Landsby 96: Markedsføring av Senter for helsefremmende forskning

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Og Høgskolen i Sør-Trøndelag Landsby 96: Markedsføring av Senter for helsefremmende forskning alle sier helsefremming er viktig, men alle pengene går til behandling Oppdragsgiver: Psykosomatisk forskningsgruppe/ Senter for helsefremmende forskning Våren 2009

Bakgrunn Følgende tekst er et utdrag av en kronikk i Adresseavisen mandag 3. november 2008, og fungerer som grunnlag for beskrivelsen av dette prosjektet. Kronikken er skrevet av Professor Geir Arild Espnes og Dr. Polit Toril Rannestad: I 2003 brukte Norge ca kr 30 000 per hode på helse, eller 4450 USD i følge WHO. Det er langt mer enn noen av de landene vi sammenligner oss med. Pengene brukes imidlertid ikke til «helse for alle» men i hovedsak til sykdomsbehandling og blir fordelt via helseregionene. At det derfor «Helseregion» er dermed et noe misvisende begrep - kanskje de heller skal kalles for «sykdomsregioner»? Og helsevesenet bør kanskje kalles «sykevesen» siden kjerneområdet er behandling av sykdom? [ ] Helsetilstanden i den norske befolkningen er gjennomgående god, og har vist en positiv utvikling, men samtidig med velstanden kom også livsstil sykdommene. Alle vet at mosjon er sunt, men bare 30 % av oss bruker 30 minutter om dagen til fysisk aktivitet. Stadig flere blir inaktive, flere blir overvektige og utsatt for diabetes og hjerte-/karsykdommer, og det er oppblomstringer av psykiske problemer. Våre barn kan faktisk bli den første generasjonen med kortere levetid enn sine foreldre. I videregående skoler er det stadig flere ungdommer som utdanner seg til yrker de ikke vil klare på grunn av for dårlig fysisk og psykisk helse. Hva gjør vi? Vi venter til de blir klienter eller pasienter og så slår vi til, i stedet for i større grad å arbeide helsefremmende. Leter vi etter det negative (sykdom), så finner vi noe negativt. Hvis vi leter etter det positive (friskhet), så vil vi kunne finne noe positivt. Ved å studere det som gir sykdom, finner vi altså ikke nødvendigvis det som gir helse. For å kjenne suksesskriteriene til at folk trives i arbeid og «står løpet ut», blir kunnskapen mangelfull hvis vi bare studerer de som faller ut av arbeidslivet. For å kjenne suksesskriteriene til at folk skal oppleve god helse, blir kunnskapen likeså mangelfull hvis vi bare fokuserer på de som er syke. Vi bør i større grad studere de langtidsfriske! Sykdoms-/problemforskningen er svært dominerende innen medisin, og økonomisk støtte til slik forskning blir gitt bl.a. fra legemiddelindustrien. For hver forskningsartikkel om helsefremming/det som virker positivt, publiseres det 70 artikler som er rettet mot negativt 2

utfall. Dette er eksempel på skjevfordelingen av ressurser mellom «sykdom for noen» og «helse for alle». Norge er nå i en historisk god posisjon til å kunne satse på begge deler. Det er ikke snakk om å ta fra sykdomsbehandling, men å fordele en større bit av de stadig voksende helsebudsjettene over på helsefremmende arbeid. Per i dag brukes hver 4. krone i statsbudsjettet på helsebudsjettet (d.v.s. «sykebudsjettet»). Helse blir ofte definert som fravær av sykdom, men WHO påpekte allerede i 1946 at en slik forståelse ikke er fornuftig. Forskning viser at det bare er en svak sammenheng mellom det å få fjernet en sykdom og opplevelsen av friskhet, velvære og velfungering. Går en fra den negative enden av helseskalaen (d.v.s. sykdom) til nullpunktet (d.v.s. ikke-sykdom), kommer en ikke nødvendigvis over på den positive delen av skalaen (d.v.s. helse). I den internasjonale forskingsverden brukes nå uttrykket «positive health» for å markere at helse er noe mer enn bare ikke-sykdom. Noen synes kanskje at i en verden med mye sykdom og lidelse har vi ikke råd til å engasjere oss i «positiv helse». Tar vi derimot forskningsrapportene på alvor, vil vi se at positiv helse ikke bare er et gode i seg selv, men også virker som en buffer mot fysisk og mental sykdom og forkorter sykdomsperioden når sykdom inntreffer. Dette sparer individet for påkjenninger og samfunnet for kostnader. Lavere risiko for sykdom og lidelse er rett og slett en positiv bi-effekt av et godt og meningsfylt liv. Helse er ikke bare fysisk helse. Kropp og sjel er to sider av samme sak. Psyken vår påvirker i forbløffende stor grad vår fysiske helse, og tankene kan sette i gang helsebringende prosesser. Det er også vist at åndelighet, å oppleve mening i livet, har en klar positiv effekt på helsa. Tar vi slik kunnskap i bruk for å bevare befolkningens helse? Flere brukerorganisasjoner etterlyser en helhetstenkning i helsevesenet. Å bli møtt som et «helt» menneske og ikke bare som en diagnose, er kanskje en av grunnene til at et stort flertall av den norske befolkningen oppsøker alternative behandlere. For å lykkes bedre med det helsefremmende arbeidet bør vi altså bruke en helhetlig tilnærming og ta høyde for at også mentale prosesser, sosiale relasjoner og engasjement i «noe utenfor en selv» er viktige komponenter for folks helse. [ ] Med dette perspektivet som utgangspunkt har prosjektets oppdragsgiver - Psykosomatisk forskningsgruppe - jobbet med å etablere et felles senter med fokus på helsefremmende forskning framfor sykdomsforskning. 3

