Utredning med Scid 2
Definisjon: Gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. Forstyrrelsen starter tidlig i voksen alder, og er tilstede i en rekke sammenhenger. Men de ligger ikke bare på mistillits siden - også det motsatte trekket - patologisk lojalitet (eks kultledere). Mer fornuftig å si at de har et tema på tillit mistillit enn at de har trekket mistillit?
Uttrykk for paranoiditet kan være: Kranglete, grov, argumenterende, humørløs, gretten kynisk, kald defensiv selvrettferdig, arrogante og retthaverske. Bærer nag/lite tilgivelse/hevn over bagateller. Mange brudd i relasjoner. Enkelt syn på relasjoner Affektreguleringsproblem: Aggresjon (fra fiendtlighet til vold) Reaktivt motangrep: Hva mente du med det? Forsvarsposisjon for å komme en ydmykelse i forkjøpet?
Forsvar: Projeksjon: misforstår det som er en selv, med det som kommer utenfra. Avspaltede deler av selvet, tillegges andre, og aviser at det har noe med en selv å gjøre. Innhold typisk: andre fordømmer meg, andre er misunnelige, andre forfølger meg! Følelsene dette skaper minner om karaktermord! Også benektning, reaksjonsformasjon, forskyvning.
Prevalens: ca 1,5% (Torgersen, 2005) Størst komorbiditet med andre pf (høyest antall pf kriterier) med npf kan bli ille Samvarierer med visse sosiokulturelle forhold: Minoritetsgrupper, stigmatiserte grupper, fargede, immigranter, flyktninger, lavtlønte, skilte, ugifte og yngre. Ingen studier om årsak, hva kommer først?
Den onde sirkel: De treffer ofte med sin anklage, men fordi de tolker på detaljer og ikke tar hensyn til kontekst eller forhistorien, dvs. hele bildet, bommer de på den overordnede betydningen. Klassisk missattribusjon av årsak.
Den paranoides dilemma: Nærhet aktiverer overbevisningen (fantasiene) om at relasjoner ødelegger selvet, eller at en blir dratt inn i den andres agenda, eller at en selv er farlig mot den andre. Avstand skaper fremmedgjøring fordi separasjon av selvet ikke har blitt støttet. Enten må de holde folk på avstand, eller så må de betale prisen for tillit, som er å kjøpe sin egen ydmykelse gjennom å la seg bruke.
Motoverføring: impotens, fortvilelse, hjelpeløshet, verdiløshet, dvs. de samme følelsene som den paranoide benekter. Vil denne personen saksøke meg? Følelse av å føle seg truet/truende
Forskjellige paranoide fenomener. Bruker du DSM, som i all hovedsak vektlegger ytre observerbare aspekter av mistenksomhet og forfølgelse, vil du ikke fange opp andre og mer subtile former, og/eller det som aktualiserer trekket mistillit - mistenksomhet. Du kommer langt med en klinisk vurdering
a) Forfølgelsesangst Frykt for å bli angrepet eller konspirert mot. Ofte benektet og projisert sinne/hat eller konkurranse. Eks: Jeg hater og har lyst til å skade min sjef Løsning: Det er sjefen som hater meg og vil skade meg Eks. Jeg konkurrerer med en venn. Løsning: Vennen er misunnelig på meg, og vil angripe meg
b) Det paranoide hatet En enorm forakt for andre, andre grupper, minoriteter etc. Ofte benektet og projisert selvforakt og frykt. Helt umulig å motargumentere her.
c) Erotomani Ofte benektet og projisert aggresjon og begjær. Eks: Du føler det samme som meg! og Du må da vite at du elsker meg! Kan bli helt overbevist om dette og overbeviser også andre om at den andre har oppmuntrer til forfølgelse Kan stalke.
d) Paranoid sjalusi Ofte benektet og projiserte lengsler (men ikke bare begrenset til homoerotikk). Eks: Jeg er ikke den som lengter etter forbudt kjærlighet, du er! Og derfor må jeg følge med på alle dine relasjoner.
d) Megalomani Ofte benektet og projisert selvforakt pga egne begrensninger. Eks: Du er den patetiske, defekte, mens jeg er ufeilbarlig. Klassisk kompensasjon. Grader fra subtile former for omnipotens til vrangforestillinger.
e) Grandiositet Alt som treffer selvet utenfra er intensjonelt ment for selvet. Ekvivalens tenkning. Denne form for selvreferanse gir dem mye makt (og skyld) Eks blir sagt opp pga nedskjæringer. Dette treffer overbevisning om å se seg selv som en som betyr noe, mer enn som en hjelpeløs, sårbar person for krefter som er utenfor vår kontroll.
