Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epost: postmottak@malvik.kommune.no

Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse- og velferd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset NB! Oppmøtested Hommelvik helsetun Dato: 01.06.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epost: postmottak@malvik.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Liv Aksnes leder Randi Hammer Fosmo sekretær 1

Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 7/16 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år 2016/1030 5 Øvrig agenda: Kl.09.00 ca. 12.00 Orientering og befaring, Hommelvik helsetun, B + C + dagtilbud m.m. v/ repr fra HMS gruppa. Vi avslutter med felles lunsj. Kl.12.00 15.00 Behandling av politiske saker (Formannskapssalen) Orienteringssaker 2

Saker til behandling 3

PS 7/16 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år 4

Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/1030-2 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 7/16 01.06.2016 Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019 Rådmannens innstilling: Malvik kommune vedtar bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år Det bosettes totalt 32 enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016 t.o.m.2019. Dersom Malvik kommune oppnår å bosette 12 enslige mindreårige flyktninger i 2016, vil dette innebære en bosetting på totalt 48 flyktninger for 2016. Det etableres en base for målgruppen i lokalene som i dag benyttes til Hommelvik barnehage. Dette skjer når lokalene frigjøres høsten 2016. Det rapporteres tertialvis for å følge utviklingen og sikre ønsket utvikling inkl. økonomisk balanse innenfor området Vedlegg: - MANDAT - utredning for bosetting av enslige barn og unge - Utredningsrapport våren 2016. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Malvik kommune - Brev fra IMDi av 24.11.15. Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 - Mail fra IMDi av 16.05.16. Informasjon om videre bosettingsbehov - Brev fra IMDi av 07.01.16. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger - Statusoppdatering IMDi. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger - Brev fra Kunnskapsministeren og Innvadrings- og inkluderingsministeren av 18.12.15. Bruk av folkehøgskole ved busetting av einslige mindreårige flyktningar - Rundskriv fra Likestillings- og inkluderingsdep. av 16.12.10. Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner 5

Saksdokumenter (ikke vedlagt): - K.sak 117/15Kommuneplanens Handlingsdel 2016-2019, Økonomiplan 2016-2019 og Budsjett 2016 - K. sak 38/15 Ekstra anmodning om bosetting med bakgrunn i dagens flyktningekrise - K. sak 18/16 Bosetting av flyktninger i perioden 2017-2019 - Rapport: Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger. NTNU Samfunnsforskning AS - Håndbok: Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Barne- Likestillings- og Inkluderingsdep. 2011 - Rapport: Enslige mindreårige flyktninger kunnskapsstatus og forskningsmessige utfordringer. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region øst og sør. 2010. Sammendrag: Målgruppen vil ha rett på tjenester på lik linje med øvrige innbyggere. Utover dette er det spesielt viktig at de får tett oppfølging av et tverrfaglig team, bl.a. i forhold til økonomi, veiledning i forhold til utdanning og arbeid. Det vises for øvrig til pkt. 4 i utredningsrapporten. Målgruppen bosettes 1-3 sammen i leiligheter (kommunale / private). Ungdommene skal ha oppfølging fra et eget tverrfaglig team. Det vises forøvrig til pkt. 3. i utredningsrapporten. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner: det er naturlig at ansatte som får ansvaret for å bosette og integrere enslige mindreårige flyktninger, også får ansvaret for å videreutvikle det gode samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner i kommunen. Det vises for øvrig til pkt. 4 i utredningsrapporten. Malvik kommune bosetter 12 enslige mindreårige flyktninger over 15 år i 2016, 12 i 2017, 4 i 2018 og 4 i 2019. I 2016 vil det være aktuelt å vurdere et folkehøgskoletilbud for 4 av ungdommene. Dette vil være en forutsetning for at Malvik kommune skal kunne klare å bosette 12 i målgruppen inneværende år. Det vises for øvrig til pkt. 5 i utredningsrapporten Bemanningsbehov og kompetanse: i perioden utlyses til sammen 8 nye årsverk. Dette skal til sammen utgjøre et tverrfaglig team som får hovedansvaret for bosetting og oppfølging av EM til fylte 23 år. Det vises for øvrig til pkt. 6 i utredningsrapporten. Lokalisering: Det etableres en base for målgruppen som lokaliseres til Hommelvik barnehage høsten 2016. Det vises for øvrig til pkt. 7 i utredningsrapporten. Organisering og iverksettelse: Ansvaret organiseres under Koordinerende enhet, med et eget team. Dette iverksettes medio august 2016. Det vises for øvrig til pkt. 8 i utredningsrapporten. Økonomi: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger som skissert i utredningen utløser integreringstilskudd på til sammen ca. 46 mill. I tillegg vil det være mulig å søke ulike utgifter refundert av Bufetat. Sentrale kostnader for kommune, vil bl.a. være lønn, husleie og øvrige driftsutgifter. Det er knyttet en del usikkerhet til det fremlagte 6

tallmaterialet, og det vil derfor være viktig at det legges opp til jevnlig rapportering. Dette bl.a. for å sikre økonomisk balanse. Det vises for øvrig til pkt. 9 i rapporten Saksopplysninger Kommunestyrets vedtak om bosetting inneværende år omfatter bosetting av totalt 40 flyktninger (k-sak 38/15). I tillegg fattet Kommunestyret i k-sak 18/16 at det skulle bosettes 110 flyktninger i perioden 2017 t.o.m. 2019. I samme kommunestyremøte ble det blant annet fattet følgende vedtak den 29.2.2016 (PS 18/16): Det nedsettes ei administrativ arbeidsgruppe som gis i oppgave å utrede for bosetting av enslige barn og unge. Konklusjonen fremlegges til politisk behandling senest juni 2016. Rådmannen utarbeidet mandat for arbeidet, jfr. vedlegg og utredningsrapporten pkt. 2.3. Følgende arbeidsgruppe har hatt ansvaret for utredningsarbeidet: Rannei Hofstad (leder), virksomhetsleder Koordinerende enhet Eli Trøan, rådgiver Koordinerende enhet Ian Percy, bosettingskoordinator Koordinerende enhet Arbeidsgruppen har i prosessen innhentet relevant informasjon gjennom forskningsrapporter, nettsider IMDi og Bufetat, ulike erfaringskommuner, samt møter og drøftinger med IMDi. I tillegg har arbeidsgruppen hatt dialog med representanter fra følgende interne virksomheter; Barne- og familietjenesten, Vikhammer ungdomsskole, Hommelvik barneskole, Hommelvik ungdomsskole, NAV, Eiendomsservice og Areal- og samfunnsutvikling. Arbeidsgruppen har også besøkt og innhentet informasjon og erfaring fra Trondheim kommune og Stjørdal kommune som har bosatt enslige mindreårige gjennom mange år. I tillegg har arbeidsgruppen hatt kontakt med kommunene Orkanger, Voss, og Sunndal. Malvik kommune har ikke tidligere bosatt enslige mindreårige flyktninger. Dette omhandler derfor etablering av en ny tjeneste i Malvik. I siste anmodning fra IMDi, ber de om at Malvik kommune bosetter 48 flyktninger i 2016, inkludert 12 enslige mindreårige over 15 år. Brevet er vedlagt saken. Det har vært nødvendig å begrense utredningsrapporten på grunn kort tidsfrist og begrensede ressurser. Det vises forøvrig til vedlagte utredningsrapport. Vurdering Erfaringen det siste året har vist hvor uforutsigbart bosettingsbehovet er og at flyktningsituasjonen kan endre seg raskt. Det er mange faktorer som påvirker dette. Arbeidsgruppen har foreslått at det bosettes til sammen 32 enslige mindreårige over 15 år i perioden 2016 tom 2019. Dette antallet vurderes også som et hensiktsmessig antall for en base. Dersom Malvik kommune skal ta imot enslige mindreårige flyktninger og bygge opp et nytt tilbud til denne gruppen, vil det være viktig å legge til rette for å ta imot flest mulig inneværende år (2016) og i 2017. Anbefalingene på bosetting er basert på siste informasjon fra IMDi, som 7

