resten av de lokale tiltaksanalysene i vannregionen. Denne regionale vannforvaltningsplanen er nå ute på høring, med høringsfrist 31.12.2014. Den regionale forvaltningsplanen for vann er utløst av forpliktelsen etter EØS avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan og bygningsloven og vannressursloven. Regional vannforvaltningsplan vedtas som en regional plan etter plan og bygningsloven 8 4 med de særregler som følger av vannforskriften. Vår vassdragsnatur er en ressurs av stor betydning for verdiskaping, næringsutvikling, folkehelse, rekreasjon og naturmangfoldet. Planforslaget tar for seg hvordan vannregionen mener målet om en bærekraftig forvaltning av vannressurser bør løses. Plandokumentene foreslår miljømål for elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann og legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021, eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). For å nå miljømålene forslås tiltak for å forebygge, forbedre og/ eller gjenopprette miljøtilstanden der det er nødvendig. Tiltakene skal være operative 1

innen utgangen av 2018, og iverksettes av ansvarlig sektormyndighet. Det foreslås overvåking som må iverksettes for ytterligere å kartlegge miljøtilstand, samt overvåke effekten av tiltak. Den regionale planen skal følges opp gjennom årlige handlingsprogrammer. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, samt til regionale og statlige organer, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Planprosessen gjennomføres av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Kommunene, fylkesmennene og regionale sektormyndigheter deltar i vannregionutvalget. Om planene Høringsdokumentet består av: 1. Regional plan (del I: Planbeskrivelse og planrapport, del II: Vannområdene i vannregionen) a. Del I er basert på de lokale tiltaksanalysene fra de 18 vannområdene i regionen, men inneholder også en del om nasjonale og regionale prioriteringer, forholdet til andre hensyn som klimaendringer bevaring av artsmangfold, andre regionale hensyn og så videre. Anbefales å leses b. Del II er en oppsummering av hvert vannområde, med kart, oversikt over de viktigste påvirkningene, risikovurdering, tiltak med foreslått mindre strenge miljømål, med mer. Ca. seks sider på hvert VO anbefales å leses 2. Regionalt tiltaksprogram, med vedlegget a. En grundig gjennomgang av påvirkningene, problemene og de foreslåtte tiltakene i vannregionen. Anbefales å leses b. Vedlegget er en opplisting av alle tiltakene i regionen og er på over 1200 sider. Kan her søke på vannområde eller vannforekomst 3. Regionalt overvåkingsprogram, med vedlegg a. Det regionale overvåkingsprogrammet er utarbeidet av hver fylkesmann basert på innspill fra blant annet vannområdene/kommunene. Programmet peker på vannforekomster hvor vi må undersøke miljøtilstanden nærmere for å avklare behov for tiltak. Programmet nevner også basisovervåking, samt overvåking pålagt gjennom tillatelser og konsesjoner b. Vedlegget viser all overvåking, med kostnad. Kan her søke på vannområde 4. Handlingsprogram a. Handlingsplan for Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest-Viken 2016-2021 gir en vurdering av hva slags oppfølging planen krever. Handlingsprogrammet anslår ressursbehovet og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Det er Fylkestinget som vedtar handlingsprogrammet og har ansvar for årlig rullering. Dokumentene kan lastes ned på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36293&amid=3650524&fm_site=31134 Om tiltakene I vannregionen er 1544 vannforekomster i risiko for ikke å ha god miljøtilstand i 2021. Regional plan legger til grunn at miljømålet god økologisk tilstand nås i 1086 vannforekomster og godt økologisk potensiale (best mulig tilstand i vannforekomster med meget store fysiske endringer på grunn av samfunnsnyttige formål) nås i 320 modifiserte vannforekomster innen utgangen av 2021. 2

