Arbeid med bekjempelse av voldtekt. i Tromsø kommune. Rapport

Transkript

1 Arbeid med bekjempelse av voldtekt i Tromsø kommune Rapport 1

2 1. Innledning Voldtekt er en kriminell handling som kan ha alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den som utsettes. Det er uavhengig av om gjerningspersonen er en bekjent, venn eller kjæreste, eller om voldtekten er begått av en ukjent. Det er et mål både nasjonalt og lokalt å forhindre at noen blir utsatt for voldtekt. Enhver skal kunne føle seg trygg i byens gater, i vennemiljøet og i hjemmet. «Voldtekt kan være et av de mest krenkende og traumatiserende lovbrudd ett menneske kan utsettes for og representerer en særlig utfordring for både rettsapparat og helsetjenester» (NOU 2008:4 Fra ord til handling). 1.1 Bakgrunn og avgrensning: I november 2011 ble byrådet bedt om å vurdere en handlingsplan for å forebygge voldtekter i Tromsø. Dette etter en serie brutale overfallsvoldtekter av jenter i Oslo, og tre anmeldte overfallsvoldtekter i Tromsø. I januar 2012 tok Byråden for helse og omsorg initiativ til møte med aktuelle instanser for å sette bekjempelse av voldtekt på dagsorden. Det ble deretter nedsatt ei tverrfaglig og tverretatlig arbeidsgruppe for å utrede tiltak i arbeidet med å bekjempe voldtekt. Arbeidsgruppas mandat gikk i hovedsak ut på å foreslå strategier og tiltak for å forebygge voldtekt og seksuelle overgrep, særlig rettet mot ungdom. Denne rapporten tar utgangspunkt i straffelovens definisjon av voldtekt. Voldtekt skjer under ulike omstendigheter og i ulike relasjoner, som igjen kan gi grunnlag i inndeling i ulike kategorier. I Oslo politidistrikts voldtektsrapport for 2010, «Voldtekt i den globale byen endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo, har man identifisert fire typer sammenhenger som voldtekten skjer innenfor. Disse er festrelaterte voldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter og overfallsvoldtekter. I rapporten fokuseres det mest på forebygging av festrelatert voldtekt da disse utgjør størstedelen av de anmeldte voldtektene, dvs totalt 34 prosent i Det er i hovedsak unge kvinner som blir utsatt for festrelatert eller sovevoldtekter og overgriperne er unge menn. Det danner grunnlaget for å prioritere arbeidet med å forebygge voldtekt blant ungdom og unge voksne. Overfallsvoldtektene medfører store traumer for det enkelte offer, og skaper redsel og utrygghet i befolkningen generelt. Hendelsene vekker offentlig interesse i sterkere grad enn de overgrep som finner sted i andre sammenhenger. Vi har i liten grad valgt å fokusere på overfallsvoldtektene i rapporten. Dette både fordi det er langt færre overfallsvoldtekter enn andre kategorier overgrep, og fordi det i en kommunal sammenheng er viktig å legge til rette for tidlig innsats og forebygging. Vi må likevel sikre at den som utsettes for overgrep får nødvendig hjelp og støtte. Arbeid med bekjempelse av relasjonsvoldtekter inngår i Tromsø kommunes «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner». Det samme gjelder sårbarhetsvoldtekter som i hovedsak handler om overgrep overfor personer i særlige sårbare situasjoner innen tunge rusmiljøer, prostitusjon eller overgrep utført av hjelpere og helsepersonell. Voldtekter og seksuelle overgrep utført av ansatte i helse- og omsorgstjenesten krever ekstraordinære tiltak som handler om ansettelsesrutiner, opplæring- og kompetansebygging, og rutiner for å forebygge seksuelle overgrep. 2

