Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012
Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker vi gjennom en erfaring eller situasjon, for å skape mening eller få en bedre eller dypere forståelse av en handling.» Hovland, Andresen. Det å sette av tid til å reflektere over praksis er bra for å øke bevisstheten omkring det arbeidet vi utfører i møte med våre brukere. Det kan bidra til å være løsningsorienterte og ikke «bare gjøre som vi alltid har gjort». Å skape en holdning for å kunne tenke ut av boksen, reflektere og være kreative sammen gir en kultur for kunnskapsbygging og kompetanseheving. Det å benytte casebasert refleksjon systematisk som en del av arbeidet er en enkel, rimelig og effektiv måte å heve kompetansen på i personalgrupper. Bakgrunn for valg av temaer I arbeidet med kompetanse i forbindelse med prosjektet Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet er disse områdene særlig beskrevet som hovedutfordringer innen behovet for økt kompetanse: brukermedvirkning og brukerkompetanse forebygging og tidlig igangsetting rehabilitering, ressurser og mestring samhandling og forståelse av pasientforløp Dette er på bakgrunn av Samhandlingsreformens fokus og den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Samhandlingsreformen sier følgende om kommunens framtidige rolle: «Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON).» For å imøtekomme nye utfordringer vil det være behov for en fokusendring hvor vi setter inn mer ressurser i starten og dermed hindre eller redusere konsekvensene av et videre problemforløp, dette er også tanken bak hverdagsrehabilitering som Danmark har iverksatt i de fleste av landets kommuner. 1
Rapporten Innovasjon i omsorg beskriver behovet for fokusendring i helsevesenet slik: Fra Sen innsats Behandling Kompensasjon Pleie Informasjon Til Tidlig innsats Tidlig oppsporing Rehabilitering Forebygging Motivasjon «Istedenfor å heve terskelen for å få hjelp og bare konsentrere ressursinnsatsen om «de som trenger det mest», blir strategien å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp til selvhjelp ut fra den enkeltes ønsker og mål.» Innovasjon i omsorg Brukermedvirkning og brukerkompetanse Definisjon Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO Helse- og omsorgsdepartementet beskriver brukermedvirkning på sine nettsider slik: Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Hvorfor er dette viktig? Brukeren vil alltid ha førstehåndskunnskap om det å leve med egen sykdom/ skade. For å gi tjenester som treffer brukernes behov må disse tilpasses den enkeltes forutsetninger i alle 2
deler av prosessen. Brukernes individuelle behov må være utgangspunktet for tjenesteyterens bidrag. Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar Arne Garborg Forebygging, helsefremming og tidlig igangsetting Definisjon Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som har som siktemål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere dødeligheten. Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) er definert som "den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse" (Ottawa-charteret; WHO, 1986 i Helsedirektoratet, 1987). www.forbygging.no Hvorfor er dette viktig? Ved å ha fokus på tidlig igangsetting ønsker vi å kunne starte arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Vi må sette fokus på brukernes ansvar for egen helse og sykdomsutvikling. Samtidig må ansatte legge merke til og fange opp signaler om begynnende sykdom, dette vil i mange tilfeller kunne spare enkeltmennesker for langvarige sykdomsforløp og begrense endring av funksjon. Rehabilitering, egenmestring og ressurser Definisjon «Rehabilitering er ikke det samme som å gjøre frisk. (St.meld. nr 21, 1998-99)). Aktørene i rehabiliteringsforløpet skal derimot bistå den enkelte i å nå eller halde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå. Videre skal rehabiliteringsprosessen motverke sjukdomsfokusering og passive pasientroller, og fremje personleg ansvar og eigenmeistring (ibid). Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, Helsedirektoratet 3
Hvorfor er dette viktig? Hjemmet er en bra plass for rehabilitering fordi de fleste kjenner seg trygge hjemme, og kan bevege seg innenfor egne rutiner og rytmer. Brukerne kan forholde seg til kjente omgivelser og utfordringer i dagliglivet. For de aller fleste er det å klare seg selv i hverdagen og fortsette så lenge som mulig med aktiviteter de er vant til viktig. Rapporten om ansvars- og oppgavefordeling innen rehabiliteringsfeltet beskriver funn som viser at «gruppearbeid og tverrfaglig praktisk hjelp kan gi bedre livskvalitet for skrøpelige eldre som ønsker å bo hjemme sammenlignet med å bo på sykehjem.» Ved å ta utgangspunkt i brukernes ressurser og egenmestring vil vi være med på å fremme rehabiliteringsperspektivet, og hindre unødvendig funksjonstap. Samhandling og pasientforløp Definisjon Helsedirektoratet sier dette om betydningen av pasientforløp: "Ett viktig mål med samhandlingsreformen er å gi pasientene helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal sette seg klare mål, de skal evalueres og forbedres med vekt på sammenhengende pasientforløp. Tilbudet skal ta utgangspunkt i den enkelte persons helhetlige behov, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt og tjenestene skal gis i en planlagt og uavbrutt kjede.» Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Hvorfor er dette viktig? Samhandling er nøkkelen til gode tjenester for pasientene. Å skape god samhandling mellom ulike aktører og nivåer er helsevesenets største utfordring. Dette er nødvendig for å forhindre at pasientene faller mellom tjenestestolene. Graden av samarbeid vil avhenge av oppgavene som skal løses. www.helsebiblioteket.no Å ha kjennskap til de ulike delene av pasientforløpet er nødvendig for å sikre gode overganger mellom tjenestene. Brukermedvirkningen er helt sentralt for å få til god samhandling. 4
Selv om helsetjenesten har ansvaret for at det skjer en nødvendig koordinering og samhandling mellom tjenestene, kan brukermedvirkning også bidra til å fremme samhandling. Bakgrunnen for dette er at det finnes mye erfaringsbasert informasjon og kunnskap hos pasientene om behovet for tjenester og for helheten i tilbudet. Derfor mente utvalget at pasienten burde kunne være en inspirasjonskilde og en ressurs for samhandling. Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 5
Forslag til hvordan arbeidet kan organiseres Fast tidspunkt Bruk et av de faste møtetidspunktene som allerede er etablert i avdelingen, eller velg å etablere en fast arbeidslunsj. Gjør tidspunktet kjent for de ansatte. Heng gjerne opp en lapp. Gjennomfør refleksjon fast 1 gang pr uke på en fast dag. Tidsramme Sett av 20 min pr refleksjon. Bruk ti minutter av møtet som er valgt, og utvid møtet med ti minutter. Hvem bør være tilstede? Velg et møte hvor det allerede er representert flere ulike yrkesgrupper hvis dette er mulig. Gjennomfør refleksjonen med de som er til stede den dagen. Det er ikke avhengig av at de samme er med hver gang. Alle yrkesgrupper i personalgruppen som arbeider med brukerne bør være tilstede. Personer som hovedsakelig arbeider med praktisk bistand (hjemmehjelp) er en særlig viktig gruppe å ha med. Hvis metoden benyttes i et større forum eller eventuelt med flere involverte må brukerne anonymiseres slik at brukeren ikke kan gjenkjennes. Det må sikres at taushetsplikten overholdes. Ansvarlig for gjennomføring Velg en person til å være ansvarlig for at refleksjonen gjennomføres. Dette bør være en person med en høy stillingsprosent, og som alltid er tilstede på den valgte dagen. Bytt på å finne aktuelle pasienter for refleksjonen. Utfordre enkeltpersoner til å finne brukere de ønsker å tenke høyt omkring. Velg kun èn (1) bruker pr gang. En ansatt beskriver kort den valgte brukeren som videre utgangspunkt for refleksjonen. Det er ikke et mål å være gjennom alle spørsmålene. Noen ganger vil refleksjonen være viktigst innenfor kun ett eller to av områdene. 6
Hjelpespørsmål til gjennomføring av refleksjon Det er ikke et mål å være gjennom alle spørsmålene. Noen ganger vil refleksjonen være viktigst innenfor kun ett eller to av områdene. Alle spørsmålene vil ikke alltid være like aktuelle. Den som er ansvarlig bør likevel sikre at de fire hovedområdene er nevnt i forbindelse med hver bruker som blir tatt opp. Brukermedvirkning og brukerkompetanse Hvordan tror du brukeren opplever det å leve med denne sykdommen/ skaden/ funksjonsnedsettelsen? Hvordan tror du brukeren opplever tjenestene han/ hun får? Hvordan er det lagt til rette for brukermedvirkning? Hva kan vi lære av denne brukeren? Forebygging og tidlig igangsetting Har du opplevd endring i brukerens funksjon? (Legg også merke til mindre endringer) I hvilke situasjoner ser du at endringen har skjedd? Hva kan vi bidra med for å hindre/ forsinke at funksjonen blir dårligere? Rehabilitering, egenmestring og ressurser Gjør brukeren det han/ hun kan få til selv når ansatte bistår i daglige gjøremål? Hvordan får brukeren benyttet sine egne ressurser? Ser brukeren selv nytten av at han/hun gjør mer selv? Vil det være lurt å ha mer fokus på rehabilitering hos denne brukeren? Hvordan kan det gjøres? Samhandling og pasientforløp Hvordan fungerer samarbeidet med andre instanser som er involvert for denne brukeren? Hva kan vi gjøre for å gjøre dette samarbeidet bedre? (både interne og eksterne samarbeidspartnere) Er det andre instanser eller faggrupper som burde vært involvert? Hvilke? Hvordan kan vi sikre at det som er igangsatt et sted blir videreført hos oss? 7
Til alle ansatte Dag Kl Har vi satt av tid til casebasert refleksjon i personalgruppa! 8