Regionalt tiltaksprogram gir en overordnet oversikt over alle foreslåtte tiltak som må gjennomføres for å oppnå god tilstand i vannforekomstene innen 2021. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomstene skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft. Tiltakene skal følges opp sektorvis av den enkelte sektormyndighet. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. Detaljnivået i tiltaksprogrammet foregriper ikke saksbehandlingen. Videre saksbehandling skal foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring tas. Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for regional plan slik det er forutsatt i fastsatt planprogram. Vurderingen av tiltakene er delvis på et så overordnet nivå at vurdering av kostandene blir svært usikre. Alle foreslåtte tiltak i regionalt tiltaksprogram skal følges opp av den enkelte sektormyndighet. Nærmere vurdering av tiltakene, vedtak om gjennomføring innen kommunal sektor og hos sektormyndighetene for øvrig, vil avklare kostnadene. I mangel av gode kost-nytte vurderinger knyttet til de fleste foreslåtte tiltak, er det viktig å få frem en kvalitativ vurdering av hva som er nytten ved gjennomføring av tiltakene som er foreslått i tiltaksprogrammet. De viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er; - Problemkartlegging og overvåking - Tiltak som reduserer forurensningsbelastning - Habitatforbedrende tiltak Problemkartlegging er et viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden i en vannforekomst der den er usikker. Problemkartleggingen kan bidra til å redusere behov for miljøforbedrende tiltak. Det foreslås problemkartlegging i 13 % av vannforekomstene i vannregionen. Tiltak som reduserer forurensningsbelastningen til vassdragene og kystvannet er de mest omfattende tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet. Disse tiltakene bidrar spesielt til å forbedre bruksverdien av vann for oss mennesker, slik som: - Mer fornøyde beboere og trygge oppvekstsvilkår for barns lek - Økt verdi for friluftslivet og bruk av vann til rekreasjonsformål (bading, fritidsbåt) - Økt verdi for reiselivet - Økt biologisk mangfold - Tryggere bruk av vann til formål som næringsmiddel, drikkevann og vanningsvann - Fisk og sjømat kan spises uten fare for inntak av miljøgifter Tiltak som forbedrer de fysiske og biologiske forholdene for vannlevende arter i vassdrag og fjordene bidrar primært til å forbedre gyte- og oppvekstområder for disse artene. Behov for habitatforbedrende tiltak er i hovedsak foreslått i vassdrag med fysiske inngrep, men også skjøtselstiltak langs vassdragene er viktige for å bedre leveområdene. Nytten av disse kan være: - Mer fisk i vassdragene - Økt biologisk mangfold - Økt fritidsfiske og friluftsliv i og langs vassdragene - Opplevelser for reiselivet Tiltaksrettet overvåkning settes inn for å dokumentere effekten av tiltakene. Det foreslås tiltaksrettet overvåkning i 1010 vannforekomster til en foreløpig beregnet årlig kostnad på 22 824 034 millioner kroner. 3

Det foreslås nærmere 4000 tiltak i tiltaksprogrammet. Flertallet av disse tiltakene er det kommunen som sektormyndighet som får et ansvar for. Antall foreslåtte tiltak fordelt på sektormyndighetene i vannregionen er (flere sektormyndigheter kan være ansvarlige for et tiltak): - Kommunene: 2.446 - Fylkesmennene: 1.222 - NVE: 336 - Fylkeskommunene: 215 - Statens landbruksforvaltning: 137 - Miljødirektoratet: 50 - Vegdirektoratet: 49 - Kystverket: 7 Regionalt tiltaksprogram setter ikke direkte krav om rekkefølge av tiltak. I mange vannforekomster er det nødvendig å vurdere rekkefølgen av tiltakene for ikke å risikere å sette i gang tiltak som ikke er nødvendige eller ikke har tilstrekkelig nytteverdi for samfunnet. I vassdrag som brukes som resipient for avløpsanlegg eller som har stor næringsbelastning og større fysiske inngrep, må tiltakene ses i sammenheng. Spesielt i vassdrag uten minstevannføring og med behov for tiltak som reduserer forurensningsbelastningen fra eksisterende restutslipp fra avløpsrenseanlegg, må tiltak for økt minstevannføring vurderes samtidig med at vassdragets nødvendige resipientkapasitet er avklart for å definere krav til rensegrad. For enkelte sektorer vil det viktigste grepet være å ta i bruk de