Mellbye Kval Sagen Politikk og makt Bokmål På politikkogmakt.cappelen.no finner du Sammendrag Fordypningsoppgaver Supplerende stoff Cappelen Damm
Forord Velkommen som bruker av Politikk og makt! Læreboken skal være til nytte og inspirasjon for alle samfunnsengasjerte elever og dem som ønsker å nærme seg samtidens norske og internasjonale maktforhold for første gang. Lærere og elever trenger et møtested og et fast holdepunkt, ikke minst i et fag som favner så vidt som Politikk og menneskerettigheter. Denne læreboken trekker fram sammenhenger, mønstre og begreper som gjør det enklere å forstå, diskutere og søke ny kunnskap. På bokas nettsted, www.politikkogmakt. cappelen.no, finner du fordypningsoppgaver, aktuelt stoff og sammendrag. Denne nye versjonen av Politikk og makt bygger delvis på sin forgjenger fra 2003. Tidligere brukere vil kjenne igjen mye av strukturen og oppbyggingen fra den forrige boken. Alt stoffet er imidlertid revidert og oppdatert. Mye er også nyskrevet, blant annet for å møte den nye læreplanens vektlegging av menneskerettigheter. Menneskerettighetene møter vi i tre helt nyskrevne kapitler. Dessuten går rettigheter og rettslige bindinger igjen i mange av de øvrige kapitlene. Boken er inndelt i sju hovedområder. Første del tar for seg grunnleggende begreper i faget, som politikk, makt, menneskerettigheter og demokrati. Annen del ser på det norske styringssystemet, den såkalte styringskjeden der Stortinget og stortingsvalg står i sentrum. I tredje del møter du ulike former for påvirkning av styringskjeden, som medier, organisasjoner og kampanjer. Fjerde del tar for seg viktige sider ved det internasjonale systemet. Viktige organisasjoner som FN, EU og WTO møter du i femte del, mens sjette del er viet internasjonale konfliktområder som sikkerhet, handel, fattigdom, energi og miljø. Menneskerettighetenes betydning i Norge og verden er temaet i bokas avsluttende sjuende del. I slutten av hvert kapittel finner du Forum. Her introduseres leserne for en eller flere aktuelle problemstillinger. Forum skal være elevens utgangspunkt for egen refleksjon og drøfting av sentrale problemstillinger i samtiden. Her er vi framme ved fagets og lærebokens dypere mål: Å utvikle elevens evne og lyst til å delta i utformingen av vår felles framtid. Oslo, 19. mai 2008 Karl Eirik Kval Axel J. Mellbye
Innhold Del 1 Inn i politikken Kapittel 1 Politikk og samfunn 10 Hva er et godt samfunn? 11 Hvordan skal godene fordeles? 12 Frihet eller trygghet må vi velge? 13 Strid mellom ulike interesser og verdier 14 Politikk 15 Hvem driver med politikk? 15 Hva handler offentlige politiske vedtak om? 15 Privat og offentlig sektor 17 Det sivile samfunnet: Åpen debatt, frie organisasjoner 18 Markedene 18 Markedene og den offentlige politikken 19 Samspill mellom markedene og den offentlig politikken 20 Arbeidsmarkedet marked og offentlig regulering 21 Fra nattvekterstat til velferdsstat 22 Politisering 22 Privatisering og liberalisering 22 Nivåer og systemer 23 Politikkens hensikt to hovedsyn 24 Konflikt og maktkamp 24 Harmoni og enighet 24 Forum 25 Oppgaver 28 Kapittel 2 Makt og aktører 29 Maktens tre ansikter 30 Makt i åpne konflikter 30 Usynlig makt over dagsordenen 30 Makt over tenkemåter 31 Maktressurser kilder til makt 32 Individuelle maktressurser 32 Gruppers maktressurser 32 Maktressurser er ikke makt 33 Makten og de politiske aktørene 33 Om begrepet stat 34 Andre aktører 35 Forum 37 Oppgaver 39 kapittel 3 Menneskerettigheter 40 Menneskerettigheter på dagsordenen 41 Hva er menneskerettigheter? 41 Kjennetegn ved menneskerettigheter i vår tid 41 Ulike typer rettigheter 42 Fra naturrett til FNs verdenserklæring 43 Statens forpliktelser 44 Hva kreves av staten? 44 Moralsk, politisk og juridisk ansvar 44 Gjennomføring på nasjonalt og internasjonalt nivå 45 Forum 47 Oppgaver 51 Kapittel 4 Demokrati 52 Demokrati retten til medbestemmelse 53 Diktatur 53 Demokrati 54 Representativt demokrati i praksis noen minstekrav 55 Ulike syn på folkestyrets innhold 56 Konkurransedemokrati 57 Andre syn på det representative demokratiet 58 Forum 62 Oppgaver 64 Del 2 Partier, velgermakt og styringsorganer i Norge Kapittel 5 Den politiske styringskjeden 68 Snøhvit et politisk drama 69 Politiske kanaler? 71 Ulike påvirkningsformer 72 Styringskjeder på ulike nivåer: stat, fylker og kommuner 72 Styringskjedens grunnlag: statsforfatningen 73 Grunnlovens opprinnelige hovedprinsipper 73 Parlamentarisme fra sedvane til grunnlov 75 Forum 77 Oppgaver 78
innhold KAP 6 Partiene og partisystemet 79 Partienes rolle i offentlig politikk 80 Det norske partisystemet i dag 80 Antall partier 80 Størrelse 81 Politisk avstand 82 Norsk politisk historie: Demokratisering og velferdsstat 84 Embetsmannsstaten 84 Konflikter og nye allianser 84 Parlamentarisme og partier 85 Arbeiderbevegelsen 86 Landbruksinteresser og motkulturer 86 Nøytralitet og revolusjon 86 Mot skatter og reguleringer 87 Fra stabil topartistat til ustabil flerpartistat 87 Partiene som organisasjoner 88 Fra masseparti til nettverksparti? 88 Forum 93 Oppgaver 95 KAPITTEL 7 Velgermakt 96 Stemmerett 97 Valgatferd 97 Velgere på vandring 97 Valgforskning 99 Fornuft eller følelser? 99 En ny forklaringsmodell 100 Sosial bakgrunn 100 Politiske skillelinjer 102 Saker i valgkampen 104 Oppsummering: Ny vekt på politiske skillelinjer 104 Valgdeltakelse 104 Organiseringen av stortingsvalg 105 Valgkretser og mandattall 105 Nominasjonen 105 Fordelingen av 150 distriktsmandater 106 Fordelingen av 19 utjevningsmandater 106 Sperregrense ved utjevningsmandater 106 Valgordningens uforenlige krav 108 Forum 111 Oppgaver 112 KAPITTEL 8 Stortinget 113 169 folkevalgte fra partier og fylker 114 Stortingets organisering 114 Plenum 114 Partigruppen og fagkomiteene 114 Presidentskap 115 Makt i de lukkede rom 116 Stortingets funksjoner 116 Lovvedtak 116 Grunnlovsendringer og suverenitetsavståelse 119 Budsjettvedtak 119 Stortingets kontroll med regjeringen 122 De viktigste kontrollordningene 123 Rettsliggjøring og internasjonale avtaler 126 Stortinget er bundet av tidligere vedtak 127 Domstoler stadig viktigere 129 Stortinget kan si nei men tør de? 130 Jus erstatter politikk? 