opplyser at behovet trolig vil være størst i 2016 og 2017 og at bosettingsbehovet deretter mest sannsynlig vil reduseres i 2018 og 2019. Dersom det blir vedtatt å bosette målgruppen som anbefalt fra arbeidsgruppen, representerer denne bosettingen en økning på 8 personer ihht. kommunestyrets vedtak pr 29.2.2016 (K.sak 18/16). Dette gir en bosetting på totalt 48 flyktninger inneværende år. Arbeidsgruppen anbefaler en modell med bosetting i kommunale og private boliger. I tillegg kan hybelleilighet hos vertsfamilier være aktuelt. Dette vurderes å være fleksible og gode løsninger, noe som også er erfaringene fra våre nabokommuner. En viktig faktor for å lykkes med å bosette det anbefalte antallet, er tilgangen på boliger på det private leiemarkedet samt ledighet i kommunale boliger. I tillegg vil det være nødvendig å styrke bemanningen og gradvis få en opptrapping av ressurser og tverrfaglig kompetanse. Dette for å sørge for at ungdommene får en god oppfølging der de bosettes og på andre arenaer. Erfaringene fra våre nabokommuner som har bosatt målgruppen i lengre periode, har vist at det er sentralt og viktig at det etableres en base med bl.a. kjøkken, stue, aktivitetsrom o.l. som skal fungere som et «annet hjem» for ungdommene. Base må dessuten romme bl.a. kontorlokaler for ansatte. Når det gjelder bemanningsbehov/ antall årsverk, så har arbeidsgruppen basert seg på erfaringer fra våre nabokommuner. Når det gjelder lokalisering har arbeidsgruppen vurdert flere alternativer, og det vises her til pkt. 7 i utredningsrapporten. I vurderingen er det vektlagt en sentral plassering av baselokalene og at lokalene er lett tilgjengelig, særlig i forhold til offentlig transport. I tillegg har arbeidsgruppen vurdert hvilke lokaler som raskt kan frigjøres til formålet og at anslåtte kostnader ved omgjøring/oppussing begrenses. Når det gjelder organisatorisk plassering av tilbudet, har kommunene som vi har vært i kontakt med valgt ulike modeller. Uansett hvor ansvaret er plassert, vil samhandling, koordinering, samordnet og tverrfaglig oppfølging være av avgjørende betydning for å lage gode oppvekst- og integreringsvilkår for disse barna. Dette er rådmannens ansvar og vil bli avklart. Integreringstilskuddene fra IMDi er skissert i rapportens pkt. 9. Disse tilskuddene vurderes å være rimelig forutsigbare. Det vil imidlertid være enkelte forutsetninger som klart kan påvirke tallene både i positiv og negativ retning (se pkt. 9.1.). Dette gjelder bl.a. alder på de som bosettes, hvilken måned bosettingen skjer og bl.a. det at ungdommene ikke flytter til en annen kommune. Når det gjelder øvrige muligheter for refusjon av kommunale kostnader, vurderes det mer usikkert hva dette kan medføre av inntekt for kommunen. Arbeidsgruppen mener derfor at det er viktig at det etableres en modell som er fleksibel og kostnadseffektiv, men samtidig faglig forsvarlig. 8

Utredning - bosetting av enslige barn og unge over 15 år Bakgrunn: Malvik kommune har i brev fra IMDI av 24.11.2015 fått tilleggs anmodning om bosetting av 48 flyktninger, deriblant 12 enslige barn og unge over 15 år i 2016. For 2017 er bosettingstallet totalt 55 flyktninger, der av 20 enslige barn og unge over 15 år. Kommunestyret fattet følgende vedtak den 29.2.2016 110 flyktninger bosettes i Malvik kommune i perioden 2017-2019. Administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDI. Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstall og sikrer en rask overgang til arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet. Det nedsettes ei administrativ arbeidsgruppe som gis i oppgave å utrede for bosetting av enslige barn og unge. Konklusjonen fremlegges til politisk behandling senest juni 2016. Denne utredningen knyttes til kommunestyrets siste pkt(uthevet). Mål og visjon Malvik kommunes visjon og overordnete mål er skissert i Kommuneplanens samfunnsdel 2010 2021. Der står det bl.a. følgende(ikke uttømmende): - vi skal ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet - vi skal også legge til rette for å ta imot flyktninger/asylsøkere, og bidra til inkludering av personer som har utfordringer på boligmarkedet - vi skal ellers sørge for et helse- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter og at det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand - vi skal sikre et sammenhengende tjenestetilbud, og ha et spesielt fokus på overgangsfaser - Vi skal ha fokus på tidlig innsats og kommunens veiledende/utøvende rolle overfor risikoutsatte personer/ familier og nettverk skal styrkes Øvrige vedtatte styringsdokumenter er kommuneplanens Handlingsdel, samt vedtatte kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd. Målgruppe Målgruppe for utredningsarbeidet er begrenset til barn og unge over 15 år. 9

Organisering av utredningsarbeidet: Styringsgruppe: Rådmannens lederteam Arbeidsgruppe: Rannei Hofstad(leder), Eli Trøan og Ian Percy Arbeidsgruppen skal innhente relevant informasjon og foreta drøftinger med andre virksomheter/instanser i prosessen, eksempelvis barnevern, skole, kultur, helse, NAV, barneog familietjenesten, IMDI, Husbanken og Eiendomsservice. I tillegg skal arbeidsgruppen innhente informasjon og erfaring fra andre kommuner, fra frivillige lag og organisasjoner, samt relevante fagmiljø. Mandat 1. Arbeidsgruppen bes avklare og beskrive hvilke tjenester målgruppen vil ha rett på og trolig behov for, samt vurdere omfang av disse tjenestene basert på erfaringer fra andre kommuner. 2. Arbeidsgruppen bes beskrive hvilke frivillige lag/organisasjoner som i dag arbeider ihht denne målgruppen, og basert på erfaringer og dialog med disse, beskrive hvordan dette samarbeidet kan videreutvikles 3. Antallet i målgruppen er skissert til 12 personer for 2016 og 20 personer for 2017. Etter dialog med IMDI og kommuner som har erfaring med slik bosetting, bes arbeidsgruppen foreslå antall i målgruppen som foreslås bosatt i 2018 og 2019. 4. Basert på ovennevnte, anslå bemanningbehov og kompetanse ihht dette. Skissere hvilken kompetanse som er sårbar og som må bygges opp/ videreutvikles i organisasjonen. Arbeidsgruppen bes foreslå tiltak som kan bidra til økt tverrfaglig samhandling og kunnskapsdeling. 5. Arbeidsgruppen bes fremme forslag på lokalisering, samt avklare juridiske spørsmål (lovverk)knyttet til foreslått boform 6. Arbeidsgruppen bes fremme forslag på organisering og dato for iverksettelse 7. Basert på ovennevnte, anslå kommunens årlige kostnader i perioden knyttet til bosetting av barn og unge over 15 år 10

