Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Innlegg til møte med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite Hurtigruten mellom Bodø og Svolvær, 14. mai 2012 Først av alt vil jeg på vegne av fylkesrådet i Nordland ønske dere velkommen til fylket vårt. Jeg vil også ønske dere velkommen om bord i et av våre viktigste transportmidler opp gjennom historien. Som dere sikkert vet så har Nordland valgt en parlamentarisk styringsmodell, Denne har vi faktisk hatt siden 1999. I dag er fylkesrådet satt sammen av partiene AP, Krf og SV. Vi er 5 fylkesråder som har fordelt de ulike politikkområdene mellom oss. Mitt navn er Marit Tennfjord og jeg representerer SV og har ansvar for folkehelse, kultur og miljø Dere har ytret ønske om samtaler om kollektivtrafikk, planstrategi og bruk og vern. Temaet bruk og vern ligger for en stor del under mitt område siden jeg har ansvar for flere regionale planer og fylkesdelsplaner. Jeg vil starte gjennomgangen på de områdene dere har bedt om med fokus på tema bruk og vern. Mitt og fylkesrådets utgangspunkt kan illustreres med det bilde vi ser her, vi skal ha en bærekraftig bruk av naturen, sånn at også framtidens generasjoner kan bygge god helse, nyte godt av naturopplevelser og de ressursene som vi er så rik på her i Nordland. Nordland er et fylke rikt på naturressurser. Vi har spektakulær natur som er grunnlag for fantastiske opplevelser, og som er trekkplaster i vår satsing på reiseliv. Nordland har et bredt spekter av ressurser: - 25% av Norges kystlinje ligger i Nordland, og denne har vi klart å forvalte med en god balanse mellom bruk og vern. - vi har store mineralressurser, og mineralsatsing er jo et område som regjeringa har sagt det skal satses på. Per i dag er vi et av landets største bergverkfylker og det største i nord. Vi har ca.800 personer ansatt innenfor næringa og vi omsetter for 1,5 milliarder i 2011. Vår lange kystlinje gjør Nordland attraktiv for oppdrett og vi er stor på fiskeri. Sammenlignet med fylker lenger sør, har vi i dag et potensial for større utnytting av vår kystlinje til oppdrett. Vi mener at det er grunnlag for økt produksjon, men dette må skje innenfor bærekraftige rammer. Både hensynet til øvrige fiskerier og hensynet til vill-laksen må være med når vi avsetter sjøareal til oppdrett. For å få best mulig løsning og minst mulige konflikt, har vi bedt kommunene om å oppdatere og fornye sine kystsoneplaner, og aller helst bør de gjøre dette i samarbeid over kommunegrensene. 1
Nordland er også et kraftfylke vi er en netto eksportør. Vi er opptatt av å videreutvikle fylket som en ledende produsent av fornybar energi. Som et ledd i en slik strategi har vi laget regionale planer om vindkraft og om små vannkraftverk. Disse skal jeg komme tilbake til. Vi meiner også at vi er et fylke med mennesker som står han av. I det uttrykket legger vi at folk ikke gir seg så lett. De er vant til mye motvind og mange har vært ute noen vinterdager før. Vårt problem er, i likhet med mange andre såkalte perifere regioner i Norge og resten av Europa, - at vi mister den yngre befolkningen. Innbyggere mellom 20-40 år flytter sørover, og Nordland får for lite av den relative befolkningsveksten som Norge har hatt i det siste. Imidlertid har det de siste fire årene vært en liten positiv tendens. Nå er vi tilbake der vi var i 2001. Kort sagt så ønsker vi oss flere innbyggere. Min opplevelse er at den erkjennelsen ligger til grunn i alt politisk arbeid som vi gjør. Det er omforent politisk, at dette er vår største utfordring. Vi vil at unge mennesker skal ønske å bo i Nordland for å virke og skape her! Vi trenger Nordlendinger som kommer tilbake etter utdannelse, og vi kan godt ta imot flere av våre nye landsmenn. Vi må ha hender som kan skape verdier og som kan ta seg av vår voksende andel eldre. Så litt konkret om ulike planer som vi har arbeidet fram de siste åra, og som tar opp forholdet mellom bruk og vern. Gjennom to omfattende plan- og medvirkningsprosesser har vi utarbeidet fylkesdelplaner for randsonen rundt nasjonalparkene Lomsdal-Visten på Helgeland og Sjunkhatten i Salten. Utgangspunktet for dette planarbeidet har vært et ønske om å styre arealbruken i randsonene til disse to verneområdene ved hjelp av ordinær arealplanlegging i henhold til plan og bygningsloven., Dermed