Hospiteringsordningen mellom Stavanger Universitetssjukehus og samarbeidende kommuner

istockphoto istockphoto PILOTPROSJEKT Hospiteringsordningen mellom Stavanger Universitetssjukehus og samarbeidende kommuner EVALUERINGSRAPPORT scanpix Juni evalueringsrapport_rettet.indd 1 3-- ::7

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Innhold Innledning... Bakgrunn... Metode... Spørreskjema...7 Fokusgruppeintervju...7 Resultat spørreundersøkelsen... Del 1 hospitanter... Del veiledere... 1 Resultat fokusgruppeintervju...19 Praktiske erfaringer... 19 Virkemiddel for bedre samhandling... 1 Kjennetegn ved god samhandling... Konklusjon...3 evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::11

EVALUERINGSRAPPORT PILOTPROSJEKT HOSPITERINGSORDNING OPPDRAGSGIVER Samhandlingsutvalget mellom Stavanger Universitetssjukehus og samarbeidende kommuner. ARBEIDSGRUPPE HOSPITERING Agnes Lea Tvedt Førstekonsulent SUS, seksjon for samhandling og leder av gruppen. Bodil Osmundsen Soneleder, Sandnes kommune, omsorg nord. Ingjerd Ommundsen Assisterende avdelingssykepleier, SUS, G. Kjersti Wathne Avdelingssykepleier, SUS, Medisinsk poliklinikk. Nina Ramsberg Teamleder, Sola kommune, Tananger bo- og hjemmetjenester. Palma Ommundsen Soneleder, Hjelmeland kommune, Hjelmeland omsorgssenter. Randi Helland Stråtveit Fagleder, Stavanger kommune, Hundvåg og Storhaug HSK. Sissel Kverneland Avdelingsleder, Klepp kommune, heimetjenesten. Sue Maun Fysioterapeut, SUS avdeling Eigersund, Rehabiliteringsklinikken. Vigdis Vagle Oversykepleier, SUS, Psykiatrisk klinikk. Wenche Orlin / Eva Såkvitne Avdelingsleder, Lund kommune. EVALUERINGSRAPPORT Agnes Lea Tvedt Bente Gunnarshaug Førstekonsulent, Stavanger Universitetssjukehus. Rådgiver, avdeling Oppvekst og levekår, Stavanger kommune. Fig. 1. Rogalandskommunene som samarbeider med Stavanger Universitetssjukehus 3 evalueringsrapport_rettet.indd 3 3-- ::11

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Innledning Bakgrunn Samhandlingsutvalget mellom Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og samarbeidende kommuner opprettet høsten 7 en arbeidsgruppe med representanter fra helse- og omsorgstjenesten i kommunene og klinikkene ved SUS med følgende mandat; å utarbeide retningslinjer for en gjensidig hospiterings ordning mellom SUS og de 1 kommunene SUS samarbeider med. Formålet med etablering av en hospiteringsordning er å: bedre samhandlingen mellom 1. og. linjetjenesten. styrke samhandlingskompetansen blant helsepersonell ved sykehus og kommunehelsetjenesten ved å gi økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse. gi pasientene tjenestetilbud på laveste effektive omsorgsnivå, samt sikre kontinuitet og faglig god kvalitet i tilbudet. bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer og mellom ulike fagprofesjoner. styrke den enkeltes fagkompetanse. For å konkretisere ordet samhandling er følgende definisjon brukt: Samhandling innbærer at ulike helsearbeidere/utøvere jobber sammen på tvers av sektorer og spesialiteter for å skape sammenhengende helsetjenester, og kan også omfatte relevante sektorer utenfor helsetjenesten. Samarbeidet innbærer bedre kommunikasjon / felles oppfølging og delt ansvar for pasienten, felles utdanningsprogrammer og tettere personlig kontakt. Denne arbeidsmåten skal sikre at pasientene blir behandlet på riktig nivå og sted, innen riktig tid for å maksimere utnyttelsen av tilgjengelige ressurser 1. 1 Rapport fra kunnskapssenteret nr. 3- ; Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske lidelser i allmenn praksis. F t Si E li evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::11

Beskrivelse av pilotprosjektet Tilbudet om hospitering skal gjelde alt personell med helse- og sosialfaglig bakgrunn i kommunene og ved SUS, og være et fast tilbud av to ukers varighet, som gjennomføres to ganger i året. For å sikre god implementering besluttet arbeidsgruppen å gjennomføre et pilotprosjekt for å prøve ut hospiteringsordningen. Hensikten med utprøving og evaluering av pilotprosjektet var todelt: å identifisere forbedringsområder i forbindelse med implementering av ordningen i alle de 1 kommunene og ved alle avdelinger på SUS. å undersøke på hvilke måte hospitanter, veiledere og medlemmer av arbeidsgruppen mener at hospitering kan være et virkemiddel for bedre samhandling. Målgruppen for pilotprosjektet var sykepleiere i kommunene Klepp, Hjelmeland, Sola og Stavanger, samt ved psykiatrisk klinikk, medisinsk klinikk og rehabiliteringsklinikkene ved SUS. Prosjektet ble gjennomført våren. Totalt deltok tretten hospitanter i prosjektperioden: Fem hospitanter fra SUS hospiterte i Stavanger og Sola kommuner i uke 5 og. Åtte hospitanter fra Sola, Stavanger, Klepp og Hjelmeland kommuner hospiterte ved de tre klinikkene ved SUS som inngikk i pilotprosjektet. Foto: Sic Egeli 5 istockphoto evalueringsrapport_rettet.indd 5 3-- ::13