ICD 10 vekter dem mer i narsissistisk retning opptatt av personlige rettigheter og egen betydning, samt sensitivitet for nederlag og avisning. ICD 10 mangler aggresjonspotensialet DSM 4 dekker det narsisstiske raseriet som svar på krenkelser, men nedtoner grandiositeten
Begge deler: - Mistenksomhet feiltoker andre som fiendtlige - Selvhenføring - Ser ofte konspirasjoner - Bære nag/vansker med å tilgi - Mistenker partneren for utroskap.
Tre faktorer (Falkum, 2006): 1. Mistenksomhet (kriterie 1-4) 2. Fiendtlighet (kriterie 5-7) 3. Grandiositet (har sett en del sammenhenger som ingen andre forstår) Sjalusi vekter minst
Spm: Passer du ofte godt på for å hindre at folk utnytter eller skader deg? Årsak: Mistenker, uten tilstrekkelig grunnlag, andre for å ville utnytte, skade eller lure vedkommende
Spm: Er du svært opptatt av om du kan stole på dine venner eller arbeidskolleger? Beskriv situasjonen hvor du har hatt denne følelsen. Årsak: Beskjeftiger seg sterkt med ubegrunnet tvil omkring lojaliteten og påliteligheten til venner og andre mennesker vedkommende omgås.
Spm: finner du det tryggest ikke å la andre få vite for mye om deg? Årsak: Er forsiktig med å betro seg til andre av grunnløs frykt for at det en sier vil bli brukt mot en på skadelig vis (ikke bare frykt for avvisning)
Spm: Oppdager du ofte skjulte meninger bak det folk sier eller gjør? Bekrefter trekk og minst ett eksempel Årsak: oppfatter uskyldige bemerkninger eller hendelser som noe skjult nedverdigende eller truende
Spm: Er du en slags person som bærer nag eller har vanskelig for å tilgi folk som har fornærmet eller krenket deg? Fortell. Er det mange mennesker det gjelder? Årsak: Bærer nag over lengre tid, har vanskelig for å tilgi fornærmelser, urett, eller krenkelser.
Spm: Blir du ofte sint eller går til motangrep når noen kritiserer eller fornærmer deg på en eller annen måte Gi meg noen eksempler Årsak: Opplever at ens person eller omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer så raskt med sinne eller motangrep.
Spm: har du ofte mistanke om at din ektefelle eller partner har vært utro? Hva slags holdepunkter hadde du? Hva gjorde du med det? Hadde du rett? Årsak: Mistenker stadig, uten at det er grunn til det, ektefelle eller partner for å være utro
Paranoid PF er ute av DSM 5 Erstatttes med: 1. Vurder forstyrrelse i personlighetsfungering. 2. Spesifikke patologiske personlighetstrekk - mistenksomhet - intimitets-unngåelse - fientlighet - uvanlige antagelser
Barndomserfaringer med gjentatte ydmykelser som ikke kan skyves vekk eller bli navngitt og dermed aldri er blitt gjennomarbeidet. Ofte verre enn skamming, likner mer på sjelemord. Oppvekstklima preget av erting, plaging, latterliggjøring, tyning, (benektet) sadisme. Eks først skremme vedkommende, for så å latterliggjøre vedkommende for å være redd og hjelpeløs.
Noen foreldre trenger at barnet deres er slemt ; blitt brukt, manipulert, lekt med Noen foreldre sliter med grensene og anerkjennelsen av den andres forskjellighet. Eks Er det bra for meg, er det bra for deg Hvordan kan en stole på omsorgspersoner som trenger å ydmyke, og ikke kan skille mellom selv/andre, dvs. hvordan overleve uten tillit?
Ofte foreldre med et annet temperament enn barnets, og som forteller dem at barnet lett kunne vært annerledes, noe som er umulig. Ofte foreldre med en dyp mistillit til fremmede. Traumer: Spesielt fysisk misbruk, høy grad av fiendtlighet, og krigstraumer - ikke like mye seksuellt misbruk (Halles et.al, 2004).