3 Dette er en rapport som beskriver innsatsområder og tiltak i arbeidet med å bekjempe og forebygge voldtekt i Tromsø kommune. Rapporten baserer seg på erfaringer og analyser fra den lokale arbeidsgruppen, samt føringer gitt av sentrale myndigheter i nasjonale utredninger og handlingsplaner. Det utarbeides ikke en egen handlingsplan mot voldtekt på nåværende tidspunkt. Rapporten må sees i sammenheng med «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner». Planen skal rulleres i løpet av inneværende år og som vil få et noe utvidet fokusområde. 1.2 Voldtektsbegrepet Straffeloven skiller mellom tre hovedkategorier av seksuelle overgrep, - seksuell omgang, seksuell handling og seksuelt krenkende atferd: Hvilken av disse betegnelsene et overgrep gis, er avgjørende for hvilke straffebestemmelser som kommer til anvendelse. Typisk eksempel på seksuelt krenkende atferd er blotting, anstøtelige bevegelser eller «grisesnakk». Det sentrale er at atferden utvises overfor en annen uten at det forekommer fysisk kontakt. Begrepet seksuell handling omfatter beføling av intime kroppsdeler som kjønnsorganer og bryster. Seksuell omgang innebærer fysisk kontakt og penetrering oralt, vaginalt eller med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan. Samleie. Grensen mellom seksuell omgang og seksuell handling trekkes etter berøringens grad av intimitet og intensitet. Det juridiske voldtektsbegrepet - Straffeloven 192: «Den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv, straffes med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom a) den seksuelle omgang var samleie, eller b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang. Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom a) voldtekten er begått av flere i fellesskap, b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, c) den skyldige er straffet etter denne bestemmelsen eller etter 195, eller d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. Smittevernloven 1-3 nr. 3 jf. Nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen. Den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i voldtekt etter første ledd, straffes med fengsel inntil 5 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i tredje ledd, er straffen fengsel inntil 8 år» Straffeloven 192 bruker begrepet seksuell omgang. Seksuell handling og seksuelt krenkende atferd er mindre alvorlige kategorier. For å kunne forebygge voldtekt må alle seksuelle 3

4 overgrep bekjempes, - også seksuelle krenkelser. Mange unge ser ut til å ha behov for økt kunnskap og forståelse av hvor grensen for krenkelse går. Det hevdes at ungdom lever i en seksualisert verden uten at de nødvendigvis har den handlingskompetansen dette krever. Det er videre viktig å ha en bevisst holdning til hva som er voldtekt og hva som er grenseoverskridende handlinger, - som ikke defineres som voldtekt etter straffeloven. Den som er utsatt for en seksuell krenkelse kan ha behov for hjelp til å bearbeide hendelsen, uten at det defineres som voldtekt. 2. Om voldtekt 2.1 Voldtekt og seksualkultur: I NOU 2008:4 Fra ord til handling framgår det at det i all hovedsak er kvinner som utsettes for voldtekt, og gjerningspersonene i all hovedsak er menn. De fleste ofre for voldtekt kjenner sine overgripere. Det er voldtekter begått av ektefelle, venner, bekjente og personer i samme ungdomsmiljø. Studier viser at kvinner i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene er langt mer utsatt for voldtekt enn befolkningen for øvrig (Handlingsplan mot voldtekt ). Dette kan ha sammenheng med at ungdomstiden er en tid der både gutter og jenter driver med seksuell utforskning, og der grenser for akseptabel og uakseptabel sex kan være uklare. I tillegg gjør et betydelig inntak av alkohol mange ungdommer ekstra sårbare. Når det gjelder festrelaterte voldtekter oppgir de fleste av de som anmeldte overgrepet at de var ruset mens voldtekten skjedde. Mange unge mennesker opplever å få livet sitt ødelagt som offer for en