Frist Utredningen skal fremlegges for styringsgruppen for innspill/ korrigeringer i løpet av mai måned. Resultat Utredningen skal ende opp i en kortfattet rapport og et forslag til saksfremlegg som skal behandles politisk i juni måned, jfr. vedtak i k. styret den 29.2.16. Hommelvik 14.3.2016 Tone Østvang Kommunalsjef 11

Utredningsrapport våren 2016 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Malvik kommune 1 12

Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering bosetting av enslige mindreårige over 15 år... 3 2. Innledning... 4 2.1. Vedtak i kommunestyret, februar 2016... 4 2.2. Avgrensning... 4 2.3. Mandat... 4 2.4. Organisering av utredningsarbeidet... 5 2.5. Informasjonsinnhenting/metode... 5 3. Malvik kommunes overordnede mål og strategier... 6 3.1. Overordnede mål og strategier... 6 3.2. Flyktningebosetting - kort historikk... 6 3.3. Målgruppe - enslige mindreårige flyktninger over 15 år... 7 3.4. Verger... 7 4. Beskrivelse av tjenester for målgruppen... 8 4.1. Bolig og booppfølging... 8 4.2. Barneverntiltak... 9 4.3. Helsehjelp... 9 4.4. Råd og veiledning knyttet til økonomi... 10 4.5. Råd og veiledning for yrkesvalg og fritid... 10 4.6. Ulike utdanningstilbud... 10 4. Frivillige lag og organisasjoner videreutvikling av samarbeid... 12 5. Forslag på antall barn og unge over 15 år som foreslås bosatt i 2018 og 2019.... 12 6. Antatt bemanningsbehov og kompetanse... 13 7. Forslag på lokalisering og avklaring av juridiske spørsmål knyttet til boform... 15 8.Organisering av tilbudet og forslag på dato for iverksettelse... 17 9. Økonomi... 18 9.1 Integreringstilskudd... 18 9.2 Mulige refusjoner... 20 9.3. Kommunale kostnader... 21 2 13

1. Oppsummering bosetting av enslige mindreårige over 15 år Med bakgrunn i utredningsarbeidet basert på innhentet relevant informasjon gjennom forskningsrapporter, nettsider IMDI og Bufetat, møter og drøftinger med IMDI, barne- og familietjenesten, skole, NAV, eiendoms service og teknisk etat, samt erfaringer fra andre kommuner og spesielt kommunene Trondheim og Stjørdal foreslår arbeidsgruppen følgende: Målgruppen vil ha rett på tjenester på lik linje med øvrige innbyggere. Utover dette er det spesielt viktig at de får tett oppfølging av et tverrfaglig team, bl.a. i forhold til økonomi, veiledning i forhold til utdanning og arbeid. Målgruppen bosettes 1-3 sammen i leiligheter (kommunale / private). Ungdommene skal ha oppfølging fra et eget tverrfaglig team. Det vises førøvrig til pkt. 3. i rapporten. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner: det er naturlig at ansatte som får ansvaret for å bosette og integrere EM, også får ansvaret for å videreutvikle det gode samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner i kommunen. Det vises for øvrig til pkt. 4 i rapporten. Malvik kommune bosetter 12 EM over 15 år i 2016, 12 i 2017, 4 i 2018 og 4 i 2019. I 2016 vil det være aktuelt å vurdere et folkehøgskoletilbud for 4 av ungdommene. Dette vil være en forutsetning for at Malvik kommune skal kunne klare å bosette 12 i målgruppen inneværende år. Det vises for øvrig til pkt. 5 i rapporten Bemanningsbehov og kompetanse: i perioden utlyses til sammen 8 nye årsverk. Dette skal til sammen utgjøre et tverrfaglig team som får hovedansvaret for bosetting og oppfølging av EM til fylte 23 år. Det vises for øvrig til pkt. 6 i rapporten. Lokalisering: Det etableres en base for målgruppen som lokaliseres til Hommelvik barnehage høsten 2016. Det vises for øvrig til pkt. 7 i rapporten. Organisering og iverksettelse: Ansvaret organiseres under Koordinerende enhet, med et eget tverrfaglig team. Dette iverksettes medio august 2016. Det vises for øvrig til pkt. 8 i rapporten. Økonomi: Bosetting av EM som skissert i utredningen utløser integreringstilskudd på til sammen ca. 46 mill. I tillegg vil det være mulig å søke ulike utgifter refundert av Bufetat. Sentrale kostnader for kommunen vil bl.a. være lønn, husleie og øvrige driftsutgifter. Det er knyttet en del usikkerhet til det fremlagte tallmaterialet, og det vil derfor være viktig at det legges opp til jevnlig rapportering. Dette bl.a. for å sikre økonomisk balanse. Det vises for øvrig til pkt. 9 i rapporten 3 14

2. Innledning 2.1. Vedtak i kommunestyret, februar 2016 Kommunestyret fattet følgende vedtak den 29.2.2016 (PS 18/16): 110 flyktninger bosettes i Malvik kommune i perioden 2017-2019. Administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDi. Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstall og sikrer en rask overgang til arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet. Det nedsettes ei administrativ arbeidsgruppe som gis i oppgave å utrede for bosetting av enslige barn og unge. Konklusjonen fremlegges til politisk behandling senest juni 2016. Malvik kommune må være med på den nasjonale dugnaden. Rådmann bes legge frem kostnaden ved å bosette det foreslåtte antall. Nasjonale føringer for hva kommunen må stille med for slik bosetning legges til grunn. Ber også om at rådmannen legger frem hvilke andre samfunnsøkonomiske utfordringer dette vil gi Malvik kommune. Malvik kommune går snarest i dialog med IMDI med sikte på å oppnå et godt mangfold blant de som skal bosettes. Målet er at dette skal bidra til en best mulig integrering. Rådmannen bes inkludere bosetting og integrering av flyktninger i kommunens planverk, og legge dette fram for kommunestyret ved første gjennomgang av planverket, senest innen 2016. 2.2. Avgrensning Denne utredningen er begrenset til kommunestyrets punkt 4, skissert over med uthevet skrift. På grunn av kort tidsfrist har arbeidsgruppen måtte avgrense utredningen. 2.3. Mandat Rådmannen gav arbeidsgruppen følgende mandat for utredningsarbeidet: 1. Arbeidsgruppen bes avklare og beskrive hvilke tjenester målgruppen vil ha rett på og trolig behov for, samt vurdere omfang av disse tjenestene basert på erfaringer fra 4 15