131 Forum 132 Oppgaver 134 KAPITTEL 9 Regjeringen 135 Regjeringsmaktens to sider 136 Regjeringens funksjoner 136 Arbeidet i regjeringen 136 Regjeringstyper og muligheter for makt 137 Parlamentarismen i praksis 139 Stortingets kritiske blikk 139 Regjeringsdannelse og regjeringsavgang 140 Årsaker til regjeringsskifte 140 Presset hverdag for statsrådene 142 Forum 144 Oppgaver 146 KAPITTEL 10 Statsforvaltningen 147 De ikke-politiske fagpersonene 148 Byråkratiets vekst 148 Sentral og lokal statsforvaltning 148 Departement og direktorat 149 Den sentrale forvaltningens funksjoner 150 Krav til forvaltningen 151 Omstilling og effektivisering 151 Er fristilling løsningen? 152 Mister politikerne kontroll? 153 Politikernes motiver 153 Forum 154 Oppgaver 157 KAPITTEL 11 Lokale styringsorganer 158 Grunnlaget for lokalstyret 159 Staten og det lokale selvstyret 159 Rammene for selvstyret 160 Styringen av kommunene 161 Kommunestyre eller bystyre 162 Formannskap, ordfører og hovedutvalg 162 Alternativ: kommuneråd eller byråd 163 Administrasjonen (den kommunale forvaltningen) 166 Styringen av fylkeskommunen 166 Fylkesmannen 166 Lokalvalg 167 Innvandrere og lokalvalg 167 Partier og bygdelister 167
innhold Adgang til å endre stemmeseddelen 168 Trenger vi lokale folkevalgte organer? 170 For mange fylker og kommuner? 170 Forum 171 Oppgaver 173 KAPITTEL 12 Makt og styring 174 Hvorfor forskjeller? 175 Viktige skiller mellom demokratiske stater 175 Er staten en republikk eller et monarki? 175 Er statslederen aktiv eller passiv? 175 Maktfordeling, parlamentarisme eller en kombinasjon? 175 Har de utøvende myndighetene oppløsningsrett? 176 Topartisystem eller flerpartisystem? 177 Forholdstallsvalg eller flertallsvalg? 178 Enhetsstat eller føderasjon? 178 Forum 179 Oppgaver 183 DEL 3 Press og påvirkning i den norske styringskjeden KAPITTEL 13 Organisasjonsmakt 186 Stat og organisasjoner 187 Pluralisme og korporatisme 187 Ulike typer organisasjoner 188 Interesseorganisasjonenes kamp om goder 189 Forhandlingsprosesser 190 Formaliserte påvirkningsmuligheter i staten 191 Organisasjonenes ressurser 192 Staten ønsker å samarbeide 193 Forum 194 Oppgaver 196 KAPITTEL 14 Mediemakt 197 Medienes funksjoner 198 Mediene formidler informasjon og meninger 198 Mediene redigerer 198 Mediene kontrollerer 199 Mediene påvirker dagsordenen 199 Utformer mediene spillereglene i politikken? 200 Kjennetegn ved medienes tenkemåte 200 Mediene regisserer politikken 201 Informasjonssjefer, mediestrategier og «spin» 201 Politikk blir underholdning 202 Intimitet og privatliv 203 Hvorfor deltar politikerne på medienes premisser? 203 Fra partijournalistikk til kommersielle eiere 204 Uviss framtid for NRK 205 Forum 206 Oppgaver 208 KAPITTEL 15 Kampanjemakt 209 Om kampanjemakt 210 Direkte kontakt og lobbyvirksomhet 210 Hvem er lobbyistene? 211 Lobbyisme i endring 212 Lykkes lobbyistene? 212 Aksjoner 213 Aksjoner og mediene 214 Sivil ulydighet 215 Virker aksjonene? 215 PR-byråene 216 Forum 218 Oppgaver 221 KAPITTEL 16 Mangfold og medborgerskap 222 Medborgerskap og politisk deltakelse 223 Nye former for deltakelse 223 Hvorfor noen ikke deltar 225 Betingelser for medborgerskap 230 Mangfoldet og de folkevalgte 231 Stemmer teller ressurser avgjør? 231 Må sterke særinteresser stenges ute? 231 Åpenhet viktig 232 Den internasjonale utfordringen 233 Forum 235 Oppgaver 239 Del 4 Internasjonal politikk stater og strukturer KAPITTEL 17 Politikk og samfunn 242 FNs tusenårsmål fram mot 2015 243 Politikk på den internasjonale arenaen 244 Det internasjonale systemet 244 Anarki og maktkamp 245 Samarbeid og orden 245 Globaliseringen ujevn og mangfoldig 248 Forum 250 Oppgaver 253 KAPITTEL 18 Statens utenrikspolitikk 254 Statenes mål i utenrikspolitikken 255 Sikkerhet 255 Økonomi og velferd 255 Prestisje og respekt 255 Idealpolitikk 256 Andre utenrikspolitiske mål 256 Verdier og interesser i internasjonal politikk 256 Makt og maktressurser 256 Kilder til makt: maktressurser i utenrikspolitikken 257 Virkemidler i internasjonal politikk 258 Diplomati 258
innhold Propaganda 259 Økonomisk press og belønning 259 Fordekt aksjon 260 Bruk av militær makt 260 Utformingen av utenrikspolitikken 261 Indre og ytre faktorer i utenrikspolitikken 262 Norsk utenrikspolitikk aktører og prosesser 262 Beslutningsmåter og aktører i norsk utenrikspolitikk 263 Forum 267 Oppgaver 269 KAPITTEL 19 Andre internationale aktører 270 Internasjonale statlige organisasjoner 271 Internasjonale ikke-statlige organisasjoner 271 Transnasjonale selskaper (TNS) 271 Nasjoner og etniske minoriteter 272 Multinasjonale stater og nasjoner på tvers av stater 272 Forum 274 Oppgaver 277 2 Det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet 297 3 Det retts- og innenrikspolitiske samarbeidet 298 Andre viktige saksområder i EU 298 Lisboatraktaten og veien videre 298 Forum 303 Norge, EU og EØS 263 Oppgaver 306 KAPITTEL 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) 308 Handelsorganisasjonens mål 308 Et system for ikke-diskriminering 308 WTOs hovedoppgaver 308 Doha-runden 309 Organisering og virkemåte 311 Andre organisasjoner i verdensøkonomien 311 Pengefondet 311 Verdensbanken 312 OECD 312 Norge og WTO frihandel med forbehold 313 Forum 314 Oppgaver 315 Del 5 Internasjonale statlige organisasjoner KAPITTEL 20 De forente nasjoner (FN) 280 FNs mål 281 FN-pakten 281 FNs oppbygning 281 Sikkerhetsrådet 281 Sikkerhetsrådets virkemidler 282 Generalforsamlingen 283 FN-sekretariatet og generalsekretæren 284 FNs økonomiske og sosiale råd 284 Den internasjonale domstolen i Haag 284 Den internasjonale straffedomstolen et barn av FN 284 Norge og FN. Drømmen om orden og stabilitet 286 Forum 287 Oppgaver 290 KAPITTEL 21 Den europeiske union (EU) 291 Den europeiske integrasjonsprosessen 292 Starten: Kull og stål 292 EUs viktigste institusjoner 294 Det europeiske råd 294 Ministerrådet 294 Europakommisjonen 295 Europaparlamentet 295 EF-domstolen 295 Den europeiske sentralbank 296 Samarbeidets tre pilarer 296 1 Det økonomiske og monetære samarbeidet 296 Del 6 Internasjonale utfordringer i vår tid KAPITTEL 23 Sikkerhet og fred 318 Fra tradisjonell til utvidet sikkerhet 319 Politisk, økonomisk, sosial og økologisk sikkerhet 319 Masseødeleggelsesvåpen 319 Terrorisme 321 Røverstater» og mislykkede stater 321 USAs globale militære rolle 323 USAs overlegenhet 323 Fra en unipolar verden til en multipolar verden? 