Øystre Slidre kommune

Transkript

1 Øystre Slidre kommune «Sse_Navn» Bygdinvegen Heggenes Til: Buskerud Fylkeskommune - vannområde Vest-Viken Postboks DRAMMEN Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: MOELIV - 14/1411 K Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-viken Høyring. Særutskrift Vedlagt følgjer samla saksframstilling og vedtak frå behandlinga i kommunestyret. Med helsing Liv Bodil Tyskeberg Moen Møtesekretær Sentralbord: Dir. telefon: Org.nr: Heimeside: «Sbr_Tlf» «Sbr_ »

2 Øystre Slidre kommune Saksfråmlegg Saksbehandlar: Ola Hålimoen Arkivsaksnr: 14/1411 Arkiv: K54 Behandla av: Møtedato Saksnr: Nemnda for kultur, utvikling og næring /14 Kommunestyret /14 Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-viken Høyring. Utskrift til: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen. (postmottak@bfk.no) Vedlegg: Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 til 2021 Høringsutgave 6mai 2014 del I Planbeskrivelse og planrapport Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 til 2021 Høringsutgave 6mai 2014 del II Vannområdene i vannregionen Bakgrunn for saka: Vassregion Vestviken v/buskerud fylkeskommune har sendt regional plan for vassforvalting på høyring med høyringsfrist Endeleg forslag til plan blir utarbeida av vassregionmyndigheita og fylkeskommunane i samarbeid med vassregionutvalet. Sluttbehandling av plan skjer i dei åtte råka fylkeskommunane våren 2015, og regional plan blir send over til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innan 1. juli Saksopplysningar: Rammedirektivet for vatn (Vassdirektivet), som ble vedtatt i 2000, er eit av dei viktigaste miljødirektiva til EU. Hovudmålet i direktivet er å sikre god miljøtilstand (tilnærma naturtilstand) i vatn, både vassdrag, grunnvatn og kystvatn. Miljømåla skal være konkrete og målbare. Forvaltninga av vatn skal være systematisk og kunnskapsbasert, heilskapleg frå fjell til fjord, og samordna på tvers av sektorar. Det skal leggas til rette for brei medverknad. For å nå dette målet er landet delt inn i vassregionar etter hovudvassdraga. Valdres høyrer i hovudsak til vassregion Vest-Viken (Drammensvassdraget). Kvar vassregion er igjen delt inn i mindre vassområde. Valdres er eige vassområde, som strekker seg frå Filefjell og ned til og med Sperillen i Buskerud. Vassområdet har laga eigen tiltaksanalyse for vatnet i området det vil seia Begna og Sperillen med nedbørsfelt. Vår lokale tiltaksanalyse er innspel til den regionale forvaltningsplanen på lik linje med resten av de lokale tiltaksanalysane i vassregionen. Side 2 of 13

3 Den regionale forvaltningsplanen for vatn er utløyst av forpliktinga etter EØS-avtalen og Norges innlemming av EUs vassdirektiv gjennom vassforskrifta. Vassforskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova. Regional vassforvaltningsplan blir vedteke som regional plan etter plan- og bygningslova 8-4 med dei særreglar som følgjer av vassforskrifta. Vår vassdragsnatur er ein ressurs av stor betyding for verdiskaping, næringsutvikling, folkehelse, rekreasjon og naturmangfald. Planforslaget tek for seg på kva for måte vassregionen meiner målet om ein bærekraftig forvaltning av vassressursane bør løysast. Plandokumenta foreslår miljømål for elvar, bekker, innsjøar, kystvatn og grunnvatn og legg føringar for når miljømåla skal nås, høvesvis innanfor planperioden , eller utsettast til seinare planperiodar ( eller ). For å nå miljømåla blir det gjort forslag om tiltak for å førebygge, forbetre og/ eller attskapa miljøtilstanden der det er nødvendig. Tiltaka skal være operative innan utgangen av 2018 og settast i verk av ansvarlig sektormyndighet. Det foreslege overvaking som må settast i verk for ytterlegare å kartlegge miljøtilstand, samt overvake effekten av tiltak. Den regionale planen skal følgjast opp gjennom årlige handlingsprogram. Planen gir regionale og statlige føringar til kommunane, samt til regionale