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Metode Spørreskjema og fokusgruppeintervju er brukt som metoder for å få kunnskap om hvordan pilotprosjektet fungerte i praksis og hvilke erfaringer hospitanter og veiledere gjorde i forkant av, og i løpet av prosjektperioden. Dessuten er fokusgruppeintervju gjennomført med et utvalg kontaktpersoner som deltok i planlegging av ordningen. Ved implementering skal ordningen være tverrfaglig og omfatte alt helse-, sosial- og omsorgspersonell i kommunene og ved SUS. En svakhet ved pilotprosjektet kan være at alle hospitantene som deltok i utprøvingen var sykepleiere, erfaringer fra en tverrfaglig sammensatt gruppe hospitanter ville muligens gitt andre resultat. EVALUERINGSDESIGN En beskrivelse av Pilotprosjekt hospiteringsordning SPØRREUNDERSØKELSE Del 1 5 hospitanter fra SUS hospitanter fra Klepp, Hjelmeland, Sola, Stavanger Del 1 veiledere fra SUS & kommunene Klepp, Hjelmeland, Sola og Stavanger. FOKUSGRUPPEINTERVJU Gruppe 1 Hospitanter Gruppe Veiledere Gruppe 3 Kontaktpersoner Fig. evalueringsdesign evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::1

Spørreskjema Det ble utarbeidet to forskjellige spørreskjema for innheting av data, et for hospitanter og et for veiledere. Skjemaene inneholdt to deler; i første del ble praktiske forhold omkring gjennomføring av piloten kartlagt; informasjon om hospiteringsordningen i forkant, veileders rolle og varighet av hospiteringsperioden. Andre del av skjemaet inneholdt spørsmål for å undersøke på hvilke måter hospitanter og veiledere mente at hospitering kan være et virkemiddel for bedre samhandling, slik det fremkommer i formålet med ordningen. Data i skjemaene var en blanding av forhåndsdefinerte svar rangert på skala fra 1 til 5 (1 er mindre og 5 er svært ), samt utfyllende kommentarfelt til hvert spørsmål. I tillegg innholdt skjemaene åpne spørsmål. Skjemaene ble besvart elektronisk etter endt hospitering. Alle de 13 hospitantene som deltok i pilotprosjektet besvarte skjema, mens 1 veiledere besvarte Det er usikkert hvor stor andel av veilederne dette er av det totale antall som deltok i prosjektet. En av grunnene til denne usikkerheten er at flere av hospitantene oppga at de hadde mer enn en veileder under hospiteringsoppholdet, uten å spesifisere antall. Fokusgruppeintervju For å supplere opplysninger fra spørreskjema ble det gjennomført fokusgruppeintervju. Fordelen med fokusgruppeintervju fremfor individuelt intervju er blant annet at fokusgruppeintervju gir mulighet for å innhente mye informasjon på kort tid, og at kommentar fra en gruppedeltager blir stimulert av andres meninger. Ved å mobilisere assosiasjoner og fantasi bidrar gruppedynamikken til å skape fortellinger dette er aktuelt for å evaluere erfaringer. Samtale i fokusgruppeintervju kan også øke bevisstheten om kring et tema. Det ble utarbeidet intervjuguide i forkant av fokusgruppemøtene. Hovedtemaene i guiden var informasjon, innhold i roller, formål med ordningen og måloppnåelse. Samtalen ble tatt opp på lyd bånd, transkribert og analysert. Tre homogene grupper ble sammensatt av hospitanter, kontaktpersoner og veiledere som hadde deltatt i prosjektet. Intervjuene ble gjennomført fredag 5. april. Gruppe 1 Gruppe Gruppe 3 Hospitantgruppen; 3 deltagere; 1 fra SUS og fra kommunene Veiledningsgruppen; 5 deltagere; 1 fra SUS og fra kommunene Kontaktpersongruppen; deltakere, 1 fra SUS og 3 fra kommunen Resultatene fra de to undersøkelsene presenteres i del 1 Resultat fra spørreundersøkelsen og del resultat fra fokusgruppeintervjuene. 7 evalueringsrapport_rettet.indd 7 3-- ::1

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Resultat spørreundersøkelsen Del 1 hospitanter TEMA - INFORMASJON OM HOSPITERINGSORDNINGEN Informasjon i forkant om hospiteringsordningen og vertsenhet? antall hospitanter 1 1 om hospitering om vertsenhet Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum informasjon i forkant Fig. 3 Resultatene i fritekst viste at hospitantene var fornøyd med informasjonen som ble gitt underveis, men at de ønsket seg mer informasjon i forkant av hospiteringen. En av hospitantene sa: Lite informasjon i forkant, men oppdaget etter hvert at mye var tilgjengelig på SUS sine intranettsider. Andre kommentarer: Burde fått informasjon om at det ikke var uniform å låne i hjemmesykepleien, og at det hadde vært greit å ha en med fra jobb. Praktiske opplysninger som parkering, møtested og klokkeslett ringte eg etter ei veke før oppstart. Fikk da brev i posten og alt var ok. Fikk tilsendt aktuell litteratur i god tid før hospiteringen det opplevdes positivt. evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::1