Psykosomatisk forskningsgruppe Psykosomatisk forskningsgruppe er et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs Hospital og Høgskolen i Sør-Trøndelag, som har fokus på psykosomatisk forskning innenfor områdene kvinnehelseforskning, barne- og ungdomsforskning og smerteforskning. Psykosomatisk forskningsgruppe har arbeidet ut fra en bio-psyko-sosial-eksistensiell helseforståelse, der helse ikke bare er fravær av sykdom, men en positiv ressurs alle har mer eller mindre av (Antonovsky, 1979). Fra St. Olavs Hospital har Regionalt Kompetansesenter for Psykosomatikk, Divisjon for Psykisk Helsevern, og Nasjonalt kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser bidratt. Dessuten har Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og Det medisinske fakultet/institutt for Nevromedisin ved NTNU, og Avdeling for sykepleie ved HiST vært sentrale aktører. Det er medarbeidere fra Psykosomatisk forskningsgruppe ansatt ved HiST og NTNU som har tatt initiativet til etablering av Senter for Helsefremmende forskning. Senter for helsefremmende forskning 4. november ble avtalen om Senter for Helsefremmende forskning undertegnet. Senteret etableres nå som et tilsvar på en rekke stortingsmeldinger der forskning på helsefremming etterspørres. Så tidlig som i Stortingsmelding 37, 1992-1993, ble det etterlyst kunnskap om tiltak som gir økt bevaring av helse og en positiv helseutvikling. Videre er det i Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge (2003) fastslått at fokus skal dreies mot forskning på velvære og de faktorer som bidrar til dette, framfor tradisjonell sykdomsforskning. Å holde flest mulig friske er dessuten billigere enn å behandle folk etter at de har blitt syke. Ideen er at senteret skal bidra til økt kunnskap og kompetanse om faktorer og forhold som gjør at mennesker holder seg friske eller kan gjenopprette helse, funksjon og livskvalitet etter sykdom. Senteret skal drive helseforskning i vid forstand i motsetning til den tradisjonelle sykdomsforskningen. Interdisiplinært forskningssamarbeid i tillegg til aktiv formidling av forskningsresultater og kunnskap til aktuelle institusjoner og miljøer, står sentralt. Senteret kan bidra til at Midt-Norge får en unik posisjon som en helsefremmende region. Den overordnede målsetting er å bidra med kvalitetsmessig god forskning og undervisning slik at senteret i løpet av 10 år etableres som ledende fagmiljø i Norden innenfor området. 4

Stjernøutvalgets rapport (NOU 2008:3) etterlyste mer samarbeid innenfor forskning og utdanning. Derfor står tverrfaglighet sentralt i forskningssenterets strategiplan, ved at forskere fra ulike disipliner representerer store muligheter til å bygge en kunnskapsbase om helsefremming og positiv helseutvikling. Summert opp, er hensikten med senteret flerdelt, blant annet å: - samle all helsefremmende forskning i Midt-Norge under en paraply - ta vare på forskerrekrutter og være et veksthus for HiST og NTNU - Øke oppmerksomheten og publiseringen innenfor dette området for HiST og NTNU Senteret skal dessuten - Utvikle kunnskap om hvilke helsefremmende aktiviteter som har effekt på enkeltindivider og i befolkninger. - Videreutvikle teori og utvikle ny teori og nye metoder knyttet til forskning på helsefremming. - Undersøke hvilke faktorer som karakteriserer de som holder seg friske - Undersøke underliggende årsaker til at noen kan tåle påkjenninger uten å bli syke - Undersøke underliggende årsaker til at noen tåler påkjenninger i forbindelse med sykdom og behandling bedre enn andre - Undersøke sammenhenger i positiv helseutvikling Tverrfaglighet i landsbyen Læringsmålene i EiT er blant annet å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Men fagkompetanse er også innsikt i forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kjennskap til ulike brukergrupper en vil møte som fagpersoner, og evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. 5