og statlige organ, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fråvikas, gir dette grunnlag for å fremme motsegn etter plan- og bygningslova. Planprosessen gjennomføras av vassregionmyndigheta og fylkeskommunane i samarbeid med vassregionutvalet. Kommunane, fylkesmennene og regionale sektormyndigheiter deltar i vassregionutvalet. Om planane Høyringsdokumentet består av: 1. Regional plan (del I: Planbeskriving og planrapport, del II: Vassområda i vassregionen) a. Del I er basert på dei lokale tiltaksanalysane frå dei 18 vassområda i regionen, men inneheld også en del om nasjonale og regionale prioriteringar, tilhøva til andre omsyn som klimaendringar bevaring av artsmangfald, andre regionale omsyn og så vidare. Tilrås lest. b. Del II er en oppsummering av kvart vassområde, med kart, oversikt over dei viktigaste påverknadene, risikovurdering, tiltak med føreslått mindre strenge miljømål, med meir. Ca. seks sider på kvart VO tilrås lest. 2. Regionalt tiltaksprogram, med vedlegget a. Ein grundig gjennomgang av påverknadane, problema og dei føreslåtte tiltaka i Vassregion- tilrås lest. Vedlegget er ei opplisting av alle tiltaka i regionen og er på over 1200 sider. Kan her søke på vassområde eller vaassførekomst 3. Regionalt overvåkingsprogram, med vedlegg a. Det regionale overvakingsprogrammet er utarbeida av kvar fylkesmann basert på innspel frå blant anna vassområda/kommunane. Programmet peiker på vassførekomstar der vi må undersøke miljøtilstanden nærmare for å avklare behov for tiltak. Programmet nemner også basisovervaking, samt overvaking pålagt gjennom løyver og konsesjonar Side 3 of 13

4 b. Vedlegget viser all overvaking, med kostnad. Kan også her søke på vassområde 4. Handlingsprogram a. Handlingsplan for Regional plan for vassforvaltning for vassregion Vest-Viken gjev ei vurdering av kva slags oppfølging planen krev. Handlingsprogrammet anslår ressursbehovet og utpekikar ansvarlig organ og samarbeidspartnar for gjennomføring av planen. Det er Fylkestinget som vedtar handlingsprogrammet og har ansvar for årlig rullering. Om tiltaka I vassegion er 1544 vassførekomstar i risiko for ikkje å ha god miljøtilstand i Regional plan legger til grunn at miljømålet god økologisk tilstand nås i 1086 vassførekomstar og godt økologisk potensiale (best mulig tilstand i vassførekomstar med svært store fysiske endringar på grunn av samfunnsnyttige formål) nås i 320 modifiserte vassførekomstar innan utgangen av Regionalt tiltaksprogram gjev ei overordna oversikt over alle føreslåtte tiltak som må gjennomføras for å oppnå god tilstand i vassførekomstane innan Tiltaka som er beskrive i tiltaksprogrammet skal være operative seinast 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vassførekomstane skal være oppnådd innan 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft. Tiltaka skal følgjast opp sektorvis av den enkelte sektormyndighet. Tiltaksprogrammet gir ei overordna prioritering som kan danne grunnlag for meir detaljert planlegging frå dei enkelte tiltaksansvarlege. Detaljnivået i tiltaksprogrammet føregrip ikkje saksbehandlinga. Vidare saksbehandling skal foreta avklaringar og konkrete vurderingar av fordeler og ulemper ved dei enkelte tiltak før endelig slutning om tiltaksgjennomføring tas. Tiltaksprogrammet er basert på dei lokale tiltaksanalysane i vassområda. Sektormyndigheter, fylkeskommunar og kommunar har utreda forslag til tiltak innanfor sine ansvarsområde, samt utreda premissane for fastsetting av miljømål. De lokale tiltaksanalysane utgjør hovudgrunnlaget for regional plan slik det er føresatt i fastsatt planprogram. Vurderinga av tiltaka er delvis på så overordna nivå at vurdering av kostandene blir svært usikre. Alle føreslåtte tiltak i regionalt tiltaksprogram skal følgjast opp av den enkelte sektormyndigheit. Nærare vurdering av tiltaka, vedtak om gjennomføring innan kommunal sektor og hos sektormyndighetene elles, vil avklare kostnadene. I