Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter vedlagt: Ingen Øvrige saksdokumenter: Ingen Rådmannens forslag til innstilling: For å møte nåværende og framtidige behov innen habilitering og rehabilitering bør det opprettes stilling som ergoterapeut i Engerdal kommune. Tiltaket vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2016 Bakgrunn: I budsjettvedtaket for 2015 verbalpunkt to ble følgende vedtatt: Rådmannen utreder behov for ergoterapeut og kreftsykepleier og eventuelt behov søkes justert inn i budsjettet ved behandling av tertialrapport for 1. tertial 2015. På grunn av svært stor arbeidsbelastning på PLO med etablering av ny barnebolig og vakanse i stillingen som enhetsleder for helse har rådmannen dessverre ikke rukket denne utredningen før nå. Under budsjettområde "Habilitering og rehabilitering" understreker regjeringen at "habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose". Det fremgår av budsjettproposisjonen til Helse- og omsorgsdepartementet at: «Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal være koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Tjenester skal tilbys og ytes i eller nærmest mulig brukers vante miljø". Videre påpekes det kommunens ansvar for Habilitering og rehabilitering, i forhold til lovverket slik: "Kommunens ansvar for å sørge for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering uavhengig av diagnoser og helseprofesjoner er tydeliggjort i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Loven presiserer også i større grad å ta i bruk tverrfaglig kompetanse. Pasienter som skrives ut tidlig fra sykehus, vil ha behov for oppfølging i kommunen. Regjeringen følger også opp dette i statsbudsjettet for 2016. Den varslede opptrappingsplanen for rehabilitering som kommer, vil ha hovedfokus på kommunenes ansvar. Blant annet personer med diagnose CP(cerebral parese), har rettigheter til fysio/ ergonomitjenester. Det er også meldt fra om at kommunen plikter å ha ergonomitjenester.
I St.meld. nr. 25 (2005-2006)( Mestring, mening og mangfold) peker Regjeringen aktiv omsorg, som en av de fem viktigste omsorgsutfordringer, og legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. Regjeringen understreker samtidig kommunenes plikt til å bidra til at mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp også får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, i tråd med formålsbestemmelsen i sosialtjenestelovens 1-1. Dette gjelder tilsvarende for de som er innlagt i sykehjem eller boform med heldøgns omsorgs og pleie etter kommunehelsetjenesteloven. Kommunen skal etter sosialtjenesteloven 4-3 yte et egnet tjenestetilbud til de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Dette gjelder også muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Tilbud om dagaktiviteter er derfor også en del av den kommunale omsorgstjeneste tilbudet. Det vises her til sosialtjenestelovens formålsparagraf og forskrift om kvalitet i omsorgstjenesten der det er presisert at tjenester etter loven skal dekke grunnleggende behov. Grunnleggende behov skal etter forskriften dekkes gjennom tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. I lys av formålsparagrafen og kvalitetsforskriften omfatter kommunenes plikt derfor også tjenester som skal dekke den enkeltes behov for aktivitet. Det er grunn til også å peke på at godt utbygde dagaktivitetstilbud, hjemmetjenester, fysio og ergoterapi tjenester, i mange tilfeller kan bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Slike tilbud kan også være avgjørende avlastningstiltak for nære pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon. Sosialtjenesten skal etter sosialtjenesteloven 3-1 arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Dette innebærer ikke at kommunen alltid selv skal iverksette generelle aktivitetstiltak som fritidsklubber eller eldresenter, men at kommunen pålegges å ta aktivt del i arbeidet med å iverksette slike tiltak og bidra til at de er en naturlig del av ethvert lokalsamfunn. Hva er ergoterapi? Ergoterapeutstudiet er en 3-årig utdanning ved høgskole. I gruppen som omfatter helsepersonell vil ergoterapeuter fylle vilkår for autorisasjon. Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter bygger opp under den enkeltes motivasjon og mulighet for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Ergoterapeut tiltak tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet og tilfredshet i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Det er også et mål for ergoterapeuten å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap. Ergoterapeutens kartlegging av menneskers ønsker for eget liv, aktivitetsvaner, kroppslige og mentale forutsetninger for handling, danner grunnlaget for ergoterapeutens tiltak. I hverdagsrehabilitering skal ergoterapeuten sammen med bruker lage tiltak, slik at brukeren kan trene opp igjen funksjonstap. Her er grunntanken å trene opp det som er viktig for brukeren, slik at en kan bo hjemme lengst mulig. Dette vil være i samarbeid med hjemmebasert omsorg. Ergoterapeuter vurderer også hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder. Kort oppsummert er en ergoterapeut eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.