voldtekt. Det er fra flere hold hevdet at ungdom påtar seg skyld og ansvar for det som har skjedd, spesielt dersom overgrepet har skjedd på en fest med mye rus involvert. I rapporten «Voldtekt i den globale byen» hevdes det at i en tiårsperiode med voldtektsundersøkelser i Oslo er observert betydelige endringer i den seksuelle kulturen blant unge. Det pekes på nye seksuelle kulturtrekk som er mer liberalt og utforskende med et økende sexpress der det for mange er vanskelig å sette tydelige grenser. Fagmiljøene i Tromsø refererer til samme type observasjoner. Det er tydelig at det trengs et løft for å øke kompetansen blant unge om seksuelle overgrep og å skille mellom akseptabel og uakseptabel seksuell utprøving i ungdomstiden. 2.2 Følger av voldtekt: Voldtekt fører ofte til omfattende helseskader. Ved en voldtekt er det vanlig å oppleve at både liv, helse og personlig integritet er alvorlig truet. Ofrene kan bli påført en lang rekke senvirkninger, både fysiske og psykiske. De psykiske følgene er ofte omfattende og langvarige, og kan gi seg utslag i kroppslige plager. Krisereaksjonen som kan inntre etter voldtekt, ansees som en normal reaksjon på en «unormal hendelse». I den første fasen preges ofre av det akutte sjokket og reaksjonene kan vare fra timer til dager. Dette avløses av en fase der ofre kan utvikle kroppslige reaksjoner, søvnløshet, mareritt, gjenopplevelse av hendelsen, indre kaos og selvmordstanker ("reaksjonsfasen"). 4

5 Reparasjonsfasen som følger, kan være preget av fortsatt gjenopplevelse og bearbeidelse av traume. Varige psykiske lidelser etter voldtekt omfatter posttraumatiske stressforstyrrelser, kronisk angst og depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk. De sosiale konsekvensene omfatter tap av venner og isolasjon. Tilliten til omgivelsene er brutt. Stadige påminnelser om hendelsen kan føre til at ofre skifter arbeidsplass og bolig. (NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge). Hjelpetilbudet for voldtekstutsatte i Tromsø beskriver at flere som har vært utsatt for voldtekt ikke oppsøker hjelp umiddelbart, men prøver å fortrenge overgrepet. Disse kan da oppsøke hjelp etter lang tid, opptil flere år, etter at overgrepet har funnet sted. En undersøkelse fra Dixi ressurssenter viser at ofre for voldtekt bruker i gjennomsnitt tre år før de forteller om voldtekten til noen. Mange har også behov for hjelp i langt tid etter en voldtekt. Det viser viktigheten av å ha et tilrettelagt helsetilbud både i den akutte fasen og i den videre oppfølgingen. 2.4 Kategorier av voldtekter: Oslo politidistrikts rapport «Voldtekt i den globale byen» opererer med 4 hovedtyper eller sosiologiske «idealtyper» av voldtekt. Det argumenteres med at det er nødvendig å ha et differensiert og nyansert bilde av ulike fenomener som befinner seg bak voldtektsbegrepet. Dette for at forebyggingstiltak skal kunne få spesifiserte og målrettede utforminger. De fire kategoriene er: Festrelaterte voldtekter: Voldtekter som skjer på fest der det ofte konsumeres betydelige mengder alkohol. Mange melder om «blackout» og at de ikke husker nøyaktig hva som skjedde. Synes som et voksende problem. Relasjonsvoldtekter: Som regel voldtekter som skjer i familier. Skjer ofte som et ledd i en rekke andre overgrep hvor vold også kan være en del av et mishandlingsforhold. Sårbarhets- voldtekter: Voldtekter der gjerningsmannen utnytter at offeret er i en sårbar situasjon. Kan være mennesker med ulike former for funksjonsvansker, i prostitusjons- og rusmiljø. Den utsatte sliter med å komme seg ut av situasjonen. Overfallsvoldtekter: Voldtekter der intetanende personer uforvarende og plutselig blir overfalt, ofte på åpen gate. Den utsatte ser ut til å være et tilfeldig offer for en ukjent gjerningsmann. Ulike fagmiljøer bruker denne rapporten både for å beskrive kategorier av voldtekt, samt synliggjøre antall anmeldte voldtekter innenfor de ulike kategoriene. Den gir oss nyttig kunnskap og er et godt grunnlag for det voldtektsforebyggende arbeidet også i Tromsø. Som beskrevet innledningsvis er det forebygging av den festrelaterte voldtekten vi har hovedfokus på i denne rapporten. 5