mangel av gode kost-nytte vurderingar knytt til de fleste føreslåtte tiltak, er det viktig å få fram ei kvalitativ vurdering av kva som er nytten ved gjennomføring av tiltaka som er foreslått i tiltaksprogrammet. De viktigaste tiltaksgruppene for vassregionen er: - Problemkartlegging og overvaking - Tiltak som reduserer forureining - Habitatforbedrende tiltak Problemkartlegging er viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden i ein vassførekomst der den er usikker. Problemkartlegginga kan bidra til å redusere behov for miljøforbetrande tiltak. Det er framlegg om problemkartlegging i 13 % av vassførekomstane i vassregion. Tiltak som reduserer forureining til vassdraga og kystvatnet er dei mest omfattande tiltaka i tiltaksprogrammet. Disse tiltaka bidrar spesielt til å forbetre bruksverdien av vatn for oss menneske, slik som: - Meir fornøyde innbuarar og trygge oppvekstvilkår for barns leik Side 4 of 13

5 - Auka verdi for friluftslivet og bruk av vatn til rekreasjonsformål (bading, fritidsbåt) - Auka verdi for reiselivet - Auka biologisk mangfald - Tryggare bruk av vatn til formål som næringsmiddel, drikkevatn og vatning - Fisk og sjømat kan etast utan fare for inntak av miljøgifter Tiltak som forbetrar dei fysiske og biologiske tilhøva for vasslevende arter i vassdrag og fjordane bidrar primært til å forbetre gyte- og oppvekstområder for disse artene. Behov for habitatforbetrande tiltak er i hovudsak foreslått i vassdrag med fysiske inngrep, men også skjøtselstiltak langs vassdraga er viktige for å betre leveområda. Nytten av disse kan være: - Meir fisk i vassdraga - Auka biologisk mangfald - Auka fritidsfiske og friluftsliv i og langs vassdraga - Opplevingar for reiselivet Tiltaksretta overvaking settas inn for å dokumentere effekten av tiltaka. Det føreslås tiltaksretta overvaking i 1010 vassførekomstar til en foreløpig beregnet årlig kostnad på millionar kroner. Det føreslås nærmare 4000 tiltak i tiltaksprogrammet. Fleirtalet av disse tiltaka er det kommunen som sektormyndighet som får ansvar for. Talet på føreslåtte tiltak fordelt på sektormyndighetene i Vassregion er (fleire sektormyndigheter kan være ansvarlige for et tiltak): - Kommunane: Fylkesmennene: NVE: Fylkeskommunane: Statens landbruksforvaltning: Miljødirektoratet: 50 - Vegdirektoratet: 49 - Kystverket: 7 Regionalt tiltaksprogram setter ikkje direkte krav om rekkefølgje av tiltak. I mange vassførekomstar er det nødvendig å vurdere rekkefølgja av tiltaka for ikkje å risikere å sette i gang tiltak som ikkje er nødvendige, eller ikkje har tilstrekkelig nytteverdi for samfunnet. I vassdrag som brukast som resipient for avløpsanlegg eller som har stor næringsbelastning og større fysiske inngrep, må tiltaka sjåast i samanheng. Spesielt i vassdrag utan minstevassføring og med behov for tiltak som reduserer forureining frå eksisterande restutslepp frå avløpsreinseanlegg, må tiltak for auka minstevassføring vurderas samtidig med at vassdragets nødvendige resipientkapasitet er avklart for å definere krav til reinsegrad. For enkelte sektorer vil det viktigaste grepet være å ta i bruk dei virkemidla som allereie finnes. Mange av tiltaka som presenteras i tiltaksprogrammet kan gjennomføras med eksisterande virkemidlar gjennom f.eks. forureiningslova, naturmangfaldlova, vassressurslova og plan- og bygningsloven, samt tilhøyrande forskrifter. Det er behov for nye eller betre verkemidel på fleire områder dersom vi skal nå miljømålet innan Det vil være opp til sektormyndighetene å fatte vedtak innafor eige regelverk og utarbeide nye verkemidlar for sitt sektorområde. Vassregion foreslår behov for nye verkemidlar eller forbetring av verkemidla på område innan: - Kunnskap og samarbeid - Saksbehandling av ny aktivitet og nye inngrep - Vassdrag regulert til vasskraftformål Side 5 of 13

