SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret i Alta vedtar som et ekstraordinært tiltak å bosette inntil 30 Syriske flyktninger. Det forutsettes at kommunen klarer å skaffe tilstrekkelig med boliger. Saksutredning: 1. Brev til landets ordførere vedrørende bosetting av Syriske flyktninger. 2. Kommunestyrets vedtak i mai 2015. Bakgrunn: Barne,-likestillings-og inkluderingsdepartementet sendte den 23.04.15 ut brev til alle landets ordførere om å gi en tilbakemelding på hvor mange flyktninger den enkelte kommune kan bosette i løpet av 2015 og 2016 utover tidligere vedtak om bosetting. Kommunestyret i Alta behandlet anmodningen i møte den 26. mai 2015 og besluttet følgende; «Kommunestyret ber administrasjonen igangsette et arbeid for å kunne ta i mot og bosette flere flyktninger fra Syria i 2015 og 2016. Kommunestyret forutsetter at staten bidrar økonomisk for at en skal kunne lykkes med økt bosetting.» Høring/merknader: På oppdrag fra rådmannen er aktuelle kommunale virksomheter/avdelinger bedt om å komme med innspill/merknader i forhold til å kunne bosette flere Syriske flyktninger i tillegg til det antall som kommunestyret allerede har vedtatt. Administrasjonen har lagt inn som premiss at en primært ønsker å bosette familier, da dette vil gjøre det enklere å skaffe bolig og gi tilbud om kvalifisering gjennom Alta voksenopplæringssenter for de voksne. Med bakgrunn i erfaringstall fra Flyktningetjenesten vil en familie fra Syria i gjennomsnitt bestå av 2 voksne og 4 barn til sammen 6 personer. I det videre arbeidet er det lagt til grunn at i hver familie vil 2 barn ha behov for barnehageplass og 2 barn behov for skoleplass. En tenker seg følgende modell å vurdere ut fra:
Totalt ant. Flyktninger Antall voksne Antall barn med behov for barnehageplass Antall barn med behov for skoletilbud 30 10 10 10 24 8 8 8 18 6 6 6 12 4 4 4 6 2 2 2 I høringen fremkommer følgende: Flyktningehelsetjenesten: Flyktningehelsetjenesten er positiv til å ta i mot Syriske flyktninger og mener at et antall på 5 kan håndteres innenfor nåværende ressurs. Et større antall flyktninger vil kreve økt ressurs både for helsesøster og lege ved Flyktningehelsetjenesten. Det fremkommer at tjenesten har helsesøster i deltidsstilling som kan øke sin stilling, samt at det er mulig med ½ dag ekstra med lege dersom det tilføres ressurser til dette. Alta voksenopplæringssenter: Alta voksenopplæringssenter har en svært krevende romsituasjon, men vurderer likevel at det skal være mulig å organisere et opplæringstilbud for en gruppe på inntil 10 voksne. Senteret får et per capita tilskudd fra IMDI som skal dekke utgiftene til språkopplæringen for det antall flyktninger som får slikt tilbud. Gjennomføring av introduksjonsprogrammet i regi av NAV-kommune: Introduksjonsloven setter som krav at kommunen skal tilby et heldagstilbud til flyktninger, tilsvarende 37,5 t/u over 47 uker. Tilbudet omfatter skoletilbud, arbeidspraksis og temabasert veiledning. Programveilederne i NAV har i dag en samla ressurs på 1,6 stillinger til gjennomføring av programmet. Programveilederne har en svært viktig funksjon i forhold til å få bosatte flyktninger i arbeid eller utdanning, slik at disse klarer seg selv og oppfattes som en ressurs i kommunen. Stillingsressursen i dag er for liten til å oppfylle kravene i introduksjonsloven på en tilfredsstillende måte og bør styrkes med en stilling. Boliger: Stiftelsen utleieboliger melder at de ikke har mulighet til å skaffe bolig til flere enn de som allerede står på venteliste. Ved siste tildelingsmøte ble det tildelt 4 boliger av i alt 30 søkere. Dette er gjennomgående status på alle tildelingsmøter de siste år. Det siste året har brann i 6 boliger medført en ytterligere forverring av situasjonen. Stiftelsen melder at de opplever byråkratiet i Husbanken som et nåløye for å få realisert nye prosjekter det er med andre ord blitt vanskeligere og mer omfattende prosesser for å få finansiering og tilskudd i Husbanken. Stortinget har bevilget 30 mill. ekstra til Husbanken i 2015 for å bidra til at kommunene kan skaffe boliger til vedtatt kvote Syriske flyktninger. Barn og ungetjenesten v/flyktningetjenesten har i hovedsak selv skaffet boliger på det private markedet til det antall flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Dette har så langt gått greit og kommunens årlige bosettingsmål er oppfylt. Det forventes ikke lenger at Stiftelsen utleieboliger kan bidra med bolig i bosettingssammenheng. Flyktningetjenesten