virkemidlene som allerede finnes. Mange av tiltakene som presenteres i tiltaksprogrammet kan gjennomføres med eksisterendevirkemidler gjennom f.eks. forurensingsloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og plan- og bygningsloven, samt tilhørende forskrifter. Det er imidlertid behov for nye eller bedre virkemidler på flere områder dersom vi skal nå miljømålet innen 2021. Det vil være opp til sektormyndighetene å fatte vedtak innenfor eget regelverk og utarbeide nye virkemidler for sitt sektorområde. Vannregionen foreslår behov for nye virkemidler eller forbedring av virkemidlene på områdene innen: - Kunnskap og samarbeid - Saksbehandling av ny aktivitet og nye inngrep - Vassdrag regulert til vannkraftformål - Jordbruket - Avløp og overvann - Opprydding i forurensede sedimenter - Naturmangfold I den lokale tiltaksanalysen for vannområde Valdres, fordeler tiltakene seg på tiltak på regulerte vannforekomster, avløp og landbruk. På avløp og landbruk er det kommunen som er, i all hovedsak, ansvarlig myndighet. Landbruk: - Utarbeidelse av rutiner og planer for å hjelpe landbruksforvaltningen til å forvalte etter det regelverket som man har til rådighet på miljøområdet, samt sikre lik forvaltning i de ulike kommunene. Kostnad for å etablere disse rutinene/planene er anslått til Ca. 150 000 kr som en engangskostnad. - Egen ansatt i vannområdet som jobber med vann og miljøfaglige spørsmål knyttet til landbruket. Ca. 600 000 kr per år. Vann og avløp: Det viktigste tiltaket er opprydning i spredt avløp. Det er foreslått interkommunalt samarbeid på dette. Kostnadene er stipulert til 2.6 millioner kroner i året alle år delvis gebyrfinansiert og delvis finansiert av kommunene. 4

Fysiske inngrep: Tiltakene som er foreslått kan gjennomføres delvis innenfor gjeldende konsesjoner, delvis ved revisjon. Nasjonale føringer Kgl. Res av juni 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjennomføres, det vil si at de samlede nyttevirkninger for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføres er større enn kostnadene. Der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmelsene anvendes. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres. Prioritering av tiltak skal gjøres basert på kostnad-effektvurderinger, vurderinger knyttet til brukermål og bruk av fordeling av tiltak mellom flere sektorer for å kunne oppnå realistisk miljøforbedring i vannforekomstene. For kommunene vil dette i all hovedsak legge føringer for hvordan vannkraftutbyggingen i vannområde forvaltes det vil si hva vi kan forvente av revisjoner og nye utbygginger. Tiltakene kommunene har innenfor avløp og landbruk er lovpålagte, selv om føringene fra vannforskriften nok vil gi kortere tid på å gjennomføre for eksempel en full opprydning i spredt avløp enn opprinnelig tenkt. Vannområde Valdres har forslag på kostnader på tiltak innenfor avløp og landbruk, derimot har effekt og ikke-kvantifiserbare nyttevirkninger vær vanskeligere å beregne. Nasjonale føringer for vassdrag med kraftproduksjon gir føringer for at tiltak som minstevannføring og magasinrestriksjoner bare skal legges til grunn for miljømål for vannforekomster i de høyest prioriterte vassdragene (1.1 konsesjonene). Vannregionen prioriterer i tillegg til de nasjonalt prioriterte vassdragene i 1.1 flere vassdrag/ konsesjoner med minstevannføring og magasinrestriksjoner. Vannregionen foreslår også tiltak som innkalling og omgjøring i henhold til vannressursloven 66 og 28. Dette fremgår av kapitlet om prioriteringer i regional plan, kapittel 5.2.4. Vannregionen følger opp de nasjonale føringene ved også å foreslå andre tiltak enn minstevannføring og magasinrestriksjoner. Føringer og prioriteringer fra vannregionmyndigheten (VRM) VRM har valgt å fremheve viktige tiltak, brukermål, miljømål og perspektiver i vannforvaltningen. De har i denne sammenhengen en del forventninger til kommunene. I hovedsak er det slik at alle foreslåtte tiltak i de lokale tiltaksanalysene må gjennomføres dersom miljømålet for vannforekomstene skal nås. Behovet for problemkartlegging er stort