6 - Jordbruket - Avløp og overvatn - Opprydding i forureina sedimenter - Naturmangfold I den lokale tiltaksanalysen for vassområde Valdres, fordeler tiltaka seg på tiltak i regulerte vassførekomstar, avløp og landbruk. For avløp og landbruk er det kommunen som er, i all hovudsak, ansvarleg myndigheit. Landbruk: - Utarbeiding av rutinar og planar for å hjelpe landbruksforvaltningen til å forvalte etter det regelverket som man har til rådighet på miljøområdet, samt sikre lik forvaltning i de ulike kommunane. Kostnad for å etablere disse rutinane/planane er anslått til Ca kr som eingongskostnad. - Eigen ansatt i vassområdet som jobbar med vatn og miljøfaglige spørsmål knyttet til landbruket. Ca kr per år. Vatn og avløp: Det viktigast tiltaket er opprydding i spreidd avløp. Det er foreslått interkommunalt samarbeid på dette. Kostnadene er stipulert til 2.6 millionar kroner i året alle år delvis gebyrfinansiert og delvis finansiert av kommunane. Fysiske inngrep: Tiltaka som er foreslått kan gjennomført delvis innanfor gjeldande konsesjonar, delvis ved revisjon. Nasjonale føringar Kgl. Res av juni 2010 legg til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønsame gjennomførast, det vil seia at dei samla nytteverknadane for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføras er større enn kostnadene. Der nytteverknadane er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmingane nyttast. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføras. Prioritering av tiltak skal gjøras basert på kostnad-effektvurderingar, vurderingar knytt til brukarmål, og bruk av fordeling av tiltak mellom fleire sektorer for å kunne oppnå realistisk miljøforbetring i vassførekomstane. For kommunane vil dette i all hovudsak legge føringar for korleis vasskraftutbygginga i vassområde forvaltas det vil seia kva vi kan forvente av revisjonar og nye utbyggingar. Tiltaka kommunane har innanfor avløp og landbruk er lovpålagte, sjølv om føringane frå vassforskrifta nok vil gi kortare tid på å gjennomføre for eksempel ei full opprydding i spreidd avløp enn opphavleg tenkt. Vassområde Valdres har forslag på kostnader på tiltak innanfor avløp og landbruk, derimot har effekt og ikkje-kvantifiserbare nytteverknadar vært vanskeligare å berekne. Nasjonale føringar for vassdrag med kraftproduksjon gir føringar for at tiltak som minstevassføring og magasinrestriksjonar bare skal leggas til grunn for miljømål for vassførekomstar i de høgast prioriterte vassdraga (1.1 konsesjonane). Vassregion prioriterer i tillegg til de nasjonalt prioriterte vassdraga i 1.1 fleire vassdrag/konsesjonar med minstevassføring og magasinrestriksjonar. Vassregion foreslår også tiltak som innkalling og omgjøring etter vassressursloven 28 og 66. Dette går fram av kapitlet om prioriteringar i regional plan, kapittel Vassregion følgjer opp dei nasjonale føringane ved også å foreslå andre tiltak enn minstevassføring og magasinrestriksjonar. Side 6 of 13

7 Føringar og prioriteringar frå vassregionmyndigheita (VRM) VRM har vald å peike på viktige tiltak, brukarmål, miljømål og perspektiv i vassforvaltninga. Dei har i denne samanhengen ein del forventningar til kommunane. I hovudsak er det slik at alle foreslåtte tiltak i dei lokale tiltaksanalysane må gjennomføras dersom miljømålet for vassførekomstane skal nås. Behovet for problemkartlegging er stort og føreset betydelige økonomiske midlar. Problemkartlegging er ein føresetnad for enten å "friskmelde" vassførekomstane dersom kartlegginga viser at dei er i god tilstand, eller å gå vidare med gjennomføring av miljøforbetrande tiltak Avløpsnett og spreidd avløp. I Valdres sin lokale tiltaksanalyse, er opprydding i spreidd avløp foreslått som dei viktigaste tiltaka som kommunen er myndighet for. Auka samarbeid i dette arbeidet er ein av føresetnadane for godt resultat. Vassregionmyndigheitene framhevar opprydding i spreidd avløp som høgt prioritert. Det er kommunane som er sektormyndighet for spreidd avløp. Kommunane og fylkesmennene er sektormyndighet for avløpsanlegg. Kommunane