Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål
Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig diagnose og adekvat behandling av syke kontakter Stoppe videre smittespredning ved åidentifisere mulige smittekilder (syke) Forebygge fremtidige sykdom i befolkningen ved å identifisere og tilby forebyggende behandling til smittede kontakter med risiko for å utvikle TB sykdom Mål: eliminere TB i europeiske land med lav forekomst Tiltak: Smitteoppsporing og screening av risikogrupper
Hva er nytt? Tidspunkt for undersøkelsen Vente 8-10 uker unntak: sårbare grupper/symtomer Valg av metode IGRA (lungerøntgen) hvis nullprøve indisert Reviderte flytskjema nr 1-9 Ny tilnærming basert på risiko og sårbarhet. Fokus på sårbare personer og prioritering av kontakter Inkludere 10-12 personer ved direkte mikroskopi positiv indeks Antallet som undersøkes måvære stort nok til ågjøre en reell vurdering av smitteintensitet hos indeks Se på smitteoppsporing som en prosess Praktiske tips; hva gjøres når? Ny europeisk retningslinje publisert i Eur Respir J 2010; 36; 925-949; TB-contact investigation i low prevalense countries : a European consensus. Erkens et al.
Dette måalltid vurderes! 1. Smittsomheten til indekspasienten 2. Intensitet og varighet av eksponering 3. Sårbarhet hos kontaktene 1. risiko for åbli smittet 2. risiko for åbli syk etter smitte 3. risiko for alvorlig utfall
Hvor smittsom er pasienten? Faktorer som øker smittsomhet: syrefaste staver sett i direkte mikroskopi av luftveisprøve Luftveisprøve inkluderer ekspektorat, indusert sputum og gastrisk aspirant Bronkialskyllevæske (BAL)? carverner ved hoste Virulens av bakterien varierer Nok personer inkludert? Evaluere funn av smitteoppsporing Smitteførende!(mindre grad) Direkte mikroskopi negativ Dyrknings negativ
Intensitet og varighet av eksposisjon Stor risiko for åha blitt smittet? Faktorer som øker risiko: Delt samme luftrom Romstørrelse, luftsirkulasjon Ventilasjon? UV-lys? Kan øke/minke timetall * Utsatt for aerosoler Konsentrasjon av dråper i luften Hosteavstand Bronkoskopi, tannbehandling, larynxprøve Utendørs minimeres risikoen! Eventuelt snakkeavstand Kumulativ eksponeringstid Inkludere nærkontakter med: Nærkontakt kum > 8 timer * AFB pos + dyrk pos Nærkontakt kum > 40 timer* AFB neg + dyrk pos
Hvilke kontakter er sårbare personer? Forhold som øker risikoen for å utvikle TB sykdom
Behov og tidspunkt for smitteoppsporing
Formålet med ådefinere en prosess for smitteoppsporing Skape større grad av tydelighet og bevissthet på hva som skal gjøres på hvilket tidspunkt Bedre struktur/formalisering Lik praksis i ulike kommuner i Norge
Smitteoppsporingsprosessen Kartlegging (Miljøundersøkelse) Planlegging Gjennomføring Evaluering (Smitteoppsporing) Hovedaktiviteter Samtale med pasienten, se sjekkliste figur 7.2. Avklar grad av smittsomhet, periode pas har vært smitteførende og intensitet av smitteeksponeringen Resistens? Fåoversikt: Småbarn? Sårbare kontakter? Syke? Intern smitteoppsporing i helseforetaket? Andre berørte kommuner? Ansvarlig kommunelege defineres ved tvil om pasientens bosted Hovedaktiviteter Samarbeid helsesøster og kommunelege Kartlegg miljøet med fokus påsårbare grupper: 1. Høyprioriterte kontakter (nærmeste) 2. Middels prioriterte (hverdagskontakter) 3. Lavprioriterte (mer perifere kontakter) Beslutte tidspunkt for undersøkelse /samtale Del ut informasjonsark Henvendelse til berørte kommuner / institusjoner Avklare mediehåndtering Hovedaktiviteter Sårbare kontakter: innkalles snarest, helst innen 2 uker Kontakter med symptomer: sørg for lungerøntgen Andre kontakter: undersøkes etter 8-10 uker, tilby samtale ved behov Samtale med kontakt, se sjekkliste figur 7.3 Informer om resistensforhold i henvisningen til spesialist Hovedaktiviteter Samle resultater fra alle kontaktene, ogsåfra andre kommuner/helseforetak Vurder utvidelse av smitteoppsporingen, gjenta prosessen. Flere syke? Vurder kontakt ref. lab / FHI. Følge opp resultater fra spesialisten påhenviste pasienter Oppsummere Dokumentasjon Personalia Epikrisefra HF + MSIS Skriftlig oversikt over miljø Dokumentasjon Skriftlig plan for fremdrift og gjennomføring av smitteoppsporingen Dokumentasjon Dokumentasjon av resultat, oppdatere oversikt Henvisning til spesialisthelsetjenesten, kopi til fastlege Dokumentasjon Rapport om resultat av smitteoppsporing (til FHI og TB-koordinator)
Behandlingsplansmøte Viktig arena for dialog om smittsomhet, intensitet, sårbarhet og resistens! Tidlig oversikt over miljøet: sårbare grupper? kontakter med symptomer? Ved forlenget sykehusopphold samtale innen 2-3 uker gjentas
Prioritering av kontakter og adekvat tidspunkt for undersøkelse. Tilsvarer tabeller i ny europeisk retningslinje.
Sjekkliste for samtale med indekspasienten. - Kartlegging av omgangskrets Fået overblikk av familiesituasjon og sosialt nettverk Hvem har pasienten vært mest sammen med? I hvilke situasjoner?(hosteavtand) Hvor lenge?(kummulativ sammenlagt eksponeringstid) Intensitet av smitteeksponeringen? Romstørrelse, ventilasjon og luftkvalitet Kjennskap til helsetilstand/ sårbarhet hos kontaktene? immunsvekkende sykdom (hiv) immunsvekkende behandling, transplanterte Småbarn
Hvordan nåut til hiv pos kontakter? Andre sårbare høyprioriterte kontakter?
Når utvides smitteoppsporingen? Ved funn av syke eller nysmittede! Kontakter med endring TST/IGRA (til pos) Små barn med pos TST / IGRA Syke kontakter Utvidelse er å: Inkludere kontakter med lavere prioritet og perifere sårbare kontakter Utvide bakover i tid
Nye flytskjema publiseres høsten 2011
Kontaktinformasjon Hege Bjelkarøy TB koordinator Vestre Viken HF Drammen Sykehus hege.bjelkaroy@vestreviken.no Ane-Helene Stang TB koordinator Oslo University Hospital Ullevål ane-helene.stang@ous-hf.no