Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003
Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning og teknologi på flere områder Godt samspill mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter Åpen og konkurranseutsatt økonomi Norge USA Sveits Danmark Island (6) Finland (11) UK (12) Sverige (13) Tyskland (14) Japan (17) Økonomisk velstand. BNP per person 2002 (OECD = 100)* 0 20 40 60 80 100 120 140 160 * Kjøåekraftsparitet (Purchasing Power Parities (PPP)), dvs. at tallene er justert for forskjeller i valuta og levekostnader. Kilde: OECD
høy lønnsvekst har svekket den kostnadsmessige konkurranseevnen Kraftig vekst i lønnsnivået de siste årene sammenlignet med våre handelspartnere Relative lønnskostnader mellom Norge og handelspartnerne. Lokal valuta Samarbeid med partene i arbeidslivet om et moderat lønnsoppgjør Regjeringen bidrar gjennom en stramt finanspolitikk og skattelettelser Felles valuta Avvik fra gjennomsnittet. Prosent Kilde: TBU, FIN og Norges Bank
Lavere rente og valutakurs bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen Siden oktober i fjor har Norges Bank satt ned renten med 4,5 prosentpoeng Ett prosentpoeng tilsvarer om lag 15 milliarder kroner lavere renteutgifter for norske bedrifter og husholdninger Norske kroner har redusert sin 1 verdi i forhold til euro 0 Norges Banks styringsrente, venstre akse. Kronekursen mot Euro, høyre akse 8 7 6 5 4 3 2 jan. 01 jul. 01 jan. 02 jul. 02 jan. 03 jul. 03 7 7,2 7,4 7,6 7,8 8 8,2 8,4 8,6
Lavere skatter og avgifter gir bedre konkurranseevne og mer nyskaping Skatte- og avgiftslettelser på nesten 20 mrd kroner Skattelettelser gir bedre konkurranseevne og økte midler nyskaping 20 20 mrd. mrd. kr kr til til vekst vekst og og arbeidsplasser arbeidsplasser Selskapsskatt til kommunene 2001 2002 2003 2004 Samarbeidsregjeringen Stoltenbergregjeringen
Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.
Innovasjonspolitiske målsetninger Gode og forutsigbare rammebetingelser Et fremragende system for læring Et mer forskningsbasert næringsliv Flere nyetableringer med vekstpotensial Fysisk og elektronisk infrastruktur som fremmer interaksjon
Virkemiddelapparatet Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet er hovedmålet Kortere vei fra innovasjon til eksport Legge til rette for økt kommersialisering av FoU Virkemidlene skal benyttes ut i fra regionale utfordringer og behov
Den mest vekstkraftige regionen i landet Sterke forskningsmiljøer Internasjonalt orientert næringsliv Svært god tilgang på kompetent arbeidskraft Infrastruktur
En kunnskapsdrevet næringsutvikling Samlede bevilgninger til forskning øker med 1,1 mrd kr Statlig FoU finansiering Internasjonalt forskningssamarbeid prioriteres sterkere SkatteFunn gir nå en skattestimulans på 1,5 mrd. kr Strategi for realfag i utdanningen
Satsing på infrastruktur 800 mill. kr økning til 12,6 mrd. kroner til veiformål Faktisk og forventet bredbåndstilknytning i Europa 2005 og 2008 Nytt dobbeltspor Sandvika- Asker Etablering av Mesta AS - konkurranseutsetting gir mer vei for pengene. Politikken for bredbånd gir resultater: -Prognose viser 80 %-95 % dekning innen utgangen av 2005
Forenkling for næringslivet Innrapportering fra næringslivet Elektronisk innrapportering fra næringslivet 22% + flere flere Lavere gebyr ved registrering i Foretaksregisteret Et enklere Norgestatusrapport er langt frem 78% ¾ av belastningen med
En fremtidsrettet næringspolitikk Ansvarlig økonomisk politikk Lavere skatter og avgifter Tilgang på arbeidskraft Helhetlig innovasjonspolitikk Satsing på FoU Innovasjon Norge En bedre infrastruktur Redusert skjemavelde