oppmodas til å arbeide systematisk med sanering av spreidd avløp og utbetring av kommunale reinseanlegg/ leidningsnett gjennom kommunedelplan for avløp. Kommunane oppmodas til å samarbeide med nabokommunar for å auke saksbehandlingskapasitet og kompetanse på saksfeltet. Tilkopling til kommunalt avløpsnett, enten eksisterande eller bygging av nytt, bør prioriteras i dei mest vassdragsnære områda. Der det ikkje er mulig med tilkopling til offentlig nett, og ein må satse på lokale reinseløysingar, bør dette skje ved at det gis pålegg til dei anlegg som har størst avrenning til vassdrag. Dette tyder at kommunane ikkje nødvendigvis kan ta område for område, men må gå inn og pålegge tiltak på de enkeltanlegga som har størst negativ påverknad først. Vassregion føretar ikkje prioriteringar mellom vassområda. Kommunane bør prioritere å rydde opp i spreidd avløp og kommunalt avløp i områder der avrenning/forureining frå slike anlegg har størst negativ påverknad på vassførekomstane, der anlegga ligg i nedbørfelt til drikkevasskjelder og i område med størst befolkningsauke i åra som kommer. Valdres er ikkje blant de vassområda i Vassregion som har størst landbrukspåverknad og vassregionmyndigheita har heller ikkje prioritert landbrukstiltak i Valdres føre andre vassområde i regionen. Vassområdet er allereie i gang med tiltaka som blir sett på som nødvendige for å nå miljømåla og tiltaka i tiltaksanalysen bør bli gjennomført godt innanfor fristen for måloppnåing. «Nærbekken» blir halde fram som viktig for barns leik og oppleving i nærmiljøet. Tiltak for å sanere avløp/spreidd avløp, og tiltak mot avrenning frå landbruksområder er relevant for Valdres. Det same er opning av gamle bekkelukkingar og hindre at nye bekker leggast i rør. Folkehelseperspektivet framhevas generelt. Dei nemnde tiltaka vil også være viktige for friluftsliv og rekreasjon. Fisk og anna biologisk mangfald skal også ivaretakas. Vasskraft Den største negative effekten på vassmiljøet i vassområdet er vasskraft. I tillegg til å være direkte påverknad, vil vasskraft ofte spille saman med annan påverknad for eksempel kan eit forureiningsproblem auke i regulerte vassdrag der vassmiljøet er mindre enn naturleg. Vassregionmyndigheita meiner at vassdraga sin resipientkapasitet må prioriteras svært høgt av konsesjonsmyndighetene ved revisjon av konsesjonsvilkår. I fleire av vassdraga i Vassregion er mangel på minstevassføring kritisk for vassdraget sin resipientkapasitet. Dette er spesielt kritisk for kommunanes muligheit for vekst og utvikling Side 7 of 13

8 da utbygging av bustad- og næringsområde hindras/ forsinkas av at krav til reinsing av avløpsvatn ikkje kan nås med dagens reinseteknologi, eller forsvaras ut frå kostnadene for reinseanlegget. Klimaendringar Klimaendringane kan påverka naturmiljøet på fleire måtar. Ustabile vintre, større variasjonar og kraftigare nedbørepisodar vil gi auka avrenning og erosjon, og auka tilførsler av næringsstoffer og partikler til både vassdrag og kystvann. Auka avrenning og erosjon resulterer også i utvasking av miljøgifter. Hyppigare og kraftigare styrtregn setter kapasiteten i avløpsnettet på prøve. Klimaendringane vil forårsake problem i form av overløp og lekkasjar i avløpssystema, redusere reinseeffekten på anlegga og føre til auka forureining av vasskjeldene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgande oversvømmelser og problem med overvatn i busette område. Tidligare isgang vil føre til lengre vekstsesong og med varmare klima gir dette saman med auka tilførsler av næringsstoffer dette auka risiko for algeoppblomstring i både innsjøar og elver. I vatn som i dag ligg nær tålegrensen, kan klimaendringane "vippe" vatn i negativ retning, blant anna ved oppblomstring av giftige blågrønalgar. Det vil bli mindre is på innsjøar og elver. Haustsirkulasjonen vil vare langt utover vinteren i de store innsjøane, noko som vil gjøre drikkevatn frå djupvatnet meir hygienisk