Skriving i alle fag før og nå. Hva slags skriving legger lærebøkenes oppgaver opp til? Dagrun Skjelbred Gardermoen 4. mai 2009
Prosjekter fra NFR 2006-2009 Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Norsk lærebokhistorie- en kultur og danningshistorie
For å kunne sjå på skriving i dag på ein god måte er det viktig å ha historia med seg (Matre 2006: 12).
Disposisjon Skriving i lovverket: Fra skriving som eget fag til skriving i alle fag Tre sider ved skriveopplæringa avgrense til tekstskaping Hva slags skriveopplæring legges det opp til i fire metodikkverk (1825-1935)? Oppgaver og skriving - Lære å skrive / skrive for å lære - Ulike oppgavetyper - Noen konkrete eksempler fra naturfag og historie
Skolereformer, grunnskolen 1739: Forordning om Skolerne paa Landet i Norge og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde 1827: Lov angaande Almueskole-væsenet paa Landet 1848: Lov angaaende Almueskole-væsenet i Købstederne 1860: Landskolelov (fastskole) 1889: Lov om folkeskolen 1936: Lov om folkeskolen 1969: Lov om grunnskolen (9-årig skole) 1997: Lov om grunnskolen (10-årigskole) 2005: Opplæringsloven
Læreplaner og forordninger 1739: Instruction For Degne, Klokkere Og Skoleholdere paa Landet i Norge 1834: Plan, hvorefter Undervisningen og Disciplinen i Almueskolerne paa Landet skal indrettes, og Instrux for Lærere ved Almueskolerne 1877: Undervisningsplan for den lavere Almueskoele paa Landet i Kristiania Stift 1939: Normalplan for byfolkeskolen 1939: Normalplan for folkeskolen på landet 1960: Læreplan for forsøk med 9-årig grunnskole 1974: Mønsterplanen for grunnskolen 1987: Mønsterplan for grunnskolen (M87) 1997: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97) 2006: Kunnskapsløftet
Fra Instruction, 1739
1827: Saavel i de faste Skoler, som i Omgangskolerne, undervises overalt A. i Læsning, forenet med Forstandsøvelser B. i Religion og Bibelhistorie, efter de anordnede Lærebøger C. i Sang, efter Salmebogen D. i Skrivning og Regning
1848: Undervisningen kunne strekke seg videre end til det Foreskrevne, især til Retskrivning og Stiiløvelser [--]
1860 Undervisningsgjenstanderne kan også omfatte Udvalgte Stykker av Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie.
1889 Kristendomskunnskap, Norsk, Historie, Jordbeskrivelse, Regning, Skrivning, Sang, Legemsøvelse, samt Haandarbeid for piker.
Normalplanen 1939. Skriving. Mål: 1. Tydeleg, enkel, snøgg og vakker skrift som fell naturleg for elevane 2. Nokre av dei lettaste former for prydskrift 3. Opplæringa skal øva auga og hand, fremja sansen for orden og vakker form, og styrkja gode arbeidsvanar.
Neumann, Jacob. 1825. Haandbog for Lærere i Omgangsskoler Faye, Andreas. 1853 [1864]. Almueskolen eller Vink til at opdrage og undervise Børn, samt ordne og styre en Almueskole Nicolaisen, J. 1889. Om modersmaalsundervisningen i folkeskolen. Bergersen, Hans. 1935. Morsmålsoplæringen: en undersøkelse av lærestoffet.
Neumann Ligesom det til alle Tider er nyttigt for et Menneske, at kunne læse Andres Skrift, og at kunne skrive selv, saaledes er dette, under vor nærværende Statsforfatning, da Mænd af alle Borger-Classer have Adgang til vore Stortinge, og kunne faae vigtige Ombud at passe, end også n ø d v e n- d i g t. (s.30)
Faye 1. Daglig Erfaring viser, hvor nyttigt det er at kunne skrive. Ved Hjelp af denne Færdighed kunne vi understøtte vor Hukommelse, underholde os med Fraværende, skaffe os gavnlige Oplysninger, meddele Fraværende vore Ønsker o.s.v., spare os mangen Reise, Udgift og sikkre os mod Bedrageri o.a. (s. 81)
Nicolaisen Hva er hensigten med de skriftlige modersmaalsøvelser? At børnene kan opnaa dygtighed til at meddele seg skriftlig og i det hele til at nedskrive noget uten grove anstød mod den gjældende sprogbrug og retskrivning, er ganske vist et krav, som det praktiske liv har ret til at stille til skolen, og som det altsaa bør være denne magtpaaliggende at fyldestgjøre. Alligevel er det ikke dette hensyn, men hensynet til børnenes aandelige udvikling og spesielt udviklingen av deres sprogevne, som ogsaa bør stilles i forgrunden. De skriftlige øvelser kan og bør danne et betydningsfuldt led i arbeidet for denne udvikling. Dette er hovedsagen; efter dette maa de anlægges og gjennemføres. Derved fyldesgjøres ogsaa det praktiske krav bedst. (s. 119)
Hva betydde skriving? Skriftforming Rettskrivingsopplæring Tekstskaping
Faye om skriving 2. Med Skrivning forståes ei blot Skjønskrivning, men ogsaa Retskrivning og Udarbeidelser i Modersmaalet, skjønt de 2 sidste egentlig henhøre under Undervisningen i Modersmaalet.
