STERKE SIKRE SUNNE LOKALSAMFUNN En veileder i å lage kommunetrygghetsprofiler
Innhold 1. Bakgrunn: Gode krefter 2 2. Behov og nytte 2 2.1 Hva er en kommunetrygghetsprofil? 2 2.2 Viktigheten av å forebygge 3 2.3 Vi har krav på trygghet! 3 2.4 Problemorientert tilnærming 4 3. Hva finnes av viktig informasjon? 5 3.1 Bruk av ulike statistikker 5 3.2 Politiets statistikk 6 3.3 SSBs statistikker 6 3.4 Andre kunnskapsbaser 7 4. Ungdomsundersøkelsen 7 4.1 Hva er ungdomsundersøkelsen? 7 4.2 Hvordan komme i gang? 8 5. Målekriterium for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid 9 6. Hvordan sammenstille og bruke informasjonen? 10 6.1 Viktigheten av konkrete mål 10 6.2 SLT-samarbeidet som instrument 10 7. Noen gode eksempler 12
2 Kommunetrygghetsprofiler: Sterke - Sikre - Sunne lokalsamfunn 1. Bakgrunn Tiltak 1 i regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter har følgende ordlyd: Styrke kunnskapsgrunnlaget om kriminalitet For å sikre en helhetlig tilnærming og målrettet planlegging skal kriminalitetsforebygging forankres i strategiske analyser av de lokale forholdene. Det etableres pilotprosjekter i utvalgte politidistrikter i samarbeid med kommunene for å utvikle modeller og verktøy for tverretatlige trygghets- og kriminalitetsanalyser i politiråd/ SLT. Anvendelig statistikk er avgjørende for en god planlegging blant annet etter den nye planog bygningsloven. Kommunene har i denne sammenheng behov for en sammenstilling av statistikk om kriminalitet, trygghet og forhold som påvirker dette (kommunetrygghetsprofiler). Det vil bli foretatt en utredning om grunnlaget for et slikt statistisk verktøy etter bl.a. modellen kommunehelseprofiler. Gjennomføring: 2009-2012 Ansvar: JD og KRÅD 2. Behov og nytte 2.1 Hva er en kommunetrygghetsprofil? KRÅD definerer en kommunetrygghetsprofil som en systematisk analyse for å få kunnskap om kriminaliteten og andre utrygghetsskapende faktorer lokalt. Målet med en slik profil er å styrke den samlede innsatsen på tvers av etater, organer og profesjoner for å skape trygge lokalsamfunn. Analysene må bygge på erkjennelse av at årsakene til kriminalitet ofte er komplekse; et samspill mellom organisatoriske, sosiale og økonomiske forhold, lovgivning, fysisk utforming av omgivelser og andre elementer i lokalsamfunnet. En forutsetning for å lykkes med kommunetrygghetsprofilen er at de som deltar i arbeidet også føler en forpliktelse til å gjøre noe med de årsakene som avdekkes. En trygghetsanalyse må ikke bare inneholde informasjon om kriminalitetsbildet, men også opplysninger om sosioøkonomiske faktorer og eksisterende tjenester på området, så vel som informasjon om den sammenhengen som problemene oppstår i.
