Pensjonsreformen et skritt mot privatisering?

Bodil Chr. Erichsen Inneldening For Velferdsstatens konferanse 22/11-04 Pensjonsreformen et skritt mot privatisering? Dette innlegget er holdt i forlengelse av Roar Eilertsens, som tok for seg de økonomiske sidene ved private og offentlige pensjonsordninger på et mer generelt plan. Jeg skal ta for meg de konkrete reformforslagene som foreligger. Den regjeringsoppnevnte pensjonskommisjonen, ledet av Sigbjørn Johnsen, har vitterlig ikke foreslått privatisere den norske folketrygden. Så hva er sammenhengen mellom seminartittelen Blir det mer penger til pensjoner dersom de privatiseres? og pensjonskommisjonens innstilling? Min påstand er at pensjonsreformen er et skritt på veien mot privatisering. Det er sådd så vidt mye tvil om innsparingsargumentasjonen nå, at jeg anser det som fastslått både at vi ikke behøver å stramme inn og at reformforlagene ikke representerer noen innsparing. Likevel opprettholdes forslagene. Da er det på tide å spørre hva man egentlig ønsker å oppnå? Min (andre) påstand er at det er systemomlegginga som er viktig. Og den innebærer en ganske dramatisk omfordeling - feil vei. De tjenermye skal få mer, det er også hensikten, men minst like viktig legges det til rette for privatisering. Dette innlegget skal se på hvilke systemendringer som foreslås, hvilken ideologi som ligger bak. 2) Oslo 22. nov. 2004 Kort, kort historisk riss Kort om dagens alderspensjon fra folketrygden Global agenda Kommisjonens forslag Innskuddsbaserte modeller Forsvar besteårsregelen! Etter et svært kort historisk riss, vil jeg peke på noen grunnleggende sider ved dagens alderspensjon fra folketrygden. Før jeg går løs på Pensjonskommisjonens forslag vil jeg også se på den globale agendaen og hva slags pensjonsreformer de internasjonale finansinstitusjonene foreslår. Til slutt vil jeg trekke fram besteårsregelen, som et konkret eksempel på hva som står på spill, og jeg vil gjøre det i et kvinneperspektiv. 1

3) Noen grunnprinsipper Forsorgprinsippet Forsikringsprinspippet Skatteprinsippet (Einar Braathen) Einar Braathen i Attac har ved flere anledninger fremhevet at pensjonsreformen representerer et tilbakeskritt i historisk perspektiv. Denne enkle modellen, gir for vår del av verden, et godt bilde på utviklingen fra langt tilbake i tiden. 1. Forsorgprinsippet er familiebasert. En sikrer sin alderdom ved å få mange barn som kan fø på en i sine gamle dager. Fattighjelpen i slike samfunn er bygget på veldedighet. For størstedelen av jordas befolkning er det fortsatt den eneste sikkerheten man har. 2. Forsikringsprinsippet er basert på avtaler mellom parter i samfunnet. Individuelle pensjoner sikres gjennom kollektive avtaler mellom partene i arbeidslivet. I store deler av verden slike forsikringsordinger, med statlig subsidiering og lovbeskyttelse, aldri erstattet av noe bedre. 3. Skatteprinsippet er basert på solidaritet mellom generasjonene, og solidaritet mellom de såkalt produktive og ikke-produktive i samfunnet. Når vi vokser opp, sørger vår foreldregenerasjon for at alle barn kollektivt sikres for eksempel fri skolegang. Når vi er voksne, sørger vi for at våre foreldre kollektivt sikres en verdig alderdom. 4) Kort historisk riss Norge Sosialhjelpstaten 1870-1920 Velferdsstaten 1945-1975? I Norge kan de to siste grunnprinsippene knyttes til to faser i utviklingen av sosialpolitikken i moderne tid: Sosialhjelpstaten 1870-1920 og velferdsstaten 1945-75. Sosialhjelpstaten kjennetegnes ved forsikringsordningene og behovsprøving, velferdsstaten ved kollektive rettigheter. Dette er en grov skisse, men den er innsiktsgivende. Omtrent som de siste 20 årene, ble sosialpolitikken bremset eller reversert da de økonomiske oppgangskonjunkturene snudde rundt 1920. Oppbyggingen av velferdsstaten skjøt for alvor fart i de optimistiske åren etter 2. verdenskrig. På det tidspunktet var de barnerike familiene for lengst historie. Den 2

