Grensesetting og tidlig forebygging av voldtekter. Arendal, 24. oktober 2014 Rannveig Kvifte Andresen

Transkript

1 Grensesetting og tidlig forebygging av voldtekter Arendal, 24. oktober 2014 Rannveig Kvifte Andresen

2 Formål DIXI arbeider for å hjelpe voldtatte og deres pårørende, spre informasjon om senskader og følgeskader, samt drive holdningsskapende og forebyggende arbeid. DIXI er latin og betyr jeg har talt, jeg har fortalt.

3 Metode DIXI arbeider etter metoden hjelp-til-selvhjelp og prinsippet om at alle har ansvar for sitt eget liv Individuelle og gruppesamtaler DIXI er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet

4 DIXI Ressurssenter tilbyr: Tjenester Individuelle samtaler for voldtatte og pårørende Samtalegrupper for voldtatte Samtalegruppe for pårørende og partner Telefonrådgivning Veiledning på e-post og sms Informasjon om rettigheter Temakvelder Opplysning om hjelpeapparatet Foredrag på skoler, for politikere, foreninger og hjelpeapparatet generelt Gratis advokathjelp og informasjon om bistandsadvokater

5 Tjenester DIXIs tilbud gjelder også for voldtatte gutter og menn For minoriteter/flerkulturelle Senteret er et lavterskeltilbud som betyr at det er ikke nødvendig med henvisning fra psykolog eller lege Tilbudet er gratis Vi har taushetsplikt!

6 Statistikk DIXI har totalt hatt 1252 henvendelser fra utsatte i 2013, i alderen 14 til over 60 år. Nye brukere (utsatte): 249

7 Brukernes behov omer kompetanse hos aktuelle instanser; leger, helsesøstre, politiet, sykepleiere, rettsapparatet, tannleger, nav ofra anmeldelse til dom må gå raskere enn i dag ofrihet fra fordommer i politi og i rettsapparat

8 Erfaringer Oppsøke overgrepsmottaket raskest mulig for å sikre bevis For at politiet skal klare å oppklare slike voldtekter, er de nesten helt avhengige av biologiske spor Nesten alle overfallsvoldtekter oppklares ved hjelp av DNA Voldtatte bør gå til anmeldelse. Men erfaringen er at brukerne opplever anmeldelsesprosessen negativt saken blir ofte henlagt tar for lang tid brukere kan oppleve ikke å bli sett og ivaretatt

9 Erfaringer Hvorfor flere ikke anmelder Risikofritt å voldta i Norge 1 % av anmeldte saker får straff 195 dager i gjennomsnitt før henleggelse/tiltale 217 dager gjennomsnitt når det blir tiltale 80 % bli henlagt Redd for ikke å bli trodd Holdninger Oppleves som nedprioriterte saker Mange voldtatte har ikke tillit til politiet

10 Hvordan få flere til å anmelde? Tiden fra anmeldelse til henleggelse/tiltale må ned Tillit til politi/rettsystem Informasjon om voldtekt Egne team som jobber med overgrepssaker Ang. skyld: Snu fokus fra den utsatte til overgriper Rask etterforskning Bli tatt på alvor 10

11 Alene med tankene Gjennomsnittlig tid før den voldtatte fortalte om voldtekten: 3,3 år varierende fra 0 til 30 år I omfangsundersøkelsen fant de at 29 % aldri fortalte noen om voldtekt. Kun 11 % var til medisinsk undersøkelse eller behandling den første tida etterpå

12 HVA ER VOLDTEKT Ifølge den norske straffelovens 192 blir voldtekt definert slik: det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv

13 Voldtekt eller andre seksuelle overgrep innebærer å bli tvunget eller presset til å gjøre noe seksuelt mot din vilje. Den som utsettes Det er aldri din skyld hvis du blir utsatt for for voldtekt kan være mann eller kvinne, voksen eller barn. voldtekt. Kun overgriperen har ansvar.