3 Nytten av trygghetsprofilering har vakt internasjonal oppmerksomhet de senere årene. En slik tilnærmingsmåte kan brukes på ulike myndighetsnivåer. Men med denne veilederen har vi tenkt spesielt på kommunene. 2.2 Viktigheten av å forebygge Målet med denne veilederen er å forklare en måte hvordan man lokalt i den enkelte kommune kan bruke ulike data samlet som et redskap for å analysere den lokale situasjonen. Analysen kan gjøres svært enkelt, eller den kan inneholde en lang rekke data fra ulike kilder. Enkelte kommuner har egne personer som arbeider med statistikk og analyse. Disse vil kunne gi nyttig hjelp. Uansett må SLT-koordinatoren, andre kommunalt ansatte, politikere og politiet sammen arbeide med profilen. En enkel oppskrift for bruk av kriminalstatistikk finnes på KRÅDs hjemmeside: http://www.krad.no/kunnskap/forskning/ statistikk KRÅD har også utarbeidet tabeller for kriminalitetsbildet i alle landets fylker og kommuner. Det finner du i publikasjonen «Kriminalitet i tall og tekst», som også er tilgjengelig via KRÅDs nettsider. Vår erfaring er at dette er kunnskap som svært mange finner interessant og som kan brukes til å målrette det forebyggende arbeidet. Det er også nyttig for oppfølging i form av evaluering år for år, sammen med eller i forhold til nabokommunene. 2.3 Vi har krav på trygghet! Det å leve uten vold og annen kriminalitet, eller frykt for dette, er en grunnleggende menneskerett. Trygghet og sikkerhet bidrar til å skape omgivelser hvor velstand og trivsel finnes; i Sikre, Sterke og Sunne lokalsamfunn. I 2002 vedtok FN retningslinjer for kriminalitetsforebygging (UN Guidelines for the Prevention of Crime). Retningslinjene omfatter anbefalinger til strategier og tiltak som skal redusere sjansene for at kriminalitet skjer, og derved handlingenes skadelige effekt på både personer og samfunn. Dette omfatter også det problem frykt for kriminalitet utgjør. FN viser til at det er klare bevis for at godt planlagt kriminalitetsforebyggende arbeid ikke bare forhindrer kriminalitet, og at færre følgelig unngår å bli ofre.det fremmer også trygghet i nærmiljøet og bidrar til utviklingen av nasjonal velferd. Effektiv,
4 ansvarlig kriminalitetsforebygging øker livskvaliteten for alle innbyggere. Det har langtidsvirkning ved å redusere utgiftene til det tradisjonelle retts- og helsevesenet, så vel som de sosiale kostnadene som følger med kriminalitet. Slik FN ser det, er samarbeid en viktig del av effektiv kriminalitetsforebygging, FN mener at forpliktende deltakelse fra kommunale myndigheter er et viktig element i kriminalitetsbekjempelsen. Dette er helt i tråd med hovedprinsippene i SLTmodellen. Kriminalitetsbekjempelse omfatter etter FNs syn et vidt spekter av tilnærmingsmåter: Fremme trygghet og velferd gjennom tiltak for å gi bedre tilbud for å forbedre den sosiale situasjonen, gi utdanning til flere og bedre den økonomiske og helsemessige situasjonen. Særlig innsats skal gis tiltak for barn og unge. Endre forholdene i nabolagene som har innvirkning på uro og vandalisme. Forebygge at kriminalitet skjer, blant annet ved areal- og bygningsteknisk planlegging. (Dette er helt i tråd med et overordnet hensyn i den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft fra 1. juli 2009). Forebygge tilbakefall til kriminalitet ved sosial reintegrasjon av lovbrytere. integreres i alle relevante sosiale, helsemessige og økonomiske tiltak, inkludert de som retter seg mot sysselsetting, utdannelse, forebyggende psykisk og somatisk helsearbeid, boligtiltak, byplanlegging, fattigdomsbekjempelse, sosial marginalisering og utestengelse. Særlig oppmerksomhet bør vises utsatte nærmiljøer, familier, barn og unge. 2.4 Problemorientert tilnærming Problemorientert politiarbeid (POP) er en arbeidsmåte hvor politivirksomheten baseres på en systematisk bruk av ulike informasjonskilder (kartlegging) for å kunne gripe inn i mønstre ved kriminaliteten. Ved å benytte en problemorientert tilnærming vil oppmerksomheten i større grad rettes mot årsakene til kriminaliteten, framfor å behandle symptomene. Forskjellen mellom problemorientert og hendelsesstyrt politiarbeid: Problemorientert Problem Omfattende informasjon Planlagte tiltak Mange ulike tiltak Varig resultat hendelsesstyrt Akutte hendelser Begrenset informasjon Utrykning Bare tiltak fra politiet Ofte kortvarig resultat FN mener at kriminalitetsforebyggende hensyn bør