6 2.5 Omfang: Det har ikke vært foretatt noen nasjonal omfangsundersøkelse av voldtekt i Norge. På bakgrunn av annen forskningsbasert kunnskap må det kunne konstateres at omfanget av voldtekt er stort., - og at mørketallene er høye. Voldtektsutvalgets utredning 1 anslår at det er mellom kvinner som blir utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge hvert år. Dette i alderskategorien år. Det framgår videre at anmeldelseshyppigheten varierer med hvor tett relasjoner mellom offer og overgriper er. Jo nærmere offer og overgriper står hverandre, desto lavere er sannsynligheten for anmeldelse. Voldtekter i Tromsø: Politiet har oppgitt følgende anmeldte voldtekter fra : Årstall Antall Av de oppgitte tall fra politiet kan vi si følgende om overgreps- og festrelaterte voldtekter: I 2011 ble det anmeldt 3 overfallsvoldtekter. Det er noen år tilbake i tid siden forrige overfallsvoldtekt ble anmeldt. I 2012 ble to forsøk på overfallsvoldtekt og en overfallsvoldtekt anmeldt ble det anmeldt 18 saker derav 9 festrelaterte voldtekter. Alle var jenter i alderen år. Overgrepsmottaket på Legevakta rapporterer om flest festrelaterte voldtekter. Fra overgrepsmottaket åpnet i 2007 kan de rapportere om 4-5 overfallsvoldtekter. Overgrepsmottaket har andre tall og andre saker, - og under halvparten av voldtektene blir anmeldt. Fra 2007 til 2012 har antall saker variert fra pr år. Overfallsvoldtekter utgjør en svært liten del av voldtektene som blir anmeldt, eller som politiet og mottaket kommer i befatning med. I de fleste situasjoner har gjerningsmann og offer hatt kontakt før voldtekten finner sted. I Tromsø som landet for øvrig, er det trolig bare en liten andel som har vært utsatt for voldtekt som anmelder det til politiet, eller oppsøker overgrepsmottaket. Det er verdt å merke seg at det ikke er anmeldt voldtekter i 2012 i alderen under 17 år. Dette i tillegg til generelle lave anmeldelsestall er bekymringsfullt. Det kan ha sammenheng med at den som er utsatt for voldtekt opplever skam og skyld så sterkt at det hindrer vedkommende fra å anmelde. For enkelte ungdommer kan også redsel for konsekvenser fra omgivelsene holde de tilbake fra å søke hjelp. Til tross for usikkerhet med hensyn til omfang, vet vi at mange av Tromsø kommunes innbyggere blir utsatt for seksuelle overgrep. Vi har nok kunnskap for å kunne sette i verk tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt. 1 NOU 2008:4 «Fra ord til handling» 6

7 3. Aktører, tjenestetilbud og samarbeid Følgende instanser har ansvar for tjenester som kan være aktuell for personer utsatt for seksuelle overgrep, eller er viktige arenaer med tanke på forebyggende tiltak. Statlige aktører: Politiet: Ansvar for etterforskning og sikkerhet. Koordinator for familievold og seksuelle overgrep bistår med kompetanse innen fagfeltet. Regionalt ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS): RVTS bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av samfunnssektorer, forvaltningsnivåer og profesjoner. Målet er å bidra til kunnskapsbasert praksis og samhandling som fremmer helse og livskvalitet i de berørte gruppene Kommunale aktører Overgrepsmottaket v/legevakta: Tromsø kommune driver overgrepsmottak på legevakta. Mottaket består av helsepersonell med spesiell kompetanse på oppfølging etter