Landsbyen har et overordnet tema (markedsføring av Senter for helsefremmende forskning) og tema for hvert delprosjekt. Gruppene kan utvikle et samprodukt for sin landsby, men dette er ikke et krav i prosjektarbeidet. Oppdraget; En markedføringsstrategi Samfunnet trenger et positivt helsefokus. Vi trenger å finne fram til hva som er viktig for å beholde friskhet, og hva det er som bestemmer friskhet. Vi trenger å finne dette ut både hos syke og friske, og hva som gjør at noen mennesker blir syke av en påkjenning, mens andre mennesker holder seg friske ved å bli utsatt for de samme påkjenningene. Vi trenger å vite hvilke arbeidsplasser som skaper positiv tilstedeværelse på jobben og hvorfor. Først hvis vi vet hva som er effektivt, kan vi bruke denne kunnskapen. Det Senteret for helsefremmende forskning skal arbeide med, er å samle kunnskap om alt dette. Og det skal markedsføre seg som et senter som kan løse denne type kunnskapsmangelproblemer. Da trenger vi en markedsføringsstrategi. De fem gruppene i EiT ved HiST-landsby 96 har derfor som oppdrag å ha et felles fokus på en markedsføringsstrategi. Dette arbeidet kan igjen deles inn i flere fokusområder som er av betydning for denne strategien. Disse fokusområdene fordeles på de fem gruppene innad i landsbyen på følgende måte: 6

LANDSBYTEMA: Markedsføring av Senter for helsefremmende forskning en strategi Gruppe1 Mottakere Gruppe 3 Gruppe 2 Kommunikasjon Markedsføringskanaler Gruppe 4 Webdesign Gruppe 5 Økonomi Landsbyens samproduksjon De fem fokusområdene kan beskrives med en rekke utdypende spørsmål, slik: 1. Mottakere: Hvem vil ha nytte av informasjon om Senter for Helsefremmende forskning? Hvem ønsker vi skal være senterets brukere? Kan senteret serve ulike typer mottakere? Hvordan? Hvilken type informasjon kan senteret gi til ulike typer mottakere? Trenger vi markedsføring overfor mannen og kvinnen i gata? Overfor arbeidsplasser som er mer eller mindre helsefremmende? Overfor pasientforeninger? Hva slags info trenger de? Hva med Nasjonalforeningen for folkehelsen? Hva er de interessert i å vite mer om? Overfor myndighetene? Hva kan senteret bidra med 7

overfor dem? Overfor forskningsinstitusjoner? Er det interessante samarbeidsparter? Er EU's 7 rammeprogram et relevant sted å henvende seg? 2. Kommunikasjon: Hva er det senteret ønsker å formidle, og på hvilken måte kan man få formidlet budskapet. Hvordan kommunisere det en ønsker ut til de potensielle mottakerne? Ungdom er en viktig mottaker av den informasjonen senteret vil sitte inne med. Hvordan er det mulig å kommunisere denne kunnskapen til dem? Hvordan kan en kommunisere overfor de spesielle utfordringene innenfor yrkesfaglige utdanninger der ungdommer utdanner seg til yrkesuførhet i ung alder? Hva vil være en fornuftig profil for senteret? Hvordan bør vi utforme budskapet? Hvordan henvende seg til befolkningen? Hvordan bør vi kommunisere? 3. Markedsføringskanaler: På hvilken måte er det mest hensiktmessig å markedsføre seg som forskningssenter? På den ene siden handler det om forskning, på den andre siden handler det om at helse angår oss alle. Hvilke markedsføringsstrategier fungerer og hvilke fungerer ikke? Hvordan ønsker forskere å markedsføre sin forskning? Er alle metoder like adekvate for alle aktører i markedet, eller er noen metoder mer egnet for noen enn andre? Hva bør i så fall være det beste for senter for helsefremmende forskning? I hvilke tilfeller er det best egnet med reklamebrosjyrer? Hvor bør man finne disse, hvem skal motta dem? Hva med DVD er hvem vil benytte denne formen for å bli kjent med senteret? Hvem vil være opptatt av videosnutter på internett, og vil det ha en hensikt? Eller hva med You-tube? Er eventuelt innlegg i aviser en velegnet markedsføringsmetode? 4. Web-design: Internett florerer av hjemmesider. Designet på sidene har stor betydning for hvordan de oppfattes, hvordan de brukes og om folk ser på dem som gode eller mindre gode. Hvordan bør internettsidene til Senter for Helsefremmende forskning se ut? Det er antagelig forskjell på helsefremmende forskning (salutogenese) og sykdomsforskning (patogenese). Kan internettsidene være med på å dreie fokuset mot helsefremming både hos helsearbeidere og befolkningen generelt? 5. Økonomi: Det er bedre å forebygge enn å behandle. På lang sikt er det billigere å forebygge enn å gi umiddelbar behandling ved sykdom. Det er en utfordring å dreie det økonomiske fokuset slik at dette gjenspeiler bevilgningene fra myndighetene. 8

