Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Transkript

1 Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer seg på distriktets egne strategiske analyser, jf. Voldtektsrapporten for 2010, overordnede mål og føringer og forpliktende avtaler med samarbeidspartnere. Oslo politidistriktet strategiske plan mot voldtekt holder seg innenfor rammen av de sentrale føringene gitt av de sentrale myndighetene i etaten og politidistriktet og er i tråd med øvrige nasjonale utredning og handlingsplaner, jf oversikt s. 4. Oppdraget er beskrevet i St.prp. nr 1 for Justisdepartementet: Oslo politidistrikt er i pro 1 S pålagt å lage en forebyggende strategi for voldtekt. Oppdraget har der følgende ordlyd: Voldtekt er en særlig alvorlig form for kriminalitet som rammer offeret hardt, og som også kan spre frykt og utrygghet i lokalmiljøet. Det er viktig at innsatsen for å forebygge voldtekter økes. Justisdepartementet vil ta initiativ til at det utarbeides en strategi for å forebygge voldtekt i Oslo. Strategien vil omfatte både såkalte overfallsvoldtekter og voldtekter i nære relasjoner. Som ledd i strategien skal arbeidet mot voldtekt synliggjøres og konkretiseres i politiets strategiske planer. Store mørketall på området gjør det også viktig at strategien inneholder tiltak for bl.a. a øke ofrenes tillit til politiet og dermed antallet anmeldelser. Den forebyggende strategien må ses i sammenheng med det operative og etterforskningsmessige arbeidet mot voldtekt. Oslo politidistrikt

2 2 Strategimål: Å forebygge voldtekter og seksuelle overgrep i Oslo Forebyggende innsats må målrettes. De strategiske satsningspunktene er tenkt systematisert jf. Den kriminelle triangelen. 1. De tre spissene (eller sidene) utgjør dermed strategi og innsatspunkter for tiltak. Gjerningssted Gjerningsperson Offer Dette gjenspeiles i årets Voldtektsrapport for 2010 hvor man som ved tidligere har søkt og systematisert informasjon på variabler som omhandler: Selve den kriminelle handlingen/relasjonen: Gjerningsstedet, gjerningstidspunktet, bruk av tvangsmidler, påføring av skade, geografisk nærhet mellom offer og gjerningsperson i forhold til bosted Aktørene i situasjonen: Kjønn, alder, landbakgrunn, arbeidslivstilknytning, partenes ruspåvirkning, relasjon mellom partene og belastningsvariabler som kriminell bakgrunn og offererfaring. Dette må så sees i sammenheng med ulike former for seksuelle overgrep. Voldtektsrapporten for 2010 har kategorisert fire hovedtyper av voldtekt. Festrelaterte voldtekter er hendelsesforløp knyttet til fester og uteliv på byen. Relasjonsvoldtekter skjer i primærrelasjoner, overfor ektefeller eller partner i et fast forhold, overfor personer som bor sammen eller ex-partnere. Sårbarhetsvoldtekter handler om overgrep overfor personer i særlig sårbare miljøer/ situasjoner. Dette gjelder i særdeleshet for de som lever innen tunge rusmiljøer, på prostitusjonsmarkedet og/eller i psykiatriske institusjoner og personer med psykisk utviklingshemming. Overfallsvoldtekter skjer typisk sett overfor intetanende personer som uforvarende og plutselig, helt uten foranledning, overlates andres vilje og overmakt. Et godt forebyggende arbeid vil ta hensyn til både triangelen og de 4 ulike hovedtypene av voldtekt. Tiltakene vil ligge på både primær, sekundær og tertiær nivå. 2 Eksempelvis vil man 1 Den tar utgangspunkt i at (nesten) all kriminalitet følger mønstre samt har 1) en motivert gjerningsmann som har en intensjon med ugjerningen, 2) et offer som er tilgjengelig for ugjerningen (fornærmet person eller annet objekt), og 3) et egnet gjerningssted/åsted (og tid) for ugjerningen. Tanken er så at all kriminalitet som følger et mønster kan la seg påvirke av å manipulere en eller flere av elementene 2 Primærforebygging er tiltak som retter seg bredt mot befolkningen, især unge, og som sikter mot en generell forebygging gjennom å endre samfunnsbetingelsene og strukturene som kan føre til kriminelle handlinger og valg. Sekundærforebygging retter seg mot særlig sårbare personer og grupper som befinner seg i en situasjon med forhøyet risiko for voldtekt. Tertiærforebygging som er målrettet mot de personer eller grupper som kan identifiseres som problembærere til en type lovbrudd, her voldtekt.

