ORDLISTE - POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER - SONANS - VÅR EISENSTEIN ORDLISTE

Transkript

1 ORDLISTE 1. Interesser, ønsker og behov knyttet til vår egen velferd og velstand, som penger, tid, materielle goder, eiendom og tilgang til naturressurser. 2. Knappe goder, goder det ikke er nok av til alle som ønsker seg dem. (Goder: Alt som kan være med på å oppfylle menneskers ønsker og behov.) 3. Liberalisering, brukes ofte om en prosess der oppgaver og ansvar overføres fra offentlige organer til private aktører (blant annet næringslivet) og/eller der offentlige organers kontroll og myndighet bygges ned («deregulering»/«avgregulering»). 4. Marked, brukes ofte om møteplassen mellom tilbydere og kjøpere av knappe goder der begge parter ønsker å maksimere gevinsten og minimere byrder og utgifter. Markedet virker gjerne slik at prisen på en vare eller tjeneste bestemmes av balansen mellom størrelsen på henholdsvis tilbud og etterspørsel. Grunnprinsippet i det frie, private markedet er at en vare/tjeneste selges til "høystbydende". 5. Nattvekterstaten, en stat som påtar seg minimum av offentlige oppgaver. Vanligvis begrenser oppgavene seg til politi, rettsvesen og forsvar. 6. Offentlig politikk, politisk beslutningsaktivitet i offentlige styringsorganer i stat, fylke og kommuner. 7. Offentlig sektor, den delen av samfunnet som er dirket knyttet til styringsapparatet i stat, fylker og kommuner og de tjenestene som disse forvalter, som for eksempel helsetilbud og undervisning. 8. Politikk, beslutningsaktivitet som har betydning for samfunnet og fellesskapet. 9. Politisering, prosess der offentlig politikk regulerer og kontrollerer stadig flere samfunnsområder. 10. Privat sektor, den delen av samfunnet som blant annet omfatter det private næringslivet og markeder for private varer og tjenester. 11. Privatisering, når private bedrifter overtar ansvaret for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor. 12. Sivilt samfunn, betegnelsen på selvstendige, uavhengige grupper og fellesskap; en privat sfære som i stor grad er uavhengig av offentlig autoritet. (Kilde: no.wikipedia.org) 13. Velferdsstat, betegnelse på stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt (f.eks. ved arbeidsledighet eller alderdom), og som sikrer den enkelte rett til utdannelse. (Kilde: snl.no) 14. Verdier generelle holdninger og ønsker for samfunnet, dvs. ønsker som ikke er direkte til knyttet til hva som "lønner seg" for en person. Handler blant annet om synspunkter på etikk og moral, religion, menneskeverd og demokrati.

2 15. Ideologisk hegemoni, makt til å påvirke normene, holdningene og tenkemåtene til en større gruppe mennesker. 16. Makt, evne til å få sin vilje igjennom selv om andre gjør motstand. 17. Maktressurser, egenskaper og kjennetegn som styrker mulighetene til å utøve makt. 18. Politiske aktører, deltakere i politiske prosesser, kan være individer, grupper, stater osv. 19. Strukturell makt, makt over samfunnets dagsorden, handlingsalternativer, viktige samfunnsprosesser og politiske styringsorganer. 20. Kulturelle rettigheter, omfatter blant annet retten til kulturell identitet, praktisering av eget språk etc. 21. Menneskerettigheter, grunnleggende rettigheter og frihet som individene har overfor statens myndigheter, og som følger av internasjonale overenskomster og praksis (Njål Høstmælingen). 22. Rettssikkerhet, borgernes likhet for loven, ingen erklæres skyldig og straffes før det er bevist at de har forbrutt seg mot en lov i en rettferdig rettssak og av en uavhengig «ikke-politisk» domstol. 23. Rettsstat, statlig styre som ivaretar borgernes likeverdige rett til juridisk beskyttelse og der lovene begrenser og regulerer myndighetenes maktbruk overfor den enkelte borger. 24. Sivile og politiske rettigheter, omfatter blant annet retten til liv, frihet fra tortur, trosfrihet og ytringsfrihet - og rett til politisk deltakelse. 25. Økonomiske og sosiale rettigheter, omfatter blant annet retten til eiendom, retten til arbeid, gode arbeidsvilkår og grunnleggende sosial trygghet og sikkerhet for liv og helse. 26. Autoritær, en som utøver makt suverent og egenrådig uten å rådføre seg med andre eller ta hensyn til deres meninger, og som forlanger å bli adlydt uten innvendinger. 27. Deltakerdemokrati, demokratiteori som legger vekt på betydning av at velgerne engasjerer seg i politikken også mellom valgene. 28. Demokrati, Folkestyre, styreform der borgerne har innflytelse over viktige politiske beslutninger. 29. Dialogdemokrati, demokratiteori at man må ha en fri og åpen samfunnsdebatt for å komme fram til gode politiske løsninger. 30. Diktatur, én leder eller gruppe kontrollerer det politiske styringsapparatet. 31. Direkte demokrati, folkestyre basert på borgernes direkte deltakelse i politiske beslutningsprosessen. 32. Indirekte demokrati (representativt demokrati), folkestyre basert på at borgerne velger representanter til å foreta politisk beslutninger. 33. Konkurransedemokrati, demokratiteori som legger vekt på at innbyggerne skal velge mellom konkurrerende eliter (partier) ved offentlig valg, men deretter overlate til de folkevalgte å styre uten å blande seg for mye inn i konkrete politiske saker.

