Hvordan kan vi oppnå god

Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter

Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem trenger lindrende behandling? Hva er livets sluttfase? Hvordan skal vi kjenne igjen livets sluttfase? Spesielle utfordringer med pasienter med demens Basal lindrende behandling Lindrende behandling i livets sluttfase

Palliasjon = lindrende behandling. Eget medisinsk fagområde som kjennetegnes av: Lindring av smerter og andre plagsomme symptomer, med bakgrunn i både fysiske, psykiske og eksistensielle forhold. Pasienten og familien trenger en bred tilnærming fra mange profesjoner. Lege og sykepleier vil være de mest sentrale. Men prest, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog kan alle gi viktige bidrag i et behandlingsteam. Nærhet til hjemmet og da helst i hjemmet, står sentralt i planlegging av behandling, pleie og omsorg.

Palliasjon er en kombinasjon av.. Akutte (øyeblikkelig hjelp situasjoner) og mer langsomme sykdomsforløp med ulik grad av sykehusinnleggelser Krever kontinuitet rundt pasient og familie Krever god planlegging Vedvarende evaluering og eventuell endring av doser og evt. medikamenter Forutsetter et godt samspill mellom nivåer med forskjellig kompetanse

Kartleggingsverktøy Samtalen Visuell analog skala VAS Verbal skala Numerisk skala = ESAS-r Smertekart med registrering Familiekart

Samtalen Med pasient og/eller pårørende Skape tillitt Vær forberedt Gå nøye igjennom pasientens sykehistorie Lag en prioritering av pasientens smerter og eventuelle andre plager

Symptomkartlegging - kasuistikk Mann f. 1939, siv.ing./professor Leverkreft med metastaser, peritoneal karsinomatose, avsluttet tumorrettet behandling. Overflyttet fra SLB/St. Olavs hospital til Avd. lindrende behandling/øya helsehus for videre palliativ behandling Observasjoner: Uttalt forvirring, motorisk uro, dårlig søvn, «ukomfortabel». Svær ascites. Store væskende ødemer i bena. Dårlig matlyst. Obstipasjon. Sengeliggende. Ville helst ha det mørkt på rommet. Forsøkt symptomkartlegging med ESAS; greide ikke svare på spørsmål, men kom med lange usammenhengende «utredninger» med innlagte matematiske regnestykker Vanskelig vurdering; Smerter? Kvalme? Angst? Hva gjør vi nå? «Vi kan vel alltids gjøre et forsøk med smertekart»..

Hvem trenger lindrende behandling? I Norge har framveksten av lindrende behandling vært motivert av kreftpasientenes behov Fortsatt er offentlige styringsdokumenter vedrørende lindrende behandling tilegnet kreftpasienten Internasjonalt har man i lengre tid sett behovet for lindrende behandling også for pasienter som ikke har kreft Det er en økende erkjennelse for dette også i Norge

Historisk Dame Cicely Saunders så for seg en hospice omsorg for alle pasientkategorier med behov for terminal omsorg Andel pasienter med ikke-malign sykdom som omfattes av palliativ omsorg varierer betydelig fra land til land Internasjonalt var det først når mengden alvorlig syke med AIDS at det ble et visst nivå av palliativ omsorg for ikke-maligne sykdommer Tilbudet om spesialisert palliativ omsorg avhenger av det generelle pleie- og omsorgstilbudet. Dette gjelder for så vidt også for kreftpasienter i N. Pga. generelle medisinske fremskritt, dør flere som gamle med kroniske sykdom

Symptom prevalens studie høst 2013 Metode: En større, tverrsnitt, symptom prevalens studie ble gjennomført høsten 2013 Den ble koordinert og ledet av Kompetansesenteret for lindrende behandling i Trondheim. I denne del studien: Pasienter ved Øya Helsehus Inneliggende pasienter med kreft, St.Olavs Hospital Polikliniske pasienter med hjertesvikt, St.Olavs Hospital Inneliggende pasienter med KOLS, St.Olavs Hospital

Sammenligning av pasient gruppene Sykehjem N Karnofsky Performance Status Smerte Gjennomsnitt smerte Maks smerte Psykiske plager 33 60 64% 5.3 6.5 4.4 36% Kreft 62 70 50% 3.8 5.0 2.6 17% Hjerte svikt 31 80 48% 3.8 5.0 1.8 6% KOLS 12 60 58% 3.7 6.1 3.5 9% Moderate + Alvorlige PP

Aktuelle sykdomsgrupper i tillegg til kreft Respirasjonsvikt Kronisk hjertesvikt Progressive neurologiske lidelser Nyresvikt, leversvikt etc.