voldtekt. Personalet har kompetanse i medisinsk undersøkelse, sporsikring og psykososial oppfølging etter seksuelle overgrep. Forebyggende helsetjenester: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en del av kommunehelsetjenesten som utøver planmessig helsefremmende og forebyggende helsearbeid mot barn/unge 0-20 år. Skolehelsetjenesten ved helsesøster skal tematisere kropp og helse i barnetrinnet og samliv og seksualitet i ungdomstrinnet. Helsestasjon for ungdom, Tvibit, jobber blant annet for å styrke de unges seksuelle kompetanse og tar imot ungdom mellom 13 og 20 år som bor eller oppholder seg i Tromsø kommune. Barnehager og barne- og ungdomsskoler Utekontakten: Møter ungdom i risiko. Jobber med forhold til egen kropp og helse ut ifra ulike innfallsvinkler. Fylkeskommunale aktører: Videregående skoler Frivillige/ideelle aktører: SMISO (Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep): Støtter utsatte og pårørende med å bearbeide overgrep og seinvirkninger av slike. Vi arbeider etter "hjelp til selvhjelps" prinsippet. Bidrar også med å forebygge incest og seksuelle overgrep. Krisesenteret for Tromsø og omegn: Tilbyr hjelp til mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp og tilrettelegging, telefonkontakt, samtaler og utadrettet virksomhet. Jentevakta: Inngår i krisesentertilbudet. Samtaletjenesten for unge mellom år. Samtale om blant annet voldtekt. Alternativ til Vold (ATV): Kompetanse- og behandlingssenter på vold, med særlig fokus på vold i nære relasjoner. ATV startet som det første samtaletilbud i Europa for menn som utøver vold mot samlivspartner. ATV åpnet kontor i Tromsø høsten Tromsø Røde Kors: Røde Kors Ungdom har blant annet delt ut voldtektsalarmer til ungdom. 7

8 Det videre arbeid med bekjempelse av voldtekt bør prioritere strategier for å utvikle og forsterke tiltak og samhandling mellom ulike aktører/tjenestetilbud vi allerede har. Hvem skal ha ansvar for hva og hvem skal gjennomføre tiltak på ulike nivå? I tillegg er det også viktig å sette fokus på den som begår voldtekter og et mangelfullt behandlingstilbud. 4. Bekjempelse av voldtekt 4.1 Nasjonale innsatsområder I «Handlingsplan mot voldtekt » oppsummeres innsatsen i arbeidet med å bekjempe voldtekt: «Voldtekt er alvorlig kriminalitet som påfører den utsatte store lidelser. Frykt og utrygghet spres også til befolkningen generelt. Vi må legge til rette for at overgrepene forebygges, etterforskes og behandles ved domstolene på en god måte. I tillegg skal vi sikre den som utsettes nødvendig hjelp og oppfølging. Både de rettslige og helsemessige aspektene skal ivaretas.» Det pekes på viktige innsatsområder som forebygging, bistand og helsehjelp til ofrene, kvalitet i straffesaksbehandlingen, samarbeid og samordning, samt kunnskap og kompetanse. Innen de ulike innsatsområdene skisseres det til sammen 35 ulike tiltak. 4.2 Tromsø kommunes innsatsområder og tiltak: Arbeid med bekjempelse av voldtekt i Tromsø tar utgangspunkt i noen av de samme innsatsområdene som i «Handlingsplan mot voldtekt ». Målet er å sette i verk målrettede og gode tiltak i arbeidet mot voldtekt. Dette ved å rette oppmerksomhet mot forebygging og ivaretakelse av de som utsettes for overgrep. Utvikling av tilbud og iverksetting av tiltak vil kunne innarbeides i eksisterende tjenesteapparat Forebygging med fokus på barn og unge Tromsø kommune vil vektlegge forebyggende og holdningsskapende tiltak blant barn og unge som kan motvirke seksuelle overgrep og voldtekt. Skoler og barnehager har en sentral plass mht forebyggende og holdningsskapende arbeid. Skolehelsetjenesten og HSU Tvibit, politi, SMISO og Røde Kors er også viktige aktører i dette arbeidet. Pr i dag har skolehelsetjenesten ved