Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap lise.rykkja@aorg.uib.no
Presentasjon Samordning Hva og hvorfor? COCOPS-prosjektet Forskningsspørsmål Metode Funn Implikasjoner
COCOPS: Coordinating for cohesion in the public sector* Betydningen av NPM-reformer i offentlig sektor 11 universiteter, 10 land, 8 forskningsprosjekter Work Package 5: Emerging coordination practices in public management in Europe Studere reformtiltak for å håndtere "wicked problems" og motarbeide siloisering og fragmentering i offentlig sektor Identifisere lærdommer og erfaringer med ulike samordningsformer Sentralforvaltningen, helse, NAV *COCOPS-prosjektet er finansiert av EUs 7ende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, 2011-2014
Samordning Nytt eller gammelt? Fra byråkrati og offentlig administrasjon via NPM til "whole of government" Flernivåstyring "Wicked problems" Komplekse, tvetydige, preget av usikkerhet og konflikt Fattigdom, velferd, helse, kriminalitet, arbeidsledighet, klimaendringer, terrorisme, krisehåndtering, bærekraftig utvikling, migrasjon, nasjonsbygging, demokrati Hierarki, nettverk og marked Reformer: Spesialisering, fristilling, privatisering, mål- og resultatstyring, outsourcing, desentralisering
Hva er samordning? Samarbeid, samvirke, koordinering, styring Gjensidig tilpasning, standardisering (ferdigheter, prosesser, resultater), direkte kontroll Bardach 1998: "any joint activity by two or more agencies that is intended to increase public value by their working together rather than separately" Positiv eller negativ? Vertikal, horisontal, intern eller ekstern? En organisasjon vil bare inngå samarbeid dersom den selv tjener på det (Ansell, Sharpf) Jakten på den hellige gral? Operasjonelt: hvordan ressurser fra ulike organisasjoner arbeider sammen (struktur og kultur) Teknologi: hvordan ressurser fra ulike organisasjoner kommuniserer
Hvordan oppnå samordning? Prosess resultat Hvordan foregår samordningen? Hvilken virkning har samordningen på politikken? Struktur, kultur, teknologi Avhenger av Tillit, forpliktelse, felles forståelse (kultur) Makt, autoritet, ressurser Organisering/institusjonell design Historie Insentiver Ledelse Kommunikasjon
Nye samordningspraksiser Kvalitative case-studier Hvilke typer samordningspraksiser har vokst fram? Hva har påvirket virkemåten til slike praksiser? Hvilke opplevde effekter og implikasjoner? 22 case, 11 land Sentralforvaltningen, helse og velferd Online community of practice Forskningsrapport Policy brief
Samordning Intern Ekstern Horisontal Samordning på tvers av policyområde Samordning med sivil-samfunn/privat sektor Vertikal Samordning innenfor samme policyområde Samordning a) Oppad med internasjonale eller overnasjonale organisasjoner b) Nedad med regionale og lokale myndigheter
Samordningspraksiser Administrativt hierarki Politiske myndigheter Særskilte organ (permanente) Sammensatte (midlertidige) prosjektgrupper Tversgående politiske program Frivillige eller private interesser Eksperter (vitenskapelige, konsulenter) Nye systemer (IT, kommunikasjon, lønn, budsjett) Lovgivning, kontrakter, regelverk Uformell kontakt/kommunikasjon
COCOPS survey Lederes oppfatninger og erfaringer med reformer i offentlig forvaltning Sentralforvaltningen, to/tre øverste nivå + helse og velferd 16 europeiske land, 2012-2013 N=7749 Svarprosent: 27 (Norge: 34) Betydningen av NPM og NPM-reformer Rolleidentifikasjon Betydningen av reformer Samordning Forvaltningens prestasjoner
Reformtrender i Europa Hvor viktig er følgende reformtrender innenfor ditt område? Gjennomsnitt (1= ikke i det hele tatt, 7= i stor grad). Samarbeid og samordning Transparens og åpenhet Digitalisering (egovernment) Resultatmåling Tjenestemottakere som "brukere"/"kunder" Nedskalering av offentlig sektor Samarbeid med eksterne Mer fleksibel personalpolitikk Sammenslåing Nye deltakelsesformer Konkurranseutsetting Utvidelse av statens ansvarsområde Etablering av direktorat/fristilling Privatisering 5,3 5,2 5,3 5,6 5,2 5,6 5,2 4,9 4,9 4,4 4,8 3,2 4,5 4,2 4,3 4,6 4 3,8 3,8 3,8 3,7 3,5 3,5 3,5 2,9 3,5 2,5 2,5 1 2 3 4 5 6 7 Alle Norge