andre kommuner. 2. Arbeidsgruppen bes beskrive hvilke frivillige lag/organisasjoner som i dag arbeider ihht denne målgruppen, og basert på erfaringer og dialog med disse, beskrive hvordan dette samarbeidet kan videreutvikles 3. Antallet i målgruppen er skissert til 12 personer for 2016 og 20 personer for 2017. Etter dialog med IMDi og kommuner som har erfaring med slik bosetting, bes arbeidsgruppen foreslå antall i målgruppen som foreslås bosatt i 2018 og 2019. 4. Basert på ovennevnte, anslå bemanningsbehov og kompetanse ihht dette. Skissere hvilken kompetanse som er sårbar og som må bygges opp/ videreutvikles i organisasjonen. Arbeidsgruppen bes foreslå tiltak som kan bidra til økt tverrfaglig samhandling og kunnskapsdeling. 5. Arbeidsgruppen bes fremme forslag på lokalisering, samt avklare juridiske spørsmål (lovverk)knyttet til foreslått boform 6. Arbeidsgruppen bes fremme forslag på organisering og dato for iverksettelse 7. Basert på ovennevnte, anslå kommunens årlige kostnader i perioden knyttet til bosetting av barn og unge over 15 år 2.4. Organisering av utredningsarbeidet Styringsgruppe: Rådmannens lederteam Arbeidsgruppe: Rannei Hofstad (leder), Eli Trøan, Ian Percy. Arbeidsgruppen har i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver, arbeidet med utredingen i perioden 14.3.2016 25.5.2016. Arbeidsgruppen har hatt jevnlig møter med styringsgruppen gjennom hele prosessen. 2.5. Informasjonsinnhenting/metode Arbeidsgruppen har i prosessen innhentet relevant informasjon gjennom forskningsrapporter, nettsider IMDi, Bufetat, ulike erfaringskommuner, samt møter og drøftinger med IMDi, Enhet for Voksen Opplæring i Trondheim (EVO) og Malvik videregående skole. I tillegg har arbeidsgruppen hatt dialog med representanter fra følgende interne virksomheter; Barne- og familietjenesten, Vikhammer ungdomsskole, Hommelvik barneskole, Hommelvik ungdomsskole, NAV, Eiendomsservice og Areal- og samfunnsutvikling. 5 16

Arbeidsgruppen har også besøkt og innhentet informasjon og erfaring fra Trondheim kommune og Stjørdal kommune som har bosatt enslige mindreårige gjennom mange år. I tillegg har arbeidsgruppen hatt kontakt med kommunene Orkanger, Voss, og Sunndal. 3. Malvik kommunes overordnede mål og strategier 3.1. Overordnede mål og strategier Malvik kommunes overordnete mål og strategier er skissert i Kommuneplanens samfunnsdel 2010 2021. Der står det bl.a. følgende (ikke uttømmende): vi skal ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet vi skal også legge til rette for å ta imot flyktninger/asylsøkere, og bidra til inkludering av personer som har utfordringer på boligmarkedet vi skal ellers sørge for et helse- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter og at det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand vi skal sikre et sammenhengende tjenestetilbud, og ha et spesielt fokus på overgangsfaser vi skal ha fokus på tidlig innsats og kommunens veiledende/utøvende rolle overfor risikoutsatte personer/ familier og nettverk skal styrkes Øvrige vedtatte styringsdokumenter er Kommuneplanens Handlingsdel 2016 2019 med økonomiplan og budsjett, samt vedtatte «Kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd 2015 2017». 3.2. Flyktningebosetting - kort historikk Malvik kommune har siden 1999 bosatt over 250 flyktninger. Mange har flyttet videre, men fortsatt bor det tsjetsjenere, burmesere, afghanere, irakere, somaliere og eritreere i kommunen. I perioden 2011 14 ble det bosatt mellom 8-16 flyktninger pr. år. Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, har medført økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge spesielt. I 2015 bosatte Malvik kommune 49 flyktninger. Dette er et betydelig høyere bosettingsantall enn tidligere år, noe som har krevet styrking av kompetansen, økt samhandling og omprioritering av ressurser. Malvik kommune er avhengig av det private utleiemarkedet for å lykkes med økt bosetting, og har inngått flere leiekontrakter med private utleiere. Integrerings- og mangfolds direktoratet, IMDi, anmodet Malvik kommune i brev av 24.11.2015 om å bosette 48 flyktninger, deriblant 12 enslige barn og unge over 15 år i 2016. 6 17

For 2017 er bosettingstallet totalt 55 flyktninger, der av 20 enslige barn og unge over 15 år. 3.3. Målgruppe - enslige mindreårige flyktninger over 15 år Målgruppen for utredningsarbeidet er begrenset til enslige mindreårige flyktninger over 15 år. Årsaken til dette er anmodningen fra IMDI. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte for å søke asyl, eller som kommer til Norge som overføringsflyktninger via FNs Høykommissær for Flyktninger. Når en enslig mindreårig flyktning har fått oppholdstillatelse i Norge er han ikke lenger asylsøker og omtales da som «enslig mindreårig», heretter forkortet som EM. Når kommunene bosetter EM under 15 år er Barne- ungdoms- og familieetaten, Bufetat, kommunens kontaktledd for bosetting. Bosetter kommunen EM over 15 år, er IMDi kommunens kontaktledd. Malvik kommune har ikke tidligere bosatt enslige mindreårige flyktninger. Det er en stor oppgave og et stort ansvar. Dette er barn/ungdom uten omsorgspersoner rundt seg, og de kan dermed betegnes som en spesielt sårbar gruppe. De fleste vil trenge tett oppfølging av kommunen til de er 23 år. Mange har også hatt opplevelser fra hjemlandet eller fra flukten som de trenger hjelp til å bearbeide. De trenger trygge og gode oppvekstsvilkår, og bosetting av disse vil kreve et tilgjengelig og godt tilpasset tjenesteapparat i kommunen. IMDis erfaringer er at denne målgruppen integreres raskere og mer vellykket i det norske samfunnet enn flyktninger for øvrig. I møte med IMD den 15.4.2016 fikk arbeidsgruppen informasjon om at EM over 15 år som venter i asylmottak pr. i dag er 90 % gutter, og de fleste er ca. 17 år. Det er få 15-åringer, og noen 16- åringer. 3.4. Verger Enslige mindreårige får tildelt en representant når de søker beskyttelse i Norge. Etter at de har fått innvilget opphold, får de oppnevnt en verge. Representant eller verge er en voksen person som skal ivareta deres rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. De har ikke det daglige omsorgs- eller forsørgelsesansvaret for barnet. Det er Fylkesmannen i det fylket barnet bor som skal oppnevne representant eller verge for barnet, og gi dem nødvendig opplæring. Representant eller veger skal ivareta enslige mindreåriges interesser i asylsaken og passe på riktig saksbehandling og rettmessig oppfølging fra advokat. En annen oppgave er å sørge for at barnet får den nødvendige omsorgen i sin bosituasjon; at skole- og helsetilbud er tilfredsstillende, at barnet får den økonomiske bistanden det har krav på, at bosettingsprosessen tar hensyn til barnets behov og at barnet blir hørt og kan medvirke i sin sak. I tillegg til å tale barnets sak, skal representanten eller vergen gi råd, undersøke hvorvidt 7 18