skolens helsesøster 1 time samtalegruppe om kropp og helse i 3. og 6. trinn, og 1 time samtalegruppe om samliv og seksualitet i 9. trinn. I tillegg inviteres alle elever i 10. trinn til Helsestasjon for ungdom, Tvibit, til 1 times undervisning om samme tema. Noen av tiltakene er «skal»-tiltak og andre bærer mer preg av anbefalinger. Tiltakene som skal iverksettes er definert med hvilken instans som er ansvarlig for oppfølging og når det forventes iverksatt. Tiltak i skoler: En god metode for forebygging er alderstilpasset undervisning om kropp, grenser og seksualitet. Vi foreslår at slik undervisning systematiseres fra tidlig alder og forsetter gjennom helse skoleløpet, - fra grunnskole til videregående skole. 1. Opplæring i barneskolen: 8

9 Alle elever skal ha tilbud om opplæring med fokus på grenser, seksuelle krenkelser og voldtekt, - i barneskolen og ungdomsskolen. Alle skoler skal ha gjennomført opplæringen i løpet av trinn. SMISO har utviklet en opplæringspakke som inkluderer opplæring av lærere, informasjonsmateriell for foresatte, samt undervisning av elevene. Denne pakken tilbys skolene av SMISO som også står for undervisningen. Ansvar: utdanning i samarbeid med SMISO og politiet Når: Oppstart Opplæring for ungdomsskoletrinnet: Tromsø kommune v/forebyggende helse tar initiativ til et samarbeid med SMISO og Politiet for å utvikle et felles undervisningsopplegg for ungdomsskolen. Uke sex er en årlig undervisningskampanje som benyttes på noen ungdomsskoler. Alle skoler oppfordres til å delta på 9. og 10. trinn og benytte undervisningsmateriell om grenser, seksuelle krenkelser og voldtekt i skolen: Ansvar: utdanning i samarbeid med SMISO og politiet Når: Oppstart Veiledningsmateriale i skolen: Alle skoler oppfordres til å ta i bruk heftet «Seksualitet og kjønn» som tar utgangspunkt i læreplan/oppfølging av læreplanmål. Det er en veileder som kan bidra til at opplæringen blir bedre og fokuset på seksualitet blir annerledes enn kun den «tekniske opplæringen». I heftet framgår det hva elevene skal ha gjennomgått når de er ferdig med barneskolen, mest på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Ansvar: utdanning 4. Veiledningsmateriale for foreldre: Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal utarbeide veiledningsmateriale for foreldre om hvordan tema som seksualitet, respekt for kroppsgrenser og vold kan tas opp med barn. Hvordan påvirke barn og unges holdninger. Skolene anbefales å bestille veiledningsheftene og distribuere det som «ranselpost». Ansvar: utdanning Når: Oppstart i Veileder til ansatte i skoler og barnehage ved mistanke om seksuelle overgrep: Det er utarbeidet en intern veileder for skoler og barnehager i Tromsø kommune. Veilederen beskriver hva den enkelte ansatte skal gjøre ved mistanke om seksuelle overgrep. Implementering av veilederen må inngå i nyansatte skolering for personell som jobber med barn og unge i kommunen. Ansvar: utdanning Når: 2013 Tiltak i Forebyggende helsetjeneste: Skolehelsetjenesten har kontaktflate med alle barn i skolen og har mulighet til å fange opp barn i sosial eller helsemessig risiko på et tidlig stadium. Det er et mål å styrke det forebyggende arbeidet med å øke tilgjengelighet og kapasitet i skolehelsetjenesten. 9