har fått en konkret henvendelse fra Kronstad Eiendom AS om oppsett av midlertidige boliger på egen tomt ved Kronstad Camping til boliger for flyktninger denne henvendelsen følges opp avhengig av kommunestyrets vedtak. Det er viktig å påpeke at uansett hvor mange flyktninger kommunen ønsker å bosette, så er bolig den avgjørende faktor for hvorvidt dette lar seg gjøre. I praksis betyr dette at ingen flyktninger kommer til Alta før det står en bolig klar. Barnehagetilbud: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og godt barnehagetilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes noen ekstra kostnader i barnehagene for å gi disse barna gode tilbud. Per dags dato er det usikkert om det vil være ledige barnehageplasser til flyktningbarn høsten 2015. Dersom alle som er tilbudt plass ved hovedopptaket 2015 takker ja, vil det ikke være ledige plasser. Alta kommune kan øke barnehagekapasiteten ved behov på relativt kort tid, ved enten å utvide avdelinger eller åpne flere avdelinger ved kommunale eller private barnehager. Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarenaen for barn i førskolealder. Flyktningbarn har etter Alta kommune opptakskriterier en prioritet ved opptak til barnehageplass, når det er ledig plass i barnehagen. Opptakskriteriene gjelder for alle de kommunale barnehagene og private barnehagene. Det er viktig at barn med flyktningebakgrunn får et likeverdig barnehagetilbud. Tilbudet skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, og for flyktningbarna innebærer dette en individuell tilrettelegging av arbeidet. For å lykkes på dette område må Alta kommune legge til rette slik at disse barna får tilstrekkelig oppfølging. Det må settes av midler slik at man kan tilsette styrket bemanning der disse barna får barnehageplass. Vi vil anslå at dette vil utgjøre to ressurspedagoger, i tillegg til den ordinære bemanningen. Disse pedagogene skal jobbe spesielt mot barna på disse områdene: 1. Språkstimulering 2. Følelsesregulering 3. Trygghet 4. Relasjoner 5. Traumeforståelse 6. Foreldresamarbeid 7. Kompetanseheving Vi har også er faring at noen av flyktningbarna har opplevd traumer. For å trygge barna i et nytt miljø, og legge til rette for en god utvikling erfarer vi at disse barna trenger spesiell tilrettelegging det først året. Skoletilbud: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og godt skoletilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes ekstra kostnader i skolene for å gi disse barna gode tilbud.
Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i inntil ett skoleår. Deretter føres de ut i ordinære klasser. Rektor ved Komsa skole uttaler at deres erfaring med elever med bakgrunn fra områder med krig og store humanitære katastrofer viser et stort behov for tett voksenkontakt. De har oftere konsentrasjonsvansker og atferdsvansker og tilpasser seg i mindre grad til skolesystemet. Dette kommer i tillegg til det skolen opplever med kulturelle og språklige utfordringer elever tilknyttet velkomstklassen naturlig nok har. Dersom Komsa skole får 7-10 nye elever til i velkomstklassen, bør klassen styrkes med en hel lærerstilling og en halv assistentstilling med høgskolekompetanse (vernepleier f.eks). Det bør også opprettes en kontaktlærerfunksjon i tillegg til den de har i dag. Dersom det året etter kommer ytterligere 7-10 elever med samme bakgrunn, bør den økte stillingsressursen i velkomstklassen beholdes. De første 7-10 elevene vil nå være i klassene på Komsa skole eller på sin hjemmeskole. De fleste av dem vil fortsatt ha behov for tettere oppfølging i forhold til rettigheter etter opplæringsloven 2-8; særskilt norsk, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Antall enkeltvedtak vil kreve økte ressurser - minst en lærerstilling, kanskje to. Dersom samlet elevtall i velkomstklassen overstiger 25 elever, bør klassen styrkes med ytterligere 25-40 % lærerstilling og noe økning av assistentressursen. Det må også beregnes flere kontaktlærere. En jobb som kontaktlærer for elever med familier som ikke kan norsk og norsk kultur er relativt mye mer omfattende enn en ordinær kontaktlærerfunksjon. Romsituasjonen ved Komsa skole er god. For tiden leier kommunen også noe rom på Folkets hus, noe som gjør at Komsa skole mener å ha god romdekning ut i fra den elevmengden som er skissert. Ved Sandfallet skole er ikke romsituasjonen like god som på Komsa skole. Skolen kan ta i mot 5-6 nye elever i velkomstklassen. Erfaringen så langt er at de fleste bosatte flyktninger har barn i barnehage- eller barneskolealder.