323 Nato fra Europa til verden 325 Nye oppgaver og virkemidler 325 Veien videre en klubb av demokratier mot globale trusler? 327 Internasjonale konflikter årsaker og håndtering 328 Konflikthåndtering 329 Norsk sikkerhetspolitikk: Sårbare nordområder og global fredsbygging 331 Norsk sikkerhetspolitikk: Sårbare nordområder og global fredsbygging 331 Forum 335 Oppgaver 337
innhold KAPITTEL 24 Økonomi og handel 338 Internasjonal økonomi og politikk henger sammen 339 Fra proteksjonisme til frihandel 339 Former for økonomisk globalisering 340 Debatten om økonomisk globalisering 342 Begrunnelser for globalisering 342 Motstanden mot frihandel og globalisering 342 Regionalt handelssamarbeid 343 Norge i verdensøkonomien 345 Forum 347 Repetisjonsoppgaver 350 KAPITTEL 25 Fattige stater 351 De fattige tragedie og politisk utfordring 352 Globalisering av fattigdommen 352 Å måle vekst og fattigdom 353 Bruttonasjonalprodukt (BNP) 353 FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) 353 Noen kjennetegn ved fattigdom og fattige stater 354 Tusenårsmålene innen rekkevidde? 354 Store forskjeller mellom fattige land 355 Årsaker til at stater er fattige 356 Historisk bakgrunn 356 Ytre årsaker 357 Indre årsaker 359 Når ulikhet og korrupsjon ødelegger staten 360 Norsk utviklings- og bistandspolitikk 362 Forum 365 Oppgaver 368 KAPITTEL 26 Olje og gass i internasjonal politikk 369 Uten olje stopper verden 370 Energimarked med store spenninger 370 USA og Kina rivaler på energimarkedet 370 De sårbare transportrutene 372 Konflikter om olje og gass: Fra Midtøsten til Barentshavet? 372 Oljeprisen og den globale økonomien 372 Norge og det internasjonale energimarkedet 373 Forum 375 Oppgaver 378 KAPITTEL 27 Klimautfordringen 379 Klimaendringene hundreårets politiske utfordring 380 Noen viktige årsaker til miljø- og ressursproblemer 380 Allmenningens problemer 382 Veier ut av allmenningens problem 383 Internasjonalt samarbeid om miljøvern 383 Klimakonvensjonen (1992) 384 Kyotoprotokollen (1997) 384 Bali-møtet (2007) 385 Norsk klimapolitikk 386 Forum 388 Oppgaver 391 del 7 Menneskerettighetene i vår tid overgrep og håp KAPITTEL 28 Utfordringer for menneskerettighetene 394 Utfordringene 395 Vår tids slaver 395 Straff og fangebehandling 397 Kampen mot terror 399 Utsatte kvinner 400 Diskriminering og rasisme 401 Liv i håpløshet og fattigdom 401 Ytringsfrihet og personlig frihet 402 Utsatte minoriteter 402 Mediene og menneskerettighetene 403 Forum 404 Oppgaver 407 KAPITTEL 29 Det internasjonale menneskerettighetssystemet 408 Fra kunnskap til handling 409 Fra moral til jus 409 Det internasjonale systemet for menneskerettigheter 409 Menneskerettighetene i FN 410 Avtaler 410 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 414 Hjelper tidligere autoritære stater i øst 415 OSSE og EU 415 Samarbeid om menneskerettigheter i Amerika og Afrika 415 Unnvikende stater aktive organisasjoner? 416 Humanitær rett 417 Forum 419 Oppgaver 422 Kompetansemål: Politikk og menneskerettigheter 423 Illustrasjonskilder 425 Stikkordliste 427
Inn i politikken Bli med inn i politikken! Politikk handler om å styre og forandre samfunnet og er derfor noe som angår oss alle. I bokens første del blir du kjent med de viktigste begrepene i faget. Disse må du kunne for å komme videre mot målet: Å forstå samtiden og diskutere utfordringene i samfunnet rundt deg. Del 1 I kapittel 1 vil du se at offentlig politikk legger rammene for det meste som skjer i et moderne samfunn. Et sentralt tema i alle samfunn er hvordan godene i et samfunn blir fordelt. Av og til til påvirker den den offentlige politikken fordelingen av go av goder direkte, som som i i statsbudsjettet. I I de fleste større samfunn er likevel mye av godefordelingen overlatt til de private bedriftene i ulike markeder. I kapitlet møter vi et sentralt spørsmål i all politisk debatt: Hvor mye av godefordelingen, verdiskapningen og folks personlige valg skal reguleres gjennom offentlig politikk? I kapittel 2 ser vi nærmere på hva som ligger i begrepet makt. Makt er, kort sagt, evnen til å påvirke politikken. Har du mye makt, kan du få mye å si for hvordan samfunnet utvikler seg. Derfor handler mye av politikken om å skaffe seg makt, eller såkalte maktressurser. I kapitlet spør vi hvordan vi kan studere hvem som har makt, når de mektigste menneskene går sammen i ulike lukkede nettverk. Vi presenterer også de viktigste aktørene i den politiske maktkampen. Mest oppmerksomhet får staten. I kapittel 3 introduserer vi menneskerettighetene. Disse rettighetene skal passe på at staten ikke misbruker sin makt, men legger til rette for et verdig liv for alle sine innbyggere. FNs verdenserklæring (1948) markerte starten på et internasjonalt samarbeid om å regulere den politiske maktkampen i samfunnet. Mot slutten av kapitlet undersøker vi hva som ligger i de viktigste av Verdenserklæringens rettigheter. Demokrati, er temaet i kapittel 4. Mange mener det er en menneskerett å leve i et demokrati, et levende folkestyre. I et slikt samfunn har befolkningen rett til å delta i styringen av samfunnet. Mange legger vekt på retten til å stemme i valg. Andre mener ekte demokrati innebærer noe mer. Til slutt i kapitlet spør vi: Hvorfor er mange verden over villige til å ofre livet sitt for politiske idealer som demokrati og menneskerettigheter?