14 VOLDTEKT ER: Voldtekt er en sammensatt forbrytelse som rammer flere sider av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Offeret tvinges til seksuell omgang, enten ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for ens liv eller helse. Voldtektsforbrytelsen er en alvorlig krenkelse av ens personlige integritet, dvs. frihet og mulighet til å avvise tilnærmelser av seksuell karakter og til selv å bestemme over egen seksualitet. Voldtekt er ikke bare en krenkelse av det enkelte offer, men skaper også frykt hos andre, slik at deres frihet kan bli berørt. Voldtektsforbrytelsen er dermed en fredskrenkelse som rammer mange flere enn den voldtatte selv.

15 VOLDTEKT ER: Forbrytelsens sammensetning avspeiles i dens skadevirkninger. Ofrene kan bli påført en lang rekke skadevirkninger, både fysiske og psykiske. De psykiske følgene av en voldtekt er ofte omfattende og langvarige, og kan gi seg utslag i kroppslige plager. En voldtekt oppleves nesten alltid som en fare for den som blir voldtatt En voldtektssituasjon kommer gjerne helt uventet og plutselig En voldtekt kan føre til et vendepunkt i livet

16 Hvor skjer voldtekter Tall fra Politiet voldtekt i den globale byen 35.2 % Festrelatert voldtekt (40 % i 2012) 22.1 % Sårbarhetsvoldtekt 16.6 % Relasjonsvoldtekt 15.2 % Overfallsvoldtekt 11.1 % Annet

17 Omfang av voldtekt og seksuelle overgrep NKVTSs omfangsundersøkelse 2014: 9,4 % kvinner, 1,1 % menn rapporterer å ha blitt voldtatt Halvparten av kvinnene voldtekt før fylte 18 år Seksuelle overgrep: 55,3 % av kvinner og 22,7 % av menn (Steine m/fl. 2012) 24 % jenter og 10 % gutter før fylte 18 år (NOVA 2007) Funksjonshemmede 3 ganger mer utsatt Betydelig andel overgrep mellom jevnaldrende i ungdomstida Unge overgripere

18 Nettbruk og hva vi vet 92 % av norske barn under 16 år har tilgang på Internett hjemme 62 % er på nettet flere ganger daglig 87 % av alle norske barn har chattet på nett og mange legger ut informasjon om seg selv 22 % hadde fysisk møtt noen de er blitt kjent med på nettet 10 % (antall: 6000) av dem sier noe ubehagelig skjedde 60 % ville ikke fortalt til foreldrene hvis det skjedde noe ubehagelig Nettet senker psykologisk barriere, annen sosial kontakt

19 Grooming, hva er det og hvorfor virker det? * Betyr "å forberede seg" * Bygge opp et tillitsforhold i den hensikt å utnytte barn og unge seksuelt Ny lovbestemmelse fra 2007: - "Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i bokstav b eller 311 første ledd bokstav a, har kommet fram til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas." * Straffansvar oppstår altså før selve overgrepet skjer - Avtale, møtested, forsett - vankelige saker å etterforske og bevise

20 Lyver barn om overgrep? * Kan barn og ungdom lyve om overgrep? * 4 av 5 barn tier om opplevde overgrep - hvorfor gjør de det? * Barn lyver seg ut av problemer, ikke inn i problemer * Underkommunisering av det som faktisk har skjedd er et betydelig større problem * Barn og unges troverdighet * Hvordan traumer lagres i hukommelsen * Er det blitt lettere for barn å si fra, er tabuer bygget ned? Vi ser det ikke før vi tror det!

21 Umiddelbare reaksjoner Sjokk Uvirkelighetsfølelse / som en film Skjelving Kvalme Initiativløs / apati Vanskelig å falle til ro

22 Vanlige reaksjoner Skam og skyldfølelse Vanskelig å sove Kroppslige plager Tristhet Konsentrasjonsproblemer Hukommelsesproblemer Flashback Hukommelsesproblemer Sinne og frustrasjon Problemer med nærhet og seksualitet Kontrollbehov Sårbar Isolasjon, trekker seg unna Vanskelig å forholde seg til andre Nummenhet Forakt for egen kropp Avmaktsfølelse Ukritisk sex Frafall skole/jobb Depresjoner Rusproblemer Angst og frykt Selvmordstanker Spiseforstyrrelser

