Næringslivets dag, Valdres Hva kan Fylkesmannen gjøre for verdiskaping? 24. april 2013 Av fylkesmann Kristin Hille Valla Takk for en hyggelig invitasjon til årets næringslivsdag i Valdres. Ut fra deltakerlista og forsamlingen ser jeg at det er en bred representasjon av både næring og offentlig og det er akkurat slik slike møteplasser bør være! Næringsutvikling utgjør bare en liten del av fylkesmannens arbeid, og er først og fremst knyttet til landbruket. Ellers er nok Fylkesmannsembetet mest kjent for å stelle med rettssikkerhet, altså tilsyn, klagesaker og planbehandling. Men ifølge fylkesmannsinstruksens paragraf én skal «fylkesmannen virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd». Det er grunn god nok til å ha et sterkt engasjement for verdiskaping. Hva Valdres Natur og kulturpark har betydd Fylkesmannen har tett samhandling med kommunene i Valdres, og samspillet mellom Fylkesmannen og kommunene er en viktig bærebjelke en god forvaltning og dermed samfunnsutvikling. De seks kommunene i Valdres med sine 17.000 innbyggere og 16.000 hytter utgjør en samlet enhet og identitet. Dette gir muligheter for regionen en mulighet som dere har visst å utnytte blant annet gjennom å gå fra regionråd til natur og kulturpark. Fylkesmannens var selv en aktiv bidragsyter for å få fem departement til å snakke sammen om denne gode idéen. Sammen sørget vi for å få en solid sum penger i startpotten da Valdres Natur og kulturpark ble etablert i 2007. Jeg tror etableringen av Valdres Natur og kulturpark var en genistrek. Den setter fokus på regionens særtrekk, basert på natur og kulturverdier og ikke minst en mobilisering av befolkningen er et potensiale for vekst. At en for første gang i historien (så langt jeg kjenner til) har valgt å tenke i et så langt perspektiv som 10 år borger også for en større mulighet til å lykkes med prosjektet enn de tradisjonelle tre eller fire årene. Når Valdresprofilering dominerer Mathallen i Oslo og Hyttemessa på Hellerud blir jeg stolt på vegne av Valdres. Når folk forteller meg hvor utrolig godt regionen ser ut til å samarbeide og hvor utrolig godt samarbeid mellom «parken», kommunene og næringslivet blir omsatt i praksis, nikker jeg fornøyd og sier: «De er gode i Valdres». Her nevnte jeg et par konkrete eksempler, men vi vet alle at Valdresprofilering og salg av Valdresprodukter er et eneste stort lappeteppe av aktiviteter og muligheter. Jeg er blitt utfordret på hvordan jeg mener det går, men vil stille spørsmålene tilbake: Hvordan mener dere selv at regionen har utnyttet mulighetene? Over halvparten av perioden er gått, hva har regionen oppnådd på 6 år? Er det gjort noen undervegsevaluering av hvordan man har lykkes med strategiene? Og hvordan skal vi sammen bruke mulighetene videre? Ta dere tid til en grundig evaluering underveis, er mitt råd.
Næringsutviklingen framover I Fylkesmannens årsrapport minner vi sentrale myndigheter om utviklingen i fylket vårt: landbruk og reiseliv er stadig under press. Det vil føre til færre arbeidsplasser. Bygg og anleggsvirksomheten vil øke blant annet p.g.a. vegbygging. Innen helse og sosialtjenesten vil summen av flere tiltak (demensplasser, omsorgsplasser, samhandlingsreformen) gi betydelig vekst. Her i Valdres består næringslivet nesten utelukkende av små og mellomstore bedrifter, akkurat som i resten av Oppland om vi ser bort fra industriklynga på Raufoss. Å stole på egne krefter Jeg tror dere må stole på egne krefter for å få til verdiskaping. Dere må ta fatt i regionenes egne preferanser. For noen år tilbake var jeg involvert i omfattende næringsutviklingsprosjekt «Innlandet 2010». Her var det næringslivet selv som dominerte, ikke offentlige etater. Steinar Hovi var en av de engasjerte som formidlet næringslivets suksesshistorier pekte ut vegen framover. Her ble det tatt utgangspunkt i hva vi får til selv, og så etter at det er klart kva vi trenger hjelp til fra myndighetene. «Innlandet 2010» pekte ut flere fyrtårn for innlandet, men noen fyrtårn kom vi ikke i mål med, nemlig skog/tre, reiseliv og kompetanse. Dette er alle områder som er «hjemmebane» for dere i Valdres, og der dere selv må ta et tak. Jeg spør: Kan Valdres lære noe av Raufossklyngen? Næringsutviklingen framover: hytteturismen Valdres er ett av landets mest attraktive nasjonalparkområde. Jeg mener at dette gir regionen mange muligheter i landskapet mellom bruk og vern. Det er utfordrende, men det er ikke bare konflikter knyttet til nasjonalparkene. I store deler av verden assosieres