kortvarige babyboomen rett etter krigen, var også overstått da Lov om folketrygd ble vedtatt i 1966 og trådte i kraft 1967. 5) Dagens alderspensjon fra folketrygden Minstesikring og standardsikring Glidende overgang mellom disse: avkortningssystem (minstepensjonsfella) Finansieres av skatter og avgifter, arbeidstaker og arbeidsgiver - fortløpende Den politiske prosessen fram mot folketrygden i 1967 var lang. Skattefinansiert alderspensjon ble foreslått allerede i 1923. Mange hensyn og avveininger ligger til grunn for den ordningen vi har i dag. Slik imøtekommer alderstrygden både kravet om å forhindre ren fattigdom og arbeidstakeres ønske om en pensjon som gjør det noenlunde mulig å opprettholde tilvendt levestandard. Det er det som kalles hhv minstesikring og standardsikring. Minstesikringen er en universell grunnpensjon som alle får, bare de har bodd lenge nok i landet. Standardsikringen er inntekstavhengig, men pensjonsytelsen er ikke direkte proporsjonal med inntekten. Både dagens folketrygd og den foreslåtte Modernisert folketrygd har en glidende overgang mellom de to delene av pensjonen, en avkortning som gjør at den som tjener litt ikke får mer pensjon enn den som ikke tjener noe. Dette omtales ofte som minstepensjonistfella, men er samtidig en av flere regler for inntektsutjamning i folketrygden, som skal sørge for en mer rettferdig fordeling av pensjonsytelsene enn private ordninger vil gi. Dagens alderspensjon fra folketrygden finansieres av skatter og avgifter, som utliknes på arbeidstaker og arbeidsgiver, hovedsaklig som en egen trygdeavgift. Avgiftssatsene og tilskuddet fra staten fastsettes av Stortinget hvert år. På den måten betaler dagens yrkesaktive pensjon til de som ikke lenger kan arbeide. 6) Global agenda eller internasjonalt press Redusere offentlige utgifter budsjettbalanse og lav skatt = innstramninger Reformere de offentlige pensjonsordningene i tråd med de private Pensjonssparing etter aktuariske prinsipper (i motsetning til skattefinansiert pay-as-you-go ordning) Innskuddsbaserte pensjonsordninger (i motsetning til ytelsesbaserte) Jeg nøler ikke med å kalle anbefalinger fra f eks Verdensbanken for internasjonalt press. Rådene er omtrent de samme fra alle hold, de kommer sammen med krav om budsjettbalanse. At Norge ikke har problemer i så måte, later ikke til å spille noen rolle. Ambisjonen er ganske sikkert fullstendig privatisering av alderspensjonene, men det er ikke lett å få gjennomslag for. I denne omgang skal de offentlige ordningene tilpasses, de skal bli så like de private som mulig. Det innebærer at vi skal ha 3

pensjonssparing etter aktuariske, eller forsikringstekniske, prinsipper i offentlig regi. Pensjonssparing og innskuddsbasert system er i grunnen to sider av samme sak og vi kan bruke fellesbetegnelsen forsikringstekniske pensjonsordninger. I stedet for å ta utgangspunkt i hva vi har behov for eller fortjener i pensjonsytelse, og så finne ut hvordan det kan finansieres, starter man i den motsatte enden. Det er hvor mye den enkelte kan betale inn til pensjonskassa som avgjør hvor stor pensjonen eller ytelsen blir. I et offentlig pensjonssystem som bygges rundt slike prinsipper, er det ikke opp til deg selv å bestemme hvor mye du synes du har råd til å sikre alderdommen din for det er hovedforskjellen på et privat og et offentlig innskuddsbasert system. Men det kan være andre forskjeller også: et offentlig system kan legge inn noen fordelingsmekanismer som moderer effektene, det er lite tenkelig i en privat pensjonskasse. Disse ideene om hvordan pensjonssystemet bør være er ikke nye, og burde ikke kommet bakpå oss. De er blant annet omtalt i boka Kvinner og EF (K. Skjønsberg m fl Oslo 1993) der det fastslås at aldersfattigdommen blant kvinner er større i land med forsikringsbaserte pensjonsordninger (s. 177-178). 