Palliativ omsorg for ikke malign sykdom Generelt mere langtrukkent sykdomsforløp Studier viser positiv effekt av spesialisert palliativ omsorg tidlig i forløpet Men erfaringsvis blir dette koblet på først når organspesialistene har «gitt opp» og de siste dagene nærmer seg Behov for lengre tid med parallelle løp, evt. opplæring av organspesialistene Bevissthet om at man har en dødelig sykdom Forberedelse på døden samtidig med at man skal fortsette å behandle for å leve lengst mulig Eksistensielle utfordringer Spesifikk symptomlindring KOLS, kvalitativ studie Bedring av fysiske symptomer (smerte, dyspnoe, søvnforstyrrelser) Bedret psykologisk velvære Endret syn på framtiden

Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende

Livets sluttfase Når er det? En forutsetning for god lindring i livets sluttfase er at vi kjenner den igjen og hele behandlingsteamet erkjenner at det er der pasienten er Symptomene og lindrende behandling av disse i de siste dager er svært lik for de forskjellige sykdomsgruppene

Livets sluttfase Livets sluttfase Når det er overveiende sannsynlig at gjenværende forventet levetid er betydelig begrenset på grunn av høy alder, uhelbredelig sykdom, ulykke eller skade. Det finnes ingen entydig definisjon på dette. Både i forskningssammenheng og andre sammenhenger (økonomiske ytelser og stønader, forsikringssammenheng etc.) ser vi at dette gjerne defineres som maksimalt 6 12 måneder. I klinisk sammenheng vil man ofte definere det som uker eller dager. Terminal fase Når pasienten lider av en uhelbredelig sykdom og trolig vil dø i nær fremtid (dager eller timer). Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer hos pasienten som økt søvnbehov, tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie, avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste, svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring, tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke og problemer med å ta tabletter

Hva kjennetegner døende pasienter? Å stille diagnosen «pasienten er døende» får konsekvenser for: Pårørende Institusjonen (pasienten bør ikke flyttes) Behandlingsintensiteten

Endringer når døden nærmer seg Man ser som oftest en gradvis svekkelse av allmenntilstanden Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand må være vurdert og bedømt som uaktuelle å behandle

Diagnostisering av døende «Generelt» Vekttap > 10% siste 6 måneder Progressivt synkende allmenntilstand Albumin < 25 g/l Økende avhengighet i forhold til ADL funksjoner Synkende PS (Performance Status): > 50% i seng Økende interesseløshet / initiativløshet

Endringer når døden nærmer seg Søvnbehovet øker Økende fysisk svekkelse, behov for sengeleie Interessen for omgivelsene minker, bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring

Endringer når døden nærmer seg Interessen for å ta til seg drikke svekkes (etter hvert trengs det mindre drikke) Kun små slurker vann Problemer med å ta tabletter Denne fasen kan være kort, men kan også strekke seg over dager og uker

Pasienten «begynner å dø» Viktig observasjon Skifte fokus/ mål Informasjon til pårørende om fysiologiske dødstegn Orientere pårørende om «tegn»/endringer vi ser Klare og konsise meldinger

Barrierer for at behandlingsteamet skal behandle døende pasienter som døende Håp om at pasienten fortsatt skal leve Ingen sikker diagnose Uenighet i behandlingsteamet Manglende tverrfaglighet? Fullførelse av urealistiske eller nytteløse tiltak Svikt i gjenkjenning av nøkkelsymptomer og tegn Manglende kunnskap om å diagnostisere den døende pasienten Dårlig kommunikasjon med familie/pasient

De siste levedager Sirkulasjon: Endret perifer sirkulasjon. Cyanose og marmorering på lepper, hender og føtter. Endret hudfarge Nese, ører og hender er kalde Pulsen blir hurtigere og svakere Respirasjon: Endret respirasjon, veksler mellom hurtig og langsom, dyp og overflatisk, kortere eller lengre pauser Økende surkling (dødsralling) Andre symptomer: Endret temperaturregulering Urinretensjon, inkontinens Rastløshet, terminalt delir I lengre perioder ikke kontaktbar

Terminal uro Uro/forvirring - en naturlig del av en dødsprosess All uro er ikke tegn på smerte Kan utløses av dehydrering, økende nyresvikt, opioider

«De siste 48 timer» - alle er ikke like Ikke alle døende pasienter har alle funn: Noen er oppegående til siste dag Noen er våkne til de dør Noen spiser og drikker til siste dag Noen dør «plutselig» Hos noen varer døds-fasen mye lengre enn 48 timer!