23 Traume 1) Selve hendelsen skjer (f eks voldtekt) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer frykt, hjelpeløshet, skrekk, overveldelse, Dette makter jeg ikke. Når sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonen på hendelsen kobles vekk, skjer dissosiering. Mao: Ikke hendelsen i seg selv som er traumet. Traumet er/skaden skjer ved at hendelsen ikke blir integrert i bevisstheten som noe som skjedde meg og som gjorde meg vondt. Uintegrerte hendelser og følelsene knyttet til disse er selve motoren i traumelidelsen

24 voldtekt Traume FIGHT FLIGHT FREEZE BLIR BEARBEIDET IKKE BEARBEDET PTDS UNNGÅR PTDS BEARBEIDE

25 PTDS Gjenopplevelse, flashback og mareritt Aktivering, skvetten, alarmberedskap og uro Unngåelse av minner,steder og personer Varig spenningstilstans etter en traume

26 Hvorfor skjer voldtekter? Holdninger Kjønnsroller Seksualisert samfunn Ordbruk Kroppsfiksering Kunnskap

27 Redd Barna Reaksjoner fra vgs-elever Hva tror ungdom?

28

29 Hva tror ungdom? Russ Britisk undersøkelse: 48 %: ikke voldtekt, selv om kvinnen de har sex med er så full at hun ikke klarer å gjøre rede for seg 46 %: ikke er voldtekt, selv om kvinnen ombestemmer seg etter at samleiet har starta 23 %: ikke voldtekt selv om jenta helt fra starten av sier nei 28 % av norske menn mener at voldtektsutsatte kvinner delvis er ansvarlig dersom hun i forkant har flørtet åpenlyst med mannen (2013) 10 % av norske menn mener kvinnen delvis er ansvarlig for å ha blitt utsatt for en voldtekt dersom hun er kjent for å ha mange partnere (2013) 17 % (flesteparten menn) svarer at de er usikre eller mener det ikke er voldtekt, selv om partneren motsetter seg samleiet (2013) 35 % sier de har fått opplæring eller informasjon om grensesetting, seksuelle overgrep og voldtekt gjennom Internett, 22 % i skolen (2013)

30 Mytenes kraft er stor Mytene om voldtekt sitter hardt, både hos offeret, gjerningsmannen og behandlingsapparatet. En årsak til at så mange griper til mytene istedenfor virkeligheten, kan være fordi en myte kan være en måte å beskytte seg mot virkeligheten. Mytene eksisterer både hos den voldtektsutsatte selv, hos den utsattes familie, venner og naboer, på arbeidsplassen og innenfor det offentlige hjelpeapparat og rettsvesenet. 28

31 Det verdige ofret: Overfalt, edru, påkledd, blåmerker, jomfru Det uverdige ofret: På fest, lettkledd, full, flørtete, tidligere sexpartnere Hvor plasserer vi skylden? Mytene Hun bare angra dagen etter liksom Kvinner lyver om voldtekt Hun la opp til sex. Da kan hun ikke si nei etterpå Enhver kvinne som virkelig vil det, unngår å bli voldtatt Kvinner ber om å bli voldtatt

32 Bak lukkede dører Retten feller ingen moralsk dom over kvinnen, men konstaterer at hun i beruset tilstand ikke er fremmed for å kunne ha sex med menn hun ikke kjenner så godt. Dette har bevismessig betydning i relasjon til å forstå hennes handlemåte i forhold til de tiltalte. Oslo Tingrett 2011

33 Myter og fakta om voldtekt Voldtektene forekommer oftest om sommeren. Riktig! De fleste voldtekter skjer på helgekvelder i sommerhalvåret. Dette gjelder overfallsvoldtekter. Det er bare pene jenter som blir voldtatt Galt! Voldtektsutsatte finnes i alle aldre, fra barn til gamle. De finnes i alle sosiale lag. 31

34 Myter Voldtekt begås på grunn av behov for sex Galt! Voldtekt har lite med sex å gjøre. Voldtekt blir begått for å dominere, ydmyke, degradere og terrorisere. Voldtekter skjer spontant og er ikke planlagt Galt! Voldtekt er ofte planlagt. Voldtektsmannen har bestemt seg for å voldta en kvinne, en hvilken som helst kvinne, eller en spesiell. Alle menn er potensielle voldtektsmenn Galt! De fleste menn respekterer kvinners rettigheter. 32