5 Teorien bak POP bygger på en metodisk tilnærming med bruk av problemanalysen som verktøy for å målstyre innsatsen mot et bestemt problem, en målgruppe, eller et spesifikt problemområde. Problemanalysen bygger på fire faser: 1. Identifisering av problemer 2. Kartlegging og analyse 3. Utarbeidelse og gjennomføring av tiltak 4. Evaluering En slik tilnærmingsmåte vil være nyttig også for andre som jobber med kriminalitetsforebygging, særlig etter SLT-modellen. Innsatsen blir mest effektiv og resultatene best når den bygger på kunnskap om den faktiske situasjonen. 3. Hva finnes av viktig informasjon? 3.1 Bruk av ulike statistikker For å utarbeide kommunetrygghetsprofiler finnes det i hovedsak tre kunnskapskilder. Den ene er politiets sentrale registreringssystem - PAL Strasak - som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene. Hvert politidistrikt kan hente ut statistikk for eget distrikt, og mange har egne ansatte som utarbeider lokale analyser. Den andre er Statistisk Sentralbyrå (SSB), som fører nasjonale statistikker om de fleste tenkelige, og en god del utenkelige, forhold, herunder den offisielle kriminalstatistikken. KRÅD har utarbeidet grafiske fremstillinger av kommunenes kriminalitetsbilde, fordelt på fylker og kommuner, med utgangspunkt i SSB-statistikken. Les mer om dette under pkt. 2.2. SSB lager også levekårsundersøkelser. Disse er basert på spørreundersøkelser om blant annet utsatthet eller frykt for ulike former kriminalitet. Den tredje er kommunenes egne statistikker på ulike områder som kan være nyttige for å utarbeide lokale trygghetsprofiler. En fjerde kilde til kunnskap om egen kommune kan man få ved å gjennomføre en ungdomsundersøkelse. Se nærmere om dette under pkt. 4. Statistikk sier lite i seg selv. Når er et tall for høyt? Eller er det kanskje lavt? All kriminalitet er i prinsippet for mye, men skal vi kunne mene noe ut over det, må vi ha noe å se tallene i forhold til. Derfor er det viktig at det utarbeides årlige trygghetsprofiler, slik at det er mulig å se utviklingen over tid. Øker eller minker det, sammenlignet med fjoråret? Konkurranse med nabokommunene er også interessant - og spennende. Hvem har høyest og hvem har lavest tall? Hvem har oppnådd den største bedringen fra et år til et annet?
6 3.2 Politiets statistikk Her er en opplisting av en del opplysninger som kan hentes ut av politiets statistikk. Den enkelte kommune må vurdere hvor detaljert det er hensiktsmessig å være, ut ifra sitt eget formål: Antall lovbrudd»»»»»» Oppklaringsprosent» Saksbehandlingstid» Oppsøkende polititjeneste» Holdningsskapende arbeid» Antall lovbrudd fordelt på alder kjønn lovbruddstype gjengtilknytning etnisk bakgrunn tid gjerningssted gjerningspersonens bosted egen ungdoms lovbrudd i andre kommuner og omvendt kjennetegn ved ofrene, herunder relasjon til gjerningsperson kriminalitetsprofil Lovbrudd fordelt på straffereaksjon fengsel (ubetinget/betinget) forelegg påtaleunnlatelse bekymringssamtaler ungdomskontrakter henleggelse (u. 15, bevisets stilling, osv.) konfliktråd oppfølgingsteam/stormøte Selv om opplysninger er registrert i politiets eget arbeidsregister, STRASAK, er det forskjell mellomdistriktene i kapasitet og kunnskap for å hente informasjonen ut. 3.3 SSBs statistikker Her er en opplisting av en del opplysninger som kan hentes fra SSB. Den enkelte kommune må vurdere hvor detaljert det er hensiktsmessig å være, ut ifra sitt eget formål. Det er SSB som fører den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Den kvalitetssikres på en annen måte enn politiets egen statistikk. Derfor kan det sies at den er mer pålitelig, men det tar lenger tid før tallene foreligger og den er heller ikke så detaljert som opplistingen under 3.2. Informasjon om innbyggerne i kommunen befolkningstilvekst/reduksjon antall under 18/23 år kjønnsfordeling andel innvandrerungdom bosted (tettbygd/spredtbygd/bydel ol.) befolkningstetthet (antall personer pr km 2 ) enslige forsørgere ansatte i barnevernet i forhold til folketallet antallet barnevernssaker og -tiltak, herunder omsorgsovertakelser, i forhold til folketallet arbeidsledighet uførepensjonerte privatøkonomi