Faye under Skriftlige Udarbeidelser: 14. Maalet for de skriftlige Udarbeidelser er at bibringe Børnene den Færdighed, at de ved Skrift kunne udtrykke deres Tanker, Følelser og Ønsker klart og fortaaeligt. Saasnart Børneen ere nogenlunde øvede i Retskrivning, bør de holdes til at prøve deres Kræfter i smaa Udarbeidelser, Disse maa især i Begyndelsen være lette og ganske følge Gangen i de mundtlige Anskuelses- og Forstandsøvelser, hvortil de kunde knyttes saaledes at hvad de Smaa udfinde og udtale, skulle de Ældre samtidig først mundtlig fuldstendiggjøre og sætte i Stil og derpaa nedskrive ( s. 90)
Syn på skriveopplæring: En personlig vekstorientert skriveideologi ( personal growth approach ) En kunnskap- og kulturorientert skriveideologi ( heritage eller knowledge about writing ) En ferdighetsorientert/instrumentalistisk skrivideologi, ( competence eller skills in writing approach ) En verdiorientert skriveideologi,( academic writing as a humanistic value ) (Berge m.fl. 2005: 20)
Neumann under skriftforming Øvetekster indrettet i Form af Breve, Regninger, Contracter o.s.v. som kan være en Almuesmand nyttig at vide nogen Beskjed om (s. 37)
Faye under skriftforming: Slige Haandskriftsbøger kunde indeholde de vigtigste Sundhedsregler, gode Husraad, Mønstre vorefter Regninger, Kvitteringer, Kontrakter, Breve o.m. skrives, korte Udtog af Bibel- Kirke- eller Fædrelandshistorien, Sange, Psalmer o. m. (s. 87)
Fayes oppgaveforslag a. gjengi en fortelling b. forfatte en Beretning om eller Beskrivelse av en kjent ting f.eks. hjemmet eller kirken, c. i Breve til fraværende Venner at beskrive, hvorledes de leve, hva de lære paa Skolen, hvorledes de have tilbragt Juleferierne o.s.v. d. besvare et oppgitt spørsmål, for eksempel: Hva Gagn har Mennesket av Koen?. Hvilke sørgelige Følger kan Misundelse have? Hva kan vi lære av fortellinger om bibelske personer? Oppgitt ordspråk osv. e. fortelle historie ut fra enkelte oppgitte ord. For eksempel Fader Erinde- Kammerat Dram- Vertshis Tegnebog Lensmand o.s. v.