TEMA VEILEDERROLLEN Hadde du en eller flere veiledere? 1 1 Antall hospitanter En To Tre Mer enn tre Antall veiledere tilgjengelig Sum Fig. Hvordan opplevde du samarbeidet med veileder? 1 1 Antall hospitanter Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Samarbeid veileder Fig. 5 Fikk du tilstrekkelig tid sammen med veileder? Antall hospitanter 1 1 Fig. Ja Nei Vet ikke Ikke svart Tilstrekkelig tid 9 Sum evalueringsrapport_rettet.indd 9 3-- ::15

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Var veileder tilgjengelig for deg hver dag i løpet av hospiteringsperioden? 1 1 Antall hospitanter En To Tre Fire Fem Seks Sju Åtte Ni Ti Antall dager Fig. 7 Sum Kommentarer: Har hatt ulike veiledere på de ulike plassene. Det var INGEN problemer med dette. Ut fra min erfaring hadde det vært nok med én kontaktperson enten han / hun blir kalt veileder eller kontaktperson. Så henne ikke alltid, men fulgte andre ansatte som var spesialister på sitt område. Denne vekslingen var svært nyttig. Skulle hatt en veileder som var tilgjengelig og fulgte gjennom hele hospiteringsperioden, med tid avsatt daglig. TEMA VARIGHET AV HOSPITERINGSPERIODEN Hospiteringsperioden er i utgangspunktet planlagt å vare dager. 1 av 13 hospitanter hadde også et dagers langt hospiteringsopphold, mens 1 av hospitantene hospiterte i dager. Etter din vurdering, synes du at dette var for lite, tilstrekkelig, for mye? Antall hospitanter Fig. 1 1 For kort Tilstrekkelig For lenge Sum Varighet hospitering Kommentarene på varighet var i hovedsak individuelle og gikk ut på at fordelingene mellom de ulike hospiteringsstedene kunne vært annerledes. evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::15

De to hospitantene som syntes varigheten av hospiteringen var for lenge, hospiterte begge ved samme avdeling i rehabiliteringsklinikken. Deres erfaringer samsvarte med veileders tilbakemelding, som skrev følgende: Det bør ikke være to hospitanter på samme avdeling. Det kan virke litt lenge med 1 dager på en avdeling. Må kunne ha litt mere å gi, for eksempel noen dager på M, M3 og så Lassa. TEMA FORMÅLET MED HOSPITERINGSORDNINGEN styrke samhandlingskompetansen øke kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse gi pasientene tjenester på lavest effektive omsorgsnivå sikre kontinuitet og faglig god kvalitet bygge faglige nettverk styrke den enkeltes fagkompetanse Muligheter for bedret samarbeid omkring overføring av pasienter mellom nivåene i helsevesenet (1 5)? 1 1 Antall hospitanter Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Bedre samhandling Fig. 9 Hvilke nytte har du opplevd av hospiteringen? Veldig god nytte! Jeg er veldig fornøyd. Oppdatering av kunnskap, økt forståelse for felles problemstillinger/utfordringer ved for eksempel utskriving til kommunen. Felles arenaer å diskutere faglighet og få råd og veiledning, økt forståelse av hverandres arbeidsfelt/metoder. Hvordan vil du formidle det du har lært til egen enhet? Internundervisning Tverrfaglig møte/avdelingsmøte Informere/veilede i aktuelle situasjoner 11 evalueringsrapport_rettet.indd 11 3-- ::15

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Har hospiteringsoppholdet ført til økt innsikt og forståelse for helheten i behandlingskjeden? 1 1 Antall hospitanter Fig. Ja Nei Vet ikke Sum Forståelse helhet Kommentarer: Jeg er blitt kjent med hvordan kommunen er organisert, hvilke oppgaver de har innen helse, hvilke enheter som gjør hva og hvilken kompetanse som finnes. Ja, det har vært en veldig god anledning til observering og refleksjoner. Nytten av å knytte kontakt med andre innen samme profesjon som deg? Antall hospitanter 1 1 Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Nytteverdi profesjonskontakt Fig. 11 Nytten av å treffe kolleger som arbeider i samme fagfelt som deg? 1 1 Antall hospitanter Fig. 1 Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Nytteverdi tverrfaglig kontakt 1 evalueringsrapport_rettet.indd 1 3-- ::15