familien kan spores opp og hjelpe til med å holde kontakt med og bli gjenforent med sin familie. Mange enslige mindreårige fyller 18 år ganske snart etter bosetting og har da, som voksen, ansvaret selv. Erfaring tilsier likevel at kommunen som bosetter dem må være forberedt på å den enkelte fortsatt vil trenge bistand for å greie å orientere seg i lovverket og i rettigheter og plikter i samfunnet for øvrig. Kommunens rolle er å ha et tett samarbeid med verge til den enkelte EM. 4. Beskrivelse av tjenester for målgruppen I dette kapittelet beskrives svar på mandatets pkt. 1. EM kommer til Norge uten foreldre eller foresatte, og har derfor et stort behov for trygge, gode voksne som de kan knytte gode relasjoner til og som kan hjelpe og støtte dem til det de trenger hjelp til. 4.1. Bolig og booppfølging De aller fleste EM har behov for voksenpersoner rundt seg som kan gi dem trygghet, omsorg og veiledning. Dette innebærer en vurdering av hva som blir gode omsorgsløsninger for målgruppen, og hvordan legge til rette for gode oppvekstsvilkår. Stjørdal kommune bosetter EM over 15 år i leiligheter med oppfølging 1-3 sammen, og de har erfaring med at dette fungerer veldig godt. I tillegg bosetter de noen i forsterket hybel eller hos vertsfamilie/husverttiltak. Dette er ulike begreper som i praksis innebærer samme tiltak, der EM bosettes i egen hybelleilighet/ liten leilighet. Ungdommene bor da i egen boenhet i samme hus som vertsfamilien. Denne familien får da en engasjementsavtale med kommunen som innebærer lønn for 15 timer pr. mnd. for å bistå og følge opp den EM etter avtale og behov. Trondheim kommune har i flere år bosatt mange EM, hvorav flere har hatt store helseutfordringer. Dette krever et mer differensiert bo- og omsorgstilbud, og Trondheim kommune har derfor både institusjonsplasser, bemannede bofellesskap, bolig med oppfølging og husverttiltak. Base: Både Stjørdal og Trondheim har etablert en base for tilbudet til EM hvor det er stue, kjøkken og aktivitetsrom. Her kan ungdommene komme i åpningstider både dag, kveld og helg for samtaler med ansatte, ulike aktiviteter, felles middager, leksehjelp, feiring av bursdager og høytider etc. I basen er det også kontorlokaler for ansatte som følger opp ungdommene både i bolig, i basen og på andre arenaer ved behov. Kommuner vi har snakket med har innført ulike åpningstider på basen, i ukedagene ca. fra kl.08 22.00 og annenhver 8 19

helg til ulike tidspunkt. Erfaringer viser at det er viktig at tilbudet er åpent på ettermiddager og kvelder spesielt på helg. Denne modellen for bosetting og bemannet base er også en fleksibel løsning i forhold endringer knyttet både til bosettingsbehov, ansatte og kostnader for kommunen. Med tanke på at målgruppen i hovedsak er 17 år, er det grunn til å tro at disse er relativt selvstendige og har både evne og ønske om å greie seg og mestre mest mulig selv. Arbeidsgruppen har på bakgrunn av dette vurdert at verken bemannet bofelleskap eller fosterhjem er aktuelt for denne målgruppen, da dette er mest aktuelt for EM under 16 år. Arbeidsgruppen mener derfor det er både forsvarlig og hensiktsmessig å bosette EM i bolig med oppfølging i Malvik kommune, slik kommunene Trondheim og Stjørdal gjør. Ved behov ut over dette, må det være muligheter for å sette inn forsterkninger eller tiltak for å yte et forsvarlig tilbud. Interkommunalt samarbeid kan da også vurderes. For å løse boligbehovet ved bosetting av EM ser arbeidsgruppen tre hovedalternativer foruten etablering av en base for målgruppen beskrevet over: - Malvik kommune inngår leiekontrakt med privatpersoner og fremleier til EM. Det vil da være aktuelt med 1-3 personer i hver leilighet. - benytte kommunale boliger - Malvik kommune rekrutterer hybelleilighet hos vertsfamilier som i tillegg får en engasjementsavtale med kommunen med lønn i 10 15 timer pr mnd. Timetall må kunne vurderes. 4.2. Barneverntiltak For alle EM over 15 år som blir bosatt i en kommune iverksettes barneverntiltak, vedtak etter Barnevernsloven 4.4 frivillig hjelpetiltak, til de fyller 18 år i samråd med vergen. Etter fylte 18 år kan de velge om de ønsker fortsatt bistand. Stjørdal kommune har gode erfaringer med å inngå avtaler om frivillige oppfølging til de er 23 år. 4.3. Helsehjelp EM har krav på de samme helsetjenester som alle andre innbyggere får, som legetjeneste, tannlege, helsesøster etc. Erfaringene fra våre nabokommuner er at de fleste problemstillinger løses ved gode miljøterapeutiske tiltak. Bruk av spesialiserte tjenester til denne gruppen har de samme kommunen varierende erfaringer med. De fleste problemstillingene løses ved hjelp av det ordinære tjenesteapparatet i kommunen. 9 20

4.4. Råd og veiledning knyttet til økonomi Erfaringer fra Stjørdal og Trondheim viser at det er viktig å gi tett oppfølging og prioritere ressurser på å gi EM god økonomisk bistand, noe som blant annet innebærer månedlige økonomisamtaler med hver enkelt ungdom. Dette for å øke ungdommens bevissthet rundt egen økonomi og økonomistyring. Erfaringer viser at de har behov for opplæring i hvordan man håndtere personlig økonomi, spesielt pga. press på å sørge for familien i hjemlandet. EM får innvilget NAV sine ordinære satser til livsopphold. I tillegg dekkes utgifter til husleie, strøm, etablering og dekning av utgifter til søknader ved UDI. Stjørdal kommune bistod EM slik at de raskt kom seg i en deltidsjobb. Lønnen på en slik deltidsjobb (dvs. inntil kr. 2000 pr. mnd.) ble et supplement til livsoppholdet fra NAV. Dette gav ungdommene mulighet til å spare til førerkort, inventar utenom etablering, ferie, samt motivere til å skaffe seg lønnet arbeid. I tillegg vurderes dette viktig for integreringen. Kommunen kan søke BUF etat om refusjon av utgifter til livsopphold, husleie mv. For nærmere beskrivelse, se pkt. 9 Økonomi. 4.5. Råd og veiledning for yrkesvalg og fritid Stjørdals erfaringer er at ungdommene kommer til Norge med høye forventninger til seg selv og hvilken utdanning de skal ta. Så møter de kravene i det norske samfunnet og må kanskje justere forventninger eller velge linje/fag på nytt. I denne prosessen er det viktig å ha kjente voksne som hjelper til å bygge opp og kan veilede ungdommene videre. Dette er en lang prosess, og Stjørdal erfarer at det er først når målgruppen er mellom 20 23 år at dette «faller på plass». Det er svært viktig både for integrering og for den enkelte EM at de involveres og deltar i fritidsaktiviteter etter ønske og behov, og får den nødvendige oppfølging dette krever både på dag og kveld. Stjørdal kommune hadde innført en ordning med motivasjonspenger i forhold til sommerarbeid, samt tilskudd til en fritidsaktivitet og sommerferietur pr år. 4.6. Ulike utdanningstilbud Grunnskole Det er et viktig mål å komme i norskundervisning så tidlig som mulig, helst innen 14 dager etter bosetting. Det er svært viktig å lære norsk og tilegne seg kunnskap for god integrering og videre utdanning og arbeid. Ved bosetting av EM må tidligere skolegang kartlegges som et utgangspunkt for å legge til rette for videre skoletilbud. EM som har fullført grunnskoleopplæring søker seg inn på videregående skole. 10 21