Pigebørnenes Udarbeideleser bør hovedsagelig forfattes i Brevform. Man digterer dem først nogle til Mønster og lade dem saa forsøge paa at efterligne og besvare disse. Man kan ogsaa lade Børnene besvare hinandens Breve indbyrdes, og gjøre dem med det samme opmærksomme paa den Form hvori Breve bør skrives, hvorledes de lægges sammen, skrives uden paa o.s.v. At skrive og modtage saadanne Breve, pleier tillige at more Børnene, saa at de gjør det med sand Lyst (s.90)
Nicolaisen om skriving Men for at de skriftlige øvelser skal faa denne betydning for børnenes udvikling, og for at det altsaa skal være berettiget at anvende en større sum af tid og kraft paa dem, er det absolut nødvendigt, at de stadig hovedsagelig bestaar i, at børnene fremstiller skriftlig sine egne tanker, altsaa sin tale. Denne betingelse opfyldes ikke, dersom øvelserne væsentlig bestaar i afskrift, diktatskiving og anden kopiering (s. 120)
han har at være til stede paa byggepladsen, til bygningen er færdig, ordne, lede, opklare det uklare, udrede det indviklede o.s..v Men denne lærerens virksomhed maa og skal udøves paa en saadan maade, at elevene i virkeligheden stadig mener sig at bygge selv, - at de faar benytte sin kundskabsskat, og at de derved lidt efter lidt komme til at staa paa egne ben (Sitat fra Kehr; Anweisung zur Behandlung deutcher Lesestücke)
Problemet med knapp tid løses ved at man knytter stilskrivningen til den almindelige undervisning først og fremst til lesing s, 123, vil inntrengende anbefale at man jevnlig knytter lidt skriftlig gjengivelse ogsaa til undervisningen i de øvrige fag, ikke blot til læseundervisningen (s. 124)
Elvene skal gjengi sammenhengende muntlig hva det har lest, og slike slutningsudtalelser kan også gjøres skriftlig. Hvad vi her maa fastholde, er, at man aldri bør sætte børnene til at skrive noget, uden at man er vis paa, at de ved, hvad de skal skrive, - at de altsaa er paa det rene saavel med stoffet som det væsentlige med fremstillingsmaaden s. 125 Legger vekt på muntlig bearbeiing før skriving Hva der ikke er verd at tale om, er heller ikker værdt at skrive om s. 125
Et barn skal ikke gå mange skrittene med klassen hit eller dit, før det må skrive om sine oplevelser under turen. En kollega fortalte mig at han en dag fikk følgende seddel fra en mor: Rolf blev ikke med på turen i går, for han vilde ikke skrive stil om turen i dag Rolf visste altså bestemt at stil følger etter tur som tirsdag følger efter mandag. Å tvinge et barn til å vanne ut inntrykkene fra en morsom tur i en stil, er rent forkastelig når det går barnet imot. ( s. 221)
Bare to piker har skrevet brev. Liker ikke barn å skrive brev? Nei, ikke på denne måten. Skal et brev lykkes, må det være virkelige brev som klassen skriver, ikke stiler i brevform. Brevene må da legges i konvolutt og sendes til vedkommende (s.271)
Jeg gjorde den erfaring her som så mange ganger før, at det er ikke nok å skrive en rekke oppgaver på tavlen og så si: Skriv! Enda dårligere blir resultatet om en sier: Skriv om hva du vil. Ytre påvirkning er nødvendig.
Stilundervisningen skal begynne med en gang barna kommer på skolen: Da skal de få øvelse i å fortelle. Og læreren skal være sekretær og skrive. Når fortellingen er fortalt og skrevet, blir den lest opp i klassen og snakket om. (s. 272)
Fra NP 1939, Skriving: Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet. Ein åtvarar mot å bruka for mykje resonnerande oppgåver [1] [1] Sjå Hans Bergersen: Morsmålsoplæringen, Oslo 1935
Utvikling i forståelsen av literacy from viewing literacy as a simple process of acquiring basic cognitive skills, to using these skills in ways that contribute to socio-economic development, to developing the capacity of social awareness and critical reflection as a basis for personal and social change (Unesco 2006:147)
Oppgaver har lang tradisjon i skolen Pontoppidans forklaring: Sandhed til Gudfrygtighet Utkom første gang i København 1737 759 spørsmål og svar Presenterte kristen tro og etikk
Oppgavenes funksjon Synliggjør hva som er viktig kunnskap Synliggjør (indirekte) lesestrategier Oppgaver og de grunnleggende ferdighetene i alle fag i forhold til skriving: Skrive for å lære / lære å skrive fagspesifikt (utforskende skriving/ presentasjonsskriving)
Inndeling av oppgaver; Fremmer ferdigheter, kunnskaper, holdninger? Lesing: finne fram og hente ut informasjon, tolke og trekke slutninger, reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (PISA 2006)(Åpne/ lukka oppgaver?) Skriving: fagspesifikk skriving? Utforskende skriving? Samarbeidsoppgaver?
Den grunnleggende ferdigheten skriving i naturfag Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag (mine understrekninger).
Sammenhengende tekster? Tr. Eu Tell NoU Totalt Oppgaver til kapitlet 27 20 68 58 173 Sammenhengende tekster 0 1 2 9 12
Oppgaver: Trigger s. 298-299 17 spørsmål til kapittelet: - Hva er bakgrunnsstråling og hvordan ble den oppdaget? Hva er riktig? (Påstander som er rette eller feil): - Noen stjerner brenner evig Finn ut selv. - Den mest energirike strålingen i det elektromagnetiske spektrum er gammastråling. Astronomer fanger innimellom opp slik stråling fra universet, i såkalte gammaglimt. Hva forteller disse gammaglimtene oss? Vil du søke på engelske er søkeordet gamma ray burst
Oppgaver, Tellus s. 142-147 5.3: skrive brev til venn som forklarer hvorfor vi har årstider, 5.21. a. skriv opp navnet på et selvlysende objekt på nattehimmelen b. lag en figur [---] d. skrive forklaring 5,24: Lag liste. Skriv sidetallet der informasjonen står i parentes bak forklaringen 5.34: skrive liste med argumenter, 5.36: lage oppgave og svare på andre elevers oppgave
Oppgaver Eureka s. 198-199 Oppgaver: - eks.: Skriv en kort historie om universets utvikling. Let etter opplysninger på internett. Aktiviteter: eks.: Tegn en sirkel midt på arket. Skriv BIG BANG i sirkelen. Skriv opp alle opplysninger du kan om Big Bang.