Velferdsteknologi I fremtiden viser statistikken at antall på arbeidskraft vil halveres sammenlignet med hva som er i dag, med tanke på økning av eldre over 80 år. Kommunen er derfor helt avhengig av å tenke nye løsninger på hvordan vi skal løse helse og omsorgstjenesten på. Et viktig begrep her er velferdsteknologi. Velferdsteknologi kan betegne alle hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd. Ofte knyttes velferd til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. Det er viktig at vi har en forståelse for behov av konkrete satsingsområder i omsorgstjenesten. Hagen utvalget har i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, definert velferdsteknologi slik: «med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturelt aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som en støtte til pårørende og ellers til å bidra til å forberede tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Videre viser Hagen utvalget i St. melding nr. 25( Mestring, muligheter og mening), på fem fremtidige omsorgsutfordringer kommunen må forholde seg til: Nye yngre brukergrupper Flere eldre med hjelpebehov Knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell Manglende samhandling og medisinsk oppfølging Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov Disse omsorgsutfordringene er også kommet til Engerdal og for å kunne løse utfordringene, må kommunen utvikle nye løsninger, både i organiseringen av tjenestene, den faglige kompetansen og i bruken av ny teknologi. Erfaring fra andre land viser at velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten er et viktig bidrag til å løse de oppgavene vi har og vil få i fremtiden. Skal Engerdal ta i bruk velferdsteknologi, mangler vi kompetanse til å utføre dette. Det vil være helt nødvendig at man får ergoterapikompetanse tilført kommunen skal dette lykkes. I dag har vi en kommunefysioterapeut. Hun bruker i gjennomsnitt 2 av 5 arbeidsdager til tekniske hjelpemidler. I hennes primærutdanning vil ikke kompetansen være like stor sammenlignet med ergoterapeutens i forhold til oppgaver som kartlegging, hjelpemidler, finmotorikk etc. Kreftsykepleie: Behovet for kreftsykepleier viser seg ikke å være konstant, men varierer i perioder. Pasienter som ønsker og har behov for slik spesialsykepleie og oppfølging har kommunen i år løst ved å kjøpe tjenester fra Trysil kommune. Fra i høst 2015 skal to sykepleiere som for tiden er i hjemmebasert omsorg i Engerdal kommune være kreftkontakter. Hvert andre år er det opplæring hos spesialisthelsetjenesten for kreftkontakter. Det betyr at
etter opplæringen er ferdig skal disse to være «avlastende» for kreftsykepleier i Trysil. Det er også meningen at de skal få videre veiledning og oppfølging av Trysils kreftsykepleier til å utføre noe kreftsykepleie i Engerdal, på egen hånd. De vil også bli inkludert i kreftsykepleiernettverket. Dette tiltaket er i påvente av at vi klarer å rekruttere sykepleiere med videreutdanning innen kreftomsorg, eller at noen av våre egne sykepleiere kan finne denne videreutdanningen interessant. Målet er å ha nok tiltak slik at vi er med å bidra til at pasienter som trenger denne tjenesten ikke trenger å reise ut av kommunen eller at kommunen trenger å kjøpe denne tjenesten i fremtiden. Vurdering: Omsorgstjenestens store plass i kommunens ansvar og budsjett betyr derfor at måten omsorgstjenesten utvikles på i årene som kommer, vil bety mye for hva slags kommune vi får i fremtiden. Engerdal kan ikke bare se på at utviklingen skjer, men ta innover seg viktigheten av dette arbeidet, investere og ta i bruk velferdsteknologien som representerer fremtiden og digital teknologi som et nødvendig element i moderne velferdstjenester. Muligens er en hel ergoterapeut stilling ikke nødvendig for Engerdal. Men i forhold til rekruttering har vi erfaring med at det er vanskelig å rekruttere ansatte med høyskolekompetanse i reduserte stillinger. En slik stilling samarbeider tett med andre faggrupper; lærere, førskolelærere, vernepleiere, sykepleiere og ikke