7 3.4 Andre kunnskapsbaser Det er svært varierende på hvilke områder kommunene selv har statistikk. Det må den enkelte finne ut av. Andre offentlige etater, særlig Nav, vil kunne bidra med viktig informasjon. Men utgangspunktet må være hva man mener vil være nyttig for utarbeidelsen av en kommunetrygghetsprofil. Her er en rekke mulige temaer: overordnet kriminalitetsforebyggende strategi og politikk politiråd/slt barnehagedekning antall barneskoler/ungdomsskoler/ videregående skoler ungdomsklubber adferdsproblemer ulovlig skolefravær utekontakt Natteravner mobbeproblematikk skolefrafall i % holdningsskapende arbeid unge på institusjon antall skjenkebevilgninger og salgsbevilgninger for alkohol antall skjenkekontroller (pr år og ukedag/ tidspunkt på døgnet de er gjennomført) trygghetsvandringer levekårsproblemer 4. Ungdomsundersøkelsen 4.1 Hva er ungdomsundersøkelsen? Ungdata tilbyr lokale ungdomsundersøkelser til kommunene. Slike undersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Ungdata eies i fellesskap av ruskompetansesentrene i Norge og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid mellom NOVA, KS, Justis- og politidepartementet, Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Helsedirektoratet og fire av de regionale ruskompetansesentrene. Spørsmålene dreier seg om holdninger til og bruk av rusmidler og tobakk, kriminalitet, antisosial adferd, livsstil og fritid, livssituasjon i familien, herunder, økonomiske levekår, lokalmiljøet, skole og trivsel. Du kan lese mer om undersøkelsen, også om kostnadene, hos Ungdata: http://www.ungdata.no/id/22558.0
8 4.2 Hvordan komme i gang? Første steg for å komme i gang med en undersøkelse er at kommunen tar kontakt med Ungdata gjennom et av de regionale kompetansesentrene eller Forskningsinstituttet NOVA. Deretter må det inngås en avtale med Kommuneforlaget som drifter databasen. Før undersøkelsen kan gjennomføres, må det også sikres samtykke fra elever i samarbeid med Ungdata. Hver enkelt kommune må før de gjennomfører en undersøkelse inngå avtale om samarbeid, enten med et av de regionale ruskompetansesentrene eller med NOVA. En av disse vil da ta ansvar for gjennomføringen, og for å sikre at kravene til prosedyre, informasjon og datasikkerhet følges ut fra de vilkår som settes av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Kommuner kan i tillegg inngå mer omfattende avtaler om utarbeiding og skriving av rapporter. Det forutsettes en innsats fra den enkelte kommune slik at skolene stilles til disposisjon for undersøkelsen og at lærere og skolens ledelse gjør en innsats for å samle inn dataene. Den enkelte kommunen får muligheter til å hente ut standardiserte rapporter fra databasen om sin kommune. Det vil si oversikter over fordelinger av alle variabler som inngår i undersøkelsen fordelt på kjønn. Videre har kommunene muligheter til på egen hånd å lage mer avanserte rapporter. Kommunene har også muligheter til å sammenlikne sine resultater med tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Etter avtale med enten NOVA, eller et av ruskompetansesentrene, kan også brukerkommunen få direkte tilgang til datafilen innenfor de rammene som gjelder hver enkelt undersøkelse. Kommuner kan videre inngå avtaler om skriving av mer utførlige rapporter med et kompetansemiljø. Før en undersøkelse skal gjennomføres må det sikres samtykke fra de som skal delta. Dette inkluderer også foreldrene eller foresatte. Det skilles mellom aktivt (skriftlig informasjon og underskrift) og passivt samtykke (skriftlig informasjon). Grensen for aktivt samtykke er 16 år. Det betyr at ungdom som går på ungdomsskolen må ha aktivt samtykke fra foresatte, mens unge på videregående klarer seg med passivt samtykke (det vil si at foresatte er skriftlig informert). Uansett må både de unge og foreldrene på forhånd få informasjon om undersøkelsen. Det gjelder en kort innføring i hva som er formålet med undersøkelsen og hvilke typer spørsmål som blir stilt. Videre må det gjøres utvetydig klart at det er frivillig å delta og at den enkelte kan trekke seg underveis. Det må også bli gitt informasjon om at undersøkelsen er fullstendig anonym, slik at ingen får vite hva den enkelte har svart.