3 34. Oligarki, fåmannsstyre, innebærer at et lite mindretall får igjennom viljen sin uansett hvilke ønsker det store flertallet har. 35. Politisk hegemoni, tilstand der noen har en førende rolle (herredømme) og/eller styrer og dominerer andre grupper/stater over lengre tid. 36. Politisk pluralisme, mangfold av frie, uavhengige partier, massemedier, organisasjoner etc. 37. Totalitært styre, politisk system der alle områder av samfunnslivet, også innbyggernes holdninger og privatliv, blir kontrollert og overvåket av et statsapparat, et parti eller en fører. Medfører ulike tiltak for overvåking, sensur, ensretting og forfølgelse. 38. Borgerrettigheter, rettigheter en stat garanterer alle sine borgere, og som er skrevet i lovs form (omfatter ofte de mest sentrale prinsippene i dagens sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet, rett til politisk deltakelse osv.). 39. Den politiske styringskjeden, oversikt over en viktig side ved statsforfatningen, nemlig den sentrale politiske beslutningsprosessen og forholdet mellom de sentrale politiske styringsorganene og borgernes muligheter for innflytelse gjennom valg. 40. Mindretallsparlamentarisme, en demokratisk styreform basert på parlamentarisme, men der regjeringspartiene ikke har flertallet av plassene på Stortinget. 41. Parlamentarisme, regjeringen må gå av om stortingsflertallet ikke lenger har tillit til den. Det innebærer i praksis at stortingsflertallet har innflytelse over hvilke partier som får danne regjering, og hvor lenge regjeringen får sitte. 42. Påvirkningskanaler, ulike påvirkningsmuligheter borgerne i større eller mindre grad kan ta i bruk for å påvirke sentrale politiske beslutninger. 43. Statsforfatning kalles også konstitusjon og omfatter rettsreglene som ligger til grunn for styret av et land. Består i praksis ofte både av en skreven grunnlov og/eller politisk sedvane (uskreven praksis). 44. Ideologi, helhetlige tanker og ideer om hvordan samfunnet bør være, hvordan man kan endre det, og hvorfor det er som det er. 45. Masseparti, politisk parti som legger stor vekt på å utvikle partiet som en organisasjon med mange og aktive medlemmer. 46. Nettverksparti, politisk parti som legger vekt på nettverksbygging og markedsføring av sentrale prinsipper og enkeltpersoner i stedet for å arbeide for å rekruttere og aktivisere medlemmer. 47. Partisystem, brukes når man skal beskrive forholdet mellom politiske partier i en demokratisk stat. Partisystemet omfatter 1) antall partier i en stat, 2) størrelsesforholdet mellom disse partiene og 3) hvor store motsetninger det mellom partiene på ulike saksområder ( polarisering ). 48. Pragmatisk, når man vektlegger praktiske løsninger gjennom samarbeid og kompromisser i stedet for ensidig fokus på egne verdier og prinsipper.