3 3 identifisere ulike tiltak for å forebygge overfallsvoldtekter i forhold til relasjonsvoldtekter. Tiltakene vil rettes mot både gjerningsperson, offer og gjerningssted. I Oslo politidistrikts strategiske plan mot voldtekt er følgende fire hovedstrategier identifisert: Strategiske satsningspunkter: Kompetanseutvikling - Videreutvikle og øke politiets kompetanse innen - politiets profesjonalitet forebygging, etterforskning og iretteføring av seksuelle overgrep, med særlig fokus på sårbare personer. Kunnskapsutvikling: Videreutvikle og styrke politiets statistikk, analyse og kunnskapsutvikling sammen med samarbeidende etater og forskningsinstitusjoner. Informasjon, rådgivning og holdningsskapning Videreutvikle og styrke politiets innsats overfor befolkningen vedrørende informasjon, rådgivning og holdningsskapende arbeid, med særlig fokus på utsatte og sårbare grupper Samhandling: Videreutvikle og koordinere en bred, helhetlig innsats mot voldtekt mellom politiet, kommunen, offentlig, privat og frivillig sektor Videre følger en utdyping av innsatsen på de strategiske satsningspunktene: Kompetanseutvikling - politiets profesjonalitet Videreutvikle konkret oppgaveløsning innen orden, forebygging og etterforskning, og ved økt kunnskap, kompetanse og målrettet fokus øke tilliten til politiet. Identifisere faktorer innen etterforskning og metodebruk som kan bidra til økt kvalitet, høyere oppklaringsprosent, kortere saksbehandlingstid og flere domfellelser. Øke fokus på risikovurdering og sikkerhetstiltak. Styrke oppfølgingen av barn og unge utsatt for seksuelle krenkelser Innføre Saltotiltaket Trygghetsprogram i hele Oslo.Trygghetsprogrammet for barn og unge brukes daglig i Manglerud politistasjonskrets. Hensikten med trygghetsprogrammet er å gi overgrepsutsatt trygghetsfølelsen raskere tilbake.

4 4 Kunnskapsutvikling I samarbeid med sentrale forskningsinstitusjoner øke fenomenforståelsen, og initiere forslag til forskning innen fagområdet Videreutvikle politiets analyse I samarbeid med eksterne etater finne gode metoder for å identifisere sårbare grupper og potensielle gjerningspersoner på et tidlig tidspunkt. Identifisere tiltak i samarbeid med eksterne etater, som kan redusere saksbehandlingstiden. Informasjon, rådgiving og holdningsskapning Utvikle en kommunikasjonsstrategi og gjennom ulike arenaer og medier informere om rettslige rammer, lovverk, rettigheter, plikter. Økt informasjon om hva etterforskning, påtaleavgjørelser og rettslige krav til tiltale innebærer Informere om betydningen av egen medisinsk ivaretakelse og sporsikring ved Overgrepsmottaket, og øke kunnskapen om hvordan den utsatte selv kan ta hensiktsmessige valg for å bidra til å sikre bevis. Styrke det holdningsskapende og normdannende arbeidet, med særlig fokus på yngre aldersgrupper, potensielle gjerningsmenn og sårbare grupper. Samhandling I samarbeid med eksterne etater 4 og organisasjoner identifisere områder, situasjoner og arenaer som medfører risiko for seksuelle overgrep og sette inn relevante tiltak. Utvikle fora for informasjonsutveksling, og styrke det tverrsektorielle samarbeidet i praksis. I samarbeid med eksterne etater og organisasjoner innhente kunnskap/ utvikle nye virkemidler 5 for å fange opp utsatte grupper. 4 Barnevernet, helsevesenet, skole, utekontakter, fritidsklubber m.fl. 5 Virkemidler er en fellesbetegnelse på tjenester, tiltak, tilbud, prosjekter m.m. som kan bidra til å nå målet, dvs forebygge voldtekt og seksuelle overgrep.

5 Nasjonale utredning og handlingsplaner: Riksadvokatens prioriteringsskriv og rundskriv, NOU 2008:4 Voldtekt fra ord til handling, Tendenser i kriminaliteten Utfordringer i Norge m.fl. Oslo politidistrikt strategisk plan , SaLTo handlingsprogram , Salto- Barn og ungdomskriminalitet i Oslo 2011 en trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune, Politiet mot 2020 bemannings og kompetansebehov i politiet, Vendepunkt handlingsplan mot vold i nære relasjoner , Handlingsplanen mot tvangsekteskap , Rapport om politiets og påtalemyndighetens informasjonsutveksling og etterforskning i saker om seksuelle overgrep (Lommemannen-rapporten), Glad, K. A., Øverlien, C. & Dyb, G. (2010) Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn. En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nettpublikasjon NKVTS Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge kunnskapsstatus. Revidert 2011, NKVTS Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne en kunnskapsoversikt, NKVTS oppdager sykehusene barnemishandling en kartlegging av utredningspraksis, NOVA Rapport 20/07 - Vold og overgrep mot barn og unge NOVA Rapport 18/07 - The Baltic Sea Regional Study on Adolescents Sexuality Voldsutsatt ungdom i Norge. Voldsutsatte Barn og Unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebygging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (Nova rapport 22/09) JD forebygging av internettrealterte overgrep mot barn Faremorapporten 2007, Voldtektsrapporten for Oslo 2007 Voldtektsrapporten for Oslo 2010 Voldtekt i den globale byen- endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo BFD Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ), NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold menns vold mot kvinner i nære relasjoner Årsrapport fra Barnehuset i Oslo Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner - Drammen kommune (seksuelle overgrep inngår i planen) 5