Eksamensnummer Prosessrapport. Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur
|
|
- Emma Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eksamensnummer Prosessrapport Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur
2 Innholdsfortegnelse Innledning...s.4 Oppstart og planlegging.. s.4 Situasjoner...s.5 Teori....s.6 Refleksjoner....s.6 Tiltak...s.8 Konklusjon..s.9 Litteraturliste.s.10 3
3 Prosessrapport Denne rapporten tar for seg våre refleksjoner rundt samarbeidet med prosjektteamet og teorienene vi har tatt i bruk, samt det vi har fått ut av emnet i form av erfaringer. Vi vil først ta for oss oppstartsfasen og planleggingen av gruppearbeidet, for så å ta for oss situasjoner som oppsto i teamet. Videre vil vi redegjøre for teoribruk og reflektere rundt samarbeidet. Oppstart og planlegging Før vi samlet oss i prosjektteamet gikk vi gjennom oppgaven i plenum og definerte begrepene gruppe og team. Vi diskuterte hva det vil si å være i en gruppe og det å ha et felles ansvar for oppgaven. Forelesere gikk igjennom hva som kjennetegnes ved et godt og et dårlig samarbeid, og vi fikk tenkt over hva vi selv kunne gjøre for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Vi startet oppgaven med å samles i prosjektteamet. Vår første oppgave sammen var å skrive en samarbeidsavtale som skulle inneholde punkter som forsikret oss et godt samarbeid. Utfordringen var at vi startet arbeidet med kun fire personer, hvorav vår gruppe var fulltallig og kun én fra journalistikk klassen kom. Vi tror dette skyltes at de ikke hadde lest på fremdriftsplanen, hvor det stod spesifisert at det skulle være gruppearbeid denne dagen. Uten halvparten av gruppen tilstede, kunne vi ikke ta for mange beslutninger der og da, og ble nødt til å jobbe med avtalen i to dager. Det viste seg at det å bruke god tid på å sette grenser og definere ambisjonsnivået, gjorde det lettere å jobbe effektivt med oppgaven. Vi var motivert både av personlige grunner og som en gruppe, og vi ble tidlig enige om at vi ønsket å gå for den beste karakteren. Vi ble ferdige med det praktiske arbeidet (alt uten om prosess- og prosjektrapport) allerede fredag 2.oktober. 4
4 Situasjoner Da vi startet samarbeidet i prosjektteamet, ble det klart at det var et av teammedlemmene fra interiør som kom til å være opptatt som studentinstruktør i Kreativ Metode i 1.klasse. Det var litt delte meninger om dette var negativt, eller om det ikke spilte noen rolle. Det skulle vise seg at dette skulle bli en positiv ting for gruppen. Ved å få en skikkelig oppfriskning av faget, fikk vi inspirasjon til mange av de kreative metodene og det ble lettere å reflektere rundt disse. Vi har hatt noen få utfordringer som har vært fremtredende gjennom hele oppgaven, og det har vært journalistgruppens fravær og fokuserte tilbaketrekning. Verken vi eller noen fra de andre gruppene har tatt opp denne utfordringen med gruppen fra journalistikk, fordi vi har forstått det slik at de ikke klarer å finne sin plass i teamet og trekker seg unna grunnet det. Vi (gruppene fra grafisk og interiør) har også måttet anstrenge oss for å se journalistikk-klassens plass i emnet fremfor for eksempel kreativ markedskommunikasjon. På tross av dette har vi i felleskap klart å finne gode, betydningsfulle oppgaver til alle. I løpet av oppgaven har vi hatt mindre utfordringer/bagateller som at vi brukte lengre tid enn nødvendig på å definere problemstillingen, men det oppsto aldri noen diskusjoner grunnet dette da det bare dreiet seg om medlemmenes ulike definisjoner av en problemstilling. Innad i eksamensgruppen har vi følt på at vi har vært heldige med teamet, da vi har pratet med andre team hvor samarbeidet ikke har fungert så bra. En annen situasjon har vært i forbindelse med en øvingsoppgave vi fikk utdelt av Fredrik og Lene. I denne oppgaven skulle vi gi hverandre karakter på ulike områder. Eksempler på dette kan være "Bidrar mye til gruppen", "Tar initiativ", "Er tilbakeholden og anonym i teamet". Det hele gruppen la merke til, var at alle på interiør og grafisk fikk gode resultater fra resten av medlemmene i teamet, mens journalistene kom dårligere ut. Dette var noe de reagerte på, men ingen andre i gruppen tenkte over fordi det var realiteten. Journalistene skrev på sin blogg at de følte seg "som en byrde", og ikke kunne bidra på lik linje som oss andre. Dette tok vi opp dagen etter da hele gruppen var samlet. Vi ble da enige om at det er bedre å ta opp ting direkte med de det gjelder og med en gang. Det vil føre til mindre misforståelser og bedre samarbeid når ingen bærer nag mot andre. 5