Oppgaver: Natur og univers (s. 28-33) Les og svar: - Eks: Beskriv hvordan forskerne mener utviklingen av verdensrommet har foregått etter Big Bang Gjør og lær. (Mest regning) Bruk pc: 1 - eks: Bruk internett til å finne noen kometer og til å finne ut hva en komet består av. Velg en komet og skriv en artikkel på omtrent 200 ord. Gå videre: - eks: Lag et sammendrag om to ulike teorier om universets opprinnelse og utvikling - Finn ut hva science fiction er og skriv en sciencefiction-fortelling på omtrent 200 ord
Oppgaver som krever samarbeid Oppgaver Globus 216 Yggdrasil 249 Samarbeid 48 15
Eksempler Globus Hold et lite foredrag om metallutvinning i Norge (s. 67) Lag spørsmålskort om magneter og kompass med tre svaralternativ (s.81) Diskuter med en venn hvordan dere vil lage en elektromagnet ( s.81)
Eksempler fra Yggdrasil Diskuter hvorfor metallet brukes i ledninger ( s. 149) (Ha med bilder av seg selv som små) Skriv forslagene og sammenlign til slutt (s. 117) framtidas bil Presenter forslagene for hverandre (s. 71),
Skriving av sammensatte tekster Oppgaver Globus 216 Yggdrasil 259 Sammensatte tekster 39 30
Eksempler fra Globus 5 Lag en tegneserie som viser utvikling fra egg til frosk Studere grundig en blåveisblomst eller bildet av den. Tegn blomsten forstørret og vis hvor pollen sitter Lag en linje der du tegner inn planetene i riktig avstandsforhold til sola Lag en PowerPoint-presentasjon eller veggavis til klassen av treffene fra forrige oppgave (magnetisme på verkets nettsted)
Eksempler fra Yggdrasil 5 Tegn en rein, Vær nøyaktig. Skriv navn på kroppsdelene Tegn og beskriv det du ser i kjøkkenskapet gjennom lupe Lag en plakat med bilder eller tegninger der du forklarer hva ordet art betyr Lag faktaruter om dyrene du leste om. Tegn til. Lag en tegning av jordkloden, der du viser tykkelsen av jordskorpa, og hva som er under den
Eksempler på ikke-faglige oppgaver i naturfag Tegn eller skriv en historie om et blåbær (Gaia 2. trinn) Skriv en fortelling om en som har gått seg bort og får bruk for kompasset sitt. (Yggdrasil, 5. trinn) Lag en fortelling om reisen til en rød blodcelle som bringer oksygen til stortåa (Eureka, 8. trinn)
Oppsummering Lærebøkene forholder seg forskjellig til skriving som grunnleggende ferdighet. Oppgavene inviterer i liten grad elevene til å skrive sammenhengende naturfaglige tekster Oppgavene inviterer i liten grad elevene til utforskende skriving Oppgavene inviterer i varierende grad elevene til skriving av sammensatte tekster Samarbeid på tvers av fag er lite framtredende
I valget mellom større fagkunnskaper i naturfag eller bedre skriftlig framstillingsevne, gjør prosess-skriving det langt på veg mulig å svare som Ole Brumm: Ja takk, begge deler! Fra Tellus: Lærerveiledning s. 14
Fra KAL-prosjektet Hvert år valgte rundt 65 75 prosent av elevene å skrive fortellende til eksamen, mens bare 10-15 prosent skrev sakprosasjangere og 10 25 prosent innenfor mellompersonlige sjangere (brev og dagbok). (Berge m.fl. 2005: 198)
Med økt vektlegging av skriving i alle fag er det viktig at læreren reflekterer over hva slags skrivepraksis som hører til faget, og hvordan eleven kan få hjelp til å tilegne seg de formene vi formidler og utvikler kunnskapen i (Glomnes 2006: 51).