10 Psykhjelpa på Tvibit har lange ventelister. Det et etterspurt tilbud som viser at lavterskeltilbud med psykolog er etterspurt og nødvendig. 6. Styrke skolehelsetjenesten. Det er nødvendig å styrke skolehelsetjenestetilbudet. Dette tilsvarende Helsedirektoratets minstekrav til skolehelsetjenestetilbud, dvs en helsesøsterstilling pr hver 550. ungdomsskoleelev og 800. videregåendeskoleelev. Ansvar: utdanning Når: I løpet av økonomiplanperioden Kommunepsykologtilbud Det bør etableres funksjon som kommunepsykolog i Forebyggende helse som har en lavterskelfunksjon i ungdomskolene. Ansvar: utdanning Når: I løpet av økonomiplanperioden Tiltak i videregående skole: Opplæring i videregående skole er som kjent et Fylkeskommunalt ansvar. Helsesøstertjenesten i videregående skole er kommunalt ansvar. Det må legges til rette for systematisk tematisering av ung seksualitet også i videregående skole. Vi foreslår tiltak som fordrer samarbeid mellom ulike aktører, - og som gjennomføres i videregående skole. Tromsø kommune tar initiativ til et slikt samarbeid. Se også tiltak 6, - styrking av skolehelsetjenesten i videregående skole. 8. Fagsamling om grenser, seksuelle krenkelser og overgrep En årlig fagsamling der ungdom får mulighet til å snakke om seksuelle krenkelser og overgrep, - og holdninger. I dette inngår informasjon fra Politiet, det kommunale overgrepsmottaket og forebyggende helsetjeneste. Ansvar: utdanning Når: Oppstart i Oppfølging av overgrepsutsatte Voldtekt og seksuelle overgrep har alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den som blir utsatt for overgrepet. Et helhetlig og tilrettelagt helsetilbud til voldtektsutsatte er avgjørende for å begrense langsiktige skadevirkninger etter overgrep. Det kommunale Overgrepsmottaket er her sentral. Overgrepsmottaket må ha et tilrettelagt tilbud for grupper som er særlig sårbare for å bli utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep, - og ha et døgnkontinuerlig tilbud. 9. Døgnkontinuerlig beredskap på Overgrepsmottaket Overgrepsmottaket har pr i dag ikke døgnkontinuerlig tilbud. Voldtekt og overgrep kan skje til alle døgnets tider. Tilbudet ved Overgrepsmottaket må utvides slik at de kan ha en døgnkontinuerlig beredskap. 10

11 Ansvarlig: helse- og omsorg Når: Lavterskel tilbud med kommunepsykologbistand for voldtekstutsatte Overgrepsmottaket skal tilby gratis psykologoppfølging til alle som er blir voldtatt og som oppsøker helsetjenesten i denne sammenheng. Ansvarlig: helse- og omsorg Når: Forebygge overfallsvoldtekter Hva kan Tromsø kommune gjøre for å forebygge overfallsvoldtekter og gjøre byen tryggere å ferdes i? Hvilke tiltak har ønsket effekt? I mangel på fullgode svar foreslår vi at det inviteres til samarbeidsmøter der ulike instanser møtes for å drøfte tiltak for å trygge byrommet. Noen tiltak er imidlertid åpenbare som bedre belysning og synlig politi i gatene. Frivillig arbeid må også nevnes, - natteravnene er et godt eksempel på frivillig arbeid som er vellykket. 11. Samarbeidsmøter for å trygge byrommet Tromsø kommune inviterer aktuelle aktører som politi, frivillige organisasjoner, utelivsbransje, taxinæringen, med flere for å drøfte tiltak som kan bidra til å forebygge overfallsvoldtekter Ansvarlig: helse- og omsorg Når: Oppstart Belysningsplan Det bør utarbeides en belysningsplan som sikrer at det er lys i områder der det er behov og der vi vet det har skjedd overfallsvoldtekter, - i bynære områder. Strakstiltak gjennomføres ved å starte med belysning av gatene rundt Skansen sommer Ansvarlig: Byrådet Når: Informasjon og kunnskapsdeling: Ungdom gir uttrykk for at de i liten grad har kjennskap til hva som skjer hos politiet ved en anmeldelse av voldtekt. De gir uttrykk for en viss skepsis mht å oppsøke politiet. Det trengs informasjon for å ufarliggjøre et eventuelt møte med politiet for å anmelde en voldtekt, - og som forklarer hva som faktisk skjer. Videre er det viktig å legge til rette for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling for å få innsikt i gode prosjekter og metoder. Stavanger og Oslo er eksempler på byer som har jobbet målrettet for å forebygge voldtekt, og som andre kan lære av. 13. Utarbeide informasjonsbrosjyre og informasjon på nett: Om hjelpe- og oppfølgingstilbudet, hva som skjer ved en anmeldelse. Informasjonsbrosjyre utarbeides i samarbeid mellom byrådsavdeling for helse- og omsorg, politi og overgrepsmottak. 11