9 5. Målekriterium for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid Den ideelle målsettingen for politiets forebyggende arbeid er at lovbrudd ikke skal skje. Å måle om et tiltak har forhindret kriminalitet er utfordrende og krevende, men mulig. Det stiller store krav til en kunnskapsbasert og analytisk tilnærming. I dag måles effekt vedrørende barneog ungdomskriminalitet kun på ett område i politiet; nemlig antall førstegangskriminelle. En arbeidsgruppe under KRÅD anbefalte i oktober 2010 overfor Justis- og politidepartementet å innføre et enkelt og lett avlesbart målekriterium, for å måle andelen unge som begår kriminalitet på nytt: En førstegangskriminell skal ikke registreres av politiet for nye straffbare handlinger i en treårsperiode etter dato for første handling. Det føres inn i det sentralt fastsatte målekriteriet at mindre enn 50 % av registrerte førstegangskriminelle blir registrert på ny i løpet av de tre påfølgende år. Videre bør det være en rubrikk for å liste opp de forebyggende tiltak som er iverksatt. Til slutt bør det være en mulighet for å registrere i fritekst eventuelle evalueringer, dokumentasjoner og andre dokumenter som også kan ha læringseffekt for andre. Dette målekriteriet tar utgangspunkt i all ungdom (under 18 år) som er registrert første gang i politiets registre med en positiv påtaleavgjørelse (påtaleunnlatelse, forelegg, siktelse, tiltalebeslutning), med overføring til barnevern eller overføring til konfliktråd. Politiet operer med betegnelsene førstegangskriminell, tilbakefallskriminell (annen gangs registrering) og gjenganger (tredje eller flere registreringer). Det er et klart mål å avbryte en kriminell karriere i sin spede begynnelse. Vi vet at svært mange unge begår én eller svært få kriminelle handlinger. Dette er ofte en del av en utprøvende, men normal ungdomstid. Men det er viktig, når slik informasjon fremkommer, at det gripes tak i person og situasjon slik at vedkommende (også ofte foresatte, skole, barnevern osv.) får råd og hjelp til å endre kursen. Arbeidsgruppen identifiserte følgende prosesskriterier som kan være aktuelle for politiet for å bidra til oppnåelse av effektmålet. Gruppen så det som naturlig at det blir opp til Politidirektoratet eller det lokale politidistrikt å identifisere de mest hensiktsmessige arbeidsprosessene for oppnåelse av effektmålet: Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten etter PODs anbefalte mal Antallet bekymringssamtaler og evt. oppfølging Samarbeid med barnevernet
10 Antallet overføringer til konfliktråd Egen forebyggende koordinator i politiet Oppfølgingsteam Hvordan SLT- og politirådssamarbeidet fungerer Samarbeid med kommunen om kriminalitetsforebyggende planarbeid Arbeidsgruppen foreslo at et slikt målekriterium for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid for barn og unge innføres snarest, og senest fra 1. januar 2012. Departementet har i skrivende stund ikke tatt stilling til forslaget. 6. Hvordan sammenstille og bruke informasjonen? 6.1 Viktigheten av konkrete mål Det er viktig å målrette innsatsen og prioritere ressursene. Dette gjøres best gjennom samarbeid mellom politi, kommunale myndigheter, frivillige og lokalt næringsliv. Politiråd/SLT er den naturlige samarbeidsmodellen for dette. Det kan være fornuftig, etter problemidentifiseringen og analysen, å fordele innsatsen på konkrete områder. I Oslo har man valgt ut: Sikre trygge og inkluderende skoler Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere Helst forebygge, men også ha beredskap med tanke på konflikter og voldsbruk Forebygging i bysentrum og andre utsatte arenaer, samt med tanke på utvalgte målgrupper Utvikle kriminalitetsforebyggende modeller også for unge over 18 år Sørge for å spre informasjon, kunnskapsutvikling og -overføring 6.2 SLT-samarbeidet som instrument Siden kommunetrygghetsprofilen skal være en integrert del av prosessen med å utarbeide en forebyggingsstrategi, er det viktig at den er nært knyttet til de som styrer prosessen, det være seg i politiråd eller gjennom SLT-modellen. Det styrende nivået i SLT-arbeidet har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge. Enkelte steder er det styrende nivået slått sammen med politirådet. Det styrende nivået skal utgjøre en styringsgruppe som består av toppledere fra kommune og politi. Ordfører og rådmann, eventuelt kommunalsjef med rådmannens myndighet,