Relevans i forhold til å overføre det du har lært til ditt eget arbeidssted? 1 Antall hospitaneter 1 Fig. 13 Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Nytteverdi læringsoverføring Nytte i form av at du har fått nye fagkunnskaper og ferdigheter? 1 1 Antall hospitanter Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Fig. 1 Ny fagkunnskap I kommentarene gis det utelukkende positive tilbakemeldinger både fra hospitanter i kommunene og på sykehuset, her er noen sitater: Alltid positivt med relasjonsbygging på tvers av arbeidssted. Vi har veldig ulike arbeidssituasjoner med ulike utfordringer vi står i til daglig. Har mye å lære av hverandre, og trenger kanskje denne type utveksling for i større grad å respektere hverandre? Har fått satt ansikt på en del psykiske lidelser som gjør det lettere å kjenne igjen eventuelle symptomer hos brukere av hjemmesykepleien. Har forstått hvor nyttig et redskap IP er. Er av den oppfatning at vi alltid drar nytte av å jobbe med kolleger innen samme fagfelt som en selv. Har alltid mye å gi/lære hverandre. Har ikke vært mye borti demensomsorg og synes dette er spennende og lærerikt. Her jobbes det så absolutt på en helt annen måte enn på travle SUS. Hverdagen på demensavdelingen er en helt annen, og skal være sånn. Har jo av og til demente på vår avdeling, så det er nyttig å ha fått sett litt hvordan de jobber på demensavdelingen. Her skulle en jo egentlig hatt mye lenger tid. Ser stor verdi i å knytte kontakt med ansatte i kommunen. Det blir lettere å holde en god dialog når en selv har vært der og kjenner til menneskene som jobber der. Dette skaper en enda større respekt for hverandre. 13 evalueringsrapport_rettet.indd 13 3-- ::15

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Avslutningsvis i spørreskjema inngikk følgende to åpne spørsmål: Hva fungerte? samarbeidet med veileder (seks av tretten nevnte dette eksplisitt) god oppfølging godt å være to stykker i samme avdeling felles informasjonsdag første dagen på SUS Eventuelle anbefalinger eller forslag til forbedringer: Bedre parkeringsforhold betalte 9 kr for dager Bedre garderobeløsninger Navneskilt En del forslag til forbedringer gikk på det individuelle programmet til den enkelte hospitant, mens andre forbedringer har større overføringsverdi med tanke på senere hospitering. delt hospiteringen med en annen avdeling var litt lenge med to uker på denne avdelingen. Informasjon på forhånd angående hvordan den oppnådde kunnskapen skal presenteres/fremlegges på arbeidssted. Kunne det være en idé å få til et skriv om hva vertsenhetene kunne tilby av læringsarenaer? Jeg opplevde det litt vanskelig å kun ha et overordnet mål om å lære kommunehelsetjenesten å kjenne organisering og arbeidsmetoder, da det stadig ble stilt spørsmål om hva jeg ønsket å få med meg. Jeg vil anbefale andre å hospitere. Jeg mener dette kan bidra til mer forståelse av hverandres arbeidsoppgaver, holdninger, kompetanse og kultur. Flere bør få del i dette. Spesielt de avdelingene som ikke har så mye kontakt med kommunen. Del veiledere TEMA - INFORMASJON OM HOSPITERINGSORDNINGEN Informasjon til vertsenhet om ordningen? Antall veiledere 1 1 1 1 Fig. 15 Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum Informasjon om ordningen 1 evalueringsrapport_rettet.indd 1 3-- ::15

Informasjon om hospitantens forventninger og utdanning/erfaring? Antall veiledere 1 1 1 1 Ikke svart Mindre Nokså Usikker Bra Svært Sum forventninger utdanning / erfaring Fig. 1 Informasjon om hospitanten Kommentarer: Som veileder hadde det vært fint å få kopi av søknaden til hospitanten. Felles informasjonsmøte på SUS var meget og informativt. Samlingen på SUS før hospitanten kom var svært informativt og økte forståelsen for ordningen. Kjente meg bedre rustet til å ta imot vedkommende. Hva vi som arbeidssted kunne bidra med ble mer avklart. Vårt program for uken ble justert etter denne samlingen. Fikk ikke informasjon om hvilke yrkesgruppe hospitanten kom fra. TEMA VEILEDERROLLEN Antall dager hospitanten har hatt tilgjengelig veileder? Antall veiledere 1 1 1 1 Ikke svart En To Tre Fire Fem Seks Sju Åtte Ni Ti Sum Fig. 17 Antall dager veileder var tilgjengelig Disse tallene samsvarer ikke med hva hospitantene selv har svart på samme spørsmål, da hospitantene opplyser å ha hatt veileder tilgjengelig i mye større grad enn det som framkommer blant veilederne. Spørsmål kan være til å misforstå. Veilederne kan ha svart på hvor mange dager den enkelte veileder var tilgjengelig for hospitanten, mens intensjonen med spørsmålet var å få vite hvor mange dager en av veilederne var tilgjengelig for hospitanten. 15 evalueringsrapport_rettet.indd 15 3-- ::1