begrepet nasjonalpark til turisme, muligheter for friluftsliv og rekreasjon. I tillegg har Valdres en nesten ny nasjonalpark. Langsua ble åpnet høsten 2011, som «brukspark». Forvaltningsplanarbeidet for Langsua er i gang i disse dager, og det vil være svært viktig at næring og kommuner er på banen nå for å være med å forme hvordan parken skal brukes. Flotte naturopplevelser er grunnlaget for den formidable hytteutviklingen som har skjedd i regionen, noe som har skapt mange arbeidsplasser både i oppbyggingsfasen og ikke minst knyttet til handel og reiseliv. Omsetningstallene hos handelsnæringen blant annet på Fagernes viser dette. Det tradisjonelle reiselivet har i stor grad blitt erstattet av hytteturismen. Men også hytteturismen er i endring. Her ligger det fortsatt mange muligheter også framover, men også en del utfordringer. Noen måneder etter at jeg var blitt fylkesmann i 2002, sa jeg under en konferanse i Lom i «Fjellets år» at jeg hadde stor tro på at det er mulig å utnytte nasjonalparkene og andre verneområder til økonomisk verdiskaping i adskillig større grad enn det som gjøres i dag og etterlyste verdiskaping i tråd med verneformålene. Jeg tror fortsatt at balansegangen er viktig. De som søker til fjellområdene gjør det for å møte fjell, ikke en skog av hytter spredt utover. Jeg tror på fortetting av hytteområder der dette er mulig. Ta vare på naturen og kulturlandskapet i et langt perspektiv. Det vil de kommende generasjoner takke dere for. Det kommer en undersøkelse fra IN med det første som overraskende viser at ro, stillhet og avslapning kommer høyt på grafene, samt kultur, natur og lokal mat.
Næringsutviklingen framover: folkehelse Den flotte uberørte naturen og det fine kulturlandskapet gir også grunnlag for vekst i en annen næring: «helsenæringen». Jeg var nettopp så heldig å være med kronprinsparet og prinsesse Märtha på feiringen av det 50. Ridderrennet, og jeg vet at kronprinsparet valgte Bitihorn som nasjonal kulisse for sin årlige familiefotografering foran linsene til et tjuetalls kjendisfotografer og reportere. Ridderrennet og alt det andre som Beitostølen helsesportsenter representerer, viser det beste i arbeidet med rehabilitering, og årelangt arbeid i kommunene har løftet dere høyt på listene over hvem som arbeider best med folkehelse. Ja, det ble sagt, litt spisset, at Erling Stordal hadde skapt Beitostølen. Hva betyr det i praksis: Jo, at ildsjeler løfter utvikling og verdiskaping over i nye og andre spor som få kan tenke seg. Næringsutviklingen framover: skogbruksnæringen Skognæringa er på mange måter den «anonyme kjempen» i Innlandets næringsliv. Ordførerne i Valdres har nettopp sendt brev til regjering og Storting der dere har understreket betydningen av skog og tresektoren. Nå gjennomlever norsk skogbruksnæring svært vanskelige tider. Muligheten for at Tofte blir nedlagt har skapt engasjement. Fylkesmannen er kjent med at regjeringen sammen med mange aktører arbeider for å finne løsning slik at fabrikken på Tofte kan fortsette. Fylkesmannen vil sammen med FMHE og fylkeskommunene i morgen drøfte skognæringas utfordringer med statssekretærene i 4 departementer miljø, samferdsel, næring og landbruk. Det synes nødvendig å finne fram til tiltak av både kortsiktig men også av mer langsiktig art. Jet vet at det arbeides med tiltak som kan redusere skogbrukets og skogsindustriens transportkostnader. Jeg kan ikke gå inn på alle disse her, men kort nevne økt investeringer i skogvegnettet særlig vedlikehold av eksisterende vegnett og fjerning av såkalte «flaskehalser» i det offentlige vegnettet. En innføring av 60 tonn totalvekt for tømmertransport på alle strekninger der vegstandarden gir rom for dette vil bli tatt opp med samferdselsdepartementet. Det synes også nødvendig at en større andel av tømmer og flis blir transport på bane. Derfor trengs det investeringer i jernbanenett og i terminaler. Hedmark og Oppland har vedtatt mål om å øke bioenergiens andel av den stasjonære energibruken fra 20 til 30 %. Riktignok er befolkningen relativ liten i Innlandet, men husk på at våre skogressurser kan forsyne andre deler av landet som Osloregionen med foredlet skogbasert energi. Dette kan gi oss en mulighet for å ta en ledende posisjon på utvikling an nye produkter ved bl.a etablering av flere større varmesentraler basert på bioenergi. I gjeldende FoU strategi for Innlandet er bioenergisatsing løftet opp som satsingsområder. Det blir derfor svært viktig at våre utdanning og forskningsinstitusjoner vil stå for forskning, utvikling og rekruttering. Kompetanseflyt både innen skogsektoren og mot andre næringssektorer for å utnytte hverandres kompetanse blir svært viktig i årene framover. Det er viktig å få på plass strakstiltak innenfor skogområdet, men la oss ikke glemme de mer langsiktige tiltakene som kan gjøre skogen fortsatt til «innlandets grønne gull» Næringsutviklingen framover: rakfiskproduksjon Jeg kan ikke la være å ta opp et produkt som er synonymt med Valdres, nemlig rakfisken. Fylkesmannen er stolt over å ha bidratt i arbeidet med opprinnelsesmerking om samling om
merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Det var noe støy knyttet til ønsket om økt produksjon av fisk. For snart 10 år siden ble utfordringen gitt til næringen: «Det kan produseres mer fisk, men det kan ikke forurenses mer.» Nå er dette tatt fatt i igjen. I løpet av 2013 skal det avsluttes et prosjekt der en går gjennom alle produksjonssteder for å kartlegge utslippene. Da har vi et bedre faktagrunnlag. Jeg mener altså at forskning, dialog og samarbeid kan danne grunnlag for videre utvikling. Næringsutvikling generelt Nedlegginger av etablerte bedrifter har dessverre også vært en trend i Valdres. Dette skaper ofte en pessimisme, men det er nok naturlig at arbeidsplasser kommer og går. Utvikling av næring skjer ikke over natta, nødvendigvis, men regionen har et svært godt apparat for veiledning og oppfølging. Valdres Næringshage utmerker seg i Oppland. I tillegg er det mange dyktige næringsansvarlige i kommunene. Jeg har faktisk møtt dem. Vi må også sammen jobbe for å få flere av Statens virksomheter til å vurdere Valdres som aktuelt etableringssted men dette er langsiktig arbeid. Dere trenger Valdres ambassadører. Jeg tror ikke at det offentlige kommer til å strø om seg med arbeidsplasser i distriktene. Men det faktum at privat næringsliv satser i Valdres, er et godt argument. At Schibsted med mer enn 7000 ansatte og virksomhet i 27 land nettopp har lagt en avdeling til Fagernes, vitner om at regionen med sin arbeidskraft og lave arbeidsgiveravgift er attraktiv. Noen ord om Dialog StatBedrift; som er 10 statlige virksomheter som jobber sammen om forenkling av staten til beste for små og mellomstore bedrifter. (På lysark: Mattilsynet, Arbeidstilsynet, SkattØst, Vegvesenet, Høyskolene, NAV, Forsvaret og Innovasjon Norge) Vi har hatt et godt samarbeid med Valdresregionen, og blant annet hadde et arbeidsverksted på Beitostølen, der Atle Hovi i spieen for reiselivsnæringen ga oss i det offentlige utfordringer. Et dagsaktuelt eksempel er arbeidet som er i gang etter at et initiativ fra Øystre Slidre Næringsforening. Næringsvirksomheter er avhengig av at det finnes skilt langs vegen som sier hvor de er. Øystre Slidre næringsforening tok ballen, kontaktet Dialog StatBedrift og sammen med en svært positiv og velvillig kommune, kjøres det et prosjekt om samordnet skilting og gode rasteplasser og informasjonstavler gjennom hele kommunen. Ambisjonen, slik jeg har forstått det, er at dette er en pilot, og at det forhåpentligvis skal komme hele Valdres til gode etter hvert. Poenget med dette eksemplet er at om dere som næringsdrivende har konkrete utfordringer i forhold til de statlige etatene, ikke nøl med å ta kontakt! Vi trenger deres hjelp til å bli bedre! Avslutning I 2010 var jeg med på en suksesshistorie her i Valdres. Da var Kongen og Dronningen her på fylkestur og besøkte alle kommunene. I Øystre Slidre åpnet Kongen en ny skole, og sa da at å investere i barna, og å investere i kunnskap er det smarteste vi gjør. Han siterte også Erling Stordal s ord: "Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi de ikke ser med øynene, noen fordi de ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre." Vi må ikke bli blinde for hverandre, enten vi bor i en storby eller på grensen til Jotunheimen, sa Kongen.
Den sikreste investeringen for å sikre vekst, er å «se» hverandre og å sikre seg folk. Forskerne hevder at mens arbeidsplasser tidligere ble etablert på grunn av gunstig finansiering eller billige lokaler, er det det nå i økende grad hvor de kreative folkene vil bo som avgjør om det blir næringsvekst. Ta derfor vare på hverandre, og vis fram at dere ønsker nye naboer. Kongen siterte for øvrig også Edvard Grieg, og jeg vil ikke være dårligere. Da Edvard Grieg var på disse kanter for første gang, skrev han: «Har opplevet en utrolig herlig reise. Er formelig blitt ung igjen. Og ny arbeidslyst!» Med Griegs ord ønsker jeg lykke til med dagen.