5 Teori Kreativ problemløsning er en helt ordinær prosess i idéutviklingsarbeidet for oss på interiør og grafisk design. Dette er en form for problemløsning som bygger på andre typer prosesser enn de rasjonelle og analytiske metodene som journalistene bruker. Dette gjorde at vi brukte litt tid i begynnelsen av prosjektarbeidet på å forklare hvorfor vi måtte gjennom en idéutviklings- og idébearbeidingsprosess (Kaufmann 2011, 58). Vi opplevde at journalistene tilnærmet seg prosessen med et åpent sinn, og vi kunne betrygge de med at de skulle få bruke sine egne metoder i den delen av prosjektet som det var naturlig at journalistene tok. Vi hadde hver morgen i uke 40 og 41 morgenmøter hvor vi snakket om hva vi skulle gjøre i løpet av dagen. Her har vi også oppdatert hverandre på hva vi har gjort på oppgaven siden vi gikk hjem dagen før. Dette har vært nyttig for samarbeidet og miljøet i gruppen. (Gynnild 2005,117) Vi har hatt utfordringer med gruppen fra journalistikk, hvor de har opptrådd innesluttet og ofte dratt hjem for å jobbe alene. Vi i interiørgruppen har opplevd disse studentene som alt for selvstendige for denne oppgaven. (Gynnhild 2005,168) Som følge av dette, ble vi enige om at vi i det videre samarbeidet med prosjektrapporten skulle innføre planlagte skifter. Dette var for at alle skulle ha noe å holde på med, og ingen skulle sitte og lure på hva de andre holdt på med. Vi opplevde også fra tid til annen emosjonell dissonans i forhold til journalistene. Vi forventet at journalistene skulle være mer frempå og effektive, men opplevde heller at de brukte veldig lang tid på enkle arbeidsoppgaver. I sammenheng med dette opplevde vi også busy-trikset, der medlemmer sa at de jobbet med én ting over lengre tid. Refleksjoner Vi har i ettertid forstått viktigheten av å definere rammer for samarbeidet og oppgaven. Teamet og gruppens beste avgjørelse var å bestemme tid for oppmøte og møtested, slik at alle gruppene hele tiden satt i samme rom. (Wheeler 2015, 53) Etter flere samtaler med andre team som ikke har hatt en slik rutine, har vi sett nytteverdien av å hele tiden ha mulighet til å samarbeide på tvers av gruppene rundt et bord, og ikke på sosiale medier eller i hver våre rom. 6
6 Da vi nærmet oss et sluttresultat i slutten av uke 40, avtalte vi å møtes to timer senere for så å sette oss på forskjellige rom da vi hadde behov for skolens datarom. Dette gjorde umiddelbart noe med teamets kommunikasjon og evne til å samarbeide. Dette tok alle gruppene alvorlig og bestemte seg for å møtes til originalt avtalt sted og tid dagen etter. Det største problemet med teamet og gruppa er at vi ikke har hatt noen ordentlige problemer. Vi har ikke fått testet ut hvordan man skal løse større utfordringer i teamet, fordi vi har samarbeidet bra og har hatt samme ambisjonsnivå fra starten av. Det er som å lære å kjøre bil, man vet at man skal passe seg for elgen men ingen vet hvordan en reagerer før elgen står der. Vi la merke til hvem av gruppene som har hatt kreativ metode, og hvilken gruppe som ikke har hatt det. Teamet brukte lenger tid på de kreative metodene enn det vi er vant til, fordi vi i tillegg måtte forklare det til journalistene som ikke har hatt dette emnet. Det oppsto ingen problemer rundt dette, annet enn at de hadde mindre forståelse for hvorfor det var viktig å ha en teori bak metoder for idéutvikling. Samtidig føler vi også at pensum for dette emnet egner seg mer for journaliststudentene, ikke for interiør og grafisk design. På grunn av slike situasjoner og selve oppgaven har vi merket at arbeidsfordelingen har blitt ujevn. Journalistene har ikke kunnet bidra så mye til utstillingen, som har vært hoveddelen i oppgaven. Også da vi skulle skrive prosjektrapporten