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Kommentarer: Hadde vært nok med én kontaktperson. To veiledere på grunn av turnus. Kanskje noe har vært litt for impulsstyrt, men det fungerte for hospitanten. Kontaktperson/veileder-rollen er forvirrende. Jeg mener at hospitantene skulle hatt en hovedkontaktperson og en kontaktperson på hvert sted. Dersom det skal være veileder må denne frigjør tid og være innom de stedene hospitanten er / være tilgjengelig for refleksjon sammen med hospitanten et visst antall timer i løpet av perioden. TEMA FORMÅLET MED HOSPITERINGSORDNINGEN styrke samhandlingskompetansen øke kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse gi pasientene tjenester på lavest effektive omsorgsnivå sikre kontinuitet og faglig god kvalitet bygge faglige nettverk styrke den enkeltes fagkompetanse Er etter deres erfaringer som vertenhet, hospitering et middel som styrker samarbeidet mellom 1. og. linjetjenesten? Antall veiledere 1 1 1 1 Fig. 1 Ja Nei Vet ikke Sum Styrket samarbeid Alle respondentene opplevde at hospiteringen styrker samarbeidet. Et knippe utfyllende kommentarer: Utvikler faglig nettverk, forstår hverandres utfordringer. Det er klart for meg at når ansatte på sykehuset får bedre innblikk i kommunal helsehverdag kan de samhandle bedre og mer effektivt. Tror også det er positivt at vi møtes på tvers og blir kjent med hverandre. Klargjorde hva som er realistiske forventninger til hverandre og hvilke gap som finnes. Vi har blitt bedre kjent med organiseringen av de kommunale tjenestene i den aktuelle bydelen. Det er positivt at 1. linjen får innblikk i hvordan en jobber i. linjen. Det er mye informasjon som later til å glippe ved overføringer av pasienter mellom linjene og det er erfaringsmessig mye devaluering fra begge sider. Jeg kunne selv hatt utbytte av hospitering i 1. linjetjenesten. 1 evalueringsrapport_rettet.indd 1 3-- ::1

Har hospiteringsoppholdet ført til økt innsikt og forståelse hos deg for helheten i behandlingskjeden? Antall veildere 1 1 1 1 Fig. 19 Ja Nei Vet ikke Sum Økt forståelse Kommentarer: Har god innsikt fra før. Absolutt, lettere å forstå helheten i tjenesten de representerer. Er blitt orientert om tjenestevei i kommunen. Bekreftelse på utfordringer i forhold til informasjon om hverandres tilbud og forbedring rundt inn- og utskriving, IP og henvisningsrutiner. Har hospiteringen ført til økt kunnskap i deres egen enhet (vertsenhet)? Antall veiledere 1 1 1 1 Ja Nei Vet ikke Sum Økt kunnskap Fig. Kommentarer: Gjennom felles pauser og samtale har vi utvekslet erfaringer. Med nærmere ettertanke ser vi at vi kunne ha utnyttet hospitantens kunnskaper mer målrettet, spurt henne ut om det som vi ser kunne fungert bedre når vi for eksempel får pasient fra sykehus o.l. Dette tar vi med oss til neste omgang av ordningen. Tror lite, fordi hospitanten snakket mest med meg. Hun hadde avtaler med flere andre for å få info om driften hos oss. Kanskje vi burde lagt opp til en større samling med dette som tema for å involvere enda flere de som har det operative ansvaret i samarbeidet utad. Ja, vi har fått svar på en rekke spørsmål vi har vært usikre på i samhandling med 1. linjetj. før hosp. 17 evalueringsrapport_rettet.indd 17 3-- ::1

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Kan du tenke deg ved en senere anledning å være veileder for hospitanter? (svaret er ikke forpliktende) Antall veiledere 1 1 1 1 Fig. 1 Ja Nei Kanskje Sum Veileder en annen gang Avslutningsvis hadde vi følgende åpne spørsmål: Hva fungerte? Informasjonen i forkant er jeg generelt tilfreds med. Det er blitt godt tilrettelagt fra ledelsen i avdelingen slik at jeg har kunnet prioritere hospitanten. Hospitanten har fått innblikk i forskjellige enheter og sett pasientforløpet. Informasjonsmøtet første dag var veldig, resten av opplegget var også, kanskje vi skulle hatt litt mer planlegging i forkant på hvem hun skulle snakke med. Det ble som sagt litt impulsivt av og til. Kjekke og lærevillige hospitanter som også lærte oss noe. Hospitant var godt forberedt og hadde plan og mål for hospitering. Viktig at veileder hadde fått god informasjon på forhånd og kunne planlegge hospiteringsperioden. God kommunikasjon i kommunen. Har fått vært innom mange enheter. Eventuelle anbefalinger eller forslag til forbedringer: Det er nok med én kontaktperson, som kan samordne programmet. God informasjon angående forventninger er viktig for et vellykket hospiteringsopplegg. Det er nødvendig å avklare hospitantens forventninger første dag, eller når bestillingen er kommet. Info om enhetene slik at endringer i programmet utfra søknaden kan korrigeres. Ønsker ved en annen anledning å få hospitanter som er spesielt interesserte i å få kjennskap til vår avdeling. Vi kan nok tenke mer igjennom på hvilken måte vi vil få mest mulig ut av hospitantens besøk. Informasjonsmøte var og er svært viktig for alle som skal veilede hospitanter. Vi kan være enda bedre forberedt, sjekket ut at alle vertssteder er godt forberedt og kjenner til målet for ordningen. Fint om vi som vertsenhet kan få en tilbakemelding på ordningen når evalueringene er bearbeidet. 1 evalueringsrapport_rettet.indd 1 3-- ::1