usikkert. Sommarstagnasjonen vil bli lenger og kraftigare, noko som kan føre til auka oksygensvinn i djupvatnet. I kommunane si planlegging og forvaltning av eiget areal og vatn og avløpsløysningar må disse effektane av klimaendringane vurderas nøye og takas omsyn til. Artsendringar Varmekjære arter kan bli meir utbredt og ta større plass i økosystemet. Artene vil spreie seg nordover og til høgareliggande område. Når nye arter "vandrar" inn kan dei fortrenge dei stadeigne artane. Mange av dei vanlige ferskvassartane i Norge er tilpassa å leve ved relativt låge temperaturar. Viktige fiskeartar som laks, aure og røye er ikkje tilpassa temperaturforhold over 20 grader. Ved slike temperaturar, blir mindre oksygen tilgjengeleg og fisken får ikkje nok. Blir temperaturane over 25 grader nærmar det seg fatale forhold for laksefiskane, også auren. Vassregion meiner at tiltak som bidrar til å ivareta kalksjøane/kransalgesjøane, elvemusling, edelkreps, storaure og røye må prioriteras. Tiltak som kartlegging, redusere/stanse forureiningstilførslane, redusere erosjon, betre oppvekst- og gytetilhøva, og miljøbasert vassføring er alle viktige tiltak. Fylkesmennene bør spesielt vegleie og auke kompetansen i kommunane slik at kommunane gjennom arealplanlegging og saksbehandling kan bidra til å ivareta disse viktige artene/ naturtypane. Vassregion vil bruke høringsperioden til å drøfte vassførekomstar som bør ha strengare miljømål. Det er relevant for vassførekomstar med elvemusling, storaure og edelkreps. Vurdering Kommunen har areal innanfor to vassregionar (Vest-Viken og Glomma) og tre vassområde (Valdres, Randsfjorden og Mjøsa). Vassområde Valdres (Begna) og Vassområde Randsfjorden (Fjelldokka) høyrer til Vassregion Vest-Viken, mens Vassområde Mjøsa (Vinstern) høyrer til Vassregion Glomma. Med bakgrunn i vedtak om vesentlege spørsmål i vassforvaltninga (K-sak xxxx) har Vassregion Valdres vore prioritert i planarbeidet. Det er ikkje definert tiltak for våre område i vassregion Randsfjorden, og for Vassområde Mjøsa (Vinstern) er infotiltak knytt til framande artar (ørekyt) einaste tiltak. Den generelle verknaden av dei regionale vassforvaltningsplanane vil vera den same for alle områda. Side 8 of 13

9 Det har blitt gjort eit omfattande arbeid med å kartlegge, karakterisere og foreslå tiltak for at man i framtida skal kunne nå målet om minimum god kjemisk og økologisk tilstand. Under følgjer merknader knytt til dei ulike plandokumenta med bakgrunn i framsette høyringstema. Organisering Framtidig organisering er avgjerande for måloppnåing. Det er nødvendig med ein person som drar arbeidet med vassforvaltning i vassområda. Det må derfor avsettas midlar i kommunen som skal være dedikert til oppgåvene med vassforvaltningsspørsmål. En stor del av dei tiltaka som er foreslått gjennomført er avhengig av gjennomføringsevne frå kommunane. For at måla som er foreslått skal kunne nås er det derfor avgjerande at det blir sikra personell og kompetanse i de ulike vassområda. Det er naturligvis viktig at alle forvaltningsnivå blir sikra, men det må komme tydelig frem i denne planprosessen at vassområda på lokalt nivå er høgt prioritert. Organisering på vassområdenivå må avklaras omgåande etter at høyringsperioden er avslutta. Tilskotsmidlar frå Vassregionmyndigheit og Fylkesmannsembete bør være føreseieleg i fleire år framover, slik at Vassområda veit kva for midlar dei kan rå med. Kunnskap Gjennom arbeidet med lokal tiltaksanalyse har det blitt gjort ein stor jobb med å bringe fram og stille saman eksisterande kunnskap, samt innhente ny kunnskap gjennom overvaking. Oppland fylkeskommune har hatt eit prosjekt gåande på fiskeoppdrett i Valdres i 2013 og Denne rapporten skulle ha kome i mai 2014, men har fortsatt ikkje kome frå konsulent. Vassområdet har venta på denne rapporten med tanke på moglege tiltak innanfor fiskeoppdrett, og den lokale tiltaksanalysen har manglar på grunn av