merket vi tendenser til ujevn fordeling av oppgavene. For oss interiørstudenter var det naturlig å skrive om det visuelle og om utstillingen. For grafikerne ble det naturlig å skrive om skjermene og innholdet i utstillingen. Da var det få, men viktige punkter igjen som ble fordelt til journalistene. Vi ser nå at vi burde inkludert og "lært" journalistene mer om våre områder og det vi lagde til utstillingen. På denne måten ville de også klart å skrive om utstillingen i prosjektrapporten. I samarbeidsavtalen ble vi enige om å inkludere og støtte hverandre igjennom eksamensperioden. Det man må gjøre på egenhånd er å involvere og engasjere seg selv. På mange måter kan dette være en utfordring i nye store grupper, men dersom man ikke tar noe ansvar for seg selv er det lett å falle utenfor. Dersom vi hadde gått dypere inn i journalistenes forhold til prosjektet, og fått de til å se hva vi gjorde når vi jobbet, ville muligens journalistene også fått et større eierskap til hele prosjektet. 7
7 Tiltak Det beste tiltaket vi gjorde for å sørge for et godt samarbeid i gruppen og teamet var å lage en forståelig timeplan for uke 40 og 41, samt en fremdriftsplan for hver enkelt dag. Vi lagde også en egen timeplan over fravær, slik at vi visste hvem som skulle være tilstede og ikke. (Schwarz 2002, 97) Dette gjorde medlemmene sikre på hvor og når de skulle møte opp og hva som skulle gjøres til en hver tid, og vi opplevde lettere flow som vi lærte om i emnet Kreativ metode. (Johnson og Johnson 2014,7) Medlemmer som ikke møtte opp til riktig tid ble dømt til "kakestraff". Det er viktig for oss å spesifisere at det aldri ble noe kake fra de som kom sent, kun fra et av medlemmene som ville ta med kake for kosens skyld. Det ble heller lett for medlemmer i teamet å ta med noe enklere som sjokolade, brus eller annet godteri. Vi opplevde dette som greit, med tanke på at vi som en helhet hadde kommet så langt og jobbet så effektivt som vi gjorde. Hadde vi ligget langt etter, hadde vi måttet vært strengere. Da vi og gruppene fra grafisk satt i et annet rom og jobbet grunnet behov for dataprogram, merket vi at vi mistet kontakten med journalistene. Det å jobbe på forskjellige steder gikk ut over samarbeidet og vår flow, samt vår forståelsen for hva som skulle gjøres (Kaufmann 2011, 93). Vi prøvde å samles, men merket at journalistene brukte "Busy-trikset" for å unngå jobb og tilbakemeldinger. Dette endret vi ved å avtale og møtes til vanlig tid (08.00) på vanlig sted i Tollbugata resten av perioden. I dette emnet har vi vært veldig avhengig av de andre gruppenes egenskaper og kunnskaper rundt de forskjellige oppgavene, spesielt grafisk design. Vi på interiørgruppen hadde ikke klart å skape det gruppene fra grafisk design har gjort så bra. (Hjertø 2013, 31) Et annet tiltak vi innførte den siste uken, var planlagte skifter i form av innsjekk i gruppen. Her gikk en og en gjennom hva den enkelte gjorde/skulle gjøre. Dette førte til effektivisering av arbeidet og mer kontroll. Vi innførte dette tiltaket etter usikkerhet og dårlig arbeidsmoral. Innsjekken skapte et lite press på lik linje som en deadline. (Gynhild 2009, 195) Det som var viktig for oss var å få bekreftelse underveis i arbeidet. Fredrik var mye 8
8 opptatt så vi måtte forhøre oss med andre lærere. Vi søkte derfor lærere som var tilgjengelige og interesserte i å gi oss en god veiledning. Dette viste seg å være en fordel da vi fikk inn lærere som var objektive til oppgaven og ikke skal være med å sensurere. Dersom Fredrik og Lene hadde fått et stort innblikk i oppgaven og sett filmen ville de muligens ikke reagert på samme måte som vi ønsker når de skal sensurere oppgaven. Tilbakemeldingene vi fikk var positive og inspirerte oss til å gå videre med utstillingen. De hadde også gode tips som vi tok med oss videre i prosessen. Konklusjon Vi har blitt enige i teamet og i gruppen om at vi både har samarbeidet svært bra fra starten, og løst eventuelle utfordringer på en god måte. Det tok tid før vi turte å ta opp ting som skurret i teamet, og vi har blitt nødt til selv å innse at vi ikke har turt å ta opp ting der og da og at det beste er å ikke drøye utfordringene. Vi er fornøyde med gruppen vi fikk og føler at vi har lært flere ting vi kan ta med oss videre i andre samarbeid og i arbeidslivet. 9