Kapittel 1 Politikk og samfunn Tenk deg et samfunn som ikke er bygd på spenn Der alle har trygge hjem og ressurser til å bygge dem Ingen vektere, snut eller maktsjuke menn Suksess måles ikke i stort hus Men lykke ( ) Så blir alt bra Hvis vi endelig får Fred, frihet og alt gratis! Futurama 15, Gatas Parlament (fra platen «Fred, frihet og alt gratis», 2004) Vi har alle tanker om hvordan livet og samfunnet bør være. Frihet, trygghet og rettferdighet er viktige verdier for mange. Dessuten ønsker de fleste av oss gjerne å tilhøre et fellesskap der vi blir verdsatt. For å få det livet og samfunnet vi ønsker, kan vi bruke viljen og evnene våre. Men vi er også avhengige av fellesskapene rundt oss. Derfor er det viktig hvordan samfunnet er organisert og styrt. Mange spør hvordan samfunnet kan bli bedre og mer rettferdig. Slike tanker om samfunnet og samfunnets framtid handler om politikk. I dette kapittelet ser vi nærmere på begrepet politikk og politikkens rolle i samfunnet. Mye av framstillingen tar for seg vårt eget land, Norge. Senere i boka møter vi stater og organisasjoner på den internasjonale arenaen. 10
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 Til venstre: Oppvekst i Sierra Leone skiller seg enormt fra oppvekst i Norge. Hva er et godt samfunn? Tenk deg at du har vokst opp og bor i Sierra Leone. Da ville du hatt et helt annet liv enn i Norge. Den høye spedbarnsdødeligheten i Sierra Leone gjør at den gjennomsnittlige levealderen er bare rundt 35 år. Flere av søsknene dine har derfor trolig ikke overlevd barndommen. Du kan ikke ta for gitt at du vil få skikkelig legehjelp om du blir syk. Selv om du snart er voksen, har du fått så mangelfull skolegang at du neppe kan lese, skrive og regne skikkelig. Dagliglivet er preget av frykt for å mangle mat og utrygghet for voldelige bander som plyndrer og skaper uro. I lange perioder har det vært borgerkrig, diktatur og militærstyre med vilkårlig fengsling, portforbud og manglende ytringsfrihet. FN rangerer hvert år statene i verden etter hvor gode levekår de har. Norge og Sierra Leone har i mange år vært ytterpunktene: Norge framheves som verdens beste land å bo i, mens Sierra Leone har ligget nederst eller blant de aller nederste på lista. Sammenliknet med Sierra Leone framstår Norge som et paradis med vår materielle overflod, vårt moderne helse- og skoletilbud, tryggheten i hverdagen og, ikke minst, innbyggernes mange muligheter til å skape et variert og meningsfullt liv. Men også vårt land har mange utfordringer: Økende sosiale og økonomiske forskjeller, overdosedødsfall, ensomhet hos eldre og enslige, og depresjoner og selvmord blant unge har vært noen av temaene i samfunnsdebatten. Vi ser også at forventningene og kravene til fortsatt materiell vekst fortsetter å øke. Nordmenn er heller ikke lykkeligere enn før, ifølge spørreundersøkelser. Den største utfordringen er likevel trolig at levemåten vår truer miljøet rundt oss. Bruken av ressurser og utslippene til atmosfæren er ikke tilpasset naturens tålegrense. Hva er et godt samfunn og hvordan skaper vi det? Filosofer, samfunnsforskere, økonomer, makthavere og vanlige samfunnsmedlemmer har diskutert dette spørsmålet i flere tusen år. I vår tid har de politiske partiene ofte ulike meninger om hvordan samfunnet kan forbedres. Uenigheten dreier seg gjerne om hvordan godene i et samfunn skal skapes og fordeles. Indikatorer/land Norge Sierra Leone befolkningsstørrelse 4,7 millioner 6,2 millioner gjennomsnittsalder 39 år 18 år befolkningsvekst 0,4 prosent 2,3 prosent Gjennomsnittlig levealder 80 år 40 år fertilitetsrate 1,8 barn per kvinne 6 barn per kvinne barnedødelighet 4 per 1000 fødte 158 per 1000 fødte dødsrate 10 per 1000 i året 23 per 1000 i året Andel HIV-smittede 0,1 prosent 7 prosent AIDS-døde per år Under 100 11 000 Lese- og skriveferdighet 100 prosent 35 prosent Kilde:CIA The World FActbook, 2008 11
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN Hvordan skal godene fordeles? Eksempler på viktige goder i et samfunn er inntekter, arbeidsplasser og utdanning. Også rent vann, sunn luft og fysisk trygghet er goder som er høyt verdsatt. Fordeling av goder skjer overalt i samfunnet. Når arbeidsgiveren gir deg lønn, når fylket gir deg tilbud om plass på en bestemt videregående skole, og når du innvilges studielån fra Statens lånekasse, er du med i det store spillet om goder, som preger alle samfunn i vår tid. Det er mange aktører som er med på å bestemme hvordan godene skal fordeles. I Norge er blant annet Stortinget, bedriftene, organisasjonene i arbeidslivet, mediene og domstolene viktige for godefordelingen. På den internasjonale arenaen gjør store statlige organisasjoner, som EU, WTO og FN, vedtak som påvirker fordelingen av viktige goder. EU og WTO er med på å fastsette prisen på viktige varer, som mat og medisiner. FN kan gripe inn og stoppe kriger og overgrep, hvis de største medlemslandene ønsker det. I de senere årene har mange vært opptatt av hvordan de store internasjonale bedriftene påvirker fordelingen av goder i en rekke land. Det har vært diskutert om vestlige selskaper, som Nike og H&M, sørger for at de asiatiske fabrikkene som produserer for dem, tilbyr sine ansatte anstendige inntekter og arbeidsvilkår. Enkelte har krevd at internasjonale politiske institusjoner, blant annet FN, må presse næringslivet til å bedre arbeidsforholdene i fattige land. De som har et gode, får lettere tilgang til nye goder. For eksempel gir utdanning gjerne både høy inntekt og et godt arbeidsmiljø. Den høye inntekten gjør det igjen lettere å skaffe seg nye goder: enebolig, bil osv. Mange samfunn i vår tid er kjennetegnet av en slik systematisk skjev fordeling av goder: Godene hoper seg opp hos enkelte samfunnsgrupper, og det blir en lagdeling i befolkningen. Mange ønsker å motvirke en urimelig eller urettferdig fordeling av goder og byrder ved å forsøke å styre godefordelingen. Det kan skje etter ulike prinsipper. Alle kan få like mye av et gode, eventuelt samme rett til et gode, for eksempel stemmerett. Noen mener at en byrde bør oppveies av et gode. De som har store belastninger, som stort ansvar, helsefarlig arbeid eller funksjonshemninger, bør dermed få flere goder enn andre. Andre legger vekt på at alle bør få etter behov. Det er ikke uvanlig å betrakte godene som skal fordeles, som en kake som skal stykkes opp og serveres: Hvem skal få? Hvor store stykker skal de få? Den politiske debatten handler imidlertid ikke bare om selve fordelingen av denne samfunnskaken, men også om hvordan en kan gjøre kaken større for eksempel gjennom økt verdiskaping, ofte kalt økonomisk vekst. I Norge er det en stor kake som skal fordeles, i Sierra Leone en liten. 12
