LÅNEFINANSIERING HVA VELGER KOMMUNENE? Komøk 28.mai 2015 Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS
Sesjon J Lånefinansiering Hva velger kommunene v/ Lars Strøm Prestvik Finans- og låneforvaltning i praksis eksempel fra Klepp kommune v/ Stein Kittelsen Sesjon O Fokus på kapitalmarkedet Hva er viktige vurderinger å gjøre før en kommune benytter dette markedet og hva vil en kommune oppnå? Hvor kommer pengene som investeres i kommunale gjeldspapirer fra? v/ Lars-Erik Aas, Danske Markets Hvilke spørsmål bør kommunene stille seg selv før en finansieringsstrategi velges v/ Lars Strøm Prestvik 2
Agenda Gjeldsutvikling i kommunesektoren Gjeldsutvikling i sektoren Hva er riktig indikatorer å bruke Hva etterspør kommunene av gjeld Refinansiering i 2015 3
1995M01 1995M06 1995M11 1996M04 1996M09 1997M02 1997M07 1997M12 1998M05 1998M10 1999M03 1999M08 2000M01 2000M06 2000M11 2001M04 2001M09 2002M02 2002M07 2002M12 2003M05 2003M10 2004M03 2004M08 2005M01 2005M06 2005M11 2006M04 2006M09 2007M02 2007M07 2007M12 2008M05 2008M10 2009M03 2009M08 2010M01 2010M06 2010M11 2011M04 2011M09 2012M02 2012M07 2012M12 2013M05 2013M10 2014M03 2014M08 2015M01 Gjeldsutvikling i kommunal forvaltning (sektor 6500): 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Utvikling i brutto utestående gjeld i kommuneforvaltningen (K2) Kilde: SSB, K2 4
Brutto gjeld (K2) Mulige scenarier for videre utvikling: 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 Videre vekst: 8 % 6 % 4 % 200 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Når passerer sektoren 500 milliarder kr i utestående gjeld? 5
Den relative utviklingen i gjeld i forhold til driftsinntekter 85% 80% Utvikling i netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter? 75% 70% 65% 60% Økt gjeldsgrad 55% 50% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: SSB Kostra. Kommune eks. Oslo, konsern Sektorens gjeld øker mer enn inntektene det vil den også fortsette med. Men hvor lenge? 6
Hvordan måle gjeld i kommunal sektor Kilde: KMD Viktig med en slik bevissthet ned på hver enkelt kommune, både med tanke på utvikling i gjeldsnivå og med tanke på eventuell rentesikring 7
Forskjell på netto lånegjeld og netto renteeksponering Kilde: KMD, Kommuneproposisjonen 2016 8
Agenda Gjeldsutvikling i kommunesektoren Hva etterspør kommunene av gjeld? Mulighetsrommet for kommunale låneopptak Utlånstrender Økt bruk av kapitalmarkedet Bruk av fastrente Refinansiering i 2015 9
Pris Mulighetsrommet for kommunale låneopptak Avdragsbaserte lån med løpetid opp til 40. Bankfinansiering: P.t. Grønn p.t. NIBOR Lån med fast rente FRN og Fastrente 6 10 (15) år FRN og fastrente 1-5 år Sertifikater (3-12 mnd) Refinansieringsrisiko Løpetid 10
Kommuner og f-kommuner har veldig ulike finansieringsporteføljer: Oversikt over 20 av de 50 kommunene/f-kommunene med høyest gjeld i vilkårlig rekkefølge: A C B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sertifikater 1-5 år 6-10 år Over 10 11
Utlånstrender Et økende antall kommuner skiller mellom løpetiden på investeringen og løpetiden på lånet Løpetid på lån går ned Avdragstiden går opp, stadig flere benytter minimumsavdrag Klar tendens mot låneopptak med løpetid fra tre mnd. opp til fem år Lån uten avdrag Lavere margin enn ved lengre løpetid Kapitalmarkedet viktigste leverandør (Kapitalmarkedet = sertifikater og obligasjoner) Økende bruk av gjeldsforvaltere Hittil i 2015 veldig mye avdragsfrie fastrentelån opp til 5 års løpetid 12
Kommunenes lånemønster er i endring Etterspørsel etter ny finansiering kommuner og fylkeskommuner 100 % 90 % Lange, avdragsbaserte lån 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Kapitalmarkedsprodukter 30 % 20 % 10 % 2 012 2 013 2 014 Q1 15 Sertifikat FRN Fast rente obligasjon Fast rente bank NIBOR PT Grønn pt 0 % 13
Margin i basispunkter Mange reduserer løpetiden for å få lavere margin 60 Indikative marginpåslag pr løpetid i kapitalmarkedet vs standard margin i Kommunalbanken på lån med 10 40 års løpetid 50 49 40 Flytende margin i Kommunalbanken 41 30 20 10 0 33 23 16 10 6 3 3M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y 14
Stadig flere benytter sertifikatmarkedet/lån med sertifikatvilkår 80 000 Utestående sertifikatgjeld, inkl Kommunalbanken 18,0 % Andel sertifikatfinansiering, inkl Kommunalbanken 70 000 16,0 % 60 000 14,0 % 50 000 12,0 % 40 000 10,0 % 30 000 8,0 % 20 000 6,0 % 10 000 2011 2012 2013 2014 4,0 % 2011 2012 2013 2014 15
Kapitalmarkedet i sterk vekst Kapitalmarkedet = markedet for obligasjonslån og markedet for sertifikatlån Utestående gjeld i kapitalmarkedet nesten doblet på fire år, samlet markedsandel økt fra 20% til 27,5% (mars 2015) 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Utvikling fra 01.01.2011 31.01.2015 2011 2012 2013 2014 30% 28% 26% 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% Utvikling i markedsandel (K2) 2011 2012 2013 2014 16
Rente i % Mange kommuner har bundet renten Utvikling i 5 og 10 års swap 2011 mai 2015 Andelen (volum) henvendelser på nye låneopptak med ønske om fast rente 5,00 4,50 2012 4,00 3,50 3,00 2013 2,50 2,00 2014 1,50 1,00 0,50 Q1 2015 0,00 03.01.2011 03.01.2012 03.01.2013 03.01.2014 03.01.2015 Swap 10 år Swap 5 år 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 17
Agenda Gjeldsutvikling i kommunesektoren - utviklingstrender Hva etterspør kommunene av gjeld? Mulighetsrommet for kommunale låneopptak Fordeling av lånehenvendelser Økt bruk av kapitalmarkedet Refinansiering i 2015 18
20% av utestående gjeld utløper i 2015 Økende bruk av sertifikatlån og obligasjonslån med 1-3 års løpetid en økende del av utestående gjeld får kort løpetid og må refinansieres Løpetid over ett år Min. 20%, tilsvarende minst ca 80 milliarder kr forfaller og må refinansieres i løpet av 2015. 5 % 15 % 3 % 77 % Antatt sum avdrag Sertifikatlån/lån med sertifikatvilkår Avdragsfrie lån til forfall En økende refinansieringsrisiko på sektornivå Omfanget er ikke kjent fordi det ikke skilles mellom kort og lang rentebærende gjeld i kommunale regnskap Kilde: Kommunalbankens egen utlånsportefølje samt Stamdata for oversikt over alle utestående lån i kapitalmarkedet 19
Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Verdier Åpen Ansvarlig Tett på 20