dette. Rapporten bør innarbeidas så snart den kommer. Det vil også kome rapport om elvemuslingen i Begna i løpet av vinteren Denne bør innarbeidas i kunnskapsgrunnlaget når den kommer, og den vil sannsynlegvis kunne påverke kva for tiltak som bør gjøras i vassdraget. Måloppnåing Det leggas opp til at måla for god økologisk vasskvalitet skal være nådd innanfor planperioden Med tanke på at det framover må gjøras ein jobb med å få på plass operativ organisering, innarbeiding i ulike sektorar, gjennomføring av tiltak, samt oppnå respons på dei ulike tiltaka, kan det virke noko optimistisk med fullstendig måloppnåing innan Vi meiner at vel så viktig som å nå måla innan 2021, må det være at man nettopp har fått på plassen operativ organisering, innarbeida vassmiljøtenking i de ulike sektorene, er godt i gang med tiltak, og som ei naturlig følgje ser forbetra resultat i vassførekomstane. Delar av vassområdet er påverka av sur nedbør. Her vil det være internasjonale forhold som bestemmer om vi når målet. I mange tilfelle vil fortsatt kalking være tiltaket, samtidig som vi må akseptere en moderat tilstand på grunn av forsuring. Side 9 of 13

10 Måloppnåing på vasskraftspåverka vassførekomstar vil være avhengig av NVE sin gjennomføringsevne når det gjelder revisjonar og i kva for grad dei tillet nye, forringande utbyggingar. Omsyn til elvemuslingen i Begna nedom Bagn kan komme til å utløyse behov for strengare miljømål også i vassførekomstar oppstrøms leveområda til elvemuslingen. Samordning av sektorene jordbruk og avløp er viktig for å nå måla. Auka samarbeid på tvers av kommunegrenser og sektorane er truleg nødvendig for at måla skal nås på den mest kostnadseffektive måten. Plandokumenta som arbeidsverktøy Plandokumenta, slik dei no føreligg, er så omfattande at det kan virke noko uhåndterbart i kvardagen. Det må utarbeidas oppsummeringsdokument som er meir anvendelege. Det bør her koma tydeleg fram korleis dei ulike sektorene blir råka av vassdirektivet, og korleis det må arbeidas for at man skal bidra til å nå måla. Det bør sjåast på muligheit for å utarbeide vegleiar for korleis ein i praksis kan innarbeida vassmiljøtenking i kommunale planar, kommune- og reguleringsplanar, VA- planar, jord- og skogbruksplanar med meir. Økonomi Innanfor vassregion Vest- Viken er det antatt ein årlig kostnad på ca. 30 mill. for overvaking av vassførekomstane. Det er viktig at det blir sett av midlar til overvaking, men det det vel så viktig at det blir sett av tilstrekkelig midlar slik at det blir gjennomført tiltak man i dag veit fungerer. Innanfor spreidd avløp kunne man sett for seg at det ble avsett ein pott som huseigar som har behov for å utbetre avløpsanlegget sitt kan søke om midlar frå. Prinsippet om at forureinar betalar gjeld ved gjennomføring av tiltak. Men kva vil være dei økonomiske konsekvensane for den enkelte kommune med å bidra til å drifte eit vassområde? Økonomien må være føreseieleg. Fiskeoppdrett Når kunnskapsgrunnlaget føreligg (sjå punkt 2) må tiltak vurderas nøye. Fiskeoppdrett og rakfiskproduksjon er viktig næring i Valdres, og det er av stor interesse for kommunane at denne produksjonen får gode rammevilkår. KUN nemnda tilrår kommunestyret å gjer slikt vedtak: 1. Øystre Slidre kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ein felles, bærekraftig bruk av vassresursane på tvers av sektormyndigheitene, og ønskjer å være aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta nås. 2. Øystre Slidre kommune vil framheva behovet for styrka dei økonomiske ressursane frå statleg hald for å sikre innarbeidinga av direktivet i vassforvaltninga og gjennomføringa av aktuelle tiltak innafor ulike sektorområde. 3. Framtidig organisering med tilstrekkeleg fagkompetanse og kapasitet er i tillegg til økonomisk gjennomføringsevne avgjerande for god måloppnåing. Side 10 of 13