9 Litteraturliste Gynnild, Astrid Kreativ under press 4.opplag. Kristiansand: IJ-forlaget Hjertø, Kjell B Team. 1. Opplag. Fagbokforlaget Johnson, David W og Frank P. Johnson Joining together- Group theory and group skills. 11. Opplag. Harlow: Pearson Education Limited. Kaufmann, Geir Hva er KREATIVITET 3.opplag. Oslo: Universitetsforlaget Schwarz, Roger The skilled faciliator. San Fransisco. Jossey-Bass. Wheelan, Susan Creating effective teams. A guide for members and leaders. 5. Opplag. California. SAGE Publications. 10
Prosessrapport. av Brita og Aurora. Eksamensnummer: 288330/288324
Prosessrapport av Brita og Aurora Eksamensnummer: 288330/288324 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Forventninger og tanker i forkant...3 Oppstart...3 Om tverrfagligheten... 5 Om forskjelligheten i gruppa
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerPROSESSRAPPORT. TSK2100 Tverrfaglig samarbeid 14.10.2015. Gruppe 58. Eksamensnummer: 287522 & 288348
PROSESSRAPPORT TSK2100 Tverrfaglig samarbeid 14.10.2015 Gruppe 58 Eksamensnummer: 287522 & 288348 1 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Gruppens presentasjon 4 - Ambisjon - Samarbeidsavtale Situasjon, teori,
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerProsessrapport TSK2100
Prosessrapport TSK2100 Beatriz og Nina Denne eksamenen er gjennomført som en del av utdannelsen ved Norges Kreative Høyskole. Norges Kreative Høyskole er ikke ansvarlig for oppgavens metoder, resultater,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerORDINÆR EKSAMEN - gruppe
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik
DetaljerI hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerMidtveisevaluering. Positive aspekter og forbedringspunkter
Midtveisevaluering Positive aspekter og forbedringspunkter Forelesninger Positivt Gode gjesteforelesninger Morsomt å kunne få presentert av gamle studenter og masteroppgaver Morsomt å høre på andres (elev)presentasjoner
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerProsjektteknikk. Prosjektteknikk. Evaluering prosjektteknikk. Hvorfor teamarbeid? Team. Hvorfor teamarbeid?
Prosjektteknikk Skal gjennomføre et prosjektarbeid med Legoroboter som skal programmeres i Java Skal arbeide i Team (4 medlemmer) Skal settes opp en Arbeidskontrakt Skal gjennomføre Teammøter med innkalling
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
Detaljer31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap
Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerPeriodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage
Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage Godt Nyttår til dere! Vi har gått inn i 2016 med sol og godt vær, og håper at vi skal få mange solskinnsdager fremover. Vi på Valseverket gleder oss til
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerFag ITD 33506 Bildebehandling og mønstergjenkjenning. mandag 28. oktober til fredag 15. november 2013
Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Fag ITD33506 Bildebehandling og mønstergjenkjenning PROSJEKTOPPGAVE Halden, Remmen 02.10.2013 Fil : Skrevet ut av : sl 02.10.2013 09:27:00 Antall
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerMedier og kommunikasjon
Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft
DetaljerDAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.
DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.
DetaljerSamlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.
Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med
DetaljerTestrapport. Studentevalueringssystem
Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling
DetaljerT 4 GOD OF SECOND CHANCE 25
T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerInternsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010
Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon
DetaljerKurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?
Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig
DetaljerHei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?