Viktig! Alle akutte, nye endringer må tas alvorlig Ikke tenk likt om alle Årsak til endringer kan være: Dehydrering «Overdosering» av opioider Akutt infeksjon / sepsis Hyperkalsemi eller hypo/hyperglykemi evt andre metabolske endringer mm

Demens Definisjon: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd. Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv Prevalens Sjelden før 60 år 1% når 65 år Prevalensen dobles for hvert 5. år (levealder) 2011: 66000 i N 2050: 135000 i N

Årsaker Alzheimer 60% Vaskulær demens 25% Lewy Body demens 10% Frontotemporal demens 5%

Psykiatriske symptomer og problematisk adferd

Behandling Optimaliser smerte og symptombehandling Depresjon; SSRI Irritabilitet, agitasjon, angst; SSRI Behov for rask sedasjon; Sobril Psykotiske symptomer/aggresjon; Respiridone Hvis neuroleptika eller medisiner mot angst Kort behandling en kur på 2 uker Bestem start og slutt dato Evaluer!

Symptomkontroll Forebygging av plager Vurdering av symptomer Behandle symptomer

Forebygging av vanlige plager Vanlige plager Obstipasjon Urinretensjon/inkontinens Infeksjoner Aspirasjon Fiberrik kost, laksantia Hyppig skifte leie i seng for å forebygge liggesår og pneumonier Godt munnstell Fallforebygging Gjennomgang medikamentliste Ved behov dosering av medikamenter mot smerter, kvalme, angst, sekretstagnasjon

Vurdering av symptomer Mangler optimale verktøy for symptomvurdering av pasienter med demens Endret oppførsel, væremåte. Kroppsspråk Identifiser årsaken til endret oppførsel Symptomer på smerte? Tidligere sykdommer Undersøk pasienter Utelukk forstoppelse, urinretensjon, brudd, infeksjon Liberalt bruk av smertestillende Evaluer!

«Føre var samtale» (Advance care planning) HLR Pasienter med demens har betydelig lavere overlevelsesprosent Stor risiko for komplikasjoner. Brudd (påfølgende store smerter), forverret kognitiv svikt Sykehusinnleggelser Økt dødelighet og risiko for komplikasjoner Forvirring, fall, slutter å spise, inkontinens, infeksjoner, økt funksjonsfall Ernæring vanlig at pasienter med langtkommen demens slutter å spise Ernæring via Nasogastrisk sonde: Påvirker ikke overlevelse. Forhindrer ikke aspirasjonspneumoni. Antibioitikabehandling av infeksjoner

Pause!

Symptombehandling de vanligste plagene Smerter Angst Delir Kvalme

Palliativ smertebehandling Den riktige dosen av analgetika er den dosen som gir smertekontroll uten uholdbare bivirkninger. Enkelte pasienter kan greie seg med regelmessig paracetamol, mens andre trenger perorale doser tilsvarende morfin i overkant av 1000 mg/dag (og mer). 80 90% av palliativ smertebehandling kan følge standard retningslinjer.

Non-opioide analgetika Paracetamol Sørg for høy nok dosering Stort potensiale ved ikke maligne, kroniske smerter (Artroser, muskelsmerter, etc.) po. iv. Non-steroide antiinflammatoriske medikamenter Bivirkninger: GI-tractus, hjertesvikt, nyresvikt, blodbildet Sjeldent aktuelt til pasienter over 70 år Adm.: po. supp. iv. Kortikosteroider Stor palliativ betydning i forhold til kreftpasienter (leverkapselspreng, tumor/ødem, hjernemetastaser, skjelettmetastaser, malign tarm obstruksjon, medulla kompresjon) Mange bivirkninger ved langtidsbruk Adm. po. iv. sc.