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 Fabrikk i et fattig land som produserer goder for rike land. Frihet eller trygghet må vi velge? Hva synes du er viktigst i et godt samfunn: frihet til å gjøre som du vil, eller maksimal trygghet for deg og dine? Forholdet mellom godene frihet og trygghet har alltid vært et sentralt tema i diskusjonen om veien til et godt samfunn. I Sierra Leone er det i dag få rammer rundt befolkningen. Staten og politiet mangler ressurser og handlekraft til å styre og regulere samfunnet. Innbyggerne har dermed stor grad av «frihet» fra statlig tvang og statlige påbud. På den andre siden lever de i konstant utrygghet: Vold, sult og sykdom preger samfunnet. Da er friheten lite verdt. Det virker dermed som om virkelig frihet er avhengig av en viss grad av trygghet for liv og helse. Andre ganger kan det virke som om frihet og trygghet er motpoler. I perioden etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 ble det både i USA og i Norge satt i verk en rekke tiltak for å avdekke nye terrorplaner. Stikkord var økt grensekontroll og flere muligheter for politiet til å drive overvåkning. Debatten, både i USA og her hjemme, kom raskt til å dreie seg om hvor mye kontroll samfunnet kan akseptere før det går ut over grunnleggende verdier i samfunnet. Noen slike verdier er bevegelsesfrihet og retten til privatliv. Spørsmålet ble hvor grensen skulle gå mellom individenes frihet på den ene siden og samfunnets behov for å beskytte seg på den andre. Mange mente dessuten at tiltakene mot terror kunne gå ut over idealene om toleranse og likeverd, og vår imøtekommenhet overfor mennesker på flukt. 13
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN Strid mellom ulike interesser og verdier Vårt eget syn på hva som er et godt samfunn og en rettferdig fordeling, formes av hvilke interesser og verdier vi har. Interesser handler i første rekke om ønsker som er knyttet til egen velferd, som penger, tid, materielle goder, tilgang til naturressurser og eiendom. Ofte er det den posisjonen vi har i samfunnet, som former interessene våre. En arbeidsgiver har ofte andre ønsker enn en arbeidstaker når det gjelder bedriftens lønnsnivå. En bonde har neppe samme syn på import av billig utenlandsk kjøtt som en student med dårlig råd. Verdier er de mer generelle holdningene hos en person: synspunkter om etikk og moral, religion, synet på menneskeverd og demokrati. Disse synspunktene blir også påvirket av vårt ståsted i samfunnet, men handler ikke om det som vil gi oss selv raske personlige fordeler. Mange ønsker å bidra til fellesskapet og engasjerer seg for at flere skal få gode levekår. Dessuten har mange av oss klare oppfatninger av hvilke verdier fellesskapet vårt bør bygge på. I Norge har blant annet debattene om miljøvern, fattigdom, selvbestemt abort, angrepiller og visse typer forskning fått fram ulike verdisyn. Også stater, bedrifter og organisasjoner har ulike interesser og verdi. Holdningen deres til omverdenen er preget både av hva de selv vil tjene på, og hvilke grunnleggende verdier de mener bør gjelder for fellesskapet. Når bedrifter sponser idrettslag og stater gir u-hjelp, kan motivet være dobbelt: De bidrar til positiv utvikling for andre, men får samtidig oppmerksomhet som kan gi dem økte inntekter. Vi ser altså at det er mange meninger om hvordan styringen og godefordelingen bør være i idealsamfunnet. Derfor handler praktisk politikk både om dialog, diskusjon og dragkamp. Miljøvern er et verdispørsmål som betyr mye for mange. Miljøforkjemper Ingeborg Gjærum gråt da regjeringen vedtok å bygge gasskraftverk på Mongstad uten rensing fra dag én. 14
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 Politikk I denne boka definerer vi politikk som beslutningsaktivitet som har betydning for samfunnet og fellesskapet. I slike prosesser står ofte striden om fordeling av knappe goder og valg av verdier sentralt. Ofte møter vi også spørsmålet om hva eller hvem som skal prioriteres. Å løfte fram visse interesser, verdier og praktiske løsninger framfor andre er en viktig del av politikken. Hvem driver med politikk? Det kan være nyttig å skille mellom offentlig politikk og andre former for politisk beslutningsvirksomhet. Offentlig politikk handler i første rekke om hvordan offentlige organer kommer fram til vedtak, og hvordan disse vedtakene blir satt ut i livet. Med offentlige organer mener vi i hovedsak de kommunale, fylkeskommunale og statlige styringsorganene. I internasjonal sammenheng skjer det offentlig politikk på alle arenaer der stater er med, for eksempel i internasjonale organisasjoner, som FN, EU og WTO. Den offentlige politikken står i en særstilling både nasjonalt og internasjonalt, ettersom den ofte legger rammene for den øvrige virksomheten i samfunnet. Ikke-offentlig politikk foregår for eksempel i bedrifter, medier og organisasjoner. Det er stor enighet om at de største og mektigste av dem kan ha stor innflytelse. Ofte er påvirkningen deres begrenset til egen virksomhet, andre ganger kan de ha betydning for den generelle samfunnsutviklingen. Beslutninger hos den amerikanske bilprodusenten General Motors (GM) har betydning for økonomien til hundrevis av lokalsamfunn og arbeidsvilkårene til flere hundre tusen ansatte over hele kloden. GM påvirker lokale og globale miljøforhold gjennom valg av teknologi og produksjonsmåte. Dessuten er bilprodusenten en viktig samarbeidspartner for det amerikanske forsvaret, blant annet under okkupasjonen av Irak. Mange har satt pengene sine i GM-aksjer, og GM har eierinteresser og investeringer verden over. Dermed er GM, direkte og indirekte, med på å påvirke aksjekursene og aktiviteten ved alle de store børsene. Mange understreker at politikk omfatter ikke bare selve vedtakene, men alle forsøk på å påvirke vedtakene og iverksettingen av dem. Derfor er store deler av samfunnet i kortere eller lengre tidsrom engasjert i politisk virksomhet. Kanskje arbeider idrettslaget ditt for å få offentlig støtte til en ny treningshall? Deltakerne i politikken kaller vi politiske aktører, enten de vedtar, iverksetter eller påvirker. Hva handler offentlige politiske vedtak om? Den offentlige politikken handler i praksis om å fordele goder og byrder, velge regler og verdier for samfunnet og velge strategier for å nå felles mål. Dette er viktige oppgaver både for et kommunestyre, en nasjonalforsamling og FNs generalforsamling. I det følgende skal vi se nærmere på disse delene av den offentlige politikken. 15