4 49. Distriktsmandater, valgkretsens «faste» mandattall på Stortinget, slik det er framkommet gjennom en utregning basert på folketall og areal. Kan endres hvert 8 år. Ble sist endret i Elektronisk forhåndsstemming, man kan avlegge stemme via datamaskin før selve valgdagen. 51. Forholdstallsvalg, valgordning basert på idealet om at andelen stemmer innenfor en valgkrets skal tilsvare den andelen partiet får av valgkretsens mandater. 52. Mandat, i denne forbindelse verv/plass i folkevalgte politiske organer. 53. Nominasjon, i politikken innebærer dette å komme fram til hvem som skal være et partis kandidater i offentlige valg. 54. Politiske skillelinjer, konfliktlinjer og konfliktdimensjoner, ulike uttrykk for dypereliggende, langvarig uenighet blant velgerne (og eventuelt partiene) i sentrale stridsspørsmål. 55. Sperregrense, sørger ved stortingsvalg i Norge for at bare partier som får over 4 % av stemmene på landsbasis kan få utjevningsmandater. 56. Styringstillegg, en side ved den norske valgordningen som sørger for at de største partiene kan få flere mandater enn andelen stemmer skulle tilsi. 57. Utjevningsmandater, mandater som skal utjevne matematiske skjevheter etter at distriktsmandatene er fordelt. Hver valgkrets har ett utjevningsmandat. 58. Valgkrets, det geografiske området et valg foregår innenfor. Stortingsvalg i Norge er organisert som valg i 19 valgkretser. 59. Valgmanntall, oversikt over hvem som har rett til å stemme ved offentlige valg. 60. Fullmakt, noen får tillatelse og myndighet til å handle på vegne av noen andre. 61. Interpellasjon, spørsmål fra medlem av en forsamling til dens ledelse, særlig fra medlem av en nasjonalforsamling (Stortinget) til regjeringen. 62. Plenum, fulltallig forsamling, fellesmøte. 63. Proposisjon, forslag til politisk vedtak, særlig fra regjeringen til Stortinget, forkortes gjerne prp/prop. 64. Rettsliggjøring, økende vektlegging av borgernes rettigheter, slik de er fastslått av nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler. 65. Mistillitsvotum, avstemning i Stortinget om et framsatt mistillitsvotum mot regjering. 66. Opposisjon, brukes i denne sammenheng om de stortingspartiene som ikke sitter i regjering («posisjon»). 67. Konkurranseutsetting, brukes i forbindelse med at offentlige virksomheter må konkurrere med private bedrifter om å få offentlig finansierte oppdrag, f.eks. renovasjonsoppgaver. 68. New Public Management (NPM), ideer som oppstod i 1980-årene om øke effektiviteten innenfor offentlig sektor og kontrollen myndighetene har over offentlig sektor. Sentralt står tanken om at mer

5 markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Er grunnlaget blant annet for organiseringen av sykehusene i Norge på 2000-tallet. 69. Segmentering, i politikken brukt om en situasjon der politiske prosesser blir styrt av sterke interessefellesskap på tvers av styringsog forvaltningsorganer. 70. Kumulering, stemmetillegg, gi tilleggsstemme. 71. Rammetilskudd, tilskudd som gir mottaker (f. eks. kommunene) betydelig frihet til selv å avgjøre detaljbruken av midlene. 72. Slengere, navn som en velger flytter over fra et partis valgliste til et annet partis valgliste. 73. Øremerkede tilskudd, tilskudd som går til et bestemt formål; begrenser mottakers (f. eks. kommunenes) muligheter til selv å velge hvordan pengene skal brukes. 74. Enhetsstat, statsform med sterke sentrale myndigheter og begrenset makt til underliggende regioner, kommuner etc., det motsatt av føderasjon. 75. Flerpartisystem, partisystem der mer enn to partier dominerer politiske organer og prosesser. 76. Flertallsvalg, valgordning basert på at det partiet med flest stemmer vinner valgkretsens mandat(er), også kjent som «the winner takes all»- prinsippet. 77. Forholdstallsvalg, valgordning basert idealet om at andelen stemmer innenfor en valgkrets skal tilsvare den andelen partiet får av valgkretsens mandater. 78. Føderasjon, statsdannelse som består av delvis selvstendige delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning. Sentrale myndigheter har begrenset myndighet (motsatt av enhetsstat). 79. Konstitusjonelt monarki, kongedømme der monarkens (kongen, dronningen) makt er sterkt begrenset av statsforfatningen. 80. Monarki, kongedømme. 81. Republikk, styreform uten monarki, ofte med en president som statsleder. 82. Topartisystem, partisystem der to partier dominerer politiske organer og prosesser.