7) Forsikringsteknisk pensjon Direkte sammenheng mellom innbetalt premie og utbetalt pensjon Sparing til egen pensjon - tvungen Summen av innbetalte premier + avkastning/renter delt på forventet antall år som pensjonist = årlig pensjon Modernisert = politisk bestemt avkastning i stedet for faktisk avkastning eller rente Kort fortalt innebærer en forsikringsteknisk, eller innskuddsbasert, pensjonsordning at det er direkte sammenheng mellom innbetalt premie og utbetalt pensjon. På mange måter er det å sammenlikne med sparing til egen pensjon. Summen av innbetalte premier + avkastning/renter, delt på forventet antall år som pensjonist, utgjør den årlige pensjonen. Dette innebærer at de som har god råd, får en god pensjon, mens de som har tjent lite får liten pensjon - det stikk motsatte av det ideologiske grunnlaget for velferdsstaten, som har omfordeling og utjamning som grunnpilar. De som har lite skal få relativt sett mer er utgangspunktet i et velferdsstatsperspektiv. Foreliggende reformforslag bygger på forsikringsprinsippene, bortsett fra at forslaget i foreløpige innstillingen om å fondere pensjonsordningene, ikke ble fulgt opp i det endelige forslaget. Pensjonskommisjonen foreslår politisk bestemt avkastning i stedet for faktisk avkastning eller rente. Dermed er det heller ikke mulig å knytte individuell risiko til de offentlige penjonene, slik det f eks nå er gjort i Sverige. Man bør merke seg at direkte sammenheng er ikke lik videreføring av lønn eller pensjon lik gjennomsnittlønn eller noe der omkring: Vi snakker om en ganske lav pensjonsprosent. Flertallet i Pensjonskommisjonen foreslår at pensjonen skal ligge på ca 54% (i gjennomsnitt) av livslønna. Pensjonsprosenten vil naturligvis kunne enders, slik den ble i 1992, fra 45 til 42% Derfor er det viktig å vurdere selve 4

systemomleggingen, ikke bare hva den enkelte får utbetalt som følge av reformforslaget. 8) Kommisjonens forslag Modernisert folketrygd (flertallet) Universell folketrygd (SV/Westhrins dissens) Flat pensjon (FrP/Ytterhorns dissens) Modernisert folketrygd er altså flertallet i kommisjonens forslag. I tillegg ble det fremmet to mindretallsforslag. Den som kalles Universell folketrygd bør få mer oppmerksomhet enn tilfellet har vært så langt. Jeg tør vedde på at når/hvis flertallets forslag står for fall, vil høyrekreftene omfavne Henriette Westhrins modell og de vil ikke være veldig lei seg. Universell og Modernisert folketrygd er temmelig like, men førstnevnte har en litt annen fordelingsprofil. FrP derimot foreslår å bryte helt med Pensjonskommisjonens tenkemåte og foreslår lik pensjon for alle. Det omtales gjerne som flat pensjon. Det vil medføre så store pensjonskutt for så mange at det ikke vinner tilslutning. Men hvis vi virkelig ikke skulle ha råd til å videreføre eller forbedre folketrygden, ja, så kunne jeg godt gå for flat alderspensjon. Fortrinnsvis en betydelig høyere enn FrPs, som er tenkt på minstepensjonsnivå. Setter økonomien grenser, må første oppgave være å sørge for at de med dårligst råd får en pensjon man kan leve av. Det er ikke helt greitt på litt over 100.000 i året. Vi må også huske at det blir stadig mer kostbart å være gammel, etter hvert som egenandeler øker og de universelle velferdsgodene svinner inn. 9) Modernisert folketrygd Fortsatt minstesikring og standardsikring Beholder avkorting mellom de to komponentene Individualisering av pensjonen Tettere samsvar mellom innskudd og pensjon Livslang opptjening og fjerning av besteårsregel Opptjent pensjon : antall forventede (resterende) leveår (delingstall) Fleksibel pensjonsalder for noen Høyere pensjon for de som jobber lenger Modernisert er bygget opp rundt forsikringstekniske løsninger, som et i prinsippet innskuddsbasert system, men beholder noen av elementene i dagens ordning. Pensjonen skal fortsatt gi både minstesikring og standardsikring, være delt i en grunnpensjon og en inntekstavhengig tilleggspensjon. Hvor stor tilleggspensjonen blir avgjøres av hvor mye du tjener i løpet av livet det er etter kommisjonens syn kun opp til deg selv og derfor bare rett og rimelig. Selv om pensjonen ikke skal følge inntekten helt slavisk, er tettere samsvar mellom innskudd og ytelse et uttalt mål for Pensjonskomisjonen. Det oppnås ved å erstatte 5

opptjeningstiden på 40 år og beregning av pensjonsgrunnlaget ut fra de 20 beste, med en såkalt alleårsregel. Alle inntektsår teller likt. Dessuten skal den opptjente pensjonen deles på antall forventede (resterende) leveår. Det kalles delingstall og regnes ut som et gjennomsnitt for hele befolkningen. Alle befolkningsframskrivninger er kjønnsspesifikke. Foreløpig er det ikke foreslått differensierte delingstall, men forsikringsselskapene opererer som kjent med ulik premie for kvinner og menn, fordi kvinner gjennomsnittlig lever lenger. Regulær pensjonsalder er ikke foreslått endret. Dersom gjennomsnittlig levealder er 76 år (anslaget for menn år 2000) blir delingstallet 9. Årlig pensjon er da i utgangspunktet den opptjente, delt på 9. De som ønsker å gå av tidligere, må finne seg i høyere divdend. Den som pensjoneres i en alder av 62, vil i dette tilfellet måtte fordele pensjonen på 14 år i stedet for 9. Effekten vil være dramatisk for mange. Dette kalles fleksibel pensjonsalder og er en frivillig ordning som medfører lavere pensjon for de som ønsker tidlig pensjonering. Likevel kan ikke alle benytte seg av tilbudet. Først må man ha tjent så mye at man har krav på minstepensjon, hvilket vil si gjennomsnittlig ca 280.000 i året i 40 år (evt. mer i færre antall år, eller mindre i flere). Pensjonsreformen innbærer altså høyere pensjon for de som tjener mer og jobber lenger eller mindre for de som går av tidlig. En av Pensjonskommisjonens målsetninger er at det skal lønne seg å jobbe (mer og) lenger. Hva enten man velger å betrakte ordningen som straff for å gå av tidlig eller belønning for å vente med å ta ut pensjonen, er hensikten å heve den faktiske gjennomsnittlige pensjonsalderen ved å gjøre det lønnsomt å jobbe lenger. 10) Effekten av Modernisert folketrygd De med lavest inntekter får omtrent samme pensjon De med noe høyere inntekter og middels inntekter, vil få lavere pensjon De med høye inntekter vil få økt pensjon Mulighet for tidligpensjonering begrenses og blir kostbar for den enkelte Effekten av pensjonskommisjonens forslag om Modernisert tør være velkjente nå, skjønt de nøyaktige utregningene varier noe. Ved å sammenlikne blant annet Aftenpostens (10/-04) og Arne Byrkjeflots beregning tør jeg anslå effekten av Modernisert folketrygd slik: Inntekstgruppene mellom ca 110 000 og 200 000 vil få noe høyere pensjon, inntektsgruppene mellom ca 205 000 og 350 000 vil få lavere pensjon og de med inntekt over ca 360 000 vil få høyere pensjon i forhold til dagens alderspensjon. For disse bergegningene ligger dagens forventede levealder til grunn. Med inntekt forståes i denne sammenheng årlig gjennomsnittlønn i 40 år. Slike gjennomsnittstall dekker over store variasjoner. Derfor vil jeg anbefale konkrete eksempler, som de Arne Byrkjeflot har lagt fram, snarere enn kurver og diagrammer det gjelder både Modernisert og Universell. 11) Universell folketrygd 6