har vi klart å oppnå at bare vernearealer blir vernet, og vi kan arbeide for en tilrettelegging for bærekraftig bruk og verdiskapning. Disse prosessene er gjort i nært samarbeid med berørte kommuner, lokale aktører og Fylkesmannen i Nordland. Nasjonalparken Lomsdal-Visten ligger i søndre del av Nordland og omfatter kommunen, Vevelstad, Brønnøy, Grane og Vefsn. I 2007 vedtok fylkestinget denne fylkesdelsplanen, og kongen vedtok i statsråd 29. mai 2009 verneplan for Lomsdal-Visten. Det er over tusen kvadratkilometer med variert og tilnærmet urørt natur fra fjord til fjell som nå er vernet. Til tross for at Norge har flere fjorder enn de fleste andre nasjoner, er Lomsdal-Visten bare den tredje nasjonalparken som dekker et sammenhengende område fra fjord til fjell. I etterkant av dette er fylkesplanen for Lomsdal-Visten godkjent av Miljøverndepartementet i september 2009. Arbeidet med å følge opp tiltakene i fylkesdelplanen er vi igang med. I et spleiselag med kommunene og fylkesmannen har vi nå opprettet en prosjektstilling med ansvar for å følge opp planen. Denne er lokalisert til Grane kommune, etter den ansattes eget ønske, hvor deler av nasjonalparken ligger. 2
Den andre fylkesdelplanen for et verneområde er Nasjonalparken Sjunkhatten, Sjunkhatten nasjonalpark ble vedtatt av Kongen i statsråd 5. februar 2010. Den 417 kvadratkilometer store nasjonalparken har svært variert natur, med dype fjorder mellom mer enn 1.100 meter høye tinder, skogkledde daler, høyfjellsdaler, fjellvidder, vatn og fossende elver, og spennende grotter. Nasjonalparken ligger innenfor kommunene Bodø, Fauske og Sørfold som har et samlet innbyggertall på rundt 60.000. Et eget prosjekt kalt "Barnas nasjonalpark" er under utarbeiding, og skal bidra til at barn og unge får kjennskap til villmark og uberørt natur. I tillegg vil det bli lagt stor vekt på at tilretteleggingen blir universelt utformet. Som en kuriositet kan nevnes at i planleggingen av innfallsportene ble det laget en arkitektkonkurranse. Denne fikk også internasjonal oppmerksomhet. Her ser dere et bilde av vinnerutkastet. Vindkraftplan I 2009 vedtok fylkestinget regional plan for vindkraft, etter en omfattende prosess. Dette er en plan som tar opp og beskriver konfliktnivået mellom de planlagte vindkraftverkene i Nordland (på land), og andre arealinteresser. På bakgrunn av en vurdering av de ulike arealbruksinteresser og verdier som er knyttet til de enkelte meldte områdene, ble de enkelte vindkraftprosjektene plassert i ulike prioriterte kategorier etter konfliktgrad. Det kan være kategori 1, 2 eller 3, der 3 beskriver høy grad av konflikt med miljøverdier. Fylketinget har vedtatt planen og den er retningsgivende for den politiske behandlinga av de enkelte konsesjonssakene. Fylkestinget har sagt at hvert enkelt vindkraftverk skal behandles særskilt. Dette fordi planen bare beskriver arealkonfliktene, og andre faktorer som kan ha betydning i den politiske totalvurderinga er ikke tatt med. I fylkestinget i april behandlet vi høring på konsesjonssøknad til 4 vindkraftverk. Vår konklusjon ble - at vi sa ja til tre av dem og har lagt ned innsigelse til et av dem. Denne innsigelsen kan imidlertid trekkes hvis prosjektet omarbeides. Utarbeidinga av den regionale planen har forenklet vår saksbehandling. Like viktig er den også et redskap som kommuner og tiltakshavere kan bruke. Planen skaper forutsigbarhet for utbyggere og en god balanse mellom bruk og vern Små vannkraftverk I februar i år vedtok vi regional plan om små vannkraftverk. Også den har vi brukt mye tid på. Vi har hatt flere høringsrunder og dessuten arrangert åpne regionale møter om planen. Resultatet ble et produkt hvor vi legger til grunn at Nordland fortsatt skal være et av de fremste kraftfylkene. Planen slår fast at vi skal legge til rette for økt produksjon av fornybar energi. Vi tar sikte på å bygge ut 1,3 TWh småkraft i perioden fram mot 2025. Dette utgjør ca. en fjerdedel av det som er kapasiteten i nettet. Resten skal vi fylle med vindkraft (50% av ledig kapasitet på 5,7 TWh) og med energiøkonomisering, varmepumper, fjernvarme og bioenergi. Dette er ambisiøse mål, og småkraftplanen skal hjelpe oss, utbyggerne og kommunen til å velge de prosjektene som er best. Vi ønsker å unngå at dårlige prosjekter ligger å sperrer i systemet for gode prosjekter. Og vi ønsker å velge de prosjektene som er best. Det vil si de utbyggingene som har best miljøprofil og som totalt sett er mest samfunnsnyttig. 3