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN Å fordele goder og byrder Goder er alt som kan være med på å fylle menneskers behov som mat, bolig, fysisk trygghet, arbeid, et naturmiljø i balanse og materielle ting. Det er de knappe godene politikken er mest opptatt av, det vil si goder det er mangel på. Dersom et gode er tilgjengelig for alle, er det ingen vits i å fordele det. Eksempler på goder som politikerne fordeler på den nasjonale arenaen, er pensjoner, trygder, legebehandling og skoleplasser. Politikerne pålegger befolkningen byrder for å kunne tilby de godene folk ønsker. Slike byrder kan være for eksempel skatter, avgifter og verneplikt. Politikk på den internasjonale arenaen handler ofte om staters kamp om goder som økonomisk velferd, trygghet og selvstendighet. Byrder kan i denne sammenhengen være blant annet tollmurer, boikott, pålegg om nedrustning, rensing av utslipp eller utenlandsk innblanding. Fra bilfabrikk eid av General Motors. Produksjonen påvirker lokale og globale miljøforhold. Å velge regler og verdier for samfunnet Politikerne staker ut kursen for samfunnet ved å slå fast hvilke prinsipper og verdier som skal prioriteres. Lovverket er i praksis et resultat av politikernes holdninger og verdisyn gjennom tidene. Lovene kan bli endret fordi nye generasjoner av politikere har andre grunnholdninger. Stortinget vedtok i 1970-årene å verne kvinner mot diskriminering i arbeidslivet gjennom likestillingsloven. Lovendringer er også et resultat av at nye typer problemer dukker opp. En betydelig utfordring for politikere i vår tid er å holde følge med utviklingen innenfor gen- og bioteknologien. Dette fører til en rekke etiske dilemmaer som krever at politikerne må vurdere ulike hensyn. Spørsmålet om å tillate forskning på befruktede egg for å utvikle behandling for syke mennesker er et slikt aktuelt tema. Også på det internasjonale området handler politikk om å etablere klare, anerkjente lover, regler og verdier. FN har siden den andre verdenskrigen vært drivkraften i arbeidet for å utarbeide et sett regler mellom stater (folkeretten) og få internasjonal respekt for tanken om menneskets medfødte rettigheter. 16
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 Viktige verdier: Mehmet Yildiz som trengte en bror eller søster som stamcelledonor for å bli frisk fra sin blodsykdom. Imidlertid er det 25 prosent risiko for at Mehmets nye lillesøster eller lillebror også har sykdommen, samtidig som søsken som skal kunne gi Mehmet ny beinmarg eller stamceller må ha samme vevstype som Mehmet. Dette er det også 25 prosent sjanse for. Den medisinske løsningen fantes, men den er forbudt i Norge. Se om du kan finne ut mer om hva saken handlet om. Å velge strategier for å nå felles mål Politikk handler også om måter å realisere felles mål og dekke behov på. Ikke sjelden er en enig om målet, men strides om hvordan en skal nå fram til det. De fleste politikere deler idealet om skoler som er preget av trivsel og læring, men er uenige om hvordan dette skal realiseres. Også viktige fellesoppgaver, som forsvar, politi, veibygging og forvaltning av naturressursene i et land, skaper debatt. Internasjonalt er det ofte enighet om en rekke behov. De fleste mener at det må være effektive organer for konfliktløsning, et godt internasjonalt samarbeid om miljø og helse og felles regler for alt fra flytrafikk til handel og våpenutvikling. Men uenigheten kan være stor om hvordan en skal få til dette i praksis. Privat og offentlig sektor Den offentlige politikken legger rammene for hele fellesskapet. Den gir lover og reguleringer som alle innbyggere, bedrifter og organsasjoner må respektere. Likevel er de fleste moderne demokratiske stater opptatt av at det bør gå et skille mellom den offentlige og den private sektoren i samfunnet. Den offentlige sektoren er den delen av samfunnet som tar offentlige politiske og der befolkningen møter offentlige tjenester, for eksempel undervisning, legebehandling og eldreomsorg. Den private sektoren er de områdene i samfunnet som i stor grad er åpne for enkeltmenneskenes valgfrihet og frie samhandling med andre. Kulturelt mangfold og politisk opposisjon er viktige sider ved denne ikke-offentlige delen av samfunnet. Den private sektoren rommer blant annet det som kalles det sivile samfunnet, ikke-statlige organisasjoner og markedet. 17
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN Den offentlige sektoren Offentlig Frivillige Privat organisasjoner Det sivile Markedet samfunnet Det sivile samfunnet: Åpen debatt, frie organisasjoner Det sivile samfunnet er en viktig del av den private sektoren. Dette er en arena mellom staten på den ene siden og folks privatliv på den andre. Her finner vi i moderne demokratier et mangfold av frie, uavhengige grupper og organisasjoner. I sivilsamfunnet kan borgerne fritt søke kunnskap, diskutere, kritisere og organisere seg uten at offentlige organer griper inn på en forstyrrende måte. Statlige organer er ofte tungrodde og har begrenset kontakt med samfunnslivet ellers. Politikerne er derfor avhengige av det som kommer fram i det sivile samfunnet. Den frie og åpne debatten gjør det trolig lettere å avdekke samfunnsproblemer og komme fram til gode løsninger. Mange peker derfor på at et mangfold av frie og kritiske medier er en forutsetning for et levende sivilsamfunn. Rivalisering, debatt og forhandlinger mellom grupper og organisasjoner med ulike verdier og interesser er en viktig side ved sivilsamfunnet. I de fleste demokratiske stater spiller de private organisasjonene også en sentral rolle i samspillet mellom privat sektor og offentlig sektor. De er med på å formulere ønsker og krav overfor politikerne, og de deltar i utformingen og gjennomføringen av politiske vedtak. I mange stater er det først og fremst organisasjonene i arbeidslivet som spiller en slik viktig rolle. I vårt land vil det blant annet si LO og NHO. Markedene Et marked er en møteplass mellom tilbydere (selgere) og etterspørrere (kjøpere) av knappe goder, nesten slik som markedsplassen var i tidligere tider. Markedene fungerer i prinsippet som auksjoner, der et gode er til salgs til høystbydende. Et hovedprinsipp er at prisen på godet blir avgjort av hvor mye som blir tilbudt, og hvor stor etterspørselen er. Mange ønsker seg romslige, nyoppussede leiligheter i de mest attraktive sentrumsområdene i en storby. Etterspørselen er stor. Men det finnes ikke mange nok slike leiligheter til alle interesserte. Tilbudet er altså begrenset. Når slike leiligheter legges ut for salg, oppstår det konkurranse mellom mulige kjøpere. Den som byr mest, får kjøpe leiligheten. De aller fleste som ønsker 18