Rendyrkning av flertallets intensjoner sammenheng mellom innskudd og pensjon, oversiktlig Skarpt skille mellom minstesikring (universell grunnpensjon) og standardsikring Ingen avkortning Trygdeavgift kun av pensjonsgivende inntekt Inntekt under grunnpensjon ikke pensjonsgivende Lavere tak for pensjonsgivende inntekt enn dagens Henriette Westhrin påpeker (NOU s.169): at sjansen for å få allmenn aksept i befolkningen for innstrammingstiltak av denne typen neppe vil øke hvis man i utgangspunktet har valgt å basere seg på en hovedmodell med en klart usosial fordelingsprofil, slik tilfellet er med modernisert folketrygd. Hennes ambisjon var altså å gi reformen en bedre lavtlønnsprofil innenfor de samme økonomiske rammene. Det gjorde hun ved å følge flertallets foretrukne forsikringstekniske/innskuddsbaserte prinsipper helt konsekvent, slik at sammenhengen mellom innskudd og pensjonsytelse skal gjelde også for de med lavest lønn. Jeg vil mene at der gjorde hun en kjempejobb. På den måten blottstilte hun kommisjonsflertallets manglende vilje til rettferdig fordeling. Dessuten: Uten dissens ville reformen vært vedtatt i inneværende periode. Jeg kan godt tilføye: Er vi nødt til å godta en slik innskuddsbasert pensjonsordning, så får det vel gjelde for alle. Men jeg ser altså ingen grunn til å bli med på dette løpet. Henriette Westhrin foreslår å fjerne avkortingsregelen mellom grunnpensjonen og tilleggspensjonen. Derved skapes et skarpt skille mellom minstesikringen og standardsikringen eller grunnpensjon og tilleggspensjon. I tillegg foreslår hun at inntekt under et nivå tilsvarende dagens minstepensjons, ikke skal være pensjonsgivende. Til gjengjeld skal det heller ikke betales pensjonspremie av så lav inntekt. Hun hevder (NOU s165) at Det kan virke urimelig å tvinge folk til å spare til alderdommen i de periodene der de har en inntekt som er lavere enn den universelle grunnpensjonen Det er altså ikke slik man kanskje har fått inntrykk av, at det hver krone i lønn skal gi mer pensjon. Fortsatt vil de laveste inntektene ikke gi uttelling på pensjonen. Forslaget kan heller sees som en skattelette for de med lavest inntekt og det er helt fint, men det gir altså ikke større trygghet i alderdommen. Verre er det at de som tjener mer enn den pensjonsgivende inntekten også får skattelette! 12) Effekten av Universell folketrygd Bedre fordelingsprofil enn Modernisert: lavtlønnede kan få noe høyere pensjon Minstepensjonistene blir ikke borte! Alle får mer? De med høyest inntekter får mest 7

Enda lettere å privatisere enn Modernisert Jeg må innrømme at jeg er usikker på effekten av Universell folketrygd. Det er vanskelig å overbevise meg om at alle skal få mer enn med dagens ordning, samtidig som kostnadene reduseres. Det er i alle fall viktig å være oppmerksom på at modellene først og fremst sier noe om relative størrelser, og at utslagene kan bli vesentlig annerledes enn sammenlikningskurvene antyder, dersom man justerer litt på forutsetningene f eks pensjonsprosenten eller nivået på grunnpensjonen. Det gjenstår å se om en justering av fordelingsprofilen er det som skal til for å innføre grunnleggende endringer vi ikke liker! 13) Besteårsregel og kvinneperspektiv Besteårsregelen et tilkjempet velferdsgode, for stadig flere! Besteåreregelen et kvinnepolitisk spørsmål? Besteårsregel kontra omsorgspoeng Systemomleggingen rammer kvinner hardest fordi de tjener mindre enn menn Besteårsregelen innebærer, som sagt, at de 20 beste årene danner grunnlag for beregning av pensjonen. Dermed beskyttes vi mot pensjonsmessige konsekvenser av tilfeldige eller nødvendige lavinntektsår. Opprinnelig siktet ordningen mot en stor middelklasse med stigende inntekt gjennom karrieren. I dag er den effektiv i forhold til midlertidig arbeidsløshet og behov for redusert arbeidstid i perioder. Bestårsregelen er i direkte motstrid