Malvik kommune startet høsten 2015 et ressurssenter på grunnskolenivå for fremmedspråklige barn, som er lokalisert til Vikhammer skole og ledes av Hommelvik skole. Ressurssenteret gir pr i dag tilbud i et år fra ankomstdato, for så å tilbake til nærskolen. Siden EM som sitter i mottak er ca. 16 og 17 år, vurdere arbeidsgruppen at grunnskoler i Malvik ikke skal ha oppfølging av disse ungdommene, med mindre at de er under 16 år. Videregående opplæring En innføringsklasse er et tiltak for minoritetsspråklig ungdommer som trenger å lære norsk før de kan begynne i ordinær videregående skole. Sør Trøndelag fylkeskommune har i dag to slike innføringsklasser som er lokalisert i Trondheim. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med Malvik videregående skole om mulighet for å opprette en innføringsklasse. Dette vurderes uaktuelt fra Sør Trøndelag fylkeskommune, da målgruppen bosatt i Malvik kommune kan benytte eksisterende tilbud i Trondheim. Voksenopplæring Malvik kommune har avtale om voksenopplæring og grunnskole for voksne med Trondheim kommune, Enhet for Voksen Opplæring (EVO). Det er stort press på denne tjenesten for voksne, men EVO har i dialog med arbeidsgruppen bekreftet at de har kapasitet til å ta imot EM fra Malvik kommune relativt raskt. Dette vil da være aktuelt ved EVOs tilbud for ungdommer mellom 16 20 år på Lade. Tilbudet består av 1-2 år norskopplæring og så 2-3 år grunnskole. Folkehøgskole Arbeidsgruppen har vurdert folkehøgskole som et aktuelt tilbud til enkelte i målgruppen. Aktuelle folkehøgskoler i nærheten er i Orkdal, Skaun, Skogn og Melhus. Ifølge IMDi er det flere kommuner som har benyttet seg av et slikt tilbud, og det finnes dokumentasjon på evaluering og utprøving. Skogn Folkehøgskole har gitt tilbakemelding på at de er interessert og ønsker å lage et opplegg gjennom hele skoleåret for fire EM skoleåret 2016-17. Blir dette aktuelt, vil de fire ungdommene bli folkeregistret i Malvik, og vil bli elever på skolen frem til mai 2017. Et tilbud ved folkehøgskole vil være en forutsetning for at Malvik kommune skal kunne klare å bosette 12 i målgruppen inneværende år. En slik ordning krever samarbeid og oppfølging fra Malvik kommune gjennom skoleåret. Om dette blir aktuelt, vil det være viktig innhente ytterligere dokumentasjon og erfaring fra andre kommuner og se nærmere på kostnader og innhold. Arbeidsgruppen ser det naturlig at det jobbes mer med dette etter et eventuelt positivt vedtak om bosetting av EM i kommunestyret. 11 22

Viser til vedlagt brev fra sentrale myndigheter av 18.12.2015 vedrørende bruk av folkehøgskole til enslige mindreårige flyktninger. 4. Frivillige lag og organisasjoner videreutvikling av samarbeid Malvik kommune har mange etablerte og engasjerte frivillig organisasjoner som jobber med flyktninger, bla. Refugees Welcome to Malvik, Norsk Folkehjelp og Malvik Røde Kors. Refugees Welcome to Malvik har organisert flere samlinger for både flyktninger og befolkning i kommunen, samt samlet klær, sykler og annet utstyr etter behov. I tillegg har de etablert en «språkkafe» annenhver torsdag på bibliotekene i Malvik. Malvik Røde Kors driver et flyktningguide- program for å knytte enkelte frivillige med flyktninger med mål om å fremme integrering. Refugees Welcome to Malvik, Norsk Folkehjelp og Malvik Røde Kors har i dialog med arbeidsgruppen uttalt at de ønsker å bidra med bosetting og integrering av EM. I tillegg har Malvik kommune et bredt tilbud innen idrett og kultur, og dette vil være viktige bidrag i integreringen av målgruppen. Arbeidsgruppen vurderer det naturlig at ansatte som får ansvaret for å bosette og integrere EM, også får ansvaret for å videreutvikle det gode samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner i kommunen. 5. Forslag på antall barn og unge over 15 år som foreslås bosatt i 2018 og 2019. Kommunestyrets vedtak om bosetting inneværende år omfatter bosetting av totalt 40 flyktninger (k-sak 38/15). I tillegg fattet Kommunestyret at det skulle bosettes 110 flyktninger i perioden 2017 t.o.m. 2019 (k-sak 18/16). IMDis anmodning i brev av 24.11.2015 innebar bosetting av 12 enslige barn og unge over 15 år inneværende år og 20 EM for 2017. Dette betyr en anmodning på å bosette totalt 48 flyktninger i år, noe som representerer en økning på 8 personer ihht kommunestyrets vedtak pr 29.2.2016 (k-sak 18/16). Dette vil innebære at det skal bosettes 36 flyktninger over 18 år i 2016. I møte med IMDi den 15.4.16 fikk arbeidsgruppen opplyst at det kom totalt 5000 EM til Norge i 2015, og hittil i 2016 har det kommet svært få. Bosettingsbehovet i Norge i 2016 er beregnet til 18.000 totalt sett. 12 23

Ifølge epost fra IMDi den 16.5.16 er det ikke avklart når Nasjonalt utvalg for bosetting fastsetter prognose som blir bestemmende for IMDis anmodning til kommunene for 2017. Dette kan skje ultimo juni. IMDi vil da komme med en ny anmodning i løpet av sommeren 2016. Fastsetting av prognose kan på grunn av en usikker situasjon bli utsatt til Utvalgets møte i september. IMDi`s anmodning vil da komme i september/primo oktober 2016. Pr. i dag tilsier totalbildet at de plantall IMDi gav til kommunene for 2017, var for høye. Pr. nå vil det mest sannsynlige være at bosettingsbehovet blir om lag det samme i 2017 som i 2016. Kommunene kan altså slik det ser ut nå - i sine budsjetter forholde seg til IMDis anmodning for 2016. Dette gjelder også for EM. Med bakgrunn i denne informasjonen fra IMDi vil det derfor være et stort behov for å bosette EM i 2016 og 2017. Basert på siste informasjon fra IMDi kan det se ut til at anmodningen for 2017 vil bli noe lavere enn først antatt og evt. på samme nivå som 2016. Vedrørende for behov for bosetting av EM i 2018 og 2019, er prognosene usikre. Ifølge IMDi må det bli en ny flyktningsituasjon om dagens behov for bosetting skal fortsette. Slik det ser ut nå, vil en kommune på størrelse med Malvik normalt kunne få anmodning om bosetting av ca. 4 EM pr. år i årene 2018 og 2019. Dersom Malvik kommune skal ta imot EM og bygge opp et nytt tilbud til denne gruppen, vil det være viktig å legge til rette for å ta imot flest mulig inneværende år (2016) og i 2017. Dette vil også gi kommunen ekstra økonomiske tilskudd, som pr i dag kun er knyttet til disse årene. Samtidig vil vi understreke at dette vil innebære en stor utfordring og stor oppgave som vil kreve ressurser og kompetansebygging. Arbeidsgruppens forslag til bosetting av EM over 15 år i perioden 2016 t.o.m. 2019 Basert på siste informasjon fra IMDi, foreslår arbeidsgruppen følgende: År 2016 2017 2018 2019 Totalt for perioden Antall 12 12 4 4 32 Det totale bosettingstallet vil i løpet av perioden 2016 til 2019 bli ca. 30 EM, noe som vil være et hensiktsmessig antall for en base. Dette er basert på erfaringer fra nabokommuner. 6. Antatt bemanningsbehov og kompetanse Målgruppen, som er definert under pkt. 2.3, er utgangspunkt for bemanningsbehov og kompetanse. Med basis i målgruppen alder har arbeidsgruppen derfor vurdert at det ikke er behov for heldøgns bemannet bofelleskap, og at det er tilstrekkelig med bolig med oppfølging. Dette er beskrevet i pkt. 3.1. 13 24

