Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
2
Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er like alle MÅ og trenger individuell behandling for å finne sin egen vei - Ulike drømmer, mål og behov - Ulik behandling/tiltak - Ulike behov for varighet på behandlinga 3
Forskning viser; - brukere blir bedre tross rådende oppfatning om det motsatte - tidlige brukere blir friske eller lever godt med sine utfordringer - bedring handler om mye mer enn reduksjon av symptomer og lidelsestrykk - familie, nettverk og lokal samfunn spiller en viktig rolle 4
Recovery handler om å; gjenskape tilhørighet i nærmiljøet bygge identitet utenfor problemene sine å skape et liv på tross av, eller innenfor, ulike begrensinger Borg, Marit (2007) 5
Hvordan beskrives recovery i forskningslitteraturen? Hva kjennetegner recoveryorienterte praksiser? Finnes det eksempler på opplæringsprogram og kartleggings- og evalueringsverktøy? www.psykiskhelsearbeid.no 6
Recoveryorientert praksis - betydning på systemnivå? Brukeren som sentral aktør Individorientering Fleksibilitet Tilgjengelighet «Holde ut» Ny yrkesgruppe Øke samarbeidet internt og mellom nivåene Evaluerer hjelpa (KOR) 7
Recoveryorientert praksis - betydning for hjelperollen? Tro på at alle har helende krefter og «jakter på gode følelser» Likeverdig roller Coach Stigma Kjemiens betydning Positiv forskjellsbehandling Fortsatt er fagkompetansen viktig! 8
9 Dansk animasjon om recovery
Bevisst bruk av nett Nyhetsside www.napha.no Daglige nyhetssaker om aktuelt stoff innenfor psykisk helsearbeid. Kunnskapsbase www.psykiskhelsearbeid.no «Bibliotek» med over 900 artikler om psykisk helsearbeid. 10
11
12
Betydning for hjelperollen Alle har helende krefter (fokus på gode opplevelser og aktivisering); Gode følelser Likestilling og ydmykhet - medvandrer «stå i det og holde ut» - bedring er ingen linjeær prosess Opplevelse av positiv forskjellsbehandling Kombinere kriser og de lange linjene http://www.youtube.com/watch?v=5lxwow7 KTxU) Evaluere hjelpa «Å våge er å miste fotfestet for en liten stund - å ikke våge er å miste seg selv!» (Pedersen i Almvik & Borge, 2014) 13
Hva vil brukerne ha? Respekt Dyktige fagpersoner Forutsigbarhet Fleksibilitet Informasjon Samhandling Felles beslutninger Sosial kontakt Utviklingsmuligheter Ansvarsfrihet Steinsbekk, Westerlund, Bjørgen og Rise, 2013, «Hvordan beskriver brukere av psykiske helse- og sosialtjenester et godt tjenestetilbud?», Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, Vol 50, nr. 1 2013, s. 2-5 14
Får recovery betydning? Systemets ressurser og organisering Hjelperens holdning og forventning og fokus (Onken m.fl. 2002). I tillegg til å vise verdighet og respekt skal vi motivere brukerne til å utfordre livets 15
Hva er Rask psykisk helsehjelp? Et kommunalt behandlingstilbud for mennesker med lettere og moderate angst og depresjonsvansker Være et lavterskeltilbud; gratis for brukerne gi direkte hjelp uten henvisning tilgjengelig for alle i målgruppen gi kunnskapsbasert behandling kognitiv tilnærming 16
Moderate og kortvarige lidelser som helseproblem Omtrent halvparten vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet Rundt en fjerdedel vil rammes av en angstlidelse og en av fem vil rammes av depresjon Angstlidelser, depresjon og alkoholavhengighet/misbruk de vanligste gruppene av psykiske lidelser (FHI 2009:8) Depresjon har av WHO blitt identifisert som en av hovedårsakene til sykelighet i det 21. århundre (Brundtland 2001) 17
Underbehandling som utfordring betydelige kostnader for den enkelte, familien og samfunnet reduserer livskvalitet og er en viktig årsak til sykefravær og uførepensjonering arbeidsuførhet kan forebygges gjennom bedre og mer tilgjengelig behandling (FHI 2009:8) http://www.fhi.no/dav/68675aa178.pdf 18
Hva tilbys av behandling i Rask psykisk helsehjelp? Tilbud bygger på kognitiv terapi basert på motivasjon og kartlegging Veiledet selvhjelp Gruppetilbud Strukturert psykologisk behandling 19