med ambisjonen om tettere sammenheng mellom livsløpsinntekt og pensjon. Derfor vil Pensjonskommisjonen fjerne den. Å foreslå den fjernet av kvinnepolitiske hensyn eller med kvinnepolitiske argumenter er ufint! Argumentet er at det hittil særlig er menn som har hatt nytte besteårsregelen, men det har liten hensikt å se bakover. Vi må se framover! Denne argumentasjonens mor, Charlotte Koren, sier selv at langt flere kvinner om ikke alt for lenge vil dra nytte av besteårsregelen. Vi vet at et økende antall relativt godt lønnede kvinner i dag reduserer arbeidstiden med 20% i perioder. De såkalte 80%-damene tar faktisk 6- timersdagen på selvstendig initiativ og egen regning. Fortjener de ikke bestårsregelen? Nei, mener kommisjonen, men tilbyr kompensasjon. Til trøst for dobbeltarbeidende kvinner som gjerne ville beholdt besteårsregelen, foreslås ordningen med omsorgspoeng forbedret. Den gir pensjonspoeng for hjemmearbeid i forbindelse med små barn og for enkelte andre omsorgsoppgaver. Pensjonskommisjonen foreslår noe høyere poeng, men reduserer samtidig muligheten fra barnets 7 til 6 første leveår. Det må sies å være en marginal og dessuten usikker forbedring. Både poengene og årene som er aktuelle for slik pensjonsopptjening, kan lett justeres. 8

I seg selv er omsorgspoeng et velferdsgode, som erstatning for besteårsregelen minner det mer om målretting som altså er moderniseringens mantra og betyr innskrenking og behovsprøving. Charlotte Korens største problem later til å være at en del kvinner ikke får utelling for omsorgspoengene sine fordi de spises opp av besteårsregelen. Hvilket problem! I liketillingens navn er bør det være et større problem at det også kan slå motsatt vei; uten besteårsregelen kan omsorgspoengene trekke pensjonene ned det gjelder kvinner med høyere lønn. Det er ikke besteårsregelen, men de forsikringstekniske prinsippene, (proporsjonalitetsprinsippet) som er en trussel mot kvinner og økonomisk likestilling eller utjamning. Vi bør ikke finne oss ikke i at kvinner settes opp mot menn på denne måten likestilling skal ikke brukes som argument for å fjerne gode velferdsordninger. Kvinneperspektiv veier tungt, og brukes ofte for å samle støtte om en sak. Dersom det faktisk er slik at dårlig pensjon for kvinner er et hovedproblem ved dagens ordning, kunne man foreslå en egen tilleggspensjon for kvinner, eller vekte pensjonspoengene forskjellig slik at 1 kvinnepoeng =3/4 mannspoeng. Det er rikelig med muligheter innenfor rammene av dagens ordning! Besteårsregelen er bra og den stikk i strid med de bærende prinsippene en samlet kommisjon ønsker eller ønsket å bygge pensjonssystemet på. 14) Innvendingene Falske premisser: demografi og verdiskapning Systemomlegginga er ikke besparende Verken fondering eller privatisering løser kostnads problemet Flere i arbeid lenger et arbeidslivsproblem Fleksibel pensjonsalder en eksklusiv ordning Innvendingene mot Pensjonskommisjonens arbeid har vært mange. De er etter hvert velkjente og godt begrunnet, blant annet av Roar Eilertsen. Framtidsutsiktene er ikke så dystre som kommisjonen vil ha det til, systemomlegginga er ikke i seg selv besparende (innsparingen skjer ved innføring av delingstall og ny indeksregulering), hverken fondering eller privatisering løser kostnads problemet, pensjonsutsiktene påvirker i liten grad pensjoneringstidspunktet og den foreslåtte fleksible pensjonsalderen er til liten nytte for de som trenger den mest og kan ikke sammenliknes AF-ordningen (Avtalefestet pensjon). Hvis vi ser bort fra alt dette, hva står vi da igjen med? Kristin Halvorsen sier nå at vi må vurdere reformforslagene uten å ta hensyn til økonomi og annet. Vi må ta stilling til hva slags pensjonssystem vi synes er best, hevdes det. Hvordan ser da reformforslaget ut? 15) Hvorfor avvise reformforslagene? 9