Teorien går på at de er redd kraften og makten i noe dårlig (svakt) inni seg. Dette benektes. Gjennom projeksjon løser de ett problem, men skaffer seg samtidig et annet (evigvarende) Tema som benektes og projiseres er ofte relatert til ydmykelse, det å bli vurdert, nedlatenhet, misunnelse, forfølgelse, seksuell interesse, religion, rase.
Freuds teori om benektet homofili og eget ønske om å være utro, er bare ett aspekt. Det å føle seg usikker, dårlig far, ektemann, ha en mangel, være svak er like sentrale Autoritetsproblematikken kan skyldes behovet for å seire over (mektige) forfølgere (foreldre)?
Struktur eller reaktivt? DSM har ikke noe godt skille mellom de med en genuin paranoid PF, og de med stressrelatert paranoide reaksjoner (det som ville skapt paranoid dynamikk i den beste av oss). Mistenksomhet kan være realistisk (ikke projisert) og har ingenting med paranoia å gjøre. Men selv om noe «treffer», er det fortsatt en projeksjon. Det avgjørende er rigiditeten i det projektive forsvaret. Derfor: Sjekk alltid for reaktiv mistenksomhet (ser at terapeuten også har gode sider) eller om det er struktur (en mistanke som tas for gitt og som aldri gir seg ). Noen letter seg når de rapporterer sine projeksjoner, andre får ingen lettelse
Fra psykotiske tilstander (organiserte vrangforestillinger) til hverdagsparanoia. Inn med findiagnostikk. En nevrotiker er villig til å se på muligheten for at hans mistenksomhet kommer fra en indre overbevisning om andres destruktive hensikter En med bord.alv. grad (eller i psykotisk område) vil putte et intenst press mot terapeuten for at de skal joine dem i deres overbevisninger om at vanskelighetene er eksterne. Uten en slik forsikring, er de heller ikke trygge med terapeuten
Psykopatene: I motsetning til psykopatene er de paranoide dypt relasjonelle og kan/vil elske Tvangspregede: I motsetning til de tvangspregede, skiller de seg i sine historier på ydmykelse. Den tvangspregede er redd for å bli kontrollert, men mangler den paranoides frykt for fysisk avstraffelse og emosjonelle mord. De tvangspregede samarbeider med intervjueren på tross av sine opposisjonelle sider, og terapeuten får ikke så mye angst, som de paranoide induserer
Kan likne på arrogant narsissisme, men de har mer tomhet (som må fylles), mens de paranoide forsvarer seg mot intenst selv hat/bebreidelser. Motoverføringen kan hjelpe deg i den differensialdiagnostiske vurderingen. Med den arrogant narsissisten føler du deg usynlig og kjeder deg, mens den megalomane paranoide vekker en intens følelse av å være eksponert eller presset. Speiler faktiske følelser
I motsetning til narsissistene som er redd for å miste masken og må imponere andre, slik at det dårlige inni dem ikke blir synlig, bruker de paranoide benektning og projeksjon så kraftig at det ikke blir noe skam igjen (å skjule)! Energien blir derfor brukt til å følge med på dem som de frykter vil kunne ydmyke dem. De skifter altså fokuset fra eget selv, til motivene til andre Eks fra onde mennesker vil drepe meg pga min livsstil til jeg føler skyld pga noen aspekter av mitt liv.
Paranoid PF kan inngå som en del av malign narsissisme dvs. har i tillegg antisosiale og narsissistiske trekk.
Unnvikende: Paranoide betror seg ikke til andre da de tolker andres intensjoner som truende (eks. bruke informasjonen mot dem), unnvikende ser i den andre en negativ mening (eks. latterliggjøring) av dem selv Schizoide: I motsetning til den schizoide som finner trøst i distanse fra andre, vil den paranoide verken finne trøst i eller utenfor relasjoner
De som har Paranoid PF, har samlet flest antall trekk, sammenliknet med andre PF. Sjekk for vekting før du starter med behandling. Her er det en fordel med depressiv og tvangspreget tilleggsproblematikk, ikke så kult med antisosial og (malign) narsissisme (diktatorer)