Side 1 av 5 Fra: Engvik Gry Frengen[Gry.Engvik@rissa.kommune.no] Dato: 01.06.2015 19:58:56 Til: Benestad Finn Yngvar Tittel: Høring - Forslag til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Rissa kommune
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ MARS 2016 Hei alle sammen! Våren er i anmarsj, og vi har hatt noen flotte dager med litt lettere klær og superglade barn. Håper dere hadde en koselig påskefrokost her i barnehagen
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
Detaljerfra forum: Nye læreprosesser og LMS
fra forum: Nye læreprosesser og LMS Studie-web for Thommessen Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerEkstraordinært styremøte BI Studentsamfunn 11-08- 2013 REFERAT. Ekstraordinært styremøte 11.08.2013 BI Bergen
REFERAT Ekstraordinært styremøte 11.08.2013 BI Bergen 1 Innholdsfortegnelse Sak 01-13 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 02-13 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent
DetaljerDet er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:
Vi hadde en god tilvenningstid hos oss og det er en flott gjeng vi har. Det er alltid spennende i starten hvordan den nye barnegruppa kommer til å være i forhold til avdelingen, rutiner og aktiviteter.
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerReflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.
Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerLærerveiledning: Å elske er en menneskerett
Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett Læringsmål: Alle mennesker har rett til å leve sine liv på sin egen måte, så lenge dette ikke går ut over andres rettigheter. Diskriminering er i seg selv i
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
Detaljerkulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og
Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerFysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket
Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket Etter initiativ fra Helse Nord ble det opprettet KDF (Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk) i Tromsø 2008. Denne løsningen ble valgt bl.a. etter
DetaljerÅ feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015
Å feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015 Skal prate om hva? Hvem er jeg? Teoretisk grunnlag fra psykologien Fordelene med å gjøre feil Hvorfor vi blir så truet av feil?
DetaljerPERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET
PERIODEPLAN August og september 2012 FUGLEREDET INNLEDNING Velkommen til et nytt barnehageår på Fugleredet. Vi er allerede godt i gang med å ta i mot nye barn. Vi vil i alt bli 16 barn fordelt på 14 plasser.
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerMånedsbrev fra Revehiet Mars 2015
Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerProsjekthåndbok. Innhold. Arbeidskontrakt... 2 Prosjektplaner... 4. Møteinnkalling... 5 Møterefererat... 6 Timeliste m/statusrapport...
Prosjekthåndbok Innhold Arbeidskontrakt... 2 Prosjektplaner... 4 Gantt-diagram... 4 Møteinnkalling... 5 Møterefererat... 6 Timeliste m/statusrapport... 7 Statusrapporter (logg)... 7 Arbeidskontrakt 2 Prosjektgruppa
DetaljerSkjema for fokusområder bibliotekarvandring
Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Fra Kongsvinger til Alvdal, mandag 11.11 til tirsdag 12.11. 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Området rundt skranken er ganske åpent, og man blir
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerBruk av oppgaver og grupper i
Bruk av oppgaver og grupper i Versjon 02.07.2007 Ansvarlig for dokumentet Multimedisenteret/NTNU Innhold Innhold...1 Komme i gang med oppgaver...2 Legge til en oppgave...2 En oppgaves egenskaper...2 For
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale reklamebyråtjenester Keno og Nabolaget Saksnr.: HANDL-040-13 Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag # 3, utsendt 12.08.2013 1. Introduksjon 1.1 Formål Formålet med dette dokumentet er å gi
DetaljerSTYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN
STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 26.08.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, ØA, FA,NA,NLD,KA,MA, HRx3 SA,UA SAK 90 14 Til Behandling: Val av ordstyrer og referent Forslag til vedtak:
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerJURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.
Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerSOLHEIM - BARNEHAGEN DER SOLA ALLTID SKINNER UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11
UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG /AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11 Vi har avdelingsmøte, Grashoppa passer SV: Karen TIRSDAG 05/11 ONSDAG 06/11 TM: Nina SM: Vikar? SV: Rita TORSDAG 07/11 SSV: Lene FREDAG 08/11
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerForskjellige typer utvalg
Forskjellige typer utvalg Det skal deles ut tre pakker til en gruppe på seks. Pakkene inneholder en TV, en PC og en mobiltelefon. På hvor mange måter kan pakkene deles ut? Utdelingen skal være tilfeldig
Detaljer