og forutsetter betydelige økonomiske midler. Problemkartlegging er en forutsetning for enten å "friskmelde" vannforekomstene hvis kartleggingen viser at de er i god tilstand, eller å gå videre med gjennomføring av miljøforbedrende tiltak Avløpsnett og spredt avløp. I Valdres sin lokale tiltaksanalyse, er opprydning i spredt avløp foreslått som de viktigste tiltakene som kommunen er myndighet for. Økt samarbeid i dette arbeidet er en av forutsetningene for et godt resultat. Vannregionmyndighetene fremhever opprydning i spredt avløp som høyt prioritert: Det er kommunene som er sektormyndighet for spredt avløp. Kommunene og fylkesmennene er sektormyndighet for avløpsanlegg. Kommunene oppfordres til å arbeide systematisk med sanering av spredt avløp og utbedring av kommunale renseanlegg/ ledningsnett gjennom kommunedelplan for avløp. Kommunene oppfordres til å samarbeide med nabokommuner for å øke saksbehandlingskapasitet og kompetanse på saksfeltet. Tilkobling til kommunalt avløpsnett, enten eksisterende eller bygging av nytt, bør prioriteres i de mest vassdragsnære områdene. Der det ikke er mulig med tilkobling til offentlig nett, og en må satse på lokale renseløsninger, bør dette skje ved at det gis pålegg til de anlegg som har størst avrenning til 5

vassdrag. Dette innebærer at kommunene ikke nødvendigvis kan ta område for område, men må gå inn og pålegge tiltak på de enkeltanleggene som har størst negativ påvirkning først. Vannregionen foretar ikke prioriteringer mellom vannområdene. Kommunene bør prioritere å rydde opp i spredt avløp og kommunalt avløp i områder hvor avrenning/forurensing fra slike anlegg har størst negativ påvirkning på vannforekomstene, der hvor anleggene ligger i nedbørfelt til drikkevannskilder, og i områder med størst befolkningsøkning i årene som kommer. Landbruk. Valdres er ikke blant de vannområdene i vannregionen som har størst landbrukspåvirkning og vannregionmyndigheten har heller ikke prioritert landbrukstiltak i Valdres foran andre vannområder i regionen. Vannområdet er allerede i gang med tiltakene som anses som nødvendige for å nå miljømålene og tiltakene i tiltaksanalysen bør bli gjennomført godt innenfor fristen for måloppnåelse. «Nærbekken» fremheves som viktig for barns lek og opplevelse i nærmiljøet. Tiltak for å sanere avløp/spredt avløp, og tiltak mot avrenning fra landbruksområder er relevant for Valdres. Det samme er gjenåpning av gamle bekkelukninger og hindre at nye bekker legges i rør. Folkehelseperspektivet fremheves generelt. De nevnte tiltakene vil også være viktige for friluftsliv og rekreasjonsmuligheter. Fisk og annet biologisk mangfold skal også ivaretas. Vannkraft Den største negative effekten på vannmiljøet i vannområdet er vannkraft. I tillegg til å være en direkte påvirker, vil vannkraft ofte spille sammen med annen påvirkning for eksempel kan et forurensingsproblem øke i regulerte vassdrag der vannføringen er mindre enn naturlig. Vannregionmyndigheten mener at vassdragenes resipientkapasitet må prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved revisjon av konsesjonsvilkår. I flere av vassdragene i vannregionen er mangel på minstevannføring kritisk for vassdragets resipientkapasitet. Dette er spesielt kritisk for kommunenes mulighet for vekst og utvikling da utbygging av bolig- og næringsområder hindres/ forsinkes av at krav til rensing av avløpsvann ikke kan nås med dagens renseteknologi eller forsvares ut fra kostnadene for renseanlegget. Klimaendringer Klimaendringene kan påvirke naturmiljøet på flere måter. Ustabile vintre, større variasjoner og kraftigere nedbørepisoder vil gi økt avrenning og erosjon, og økte tilførsler av næringsstoffer og partikler til både vassdrag og kystvann. Økt avrenning og erosjon resulterer også i utvasking av miljøgifter. Hyppigere og kraftigere styrtregn setter kapasiteten i avløpsnettet på prøve. Klimaendringene vil forårsake problemer i form av overløp og lekkasjer i avløpssystemene, redusere renseeffekten på anleggene og føre til økt forurensing av vannkildene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Tidligere