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 Marked i Marokko. seg en av de mest attraktive leilighetene, må la det bli med drømmen og nøye seg med en rimeligere og mindre ettertraktet bolig. Mange goder er heldigvis langt mer tilgjengelige enn flotte leiligheter. Mange produsenter, lave produksjonskostnader, fri handel og stor konkurranse mellom butikkene har gjort at en mengde produkter, for eksempel klær, er blitt stadig billigere de siste årene. I dagligtalen snakker vi om markedet i entall, men som vi allerede har sett, finnes det mange markeder. Vi er daglig i kontakt med en rekke markeder og undermarkeder: matvaremarkedet (med undermarkeder for brus, kjøtt, vaskemidler osv.), arbeidsmarkedet (med undermarkeder for sykepleiere, økonomer, dataeksperter osv.), transportmarkedet (med undermarkeder for biler, fly- og togreiser osv.) for bare å nevne noen. Mange markeder overskrider landegrenser. Eksport og import knytter norske markeder opp mot internasjonale markeder. Slik internasjonal utveksling av varer og tjenester blir ofte misvisende kalt verdensmarkedet, som om det dreier seg om én oversiktlig markedsplass, noe det ikke er. Markedene og den offentlige politikken Vi kan nå slå fast at moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder: Fordeling gjennom offentlig politikk. Lokale, nasjonale og internasjonale styringsorganer gjør viktige prioriteringer og vedtak. Statsbudsjettet er et 19
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN nærliggende eksempel. Politikere og partier har ulike tanker om hva som er et godt samfunn. Deres syn på fordelingen av goder er styrt av det de mener er rimelig og rettferdig og til beste for dem selv, velgerne deres og samfunnet som helhet. Fordeling gjennom markeder, det vil si en mer eller mindre fri konkurranse mellom privatpersoner eller private bedrifter. De som leverer godene, har vanligvis økonomisk gevinst som hovedmål. Både på markedene og i den offentlige politikken skjer mye av fordelingen gjennom forhandlinger. Det kan for eksempel være forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår eller fordeling av territorium og viktige naturressurser. Samspill mellom markedene og den offentlig politikken I vår tid er de aller fleste større stater og samfunn kjennetegnet av et nært samspill mellom offentlig politikk og markedene. De to fordelingsarenaene er knyttet sammen i et uløselig fellesskap, der den ene er avhengig av den andre. Det er blitt sagt at offentlig styring uten marked vil ende i fattigdom og diktatur. I dette ligger det en tanke om at for sterk offentlig kontroll med samfunnet bremser næringslivets evne til å skape økonomiske verdier. På den andre siden kan markeder uten offentlig politikk ende med kaos og hensynsløs utnytting av mennesker og ressurser: Uten reguleringer kan markedet bli dominert av noen få, store aktører med tilnærmet monopol på sine områder. En rent markedsstyrt fordeling av goder kan øke spenningene og de økonomiske ulikhetene mellom grupper i samfunnet. Markedet vil kanskje ikke alltid utnytte og fordele ressurser på en måte som samfunnet har nytte av på lang sikt. Mange peker på at markedets ønske om kortsiktig lønnsomhet går på tvers av kravet om miljøvennlig utvikling. Politikerne må gripe inn og kreve lav forurensning og god ressursbruk, blir det hevdet. Det er behov for standarder, sikkerhetskrav, garantier osv. som gir trygghet for forbrukerne. Markedet trenger lover og reguleringer som sikrer eiendomsretten, motvirker kriminalitet og gir muligheter til å løse konflikter på en ryddig og anerkjent måte. Diktatur; en styreform der makten er konsentrert hos en person eller noen ganske få uten at flertallets vilje tas hensyn til De fleste ser derfor i dag ut til å være enige om at alle markeder er avhengige av en eller annen form for regulering og beskyttelse, både nasjonalt og internasjonalt. Det sentrale spørsmålet i samfunnsdebatten er hvor grensen skal gå mellom den offentlig politikken på den ene siden og det private næringslivet og markedene på den andre. 20
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 Arbeidsmarkedet marked og offentlig regulering Det norske arbeidsmarkedet er et godt eksempel på samspill mellom offentlig regulering og markedets konkurranse. Arbeidsgiverne konkurrerer seg imellom om arbeidstakere som har den rette erfaringen, kunnskapen og motivasjonen for en stilling. Hvis mange arbeidsgivere konkurrerer om relativt få kandidater, blir lønnstilbudet presset opp. Andre ganger trenger de folk til enklere oppgaver der høy utdanning ikke er nødvendig. Her er det mange å velge blant, og de behøver ikke å betale spesielt høye lønninger. Også jobbsøkerne konkurrerer med hverandre om de ledige stillingene. Mange tar ekstra utdanning for å styrke stillingen sin på arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad påvirket av politiske vedtak og organer. Lovverket setter rammer for hvordan arbeidsgivere kan opptre overfor de ansatte, gjennom for eksempel arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) sørger for at syke og funksjonshemmede får utdanning og overgangsordninger som kan få dem i arbeid. NAV gjør det lettere for arbeidsledige å oppnå kontakt med mulige arbeidsgivere gjennom utdanningstilbud, arbeidsformidling og jobbsøkerkurs. I enkelte tilfeller gir staten midler til omstilling og nye arbeidsplasser når lokalsamfunn rammes av store bedriftsnedleggelser, for eksempel da Skien og Årdal mistet viktige industriarbeidsplasser. Arbeidsgiveravgiften i de nordligste fylkene er redusert for å opprettholde sysselsettingen her. Dessuten kan vi se hele det offentlige utdanningssystemet fra 6-årsalderen som et virkemiddel for at befolkningen skal få kunnskap og ferdigheter som styrker mulighetene deres på arbeidsmarkedet. Mennesker flest ønsker meningsfullt arbeid og gode arbeidsvilkår og bedriftene trenger kompetente arbeidere. Mange hevder at offentlige politiske Arbeidssøkere fra «Dagsen» i Oslo. Her fordeles midlertidige jobber, ofte bare for en dag. 21