Vann Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og også en viktig ressurs for næringsliv og all annen virksomhet. Som alle andre vannregioner er vi også i gang med helhetlig plan for vannforvaltning. Vi er så heldig at nesten alt vårt vann følger fylkesgrensen. Vi har inndelt fylket i 10 vannregioner, og har organisert oss godt til å få gjennomført dette arbeidet. Vi har bidratt med kr. 150 000 kr. til hvert vannområde og de kommunene som hører til i et spesielt området spleiser på resten og de fleste har også fått skjønnsmidler fra fylkesmannen. Vi kan derfor tilsette folk lokalt som kan arbeide med dette i alle de 10 vannområdene, dersom man lokalt har ønske om det. Klima Så vil jeg også nevne for dere at fylkestinget har vedtatt en egen klimaplan. Dette gjorde vi i februar 2011. Her har vi vedtatt en rekke tiltak som skal bidra til at Nordland tar sitt bidrag av de nasjonale klimautfordringene. Men de er også rettet inn mot at vi skal bli bedre i stand til å leve med et endret klima høyere havvannstand og mer ekstremvær og ras. Vefsna Et stort arbeid som vi nettopp har startet er Regional plan for Vefsna. Planprogrammet som jeg har med og sender rundt til dere, har vært ute på høring. Høringsprosessen er nettopp avsluttet og det kom inn 51 innspill. Noen av disse innspillene ble tatt inn i planprogrammet. Og vi er nå i gang med selve utarbeidinga av planen. Dette er jo en spennende prosess som vi har store forventninger til. I år vil vi ha veldig stor vekt på kunnskapsinnhentinga. Vi har tilsatt 2 personer, og disse sitter lokalt. I prosessen legger vi opp til medvirkning i stor skala. Vi har trekt kommunene med ordførere inn i prosjektgruppa. I tillegg er kommunen representert i de to faggruppene kultur og miljø og samfunn og næring - som skal komme med innspill til prosjektgruppa. For å dra nytte av den lokale kunnskapen og en god forankring av planen, - legger vi opp til en organisering med referansegrupper basert både på lokalsamfunn og fagtema. Jeg har store forventninger til dette arbeidet, og spenningsmomentene er mange. Vi får håpe at prosessen klare å frambringe et planforslag hvor det er nok med godkjenning i fylkestinget. Jakt og fiskeforvaltning I den regionale planstrategien så har vi foreslått å lage en egen plan for jakt og fiskeforvaltning. En hovedutfordring for viltforvaltningen i fylket vil være å sikre bærekraftige og sunne viltbestander i framtida, og at dette også tilpasset samfunnets interesser. Det vil det være relevant å inkludere problematikker rundt påkjørsler på vei og jernbane i forvaltningen. Som dere sikkert har lagt merke til har vi i år hatt et veldig stort tap av rein i forbindelse med tog påkjørsler i fylket. Her er det snakk om store dyretragedier og voldsomme påkjenninger og tap for de reineierne som er blitt ramma. Det er ingen tvil om at gjerder må på plass og det må skje nå! 4
Dette ansvaret tillegger ikke fylkeskommunen, men vi vil likevel vurdere å ta initiativ til et råd sammensatt av de ulike aktørene, som kan møtes et par ganger i året for å diskuterer utfordringer, problemer og tiltak og ansvarliggjøre den rette instansen med hensyn til dyrepåkjørsler på vei og bane. Dette vil kunne virke forebyggende på sikt, og bidra til at slike tragedier som vi har sett i vinter fortsetter. Men, jeg vil understreke viktigheten av å sette i gang med umiddelbare tiltak. Vilt er en ressurs og vi ser det også som naturlig å utvikle en viltforvaltning som kan bidra til næringsutvikling i fylket. Derfor foreslår vi at det utarbeides en Regional plan for jakt og innlandsfiske for Nordland, med oppstart i 2012. Generelt om planene Alle disse planene har en handlingsdel, som skal rulleres årlig, bortsett fra de to førstnevnte fylkesdelsplanene. Vår oppgave er nå å sørge for at alle disse planen blir fulgt, og resulterer i konkrete handlinger og endringer i Nordland som vil være til det beste for også kommende generasjoner. Noe av tiltakene er enkle, og kan lett gjennomføres. Andre tiltak krever et samarbeid mellom flere aktører. En god utnyttelse av kysten og verneområdene krever et godt samarbeid mellom