11 4. For å oppnå god kostnadseffektivitet er det viktig at økologisk tilstand og risiko for å ikkje å nå miljømål samt prioritering av tiltak er basert på tilstrekkeleg faktaunderlag. Viktig bidrag til kostnadseffektivitet vil også vera samarbeid på tvers av sektorar og kommunegrenser. 5. Føreliggande plandokument er så omfattande dei er dårlege som arbeidsverktøy. Det bør være klar målsetting om å utarbeida samandragsdokument og vegleiar for innarbeiding av vassmiljøtenking i kommunale planar og andre sektorar samt involvering av allmenheta. 6. Målsetting om at god økologisk tilstand skal nås i planperioden ( ) vurderas som ambisiøs. Vel så viktig som å nå måla innan 2021 må det være at det er på plass operativ organisering, innarbeida vassmiljøtenking i de ulike sektorene, og at ein er godt i gang med tiltak som syner forbetring i vassførekomstane Nemnda for kultur, utvikling og næring Behandling: Samrøystes tilrådd. KUN-045/14 Innstilling til kommunestyret: 1. Øystre Slidre kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ein felles, bærekraftig bruk av vassresursane på tvers av sektormyndigheitene, og ønskjer å være aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta nås. 2. Øystre Slidre kommune vil framheva behovet for styrka dei økonomiske ressursane frå statleg hald for å sikre innarbeidinga av direktivet i vassforvaltninga og gjennomføringa av aktuelle tiltak innafor ulike sektorområde. 3. Framtidig organisering med tilstrekkeleg fagkompetanse og kapasitet er i tillegg til økonomisk gjennomføringsevne avgjerande for god måloppnåing. 4. For å oppnå god kostnadseffektivitet er det viktig at økologisk tilstand og risiko for å ikkje å nå miljømål samt prioritering av tiltak er basert på tilstrekkeleg faktaunderlag. Viktig bidrag til kostnadseffektivitet vil også vera samarbeid på tvers av sektorar og kommunegrenser. 5. Føreliggande plandokument er så omfattande dei er dårlege som arbeidsverktøy. Det bør være klar målsetting om å utarbeida samandragsdokument og vegleiar for innarbeiding av vassmiljøtenking i kommunale planar og andre sektorar samt involvering av allmenheta. 6. Målsetting om at god økologisk tilstand skal nås i planperioden ( ) vurderas som ambisiøs. Vel så viktig som å nå måla innan 2021 må det være at det er på plass operativ organisering, innarbeida vassmiljøtenking i de ulike sektorene, og at ein er godt i gang med tiltak som syner forbetring i vassførekomstane. Side 11 of 13

12 Kommunestyret Behandling: Samrøystes vedteke. KS-061/14 Vedtak: 1. Øystre Slidre kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ein felles, bærekraftig bruk av vassresursane på tvers av sektormyndigheitene, og ønskjer å være aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta nås. 2. Øystre Slidre kommune vil framheva behovet for styrka dei økonomiske ressursane frå statleg hald for å sikre innarbeidinga av direktivet i vassforvaltninga og gjennomføringa av aktuelle tiltak innafor ulike sektorområde. 3. Framtidig organisering med tilstrekkeleg fagkompetanse og kapasitet er i tillegg til økonomisk gjennomføringsevne avgjerande for god måloppnåing. 4. For å oppnå god kostnadseffektivitet er det viktig at økologisk tilstand og risiko for å ikkje å nå miljømål samt prioritering av tiltak er basert på tilstrekkeleg faktaunderlag. Viktig bidrag til kostnadseffektivitet vil også vera samarbeid på tvers av sektorar og kommunegrenser. 5. Føreliggande plandokument er så omfattande dei er dårlege som arbeidsverktøy. Det bør være klar målsetting om å utarbeida samandragsdokument og vegleiar for innarbeiding av vassmiljøtenking i kommunale planar og andre sektorar samt involvering av allmenheta. 6. Målsetting om at god økologisk tilstand skal nås i planperioden ( ) vurderas som ambisiøs. Vel så viktig som å nå måla innan 2021 må det være at det er på plass operativ organisering, innarbeida vassmiljøtenking i de ulike sektorene, og at ein er godt i gang med tiltak som syner forbetring i vassførekomstane. Rett møtebok: Side 12 of 13

13 Side 13 of 13