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN tiltak er med på å gjøre begge deler mulig, og ivaretar både menneskelige, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn. Arbeidsmarkedene i Asia står i kontrast til det vi har beskrevet ovenfor. Her har det lenge vært vanlig at myndighetene har lagt svært mye av ansvaret for arbeidstakernes arbeidsvilkår på de enkelte private bedriftene og oppdragsgiverne deres. Fra nattvekterstat til velferdsstat Den statlige innblandingen i samfunnet bør være så liten som mulig, mente mange på 1800-tallet. Tilhengerne av den såkalte nattvekterstaten så for seg at staten hadde som hovedoppgave å verne om liv og eiendom, og ellers gjøre så lite som mulig. I velferdsstaten, som i Europa vokste fram i siste halvdelen av 1900-tallet, er staten langt mer aktiv. Den trekker inn penger fra markedet (skatter og avgifter) for å finansiere offentlige velferdsordninger, som trygder, sykelønn og utdanning. Dessuten regulerer og overvåker staten markedet på ulike måter. Nattvekterstaten; en stat som påtar seg minimum av offentlige oppgaver. Vanligvis begrenser oppgavene seg til politi, rettsvesen og forsvar Politisering Fram til 1800-tallet, på dine tippoldeforeldres tid, holdt en seg gjerne til slektsgården og bygda hele livet, og transporten foregikk stort sett med hest og vogn. Da var behovet for offentlig regulering begrenset. Industrialisering, folkevekst og flytting til byene har skapt nye behov for offentlig samordning og kontroll. Samtidig har det etter den andre verdenskrigen vært økende politisk enighet om at staten skal ha et betydelig ansvar for befolkningens levekår gjennom livet. Offentlige myndigheter har dermed gradvis blandet seg mer inn i den enkeltes liv gjennom regulering og fordeling. Slik sett har det funnet sted en politisering av samfunnet. Velferdsstaten er ett av resultatene av denne prosessen. I dag er vi alle påvirket av offentlige politiske vedtak fra vugge til grav: barnetrygd, undervisning, arbeidsmiljø, ledighetstrygd, sykepenger, trafikkregler, kollektivtransport, avgifter, fartsgrenser, pensjoner og aldershjem. Privatisering og liberalisering De siste tiårene har imidlertid privatisering og liberalisering kommet på dagsordenen. I 1980-årene gikk flertallet av politikerne inn for å redusere den offentlige reguleringen på en rekke områder. Vi fikk endringer både når det gjaldt åpningstider i butikkene, antallet tv- og radiokanaler, boligmarkedet, bankenes utlånsmuligheter, og ikke minst handelen med andre land. For dagens ungdom er det kanskje vanskelig å fatte at Norge i 1970-årene hadde én tv-kanal, at alle butikker stengte klokka 17, og at billige utenlandske klær ble møtt med høy toll på grensen. Kritikerne fryktet at liberaliseringen ville føre til at norske arbeidstakere fikk vanskeligere arbeidsvilkår, og at de store kommersielle bedriftene ville få for mye makt over samfunnsutviklingen. Privatisering,Er når private bedrifter overtar ansvar for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor Liberalisering; blir i politisk sammenheng ofte brukt om en overgang til mindre statlig kontroll og styring 22
Kapittel 1 INN I POLITIKKEN DEL 1 I nattvekterstaten skulle det offentlige bare sørge for å verne innbyggernes liv og eiendom. Tenk om politi var det eneste det offentlige drev med i dag. Nivåer og systemer Fordelingen av goder blir i vår tid ofte avgjort gjennom et samspill mellom ulike nivåer i den offentlige politikken: det lokale (bydelen, kommunen), det regionale (fylket, landsdelen), det nasjonale eller statlige (hele landet) og det internasjonale nivået. Et eksempel på det er at de nasjonale myndighetene i Norge har avtaler med EU, som er en internasjonal organisasjon. Avtalen innebærer blant annet at Norge må tilpasse seg EUs regelverk. Og EU har regler for forurensning i storbyer. Mange norske byer, blant annet Bergen, sliter med forurensning fra trafikk og industri. EU krever så at lokalpolitikerne i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune gjør noe for å bedre bylufta og oppfylle målene som er satt av organisasjonen. Forurensningen i vestlandsbyen involverer på denne måten alle de fire politiske nivåene: kommunen, fylket, riksnivået og det internasjonale nivået. Det har blitt stadig vanskeligere å skille mellom den offentlige politikken i Norge og den som finner sted ute i verden, den internasjonale politikken. Ofte er det uklart hvilket nivå som er viktigst i et politisk spørsmål. I dag gir det kanskje mest mening å si at nivåene påvirker hverandre, og at det internasjonale nivåets betydning øker. De ulike politiske nivåene er til dels svært ulikt organisert. Et viktig skille går mellom det nasjonale politiske systemet og det internasjonale politiske systemet. Det nasjonale systemet, som rommer lokale, regionale og nasjonale styringsorganer, er mye mer ordnet, stabilt og oversiktlig enn det internasjonale. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 17. 23
DEL 1 Kapittel 1 INN I POLITIKKEN Politikkens hensikt to hovedsyn Noen ser politikken som en arena for endeløs konflikt og maktkamp andre legger vekt på at politikk kan skape harmoni og enighet. Konflikt og maktkamp Mange mener at det i alle samfunn, også internasjonalt, alltid vil være bitre maktkamper. Uforenlige interesser og verdier vil alltid stå mot hverandre. Full enighet er utenkelig. Politikk blir en form for praktisk konflikthåndtering, en måte å gjøre viktige vedtak på uten at motsetningene undergraver og lammer samfunnet. Ifølge konfliktperspektivet er det nasjonale og det internasjonale samfunnet preget av kamp, konflikt og egeninteresse, og har alltid vært det alt annet er ønsketenkning. Lar en seg styre av urealistiske idealer om fred og forbrødring, kan en bli et lett bytte for mektige krefter i deres kamp for egne interesser, blir det hevdet. Denne retningen gir uttrykk for det som er kalt et realistisk eller skeptisk syn på verden. Harmoni og enighet Andre hevder at samfunn dypest sett er preget av harmoni, og at politikkens mål er å finne fram til enigheten og de felles interessene i befolkningen. Offentlig politikk handler ofte om samarbeid, selv om det ikke alltid kommer fram i mediene. At politikk også dreier seg om å forvalte viktige fellesinterresser, som politi, veier, forsvar og naturmiljø, gir grunnlag for enighet. Internasjonalt ser vi at stater finner sammen i et fruktbart samarbeid, der FN kanskje er det fremste eksempelet. Mange frivillige organisasjoner mener at bevisstgjøring og kampanjer kan vekke befolkningen i verdens land til kamp for menneskehetens felles interesser, som menneskerettigheter, økonomisk rettferdighet og et rent og rikt naturmiljø. De hevder at politikernes kortsiktige maktspill er det største hinderet for internasjonal forbrødring. Dette verdensbildet karakteriseres gjerne som idealistisk, fordi en har tro på at verden kan forandres. Samarbeid mellom politikere fra ulike partier. Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik hadde hemmelige møter mens Stoltenberg var opposisjonsleder og Bondevik var statsminister.