de berørte kommunene og mellom regionalt nivå og kommunene. Allerede nå ser jeg positiv effekter av vår plan for små vannkraftverk som vi vedtok nå i februar. Klarer vi å ta ut potensialet som planen legger opp til så vil vi ha en klimagevinst. Det er bare en liten hake vi kan ikke ta ut energipotensialet i Nordland uten at vi får en vesentlig forsterkning av linjenettet ut av fylket. Dette er faktisk et vesentlig utgangspunkt og en forutsetning for våre mål. Vern Miljøverndepartementet har nå fått oversendt vernet av Làhku nasjonalpark som verneforslaget for Sunnfjordfjellet blir hetende. Dermed er vi nesten i mål med alle de store verneprosessene i Nordland. Det gjenstår bare ett større område Tysfjord Hellomo. Regionalt er vi ikke med i noen prosess om dette området. Der styrer miljøvernministeren og sametingspresidenten. Nå skjer det imidlertid ting i Tysfjord kommune som gjør at en beslutning om det skal bli et vern eller ei vil bli satt på dagsorden igjen. Denne tabellen viser at det i Nordland er vernet vel 18 % av landarealet med ferskvann. Tabellen viser også at noen kommuner har mye areal vernet, mens andre ikke har noe vernet areal i det hele tatt. Det er altså stor forskjell på to nesten like store kommuner Saltdal og Narvik. Kystkulturen Nordland har mye kyst og folk bor langs kysten. Nordland fylkeskommune har sammen med riksantikvaren hatt et prosjekt Den verdifulle kystkulturen. Kulturminner og kulturverdier langs kysten har fått ny bruk og er satt inn i verdiskaping. Geografisk har prosjektet vært lokalisert til Vega og Lofoten. Det er brukt mange millioner på dette. 5
I en rekke istandsatte bygg har det blitt ny virksomhet. Dette er en meget fornuftig måte å bruke kystressursene på. Våre erfaringer fra dette prosjektet er svært positiv. Nordland fylkeskommunen har derfor vedtatt å videreføre prosjektet og la hele fylket inngå i nedslagsområdet. I alle år har folk - spesielt ute i Verran utviklet en kultur hvor samspillet med naturen har vært sentralt. Her kan dere se et godt eksempel fra Vega-øyan. Verdensarvstatusen her var et ønske fra lokal befolkningen. Arbeidet med å få området på verdensarvlisten har skapt en høy bevissthet i befolkningen på verdien av samspillet mellom folk og ærfugl. Jeg mener at forvaltningen her et veldig godt eksempel på en balansering mellom bruk og vern. Etter at innskrivingen på UNESCOs liste har Vega samfunnet fått et løft. Området er ikke vernet men det forvaltes i samsvar med grunnlaget for verdensarvstatusen. For en liten kommune som får verdensarvstatus så kan det by på store og nye utfordringer. Det kan være stort behov for bistand og veiledning fra det regionale nivået. Vi har stilt opp i forhold til vega, og vi vil også gjøre det dersom det skullle bli aktuelt overfor andre kommuner. Men en verdensarvstatus er også et nasjonalt ansvar. Større bidrag og forståelse for kommunens situasjon fra nasjonalt hold er derfor hjertelig velkommen. Nå får vi se hva som skjer ute i Lofoten. Her er flere små og til dels ressurssvake kommuner. Hvis de skulle få en verdensarvstatus så vil planlegging for langt flere turister og feriefolk kreve mye av kommunene. Spørsmålet om verdensarv er i sin natur en sak som krever lokal forankring. Så langt har ikke kommunene i Lofoten trukket noen endelig konklusjon, men Lofoten står på den tentative listen som Norge har. Om Tysfjord-Hellemo er det vel ikke så mye å si foreløpig. Bortsett fra at det så snart som mulig må komme en avklaring på vernet. Dagens situasjon stenger for utvikling i alle retninger. Det er ingen tjent med. Så avslutningsavis, og litt tilbake til høringsprosessen som vi hadde på klimaplanene, her er noen bilder fra vår klimaturnè høsten 2010. Dette var en del av høringen på vårt forslag til regional plan for klimautfordringer i Nordland. Aldri før har vi nådd ut til så mange personer i en høringssak. Vi hadde stand i byene vi kom til, og gjennomførte åpne møter, og vi reiste rundt i fylket fra Helgeland i sør til Lofoten og Vesterålen i nord. På denne måten nådde vi andre grupper enn de vi vanligvis når gjennom ordinære høringsprosesser. Både ordførere og presse var interessert i alle fall i el-bilen som måtte tanke på de utroligste steder. Og aldri har så mange barn og unge fått anledning til å delta i demokratiet. 6