35 Myter Når en jente sier nei så mener hun egentlig ja. Galt! Hvis jenta skulle ønske det, hvorfor anmelder hun det som voldtekt?. Det er mye uvitenhet på dette område, en kunstig kobling mellom voldtekt og sex. Voldtekt er en kriminell voldshandling. - og kan benyttes som en ingrediens for å skape spenning i enkelte film og bøker. Selve ordet voldtekt blir også misbrukt i pressen, og benyttes om svært mye som er totalt irrelevant i forhold til hva ordet innebærer. 33

36 Myter Det er bare jenter som voldtas Galt! De fleste voldtekter begås av menn mot kvinner. Men menn voldtar også menn, fortrinnsvis unge gutter. Kvinner voldtar ikke Galt! Kvinner voldtar også menn og kvinner I de fleste voldtekter er gjerningsmannen ukjent Galt! De fleste voldtektsmenn er ektemenn, kjærester, samboere eller bekjente. Dixis undersøkelse viser 63% relasjonsvoldtekter 34

37 Er det enkelt å si til andre hva man liker og ikke liker? Hvordan kan man vise andre at de har trådt over ens egne grenser? Hva kan man gjøre hvis man selv overskrider en annens grense? Hvordan kan man se på andre at man har trådt over deres grenser? Grenser

38 Utfordringer Få ressurser til forebygging Lite forskning Mangel på kunnskap blant profesjonsutøvere Lite undervisning i skolen Travle helsesøstre Ikke tilbud til unge overgripere Få lavterskeltilbud Varierende tilbud ved overgrepsmottakene Ventetid på behandling hos psykolog Fordommer blant dommere og jurymedlemmer Manglende/treg etterforskning av overgrepssaker Utrygge byrom å ferdes i

39 Tiltak - forebygging Holdningskampanjer Undervisning Foreldreveiledning Tilbud til ung overgriper

40 Tiltak - forebygging Øremerkede midler til forebygging av voldtekt og andre seksuelle overgrep Økt kunnskap om seksualitet, grensesetting og voldtekt i relevante profesjonsutdannelser - kunne oppdage - kunne undervise TIDLIG Undervisning om grenser, seksuelle krenkelser og voldtekt må gjennomføres i skolen - kompetent underviser Styrke skolehelsetjenestetilbudet Obligatorisk opplæring for dommere og jurymedlemmer som bevisstgjør hvordan vanlige fordommer og holdninger om kjønn og seksualitet urettmessig kan påvirke domsavsigelsen i voldtektssaker

41 Kommunale tiltak Styrke helsesøstertjenesten Etablere flere lavterskeltilbud Korte ned ventetiden på behandling hos psykolog Styrke overgrepsmottakene Innføre trygghetsindeksen Holdningskampanjer

42 Nasjonale tiltak Egen post på statsbudsjettet til forebygging Omfangsundersøkelse om voldtekt Undervisning for profesjonsutøvere Undervisning for elever i skolen Behandling av overgripere Lovfeste overgrepsmottak Obligatorisk opplæring for dommere og jurymedlemmer Styrke etterforskning av overgrepssaker Etablere en nasjonal nettportal

43 Kunnskap og informasjon Forskning (Sverige) Undersøkelser

44 Kunnskap og informasjon Oppdage tidlig -kompetanse -Forskning viser at personer som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen har dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for nye overgrep som ungdom og unge voksne - Effektiv behandling av psykiske seinskader etter seksuelle overgrep kan potensielt vise seg å være en god måte å forebygge seinere voldtekter

45 Kunnskap og informasjon God seksualundervisning Gir arena for refleksjon rundt grenser og til å snakke om retten til å bestemme over egen kropp. Respekt for andre Lære å snakke om seksualitet, forhandle om sex og vise respekt for den andre part

46 Du har rett til å bestemme over din egen kropp og seksualitet. Du avgjør selv om, når, hvor og med hvem du vil ha sex Du skal respektere at andre har den samme retten Du kan alltid ombestemme deg. Det kan også den andre parten En person som er svært beruset eller sover kan ikke samtykke til sex Ta vare på hverandre, og bry deg om hva vennene dine gjør! Tommelfingerregel: Dersom to eller flere personer skal ha sex sammen, må det være noe alle parter er enige om. Er du i tvil, så spør!