Tilskudd fra IMDI til kommuner for bosetting av flyktninger: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd Bosettingsår År-1 (2015) Sats År-2 kr. 210 000 År-3 kr. 152 000 År-4 kr. 82 200 År-5 kr. 70 000 Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300 Personer med kjente funksjonshemminger kr. 182 000 (voksen)* kr. 182 000 (barn)* kr. 232 000 (enslig voksen) kr. 182 000 (enslig mindreårig) kr. 24 400 (engangstilskudd) kr. 157 500 (engangstilskudd) *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år Tabellen over danner grunnlaget for beregning av tilskudd som kommunen får ved bosetting av flyktninger. Dersom en tar utgangspunkt i at kommunen bosetter 30 flyktninger fra Syria med en sammensetning på 10 voksne og 20 barn vil inntektsgrunnlaget for kommunen fremkomme slik: År Antall flyktninger Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Sum tilskudd 1 30 182.000.- 10 barn a 24.400.- 5.704.000.- 2 30 210.000.- 6.300.000.- 3 30 152.000.- 4.560.000.- 4 30 82.200.- 2.466.000.- 5 30 70.000 2.100.000.- *Barnehagetilskuddet er et engangsbeløp pr barn.
Direkte utgifter ved bosetting: Det ligger som en forutsetning at Barn og ungetjenesten v/flyktningetjenesten har ansvar for løpende utgifter til bosetting og livsopphold i tre måneder, før flyktningene er over på introduksjonsordninger som finansierer deres videre livsløp. De direkte kostnadene ved bosetting basert på erfaringstall av en familie med to voksne og fire barn fremkommer sik; Beløp Antall Sum Husleie 13.000.- 3 mnd 39.000.- Strøm 1000 3 mnd 3.000.- Livsopphold 20.625 3 mnd 61.875.- Etablering 28.000.- Engangssum 28.000.- Klær/sko/utstyr 15.500.- Engangssum 15.500.- Tannbehandling 15.000.- 2 personer 30.000.- Div.utgifter/briller 10.000.- 1 person 10.000.- Lege/fysio (egenandel) 2.600.- 2 personer 5.200.- Sum: 210.575.- *Bosetting av 5 familier vil beløpe seg til ca 1,1 mill. over 3 måneder.
Økonomiske konsekvenser: De økonomiske vurderingene tar utgangspunkt i bosetting av 30 flyktninger fordelt på 10 voksne, 10 barn med behov for barnehageplass og 10 barn med behov for skoletilbud. Det er i saksfremlegget lagt vekt på å synliggjøre de individuelle økonomiske tilskuddene ved bosetting, slik at en relativt enkelt kan skalere ned det antall kommunen ønsker å bosette og samtidig vurdere dette opp mot inntekter og kostnader. Det legges videre til grunn at store deler av integreringstilskuddet brukes til å styrke de kommunale tjenester som trenger det mest. Inntekter: Samla introduksjonstilskudd: Økonomisk styrking til kommuner som tar i mot Syriske flyktninger utover vedtatt ramme: 50 mill. til fordeling: Kr 5.704.000.- Uavklart Utgifter: Styrking av velkomstklassen ved Komsa skole med 1 lærerstilling og ½ assistent; Styrking av barnehagetilbudet med 2 ressurspedagogstillinger; Direkte kostnader i forbindelse med bosetting i regi av Flyktningetjenesten de første 3 mnd.; Styrking av introduksjonsprogrammet i regi av NAV med en stilling; Styrking av flyktningehelsetjenesten med legeressurs og helsesøsterressurs: Kr 850.000.- Kr 1.100.000.- Kr 1.100.000.- Kr 600.000.- Kr 400.000.- Kr 4.050.000.- Til livsopphold uforutsette utgifter Kr 1.654.000.-
Vurdering: I utredningen er det lagt til grunn at integreringstilskuddet som kommunen mottar for bosetting av flyktninger, skal brukes til å styrke kommunale tjenester som beskrevet. Det er videre lagt til grunn at kommunen fortrinnsvis tar i mot familier, fordi dette vil gjøre det lettere å skaffe bolig til alle. Stortinget har bevilget 50 mill. i 2015 til kommuner som bosetter Syriske flyktninger hvor mye Alta får av disse pengene er ennå ikke klart. Med dette som bakgrunn vil Alta kommune kunne ta i mot inntil 30 Syriske flyktninger utover vedtatt bosettingstall og samtidig gi forsvarlige tjenester til disse. Alta, 15.06.15 Bjørn Atle Hansen rådmann Mads Stian Hansen Svein O Hansen kommunalleder OK Saksbehandler