12 Ansvarlig: helse- og omsorg Når: Tverrfaglig konferanse om voldtekt Tromsø kommune vil ta initiativ til et samarbeid med andre instanser for å arrangere konferanse om voldtekt annen hvert år. Dette for å tilrettelegge for lokalt samarbeid mot voldtekt. Aktuelle samarbeidsparter for gjennomføring vil være politiet, SMISO, RVTS m/flere. Ansvarlig: helse- og omsorg Når: Tilbud til overgriper Fra et forebyggingssynspunkt synes tiltak rettet mot overgripere særlig rasjonelt. Dette på lik linje med behandlingstilbud til personer som utøver vold i nære relasjoner. NOU 2008:4 «Fra ord til handling» problematiserer dette og konkluderer at det er behov for forskning og fagutvikling for å få svar på effekter av ulike behandlingstilbud. Mulig behandlingstilbud til utøver må vurderes i samarbeid med andre aktører ut ifra sikrere kunnskap om hva som virker. 15. Igangsette behandlingstilbud til unge som forgriper seg Tromsø kommune vil i samarbeid med ATV, RVTS og andre aktuelle aktører vurdere igangsetting av behandlingstilbud til voldtektsovergripere/utøvere av seksuell vold. Dette på bakgrunn av forskning og kunnskap som peker på hvilke behandlingsmetoder og tiltak som har langtidseffekt. Ansvarlig: helse- og omsorg Når: Gjennomføring Rapporten er ment å være et praktisk styringsredskap i arbeidet med å bekjempe voldtekt i Tromsø kommune. Innsatsområder og tiltak betraktes ikke som noe endelig produkt, men som et steg på veien, og noe som må bli gjenstand for jevnlige rulleringer og revisjoner. Antall tiltak kunne vært flere. Vi har søkt å begrense og prioritere tiltak ut ifra hvor vi mener det er viktigst å ha hovedfokus, - mot forebygging og de festrelaterte overgrepene. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader, eller de vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette vil kunne skje ved å videreføre igangsatte tiltak eller omprioritere ressurser innenfor rammen. Andre tiltak vil kreve økte budsjetter og må synliggjøres og vurderes i forbindelse med framtidige økonomiplaner. Hver byrådsavdeling har ansvar for igangsetting av tiltak innenfor sin avdeling jf tabell under. helse- og omsorg vil gi kommunestyret en årlig tilbakemelding på status i arbeidet, - første gang høsten

13 Samlet tabell alle tiltak: Tiltak Ansvarlig Når Forebygging med fokus på barn og unge 1 Iverksette opplæring i barneskolen 2 Iverksette opplæring i ungdomsskoletrinnet 3 Bruk av veiledningsmateriell i skolen 4 Distribuere veiledningsmateriale for foreldre Implementere «Veileder ved mistanke om seksuelle 5 overgrep» overfor alle ansatte i skole og barnehage 6 Styrke skolehelsetjenesten 7 Opprette kommunepsykologtilbud Fagsamling om grenser, seksuelle krenkelser og 8 overgrep i videregående skole Oppfølging av overgrepsutsatte 9 Døgnkontinuerlig beredskap Overgrepsmottaket 10 Tilbud om kommunepsykologbistand utdanning 2013 utdanning 2013 utdanning 2014 utdanning 2014 utdanning utdanning utdanning 2017 utdanning 2013 helse- og omsorg 2014 helse- og omsorg 2013 Forebygge overfallsvoldtekter 11 Etablere samarbeidsmøter for å trygge byrommet helse- og omsorg 2013 Utarbeide belysningsplan. Iverksette strakstiltak med 12 belysning i gatene rundt Skansen Byrådet 2013 Informasjon og kunnskapsdeling 13 Utarbeide informasjonsbrosjyre og informasjon på nett 14 Tverrfaglig konferanse om voldtekt helse- og omsorg 2014 helse- og omsorg Tilbud til overgriper Vurdere igangsetting av behandlingstilbud til unge overgripere helse- og omsorg Vurderes innarbeidet i økonomiplan