EM som kommer alene til Norge uten foreldre eller foresatte har allikevel behov for stabile voksne som kan veilede og støtte ungdommene. Erfaringer fra Stjørdal og med støtte fra IMDi og Trondheim, viser at etablering av EM-team i base (hjemme lignende) med stue, kjøkken og aktivitetsrom hvor ungdommene kan komme for samtaler, aktiviteter etc fungerer veldig godt for denne målgruppen. Ansatte i basen følger også opp EM i bolig og andre aktuelle arenaer. Et viktig prinsipp er at samme instans følger opp ungdommene i forhold til alt de har behov for med bolig, økonomi, støtte/veiledning, fritidsaktiviteter osv, og at de følges opp til de er 23 år. Dette for å sikre kontinuitet og trygghet til de er såpass voksen og selvstendig at de er kommet godt i gang med utdanning og arbeid. Kompetanse knyttet til base: Erfaringer fra Stjørdal viser at å bygge opp en base med maksimalt ca. 30 EM er hensiktsmessig, både i forhold til økonomi, oversikt over ungdommene og tilbudet. Samtidig vil det være hensiktsmessig i forhold til å kunne bygge opp et team og et kompetansemiljø. For å kunne ha basen åpen på dag, kveld og annen hver helg, noe både Stjørdal og Trondheim har erfart er nødvendig, må det være et tilstrekkelig antall ansatte som kan dekke opp dette. Ca. 30 ungdommer til enhver tid er en håndterbar mengde for kommunale tjenester. Trinnvis styrking av bemanning Bemanningsbehov basert på erfaring fra Trondheim og Stjørdal tilsier 1 stilling pr 4 EM. Om vi etablerer og bygger opp en base til totalt ca. 32 EM, vil det da være behov for ca. 8 stillinger. Arbeidsgruppen foreslår en gradvis oppbygging av ressurser og kompetanse, relatert til antallet som skal bosettes. Det vil imidlertid måtte påregnes en del ekstra ressurser til planlegging og oppstart av et slikt tilbud. Det kan være aktuelt å ansette og etablere et tverrfaglig team, som skal ha et hovedansvar for oppfølgingen til målgruppen. Dette har blitt poengtert som viktig fra andre kommuner. Ansatte ansettes i tråd med oppbygging og mottak av EM i perioden 2016-19. År 2016 2017 2018 2019 Totalt for perioden Antall bosatte 12 12 4 4 32 Antall nye årsverk 4 2 1 1 8 Arbeidet vil bestå av tett kontakt med Bufetat, barnevernstjenesten i Malvik og tett oppfølging av de EM. Det er viktig at ansatte har kunnskap, forståelse og oversikt over barnas rettigheter og behov. Evne til samhandling og kommunikasjon vil være avgjørende. Kompetanse bør 14 25

være tverrfaglig og bestå av personer med høyskoleutdanning, og det vil være viktig å tilstrebe en mest mulig lik kjønnsfordeling. 7. Forslag på lokalisering og avklaring av juridiske spørsmål knyttet til boform Lokalisering av base Med bakgrunn i erfaringer fra Stjørdal og Trondheim vil det derfor være behov for et lokale som kan fungere som en base for ungdommene med kjøkken, stue, aktivitetsrom, møterom, kontorlokaler for ansatte, og lagerplass til sammen ca. 200 kvm. Erfaringene fra nabokommunene har vært at det er viktig at baselokalene har en sentral plassering og er lett tilgjengelig, særlig i forhold til offentlig transport. Arbeidsgruppen har i samarbeid med EiendomsService vurdert flere alternativer for lokalisering av basen. Viser til pkt. 5 der arbeidsgruppen foreslår at det skal bosettes 12 EM inneværende år. Konsekvensen av dette er at Malvik kommune må finne egnede lokaler som raskt kan frigjøres til dette formålet. Dette har vært et viktig element i vurderingen. Følgende alternativer er vurdert: o Ungdomshuset i Hommelvik: er regulert for kombinert bolig og forsamlingshus. Ungdomshuset benyttes pr. i dag til ulike aktiviteter. Ungdomshuset må eventuelt bygges noe om, noe som ikke vil være spesielt komplisert eller kostbart. Arbeidsgruppen har ikke vurdert dette alternativet nærmere, da en evt. base i dette lokalet vil medføre at dagens aktiviteter må flyttes. Det har ikke fremkommet noen andre muligheter for de som pr i dag benytter ungdomshuset. Ungdomshuset vil i tillegg kunne være et godt tilbud til målgruppen. o Hommelvik barnehage: vurderes som et egnet lokale for base uten store ombygging og oppussingsbehov. Bygget er totalt på 360 m 2. Arealbehovet for basen er anslått til 200 m 2. Kostnader til opp- pussing og rehabilitering er anslått til ca. kr. 4000,- per m 2. Dette vil anslagsvis bety en kostnad på kr. 800 000,- Dersom mesteparten kan gjøres i egen regi, kan kostnadene reduseres noe. Husleiepris for hele bygget er pr. i dag kr. 566 000,- pr. år. Ny husleiepris for hele bygget etter oppussing er beregnet til kr. 800 000,- inkl. strøm pr. år. Tilgjengelig areal muliggjør samlokalisering med andre tjenester/virksomheter, f.eks. ressurssenter for minoritetsspråklige. o Hesttrøa 24 og 26: Kommunale boliger bygd for kommuneansatte og benyttet til barnehageformål. På grunn av at dette er mindre sentrumsnært, at byggene er i dårlig forfatning og at bruksområdet er uavklart, er ikke dette nærmere vurdert. 15 26

o Tomt Nesset: (tidl. Ungdomshus): her er mulighet for etablering av brakkerigg på ca. 200 m 2 vurdert. Det er innhentet pristilbud og dette ser ut til å koste mer enn 2 millioner. Malvik kommune har brakkerigger på Grønberg Barnehage som evt. kan benyttes, men disse må da flyttes og i tillegg må det suppleres med ekstra areal. På grunn av kostnadene og at dette vil være en tidkrevende prosess, har ikke arbeidsgruppen vurdert dette som den beste løsningen. o Lensmannskontor: Dette lokalet består av mange cellekontor og vil derfor kreve omfattende og kostbar ombygging for å kunne bli formålstjenlig for et baselokale. Anslått kostnad fra Eiendomsservice kr. 10 000,- pr. m 2. Dette alternativet vurderes derfor som uaktuelt av arbeidsgruppen. o Tomt Saksvik: Tomt må reguleres og bygg planlegges, prosjekteres og bygges. Dette vil bli både tid- og ressurskrevende. Husbanken vil kunne bidra med tilskuddsmidler. Arbeidsgruppen vurderer at dette alternativet ikke aktuelt i denne omgang, da et byggeprosjekt vil være tid- og ressurskrevende. o Lukas Stiftelsen er forespurt om mulighet for leie av lokaler ved Betania Malvik, men de har pr. i dag ikke ledige lokaler for utleie. De fleste av alternativene vil kreve oppussing og ombygging for å kunne fungere som et hensiktsmessig baselokalet. Dette vil være både kostbart og tidkrevende. Arbeidsgruppen foreslår derfor å legge basen til Hommelvik barnehage når barnehagedriften flyttes til Sjøsiden i september/oktober 2016. Dette lokalet krever minst oppussing og ombygging, samtidig som det har sentral beliggenhet og har mulighet for eventuell samlokalisering med ressursklasse og introduksjonsprogram. Dette alternativet innebærer også fleksibilitet om det er behov for å redusere eller evnt flytte basen etter hvert. Juridiske spørsmål knyttet til boform Arbeidsgruppen foreslår en modell hvor EM bosettes i bolig med oppfølging. Det er ikke knyttet noen lovhjemmel til denne boformen. Det kreves oppfølgingsvedtak etter Barnevernsloven 4.4 frivillig hjelpetiltak til de fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan de velge om de ønsker fortsatt bistand. Det skal opprettes verge for den EM i tråd med vergemålsloven. 16 27