«Rask psykisk helsehjelp» i Norge 12 tilbud i drift 5 nye tilbud er i opplæring og oppbygging Erfaringer så langt: Mange gode tilbakemeldinger fra brukerne og samarbeidspartnere Høy motivasjon, dedikerte mannskaper Stor interesse fra kommunene om å delta Mer om prosjektet; http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/psykiskhelsearbeid/lavterskeltilbud/rask-psykisk-helsehjelp/sider/default.aspx 20
Hva tenker dere. - er det mulig å hente ut noen elementer som kan være nyttige? 21
Assertiv community treatment (ACT) 22
Hva er ACT? En måte å organisere og utøve tjenester på Tverrfaglig team Aktiv og oppsøkende arbeidsform i brukerens kontekst Teamet leverer «alle» basistjenester God tilgjengelighet 23
Krav til et ACT team? Målgruppe Ulike spesialistfunksjoner Ansvarlig for relasjonsbygging «ansvar» for helheten 1:10 (behandler til bruker) Delt caseload Kunnskapsbasert praksis (MI, psykoedukasjon, IPS, IMR) 24
Fleksibelt ACT Nederland har videreutviklet ACT og kaller det FACT Utvidet målgruppe 1:25 Case management og teamarbeid 25
Brukererfaringer Brukerne er svært fornøyd og opplever ACT-metoden bedre og mer nyttig enn tidligere tjenester behandlinga mer treffsikker - opplever ikke hjelpa som invaderende, fikk hjelp med «sine» problemer og opplevde bedre helse ville anbefale ACT overfor andre mengden hjelp og krav er passe innflytelse på behandlingsplanene fornøyd med å motta all hjelp fra ett team vekt på relasjon passe mengde medisiner 26
Kommunale erfaringer Tilgang på spesialkompetanse (psykiater og psykolog) Tverrfaglig kompetanse på kommunenes arena En kostbar tjeneste Nedgang i etterspørsel etter andre kommunale tjenester 27
DPS erfaringer Nedgang i innleggelser og liggedøgn Tilgang på kommunale tjenester Ambulant arbeid er nyttig og faglig utfordrende 28
Situasjonen i dag! 14 ACT/FACT team etablert Satsningen er evaluert Utfordringer ind. tilpasset beh. planer, kunnskapsbasert praksis, psykiater og erfaringskonsulent Hva nå???? 29
Hva tenker dere.. - er det mulig å hente ut noen elementer som kan være nyttige? 30
31
32
«Skulder ved skulder praksis» Samhandlingsteam i Bærum Målgruppe: Ikke diagnose Liten eller ingen tilknytning Fragmentert helsevesen ikke alle passer inn 33
«Skulder ved skulder» Mål: Skape helhet og sammenheng Nyttiggjøre seg tilbudene Forbli i behandlingskontakt Trygge og stabile boforhold IP Redusere akuttinleggelser Arbeid og aktivitet Sosial støtte Bedre integrering i nærmiljø 34
«Skulder ved skulder» Arbeid med bruker Arbeid med tj. apparatet Lav terskel, alle kan kontakte teamet Oppsøkende og pågående Hjelpa der bruker er Ind. tilpassede tjenester Bosituasjon, levekår, arbeid, nettverk Forankret ledelsen Bytter på kompetanse Samarbeider med alle aktørene Veiledning Felles kompetanseutvikling (målgruppen, brukermedvirkn., samhandling og arbeidsformer) 35
«Skulder ved skulder» Eksisterende tjenesteapparat Psykiater, psykolog, rus, bolig, arbeid, brukerkompetanse merkantil (6,5 stilling) 36
«Mester-svenn-læring» Ambulant akuttfunksjon i Nordhordland Bakgrunn: Tilby spesialvurderinger ved akutt psykiatri utover «vanlig arbeidstid» i samarbeid med legevakten (bygge på noe som allerede fungerer) Oppstart 01.03.2010 37
Mester-svenn-læring 7 kommuner Grisgrendt område Store avstander Stabile fastleger Felles døgnåpen legevakt, 75 leger i turnus Gode pleie- og omsorgstjenester Psyk. helsearbeidere i alle kommunene 38
Mester-svenn-læring Psykolog, DPS Bjørgvin går turnus (8-23,12-20) Har fjernaksess på journal Legevaktslege tar kontakt ved behov Vurdere videre tiltak 39
Mester-svenn-læring Erfaringer: Mye kompetanseoverføring begge veier Trygghet i situasjonen Endret praksis Psykiske helsetjenester opplever trygghet Tett og sømløst samarbeid Stoler på hverandre og følge opp vurderte tiltak 40
På Jæren tramper de i hverandres bed - God kunnskap om hverandre - kommuner og DPS - Felles prosjekt - Ulik kompetanse en styrke - Tilbud på tvers av kommunene - Faste møter/uformell kontakt - Positive holdninger og tanker - Felles fagdag - Brukerstyrte innleggelser - Vi ønsker å handle og utføre mer, diskutere mindre - det er litt «Jærsk» 41
TA GJERNE KONTAKT MED OSS! NETTSIDER: napha.no KUNNSKAPSBASEN: www.psykiskhelsearbeid.no DIREKTE TIL PERSON: Se nettsider for kontaktperson for fylke 42