Resultat fokusgruppeintervju Ved analyse av fokusgruppeintervjuene fremkom 1 tema som er kategorisert i følgene tre hovedgrupper; praktiske erfaringer, virkemiddel for bedre samhandling og kjennetegn for god samhandling HOVEDGRUPPE PRAKTISKE ERFARINGER VIRKEMIDDEL FOR BEDRE SAMHANDLING KJENNETEGN VED GOD SAMHANDLING Fig. TEMA 1. Informasjon. Leders rolle som motivator 3. Veilederrollen. Kontaktpersonrollen 5. Forventningsavklaring. Innhold i programmet 7. Saksbehandling av søknader. Personlig kontakt 9. Faglig og organisatorisk kunnskap. Individuell plan 11. Informasjon 1. Lav terskel for kontakt 13. Fagkunnskap 1. Tillit Praktiske erfaringer Informasjon Kontaktpersonene var enige i at informasjonen fra Helse Fonna i forbindelse med etablering av ordningen var nyttig. Felles informasjon på SUS første dagen var positivt. Noen av informantene ga utrykk for at avdelingsleder og ansatte i kommunene bør få informasjon samtidig med ledere for å kunne delta i planlegging. I små kommuner er det aktuelt å bruke syke pleiemøter, fagmøter og lokalavisen til informasjon. I Stavanger kommune brukes intranett til informasjonsformidling. Informantene var enige om viktigheten av at noen har ansvar for systematisk å informere om ordningen, og at de forskjellige kommunene må velge egne informasjonsstrategier. Hospitantene var også opptatt av at det var viktig å ha navn og telefonnummer på person i vertsenheten i forkant av oppholdet. For å sikre fokus på bedre samhandling foreslo en av hospitantene at ansatte i vertsenheten burde ha kjennskap til hospitantens arbeidsplass på forhånd. Flere av veilederne pekte også på viktigheten av informasjon til vertsenheten om hospitantens forventning til oppholdet. Leders rolle som motivator Hensikten med hospitering er bedre samhandling mellom SUS og kommunene, og en eventuell forbedring i denne sammenheng kommer derfor hele avdelingen til gode. Leders spesielle ansvar for motivering ble i denne sammenheng omtalt, både av kontaktpersoner og hospitanter. En hospitant ga utrykk for at det var fordi lederen oppfordret henne til hospitering, at hun deltok i ordningen. På den måten signaliserte leder at dette var viktig for hele avdelingen. 19 evalueringsrapport_rettet.indd 19 3-- ::1

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING Veilederrollen Hospiteringsperioden bestod av besøk i forskjellige virksomheter/avdelinger i kommunene og forskjellige enheter på sykehuset. Veiledernes oppgave var derfor å holde en rød tråd gjennom perioden. Flere veiledere ga utrykk for at denne oppgaven var vanskelig å gjennomføre fordi veilederne går i turnus og har fridager og også fordi veilederen har en jobb å gjøre i tillegg å følge opp hospitanten. Dessuten viste erfaringer at veileders tjenestebrukere i noen tilfeller ikke ønsket besøk av hospitant. Det var derfor enighet om at flere personer må involveres i å følge opp hospitanten, både i kommunen og på sykehuset. Noen veiledere fortalte at de avtalte møter til refleksjon omkring hospitantens opplevelser og hvordan erfaringene kunne brukes i forbindelse med samarbeid mellom SUS og kommunen. Hospitantene som deltok i slike møter opplevde refleksjon over praksis positivt, og anbefalte at slike møter avtales fast i forkant. Flere av fokusgruppedeltagerne ga utrykk for at veilederbegrepet er misvisende; begrepet indikerer å være faglig veileder, mens hospitantene er selvstendige fagpersoner som ikke har spesielt behov for faglig veiledning. Hospitantene ga uttrykk for at de ble gitt en studentrolle i stedet for en likeverdig rolle som fagperson. Det er nødvendig å rydde i begrepene for å signalisere likeverdighet mellom hospitant og veileder. Veilederrollen omfatter å legge til rette for hospitering, gjøre avtaler og utforme programmet. Tilrettelegger ble derfor foreslått som begrep for denne rollen. Kontaktpersonrollen Kontaktpersonens rolle er å administrere ordningen og å formidle søknader. Kontaktpersonene mente at en person må ha et ansvar på den enkelte avdeling som inngår i ordningen. Dette for å ivareta det daglige programmet, at de blir ivaretatt, både i praktiske anliggender og de faglige tingene de skal være med på. Forventningsavklaring Både hospitanter og veiledere ga utrykk for at avklaring av forventninger i forkant av hospiteringen var viktig for å sikre et godt resultat. Hospitantens forventninger til oppholdet fremkommer i søknaden. For videre å avklare forventninger hadde en av kontaktpersonene et møte med begge hospitantene, der de gikk gjennom formålet og innholdet i hospiteringsordningen. På den måten var hospitantene og veileder godt forberedt. Hospitantene ga også tydelig utrykk for at det var viktig at vertsenheten var forberedt på at hospitanten hadde noe å bidra med fra sin egen arbeidsplass. En hospitant foreslo fastere struktur på hva hospitanten kan bidra med inn i vertenheten, f. eks. fortelle om eget arbeidssted på et personalmøte. Tilsvarende var det viktig at leder på egen arbeidsplass hadde en forventning om å høre erfaringer fra besøket i vertsenheten. Hospitantene sa at de skulle ønske det var en tydeligere forventing om hvordan de skulle ta dette med seg tilbake til arbeidsplassen. Et eksempel på videreføring i egen organisasjon var en av hospitantene som ga spesielt gode tilbakemeldinger etter oppholdet. Hun hadde lært mye, fått kontakter og visste hvor hun skulle ta kontakt når det var noe. Leder inviterer henne derfor til å delta på personalmøter for å informere og motivere kolleger. I løpet av fokusgruppeintervjuene ble det tydelig at hospiteringsordningen i liten grad handler om faglig utvikling for den enkelte hospitant. Derimot ble det tydelig at hospitantene representerte egen avdeling og hadde fokus på samhandling og samarbeid. Det er i denne sammenheng viktig at hospitantene har sjekket ut med sin leder hva de skal fortelle om sykehuset/kommunen og på hvilken måte det er forventet at informasjon til egen avdelingen skal foregå når de kommer tilbake fra hospiteringsenheten. Det blir på denne måten ikke bare hospitanten evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::1