11 skal være med i styringsgruppen, sammen med andre relevante toppledere fra kommunen med oppvekst som fagfelt. Som vi ser vil en kommunetrygghetsprofil være et svært viktig grunnlag for å kunne lykkes i dette arbeidet på alle nivåer På denne måten blir ansvaret forankret i toppen av både administrativ og politisk ledelse i kommune og politi. De kjenner utfordringene i feltet og har myndighet til å gi nødvendige fullmakter direkte til de koordinerende og utøvende nivåer lengre ned i SLT-systemet. Styringsgruppen skal: angi klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging og sørge for å innarbeide disse i det kommunale planverket sørge for innhenting av nødvendig kunnskap om de felt arbeidet rettes inn mot ha det avgjørende ord når det gjelder koordinatorens faglige virksomhet, i samspill med de nettverk kommunen har etablert i SLTarbeidet SLT-koordinatorens oppgaver kan være svært varierende. Fire nøkkelord beskriver likevel kjernen i virksomheten: Identifisere problemområder Innhente og formidle kunnskap Initiere tiltak gi ansvar Aktiv samordning
12 7. Noen gode eksempler KRÅD kjenner ikke til noen kommune i Norge som bruker data fra alle disse områdene i sitt kriminalitetsforebyggende analysearbeide. Den enkelte må vurdere hva som vil være viktig for å identifisere problemene lokalt, kartlegge og analysere disse, utarbeide tiltak og gjennomføre disse! og evaluere for å lære slik at innsatsen stadig kan forbedres. Her er henvisning til eksempler på skriftlig dokumentasjon som på ulik måte har brukt statistikk for å belyse trygghetssituasjonen lokalt for å målrette innsatsen. Dette er bare ment som illustrasjon. Disse tre er ikke nødvendigvis de beste i landet, men de presenterer analysen på ulik måte. Kristiansand kommune: http://www.kristiansand.kommune.no/ Documents/Trendrapport/Trendrapport_ungdom%20og%20kriminalitet%20hele%202010. pdf?epslanguage=no SaLTo i Oslo kommune: http://www.salto.oslo.kommune.no/getfile. php/salto%20%28prosjekt-salto%29/internett%20%28prosjekt-salto%29/dokumenter/ Barne-%20og%20ungdomskriminaliteten%20 i%20oslo%202011.pdf Telemark politidistrikt: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/ telemark/vedlegg_980.pdf Tiltaket 1 i Gode krefter nevner kommunehelseprofiler som et forbilde. Mer om disse kan du lese her: http://www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler Lokale trygghetsprofiler er på ingen måte en norsk oppfinnelse. European Forum for Urban Safety (EFUS) presentert i 2007 en samling av internasjonal praksis på området, kalt Guidance on Local Safety Audits. Den finner du her: http://efus.eu/wp-content/uploads/fileadmin/ efus/secutopics/efus_safety_audit_e_web. pdf?22680 Politidirektoratet (POD) lager nasjonale trendrapporter, kalt Tendenser i kriminaliteten, som inneholder nyttig informasjon. Den siste dreier som Utfordringer i Norge 2010-2012, og den finner du her: https://www.politi.no/vedlegg/rapport/ Vedlegg_774.pdf I England har Home Office utarbeidet en veileder om Information sharing for community safety Guidance and practice advice. Den finner du her: http://www.homeoffice.gov.uk/publications/crime/info-sharing-community-safety/ guidance?view=binary
Denne publikasjonen er utgitt av Det kriminalitetsforebyggende råd i 2011. Design: Gjerholm Design Trykk: Aktiv Trykk