minst fysioterapeut. I en koordinerende enhet vil det være naturlig å ha med ergoterapeut. Det betyr å være delaktig i den instansen man tar kontakt med i forhold til å få koordinert tjenesten man har(rettighet). Det betyr også å ha oversikt over individuelle planer, koordinere disse, veilede og ha opplæring til koordinatorene i hver enkelt plan. Dette har vi dessverre ikke rutiner på per dags dato. Hvorfor skal vi ha en ergoterapeut i kommunen? I dag har fysioterapeuten ansvar for alt av hjelpemidler når det gjelder både bevegelse, hørsel og syn. Fysioterapeuter har noe kunnskap om formidling av hjelpemidler på bevegelsesområdet, men dette er ikke en del av fysioterapeuters utdannelse. Med brukere i kommunen som har behov for tilrettelegging av bolig og hjelpemidler på flere områder sier fysioterapeuten at hun ikke kan gi et tilstrekkelig tilbud til disse brukerne. Flere av brukerne er også i spesielt behov for trening av finmotorikk, som er en svært begrenset del av fysioterapiutdannelsen, men derimot en stor del av ergoterapeutenes utdannelse. Hverdagen til fysioterapeut viser at hun bruker ca. 50 % av arbeidstiden på hjelpemiddelområdet. Dette vil si at kommunen får et langt dårligere tilbud om fysioterapi, og at dette går på bekostning av blant annet forebyggende tiltak innen folkehelse og redusert tiltak til fallforebygging hos eldre, spesielt. Årlig faller nesten halvparten av hjemmeboende over 75 år. Av disse er det mange som pådrar seg alvorlige skader. Engerdal er ikke unntaket. Her er skulle det ha vært satt i gang tiltak. I systemet for hjelpemidler finnes en rekke forskrifter, som fysioterapeut kan sette seg inn i, men vil også være uhensiktsmessig å bruke tiden til fysioterapeuten på dette. I kommunen er det også flere barn og unge med et stort behov for hjelpemidler og tilrettelegging. Noen av disse har diagnoser hvor det er svært hensiktsmessig at de får hjelpemidler og tilrettelegging som stimulerer til motorisk utvikling fra tidlig alder, som for senere tid vil være forebyggende når det kommer til bruk av andre tjenester. Dette gjelder tjenester både i helse- og omsorg i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Økonomi: Ettersom de ressurskrevende brukere har rettigheter for ergoterapi, bør deler av stillingen være øremerket tjenester til disse brukerne. Det betyr i praksis, at man kan med dagens tilskuddsordning regne inn noe av kostnadene av en slik stilling, inn i refusjonskravet til Helsedirektoratet. Om dagens tilskuddsordning vedvarer vil ha forventet kostnad for kommunen være ca. kr. 330 000,- for en ergoterapeutstilling.
Tatt i betraktning at en sykehjemsplass nå koster oss 1 mill. i driftsutgifter, er ergoterapeutstilling en god investering. Da vi nå vet at arbeidet en ergoterapeut gjør, er med på å forhindre blant annet institusjonsinnleggelser. Om det ikke blir funnet plass til en slik stilling må denne tjenesten eventuelt kjøpes fra andre kommuner. Konklusjon: Rådmannen mener det vil være en god investering i å opprette en stilling som ergoterapeut, for at vi skal først og fremst ha muligheter til å løse de omsorgsutfordringene vi har i dag og de vi vet vi får i fremtiden. Det vil bli vanskelig å iverksette hverdagsrehabilitering fult ut, uten denne kompetansen. Tradisjonell sykepleie og helsefagarbeider utdanning må snues fra å hjelpe aktiv til å hjelpe til mer med «armene på ryggen.» Kreftsykepleie er i gang, og på sikt håper vi dette gir resultat i egen kompetanseheving blant våre egne sykepleiere. Den nye «ordningen» med kreftkontakter i samarbeid med kreftsykepleier og nettverksbygging, skal være en kompetanseheving i seg selv. Signaler vi får fra Regjeringen er fortsatt den at kommunene får mer ansvar for å gi tjenester, der brukerne bor, samtidig som det flyttes mer oppgaver til kommunen som spesialisthelsetjenesten utførte tidligere. Rådmannen tar ikke endelig stilling til opprettelse av stillingen her, men dette er lagt inn som et tiltak i budsjett 2016 og bør vurderes innført i forbindelse med budsjettbehandlingen.