som skal tilegne seg kunnskap om samhandling, men i like stor grad vertsenheten som forplikter seg når de får hospitanter. Innhold i programmet Noen hospitanter mente at programmet var for lite fleksibelt. Sykehusavdelingene og kommunene er organisert forskjellig. Måloppnåelsen som gjelder samhandling er viktig å ta hensyn til i planleggingen av programmet ved den enkelte vertsenhet. Det er derfor nødvendig å tilpasse programmet den enkelte arbeidsplass, samt å informere om at det er mulig å justere programmet underveis. Erfaring fra hospitantene og veilederne på SUS viste at 1 dager i rehabiliteringsavdelingen var for lenge. Programmet burde også inkludert avdelingen på Lassa, M3 og eventuelt akutt slagenhet. Erfaring fra hospitanter i Stavanger kommune viste at tre dager på korttidsavdelingen i sykehjem var tilstrekkelig til å se pasientforløpet og sammenhengen med bestillerkontoret. Hospitantene hadde forskjellig oppfatning av hva som var tilstrekkelig lengde for opphold i langtidsavdeling i sykehjem, fra en til tre dager. Saksbehandling av søknader Sentral koordinator ved SUS hadde en viktig rolle når hun gikk gjennom søknadene og foreslo andre muligheter dersom første prioritet ikke var mulig. På den måten ble flere avdelinger involvert i ordningen. Søknader til kommunen bør administreres på samme måte. Skjemaene bør endres slik at hopitantene setter opp ønsker i prioritert rekkefølge. Det må avklares hvem som sender ut endelig svar du har fått plass eller du har ikke fått plass. Virkemiddel for bedre samhandling Personlig kontakt Å bli kjent på personnivå gjør det lettere å ta kontakt på tvers av sektorene. Det er også viktig at det er pleierne som jobber med pasientene og ikke bare lederne, som blir kjent med hverandre. På den måten kan hospiteringsordningen føre til etablering av et uformelt nettverk, fordi mange blir kjent med hverandre og jobber mot felles mål. Faglig og organisatorisk kunnskap Kunnskap om rutiner og saksbehandling i klinikker og ved de forskjellige kommunale virksomhetene bidrar ifølge informantene til å jobbe lettere sammen. Kunnskap om arbeidssituasjonen i kommunen er spesielt viktig for at ansatte på sykehuset skal forstå hvorfor det er viktig at de kaller inn til opplæring og nettverksmøte rundt pasienter som har spesielle behov. Eksempelvis har det betydning for oppfølging av pasientene at små kommuner ikke har apotek, har lite medisinsk utstyr og kanskje bare lege tilgjengelig to timer i uken. En av informantene uttrykte dette slik: Den biten hadde vært veldig kjekt at de kom ut i kommunen og så hvor små forhold vi har, det er ganske mye vi putler med fordi vi har ikke bare en sort kasus, vi har hele spekteret. Hospitantene ved SUS erfarte også viktigheten av at informasjon om medisinendring gikk til hjemmesykepleien i tillegg til fastlegen. Et av målene med ordningen er å gi pasientene et tjenestetilbud på lavest effektive omsorgsnivå for å sikre kontinuitet og god kvalitet på tilbudet. Hospitant fra SUS opplevde at ekstra ressurser ble leid inn 1 evalueringsrapport_rettet.indd 1 3-- ::1