Hvor viktig er samordning? Hvor viktig er samarbeid og samordning innenfor ditt område? Gjennomsnitt (1= ikke i det hele tatt, 7= i stor grad). Portugal Finland Estland Serbia Sverige Nederland Østerrike Gjennomsnitt Danmark Irland Norge Tyskland UK Ungarn Italia Spania Litauen Frankrike 1 2 3 4 5 6 7
Betydning av samordning I min rolle som leder i offentlig sektor er det viktig å sikre Gjennomsnitt (1=svært uenig, 7= svært enig). Effektivitet 6,2 6,4 Ekspertise Nøytralitet 6 6 6 5,8 Finne omforente løsninger Samarbeid/samordning 5,5 5,3 5,4 5,6 Samfunnsinteresser 4,3 4,6 Politikkutvikling 4,4 4,5 1 2 3 4 5 6 7 Gjennomsnitt Alle Gjennomsnitt Norge
Rolleforståelse I min rolle som leder er det viktig å få offentlige organisasjoner til å arbeide sammen. Gjennomsnitt (1= svært uenig, 7= svært enig). Italia Sverige Portugal Nederland Ungarn Norge Serbia Estland Gjennomsnitt Finland Danmark Østerrike Frankrike Litauen Irland Spania UK Tyskland 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0
Forvaltningens prestasjoner Hvordan vil du vurdere forvaltningens prestasjoner innenfor ditt område de siste fem årene? Gjennomsnitt (1=Betydelig forverret, 7= betydelig forbedret). Tjenestekvalitet Rettferdig behandling Etisk atferd Åpenhet Innovasjon Lik tilgang til tjenester Politikkens virkningsgrad Offentlig sektor som arbeidsgiver Motivasjon og arbeidsmoral Sammenheng og samordning Deltakelse Mindre byråkrati Sosial integrering Tillit 4,8 5 4,7 4,7 4,6 4,7 4,6 5 4,6 4,5 4,5 4,7 4,2 4,4 4 4,6 4 4,7 4 4,3 3,9 4,2 3,9 4,3 3,7 4,1 3,7 4,5 1 2 3 4 5 6 7 Alle Norge
Samordningspraksis Når vi møter samordningsutfordringer vil vi typisk Prosent enig. (score 5-7). 70 60 50 64 56 55 40 30 20 10 0 43 37 36 33 33 33 25 28 22 18 14 7 15 Norge Alle
Samordningskvalitet Hvordan vil du karakterisere samordningen innenfor ditt politikkområde? Prosent som oppgir "god (score 5-7). 70 60 62 50 55 40 30 45 43 32 36 39 47 41 33 Norge Alle 20 10 0 Intern vertikal Ekstern vertikal (oppad) Ekstern vertikal (nedad) Ekstern horisontal Intern horisontal
Samordningskvalitet Hvordan vil du karakterisere samordningen innenfor ditt politikkområde? Gjennomsnitt (1= svært dårlig, 7= svært god). Intern horisontal 7 6 5 4 Intern vertikal 3 2 1 Ekstern vertikal (nedad) Norge Alle Ekstern horisontal Ekstern vertikal (oppad)
Samordningspraksis og kvalitet Henger samordningspraksis sammen med kvaliteten? Når samordning er viktig, er kvaliteten på samordningen bedre Svak sammenheng mellom praksis og kvalitet Samordning gjennom administrativt hierarki har ingen betydning Bruk av horisontale instrumenter (midlertidige arbeidsgrupper eller tversgående politiske program) gir bedre samordning
Case-studier For å oppnå (horisontal) samordning bør en ta hensyn til Den politiske dimensjonen Kontekst (nasjonal, politisk, administrativ) Balansen mellom ulike mekanismer Ansvarsforhold Design Ressurser Ledelse og styring
Oppsummert Tradisjonell byråkratisk, hierarkisk styring er fremdeles viktig Horisontal samordning er særlig utfordrende Negativ samordning er fremdeles fremtredende Nettverk supplerer og har betydning for samordningskvalitet Kontekst er viktig Finanskrisen Tillit Utvikling/historie
Mer informasjon Landrapporter, komparativ rapport, kodebok, forskningsrapporter, policy-anbefalinger, vitenskapelige publikasjoner www.cocops.eu Lægreid, P. K. Sarapuu, L.H. Rykkja and T. Randma-Liiv (2015): Organizing for Coordination in the Public Sector: Practices and Lessons from 12 European Countries. Basingstoke: Palgrave Macmillan (in print). Hammerschmidt, G., S. Van de Walle, R. Andrews, P. Bezes (forthcoming): Puplic Administration Reforms in Europe. The View from the Top. Edward Elgar.
Takk for oppmerksomheten!