Innskuddsbasert pensjon forsterker lønnsforskjellene. Omfordeling feil vei! Det er ingen grunn til å gi mest støtte de som trenger det minst, som er nettopp det innskuddsbasert pensjon og tettere sammenheng mellom inntekt og pensjon innebærer. Det er rett og slett urettferdig! Så kan man innvende at dagens alderspensjon bygger jo også på en slags sammenheng mellom inntekt og pensjon, slik at de som tjener mest får høyest pensjon. Jo, folketrygdens alderspensjon er differensiert, men ikke mekanisk. Det er slik at de som har tjent minst får mest pensjon relativt sett. Det er viktig å ta vare på. 16) Hvorfor ikke flat pensjon? Oppslutning, interesse og konsensus Helst eliminere behov for tilleggsordninger Forhindre private pensjonsforsikringer Mitt utgangspunkt var Har vi ikke råd, så tar vi flat pensjon minstesikring til alle. Ferdig. Hovedproblemet er at pensjonen er for dårlig, ikke at den er urettferdig fordelt. Minstepensjon er ikke til å leve av, og det er vel ingen som bør få dårligere pensjon fra folketrygden. Vi trenger bedre pensjoner. Det blir dyrere og dyrere å bli gammel, bl a som følge av økte egenandeler for helsetjenester. Men vi har råd til å videreføre dagens folketrygd og noen grad av differensiering har også fordeler. Blant annet kan det ha betydning for oppslutningen. Et vanlig argument er at dersom store deler av befolkningen ikke føler at alderspensjonen sikrer dem godt nok, vil de ikke ha interesse av å bevare folketrygden. Tankegangen er god nok, men det er nok stor uenighet om hva som kan betraktes som godt nok. Differensiert inntektsavhengig statlig tilleggspensjon burde gjøre supplerende ordninger, som tjenestepensjoner, unødvendige. Det samme gjelder private pensjonsforsikringer. Slike synsmåter og argumenter fremføres også for å forsvare Pensjonskommisjonens forslag. Det hevdes at atskillig større pensjonsforskjeller må til. Men hvor store ulikeheter i pensjonsytelsene tåler vi? Og vil pensjonsøkning for høyinntektsgrupper, på bekostning av de midlere inntektsgruppene demme opp for supplerende pensjonsforsikringer? Spørsmålet om å demme opp for tjenestepensjoner, blir for så vidt irrelevant når slike nå foreslås lovfestet. Argumentet om å unngå individuelt tegnede pensjonsforsikringer, er derimot stadig aktuelt. Mest sannsynlig vil hverken Modernisert eller Universell folketrygd vil ha en slik effekt. Pensjonskuttene, evt mangel på forbedringer, rammer særlig de gruppene som kan ha råd til å tegne privat forsikring, men som ikke kan trygge alderdommen ved å investere i fast eiendom. Hyttemarkedet fungerer i dag som pensjonsforsikring for mange og de som kan ha råd til den slags får høyere pensjon. 10

17) Vi har råd! Dagens nivå kan opprettholdes med en relativt beskjeden skatteøkning Skatteøkning 5% = realdisponibel inntekt etter skatt vil øke med 85% år 2050, i stedet for 100% (Eilertsen 2003) Er en slik inntektsøkning for folk i arbeid viktigere enn pensjon? Etter prognosene skal verdiskapningen i Norge forstsette å stige. Hvis vi kan godta en noe lavere økning i levestandard, er det uproblematisk å opprettholde dagens pensjonsnivå. 18) Vi har tid! La folket uttale seg gjennom valg! Forsvar Folketrygden!.og har vi råd, har vi selvsagt også tid. Første bud må derfor være at folket gis anledning til å uttale seg gjennom valget i 2005. Vi kan i håpe og jobbe for at flere partier går til valg på parolen Forsvar Folketrygden. Folketrygden kan forbedres, men det kan gjøres innenfor rammen av dagens ordning og bør skje på velferdsstatens ideologiske grunnlag. Det er viktig at solidaritet mellom generasjonene fortsatt ligger til grunn for et pensjonssystem der vi alle bidrar etter evne og mottar etter behov. 11