EVALUERINGSRAPPORT. PILOTPROSJEKT - HOSPITERINGSORDNING ved tilfelle der alternativet var sykehusinnleggelse. På den måten erfarte hun at det er mulig å hindre innleggelse når kommunen har rett og tilstrekkelig kompetanse og personale. På samme måte er det mulig at legene ved SUS kan skrive pasienten raskere ut, når de er kjent med det kommunale tilbudet. Mer kunnskap og informasjon kan også bidra til at hjemreise utsettes frem til kommunen får tilrettelagt hjemmesituasjonen, og på den måten kan sykehjemsopphold unngås. Gode utskrivinger er avhengige av tverrfaglighet, spesielt fra fysioterapeuter og ergoterapeuter, og tverrfaglig samarbeid bør derfor ha fokus i hospiteringsordningen. Individuell plan Individuell plan er et viktig samhandlingsverktøy. Ansatte ved SUS bruker mye tid på IP, kriseplaner, varselsignal osv. og det er viktig at denne informasjonen følger brukeren. Flere av informantene mente at et forbedringsområde innen samhandling var god informasjon ved inn- og utskriving samt å bruke individuelle planer. Hospitantene fra SUS erfarte viktigheten av at en oppdatert versjon av individuell plan var tilgjengelig i hjemmesykepleien i Stavanger kommune og ikke ble liggende ved bestillerkontoret. Informasjon Informasjon til bruker på vegne av andre, f. eks. til sykehuspasienter om tilbudet i kommunen, blir bedre nå den ansatte har sett innholdet i tjenestetilbudet, i motsetning til å lese seg frem til informasjonen. Tjenestene er i rask utvikling. Selv om ansatte har erfaring fra sykehus eller kommune i studietiden, er det behov for kontinuerlig oppdatering. Alle som formidler informasjon til brukerne bør snakke samme språk, for på den måten å bidra til å skape realistiske forventinger. Å redusere forventingsgap kan ha betydning for brukertilfredsheten. Noen av informantene foreslo derfor at hospiteringsordningen burde være en del av opplæringsprogrammet for nytilsatte. En informant opplevde det nyttig at hun traff igjen en pasient, som hun tidligere hadde truffet på sykehuset. Utsagnet beskriver hvordan pasientens personlighet tydeligere fremstår i hjemmemiljøet enn på sykehuset. Og hun var også så heldig at hun traff noen pasienter hun hadde hatt på sykehuset, disse traff hun i eget hjem når hun var med hjemmetjenesten, og bare å se forskjellen på hvem disse personene var i eget miljø ga også en litt sånn sterk opplevelse. Du ser på en måte individet litt tydeligere. Pasientinformasjonen blir bedre med mer kunnskap, på den måten kan ordningen bidra til å redusere forventingsgapet. Kjennetegn ved god samhandling Lav terskel for kontakt I fokusgruppesamtalene var et av spørsmålene som ble stilt: Hvordan kan vi vite at samhandlingen har bedret seg? Informantene var enige om følgende: Samhandling har bedret seg når terskelen for å ta kontakt på tvers av sektorene er lav, samt at vi treffer rett person ved første forsøk. For å sjekke hvordan samhandlingen fungerer kan en gjennomføre spørreundersøkelse. Faglig kunnskap Rutineendringer som har ført til forbedring kan også være resultat av hospiteringsordningen. Et eksempel fra informantene er en kommune som i etterkant av hospiteringen etablerte Lungekontakt. Vedkommende sykepleier er en ressursperson innad i kommunen som gir råd og veiledning, og som evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::1

også har løpende kontakt med sykehuset. Eksempelet med lungekontakt synliggjør hvordan faglig kunnskap og samhandling kan forhindre innleggelser. Tillit Utsagnene som fremkom i fokusgruppene viste at hospiteringsordningen kan bidra til å bygge tillit, blant annet gjennom å erfare og få kunnskap om kommunens kompetanse i forhold til å ta imot pasienter fra SUS. Eksempelvis fortalte sykehusansatte i fokusgruppeintervjuene at ansatte i kommunen administrerte større oppgaver enn de hadde forventninger om. Konklusjon Forbedringsområder i forbindelse med implementering av hospiteringsordningen til å gjelde alle kommuner og hele sykehuset. Behov for begrepsavklaring når de gjaldt funksjonene til veileder, kontaktperson og koordinator ble synliggjort i evalueringen. Veilederbegrepet utgår og erstattes med tilrettelegger. Funksjonene til tilrette legger, kontaktperson og koordinator er justert og beskrevet i retningslinjer for hospiteringsordningen. Kommunene må sørge for at disse funksjonene blir ivaretatt, men har ulik størrelse og må stå fritt til å gjøre nødvendige justeringer i forhold til hvem som ivaretar funksjonene. Tilbakemeldingene når det gjelder informasjon om ordningen på forhånd spriker fra svært til nokså. Felles informasjonsmøte for alle involverte i ordningen, hospitanter, tilretteleggere, kontaktpersoner og ledere, videreføres. Videre er det viktig at tilrettelegger sender ut informasjonsskriv med praktiske opplysninger til hospitanten senest to uker før hospiteringen starter. For at hospiteringsprogrammet skal kunne tilpasses den enkelte hospitant, er det viktig at den som utformer programmet får se hospitantens søknadsskjema med ønsket tema og mål for hospiteringen. Tilrettelegger må også ha anledning til å justere programmet underveis hvis det av ulike grunner er nødvendig eller ønskelig. Refleksjon omkring hospitantens opplevelser, og hvordan disse erfaringene kan brukes i det videre samarbeidet er viktig. Tilrettelegger og hospitant bør derfor sette av tilstrekkelig tid til refleksjonssamtale i løpet av perioden. Gjensidighet og likeverd er viktige stikkord for hospiteringsordningen. Det er ikke bare hospitanten som skal lære noe i løpet av hospiteringen. Vertsenheten har også noe å lære av hospitanten og bør ha forventninger til at hospitanten skal bidra med sine erfaringer i et personalmøte, internundervisning eller lignende. Hospitering som virkemiddel for bedre samhandling. Tilbakemeldingene både fra spørreskjema og fokusgruppeintervju gir tydelige tilbakemeldinger om at respondentene mener at hospitering er et egnet virkemiddel for bedre samhandling fordi den gir rom for: personlig kontakt bli kjent på personnivå faglig og organisatorisk kunnskap kunnskap om samhandlingsverktøyet individuell plan bedre pasientinformasjon, på grunn av økt egen kunnskap tillitsbygging 3 evalueringsrapport_rettet.indd 3 3-- ::1

evalueringsrapport_rettet.indd 3-- ::1