isavgang vil føre til lengre vekstsesong og med varmere klima gir dette sammen med økte tilførsler av næringsstoffer gir dette økt risiko for algeoppblomstring i både innsjøer og elver. I vann som i dag ligger nær tålegrensen, kan klimaendringene "vippe" vann i negativ retning, blant annet ved oppblomstring av giftige blågrønnalger. Det vil bli mindre is på innsjøer og elver. Høstsirkulasjonen vil vare langt utover vinteren i de store innsjøene, noe som vil gjøre drikkevann fra dypvannet mer hygienisk usikkert. Sommerstagnasjonen vil bli lenger og kraftigere, noe som kan føre til økt oksygensvinn i dypvannet. I kommunenes planlegging og forvaltning av eget areal og vann og avløpsløsninger må disse effektene av klimaendringene vurderes nøye og tas hensyn til. 6

Artsendringer Varmekjære arter kan bli mer utbredt og ta større plass i økosystemet. Artene vil spre seg nordover og til høyereliggende områder. Når nye arter "vandrer" inn kan de fortrenge de stedegne artene. Mange av de vanlige ferskvannsartene i Norge er tilpasset å leve ved relativt lave temperaturer. Viktige fiskearter som laks, ørret og røye er ikke tilpasset temperaturforhold over 20 grader. Ved slike temperaturer, tilgjengelig gjøres mindre oksygen og fisken får ikke nok. Blir temperaturene over 25 grader, nærmer det seg fatale forhold for laksefiskene, deri også ørreten. Vannregionen mener at tiltak som bidrar til å ivareta kalksjøene/kransalgesjøene, elvemusling, edelkreps, storaure og røye må prioriteres. Tiltak som kartlegging, redusere/stanse forurensningstilførslene, redusere erosjon, bedre oppvekst- og gyteforholdene, og miljøbasert vannføring er viktige tiltak. Fylkesmennene bør spesielt veilede og øke kompetansen i kommunene slik at kommunene gjennom arealplanlegging og saksbehandling kan bidra til å ivareta disse viktige artene/ naturtypene. Vannregionen vil bruke høringsperioden til å drøfte vannforekomster som bør ha strengere miljømål. Det er relevant for vannforekomster med elvemusling, storørret og edelkreps. Vurdering: Kommunens vurdering/merknader til regional plan for vannforvaltning: Det har blitt gjort et omfattende arbeid med å kartlegge, karakterisere og foreslå tiltak for at man i fremtiden skal kunne nå målet om minimum god kjemisk og økologisk kvalitet. Under følger merknader/betraktninger knyttet til de ulike plandokumentene: 1. Organisering: Fremtidig organisering er avgjørende for måloppnåelse. Det er nødvendig med en person som drar arbeidet med vannforvaltning i vannområder. Det må derfor avsettes midler i kommunen som skal være dedikert til oppgavene med vannforvaltningsspørsmål. En stor andel av de tiltakene som er foreslått gjennomført er avhengig av gjennomføringsevne fra kommunene. For at målene som er foreslått skal kunne oppnås er det derfor avgjørende at det blir sikret personell og kompetanse i de ulike vannområdene. Det er naturligvis viktig at alle forvaltningsnivåer blir sikret, men det må komme tydelig frem i denne planprosessen at vannområdene på lokalt nivå er høyt prioritert. Organisering på vannområdenivå må avklares omgående etter at høringsperioden er avsluttet. Tilskuddsmidler fra Vannregionmyndighet og Fylkesmannsembete bør være forutsigbare i flere år fremover, slik at Vannområdet vet hvilke midler de kan rå med. 2. Kunnskap Gjennom arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har det blitt gjort en stor jobb med å frembringe og sammenstille eksisterende kunnskap, samt innhente ny kunnskap gjennom overvåkning. Oppland fylkeskommune har hatt et prosjekt gående på fiskeoppdrett i Valdres i 2013 og 2014. Denne rapporten skulle ha kommet i mai 2014, men har fortsatt ikke kommet fra konsulenten. Vannområdet har avventet denne rapporten med tanke på mulige tiltak innenfor fiskeoppdrett og den lokale tiltaksanalysen har mangler på grunn av dette. Rapporten bør innarbeides så snart den kommer 7