8.Organisering av tilbudet og forslag på dato for iverksettelse Organisering Kommunene bestemmer selv hvilken virksomhet som skal ha ansvaret for enslige mindreårige, og hvordan de vil organisere og løse oppgavene. Noen legger ansvaret og arbeidet til barneverntjenesten, mens andre har gode erfaringer med å legge ansvaret under en egen flyktningetjeneste, og gjerne i en egen enhet for enslige mindreårige. Andre kommuner legger arbeidet under NAV, direkte under rådmannen, eller under andre enheter. Uansett hvor ansvaret er plassert, vil samhandling, koordinering, samordnet og tverrfaglig oppfølging være av avgjørende betydning for å lage gode oppvekst- og integreringsvilkår for disse barna. Erfaringer fra Stjørdal viser at det er viktig at et system følger opp EM helt til de er 23 år, og at de ikke overføres til ordinære tjenester for voksne etter fylte 18-20 år. Dette fordi relasjon og trygghet er avgjørende for å guide og støtte den enkelte til de er så selvstendig som mulig. Erfaring viser at perioden mellom 18-20 år ofte er preget av forvirring og utsikkerhet i forhold til valg av for eksempel utdanning. Det kan også være en utfordrende og sårbar periode mellom 20 23 år, samtidig som dette er en periode for modning og muligheter. Arbeidsgruppen mener derfor det er et viktig prinsipp at et system følger opp EM helt til de er 23 år. Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativ med hensyn til organisering, blant annet barneverntjenesten, NAV og Koordinerende enhet. Det vi ser av andre kommunes vurderinger er at de går inn for å samle tjenestene og ansvaret. Vi bør unngå å ha fragmenterte tjenester til denne gruppen. Dette vurderes av arbeidsgruppen å være et klokt valg. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det opprettes et team som organiseres i Koordinerende enhet. Dette begrunnes med at enheten allerede har bosetting for flyktninger og forvalter ulike tjenester som tildeling av boliger, praktisk bistand og service, støttekontakter etc. som vil være en stor ressurs i oppstarten av dette tilbudet. I tillegg har arbeidsgruppen tilegnet seg kunnskap og kompetanse for å kunne komme raskt i gang og bygge opp dette tilbudet. Iverksettelse Som beskrevet under pkt. 5 er det et stort behov for å bosette EM i 2016 og 2017. Det er derfor viktig å komme raskt i gang å bygge opp tjenesten og starte bosetting i august. Arbeidet iverksettes så snart som mulig etter et eventuelt positivt vedtak i kommunestyret i juni 2016. 17 28

9. Økonomi 9.1 Integreringstilskudd Hver EM flyktning vi bosetter utløser rammetilskudd som andre innbyggere. I tillegg mottar Malvik kommune følgende integreringstilskudd: 1. Integreringstilskudd per 2016 er på kr. 717.400 fordelt over 5 år: År 1 kr. 184.000 År 2 kr. 220.000 År 3 kr. 160.000 År 4 kr. 83.400 År 5 kr. 70.000 o Ekstra integreringstilskudd for bosetting i 2016 og sannsynligvis i 2017 Kr. 50 000 2. Tilskudd for enslige mindreårige (gjelder til fylte 20 år) Kr. 207 000 årlig, med unntak det første året. År 1 tilskuddet beregnes fra den måneden vedkommende blir bosatt. Dersom en kommune bosetter en enslig mindreårig i januar har kommunen krav på kr 207 000. Finner bosettingen sted først i februar eller mars, har kommunen krav på henholdsvis kr 189 750 (11/12) eller kr 172 500 (10/12) av tilskuddsbeløpet osv. o Ekstra enslige mindreårig tilskudd for bosetting i 2016 og 2017 Kr. 100 000 Forutsetninger I den videre beskrivelsen er følgende forutsetninger lagt til grunn: - Integreringstilskuddet: gjeldende satser pr mai 2016 - Ekstra integreringstilskudd utbetales kommunene for 2016 og 2017 - Enslige mindreårigtilskudd: Tilskuddet utbetales tom fylte 20 år. - Enslige mindreårigtilskudd: det er forutsatt bosetting i ulik tid på året. Dette fremkommer av de enkelte tabellene nedenfor. - Ungdommene som bosettes, blir boende i kommunen Vi har videre valgt å synliggjøre de årlige integreringstilskuddene basert på de anbefalte bosettingstallene i pkt. 5. 18 29

Integreringstilskudd for bosetting i 2016: Integreringstilskudd for bosetting i 2017: Integreringstilskudd for bosetting i 2018: Integreringstilskudd for bosetting i 2019: 19 30

Samlet integreringstilskudd for EM over 15 år basert på bosetting fra 2016 til og med 2019: 9.2 Mulige refusjoner Kommunen kan også søke til Bufetat om refusjon av kommunens tiltaksutgifter som er hjemlet i Lov om barnevernstjenester gjennom en særskilt refusjonsordning. Fra 2015 gis 80 % refusjon for disse utgiftene mot tidligere 100 %. Det utbetales refusjon for 80 % av utgiftene som overstiger kommunal egenbetaling i barneverntiltak, (kr.17100,- pr EM pr mnd. i 2016) samt statlig familieytelser som barnetrygd og barnebidrag mm. Følgende utgifter som kan søkes refundert av Bufetat: Lønn til leder og miljøpersonalet i botiltak Lønn i forbindelse med etablering av nytt botiltak, dvs. før den første enslige mindreårige flytter inn i botiltaket. I denne forberedelsesfasen dekkes lønnsutgifter inntil tre måneder for leder og én måned for ansatte. Løpende driftsutgifter til botiltaket som telefon, strøm og TV-lisens, forsikring og kommunale avgifter Veiledning av ansatte i botiltaket Utgifter til livsopphold Andre nødvendige tiltak for støtte og oppfølging begrunnet i den enkelte enslige mindreåriges særskilte behov Leksehjelp Husleie og/eller renter på lån for bolig Løpende driftsutgifter til botiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring Innkjøp av bil for tiltak hvis innkjøpsutgifter fordeles over flere år gjennom avskriving eller leasing utgift for bil. Følgende utgifter forutsettes dekt av IMDi tilskuddet: Utgiftene til administrasjon Merkantile tjenester Etablering, leie og drift av basen Folkehøyskolen Kommunale egenandeler og manglende refusjon for barnevernutgiftene til EM Samt merutgifter til skole, helsetjenester og tolketjenester Arbeidsgruppen vil påpeke at EM tilskudd fra IMDI og 80 % refusjon av kommunens tiltaksutgifter fra Bufetat utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Den nødvendige oppfølging av EM i årene 21-23 er derfor ikke fullt dekket. Løsningen 20 31