Hvordan gå fram for å få større bevilgninger over på helsefremmende arbeid? Hvordan få myndigheter til å ville satse mer på helsefremmende forskning? Dessuten: Hvilke budsjetter bør senteret selv ha? Strategi og LOGO som helhetlig landsbyprodukt: I tillegg til at hver gruppe utarbeider sine løsningsforslag i en felles strategi, er det ønskelig at landsbyen som helhet kommer fram til en logo som senteret kan vurdere å benytte. Da blir det viktig å tenke sammen om hvordan en kan få brakt tankene hen mot de beskrevne utfordringene gjennom en slik logo? Kanskje bør også det lange navnet Senter for helsefremmende forskning forkortes. Ressurspersoner: Espnes, Geir Arild Geir.Espnes@svt.ntnu.no Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Professor 73591768 Rannestad, Toril Toril.Rannestad@hist.no ASP Sykepleierutdanning Førsteamanuensis/dr.polit. 73552942 Lillefjell, Monica Monica.lillefjell@hist.no AHS Ergoterapeututdanning 1. amanuensis 73559224 Aktuell litteratur Prosjektspesifikk litteratur: Antonovsky A. Health, stress and coping. San Francisco: Jossey Boss, 1979. NOU 2008:3: Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. St.meld. 37 (1992-1993): Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St.meld. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge Flere litteraturtips gis første dag i landsbyen Litteratur knyttet til gruppeprosess: EiT gruppeprosesskompendium * er pensum: Chiriac og Hempel (2005): Handbok för grupparbete att skapa fungerende grupparbeten i 9

undervisning. Studentlitteratur. Kap 5: I grupparbete spelar rollerna roll (s 93 121) Johnson & Johnson (2006): Joining together. Group theory and group skills. Pearson. Kapittel 1: Group dynamics (s 1 44). Nyseth, Jentoft, Førde, Bærenholdt (2007) (red): I disiplinenes grenseland. Tverrfaglighet i teori og praksis. Fagbokforlaget Kap 9: Institusjonelle perspektiver på tverrfaglighet (s 275-289) Rønning, Barbro (2005): FLYT en nøkkel til kreativitet og innovasjon. Tapir akademisk forlag. Schwarz (2002): The skilled facilitator. Jossey Bass. Kapitel 5: Ground Rules for Effective Groups (s 96 136). Sjøvold, Endre (2006): TEAMET. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Universitetsforlaget. Kap 8: Rolletyper (s 107 118), kap 13: Rollestruktur og dynamikk (s 166-179) West, Tjosvold og Smith (2006): The essentials of Teamworking. International perspectives. Wiley. Kap 9: Social loafing (s 191 208), kap 12: Cooperation and teamwork for innovation (s 258-279) * Kan kjøpes på Tapir ved studiestart. Annen relevant litteratur: Kaufmann, Geir (2005): Hva er kreativitet. Universitetsforlaget. Fristrøm, Lena N (2002): Sårede mennesker samarbeider ikke. Genesis forlag. Halland, Geir O. (2004): Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. Lauås, Kirsti et al (2004): Tverrfaglig samarbeid. Universitetsforlaget. Røkenes, Odd H. et al (2002): Briste eller bære. 2. utg. Bergen: Bokforlaget. Sewerin, Thomas (1996): En arbeidsbok for grupper om grupper. MiL Publishers. Øiestad, Guro (2004): Feedback. Gyldendal Norsk Forlag AS. Helse- og sosialdepartementet: Nasjonal helseplan 2007 2010. Se også: www.ntnu.no/eit/leder www.ntnu.no/eit/student Metodelitteratur for oppgaveskriving (jfr pensum ulike studieprogram ved helse- og sosialarbeiderutdanningene ved HiST) Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen, D.I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand; Høgskoleforlaget. Kilvik, AA & Landøy, L.I (2007) Litteratursøking i medisin og helsefag. En håndbok. Trondheim; 2.utg. Tapir Akademiske Forlag 4 Malterud, K (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo:Universitetsforlaget Olsson, H & Sørensen S. Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Gyldendal akademisk Yrkesetiske retningslinjer De yrkesetiske retningslinjene for de ulike studieprogrammene er tilgjengelig på: https://www.itslearning.com/main.aspx?courseid=6146 10

11