Det vil komme en rapport om elvemuslingen i Begna i løpet av vinteren 2015. Denne bør innarbeides i kunnskapsgrunnlaget når den kommer, og den vil antageligvis kunne påvirke hvilke tiltak som bør gjøres i vassdraget. Måloppnåelse Det legges opp til at målene for god økologisk vannkvalitet skal være nådd innenfor planperioden 2016-2021. Med tanke på at det fremover må gjøres en jobb med å få på plass en operativ organisering, implementering i ulike sektorer, gjennomføring av tiltak, samt oppnå en respons på de ulike tiltakene, kan det virke noe optimistisk med fullstendig måloppnåelse innen 2021. Vi mener at vel så viktig som å nå målene innen 2021, må det være at man nettopp har fått på plassen operativ organisering, implementert vannmiljøtenkning i de ulike sektorene, er godt i gang med tiltak og som en naturlig følge ser forbedrede resultater i vannforekomstene. Deler av vannområdet er påvirket av sur nedbør, her vil det være internasjonale forhold som bestemmer om vi når målet. I mange tilfeller vil fortsatt kalking være tiltaket, samtidig som vi må akseptere en moderat tilstand på grunn av forsuring. Måloppnåelse på vannkraftspåvirkede vannforekomster vil være avhengig av NVE sin gjennomføringsevne når det gjelder revisjoner og i hvilken grad de tillater nye, forringende utbygginger. Hensyn til elvemuslingen i Begna nedom Bagn kan komme til å utløse behov for strengere miljømål også i vannforekomster oppstrøms leveområdene til elvemuslingen. Samordning av sektorene jordbruk og avløp er viktig for måloppnåelse. Økt samarbeid på tvers av kommunegrenser og sektorene er antageligvis nødvendig for at målene skal nås på den mest kostnadseffektive måten. 3. Plandokumentene som arbeidsverktøy Plandokumentene, slik de nå foreligger, er så omfattende at det kan virke noe uhåndterbart i hverdagen. Det må utarbeides en form for oppsummeringsdokument som er mer anvendelig. Det bør her komme tydelig frem hvordan de ulike sektorene blir berørt av vanndirektivet, og hvordan det må jobbes for at man skal bidra til å nå målene. Det bør ses på muligheten for å utarbeide en veileder til hvordan man i praksis kan implementere vannmiljøtenkning i kommunale planer (kommune- og reguleringsplaner, VA- planer, jord- og skogbruksplaner med mer) 4. Økonomi Innenfor vannregion Vest- Viken er det antatt en årlig kostnad på ca. 30 mill. for overvåkning av vannforekomstene. Det viktig at det blir satt av midler til overvåkning, men det det vel så viktig at det blir satt av tilstrekkelig midler slik at det blir gjennomført tiltak man i dag vet at fungerer. Innenfor spredt avløp kunne man sett for seg at det ble avsatt en pott som huseier som har behov for å utbedre avløpsanlegget sitt kan søke om midler fra. Prinsippet om at forurenser betaler er gjeldende ved gjennomføring av tiltak. Men hva vil være de økonomiske konsekvensene for den enkelte kommune med å bidra til å drifte et vannområde? Økonomien må være forutsigbar. 5. Fiskeoppdrett Når kunnskapsgrunnlaget foreligger (se punkt 2) må tiltak vurderes nøye. Fiskeoppdrett og rakfiskproduksjon er en viktig næring i Valdres og det er av stor interesse for kommunene at denne produksjonen får gode rammevilkår. 8

Forslag til vedtak: 1. Vestre Slidre kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Vestre Slidre kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med vurderingene som er gjort ovenfor. 04.12.2014 Formannskapet Behandling: Repr. Brenna fremma slikt forslag til nytt pkr. 4: Fiskeoppdrett og rakfiskproduksjon er en viktig næring i Valdres og det er av stor interesse for kommunene at denne produksjonen får gode rammevilkår. Repr. Marve fremma forslag til slikt tillegg til pkt. 1: under forutsetning av fortsatt statlig bidrag. Administrasjonen sitt forslag til vedtak samt tilleggsforslaga frå repr. Brenna og Marve vart samrøystes vedteke. FS-086/14 Vedtak: 1. Vestre Slidre kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås, under forutsetning av fortsatt statlig bidrag. 2. Vestre Slidre kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med vurderingene som er gjort ovenfor. 4. Fiskeoppdrett og rakfiskproduksjon er en viktig næring i Valdres og det er av stor interesse for kommunene at denne produksjonen får gode rammevilkår. 9