Opioider Mange typer med Likheter og ulikheter Ikke så store ulikheter på systemnivå som på individnivå Effekter Bivirkninger Virkningsmåte Gir muligheter for å skifte opioid for om mulig bedre bivirkningsprofilen Stort doseringspenn Forskjellige administrasjonsformer Bør være mulig å finne et opioid for enhver utfordring!

Trinn 2 i smertetrappen? Morfin po : Kodein po = 1:10. Dvs. 1 Paralgin Forte tilsvarer Morfin 3 mg 6 Paralgin Forte tilsvarer Dolcontin 10 mg x 2 Fordeler med Dolcontin Jevnere dosering Bivirkningene blir verre med store svingninger i serumnivå opiod Oppnår å skille opioid og paracetamol doseringen

Per oral administrasjonsform 1.valg hvis mulig Grundig pasientinformasjon (evt pårørende informasjon) Sette opp en plan for opptitrering og evaluering Behandle gjennombrudds-smerter (1/6-1/10 av grunndosen) Korttidsvirkende vs. langtidsvirkende medikamenter Mixtur kan være et alternativ

Hvilket opioid skal man velge? Morfin Dolcontin, Vår anbefaling Oxynorm - Oxycontin Targiniq? Fentanyl plaster Hva med Norspan plaster? Palladon

Praktisk tilnærming; etter dagens retningslinjer er Morfin førstevalget. Starte med Dolcontin (gitt hver 12. Time), gi Morfin ved behov, evaluere hvert døgn for oppjustering av Dolcontindosen (øke dosen 30-50 % pr. døgn). Dolcontin skal ikke knuses eller tygges Noen pasienter har behov for langtidsvirkende medikament hver 8. Time. Husk alltid; ved behovsmedikasjon 1/6-10 av døgndosen (10-25 %) Vurder lavere startdose hos eldre

Buprenorfin Norspan depotplaster Kan forsøkes hos eldre med ikke-maligne smerter. Vanligvis ikke høyt nok dosert for kreftsmerter

Fentanyl Depotformulering i Durogesic plaster Virkningstid 3 døgn, men man kan oppleve redusert effekt 3. døgn Velegnet ved stabile smerter spesielt der pasientene ikke greier å ta tabletter og samtidig det er vanskelig å få til kontinuerlig s.c. behandling. Effekt i forhold til morfin, se omregningstabell En del eldre har mindre bivirkninger i forhold til kvalme og forvirring sammenlignet med morfin

Bivirkninger opioider Trøtthet og kognitiv påvirkning: informasjon om at dette som oftest er forbigående, men dette kan også være et problem ved bruk av kortvirkende opioider Obstipasjon: profylaktisk avføringsmiddel (ingen bedre enn andre, best i kombinasjon) Kvalme: evt. Antiemetika Kløe Munntørrhet: Vann, munnstell Sjelden: mareritt, delirium, hallusinasjoner, urinretensjon, motorisk uro/rastløshet, myoclonus, respirasjonsdepresjon Dette kan være symptomer på overdosering

Delir: Lira (lat): Åkerfure; spor De lirium: Fra sporene; avsporet Kan pasienten komme på sporet igjen?

Epidemiologi Prevalens Økende fram mot døden Siste 2-3 døgn opp mot 80-90% Hypoaktiv og hyperaktiv form Nyere studier tyder på at opptil 2/3 er hypoaktiv form

Medisinsk behandling terminalt delir Haloperidol er 1. valg. Start lavt. Døgndose opp til 20 mg/24 t. Per oralt, i.v. s.c. (f.eks. i smertepumpe) Midazolam spesielt i forhold til agitasjon og uro/rastløshet. Doser 2-50 mg/24 t. Start med lave doser trapp raskt opp

Avslutningskommentar delir: Delir oppleves svært traumatisk for både pårørende og pleiepersonell (og pasient) Pårørende ofte ukjent med delir fra før Delir hos palliative pasienter er et dårlig prognostisk tegn Viktig med god kommunikasjon med pårørende

Angst Prevalens Som et symptom: 30% Som diagnose: 10%

Angst Tilpasningsforstyrrelse Sorg Fortvilelse Normal reaksjon Bekymring

Diagnostikk ESAS Angst må spørres om Hvor ille skal man tillate seg å ha det? Hvor mye angst skal vi tillate før vi gir hjelp?

Forebygging/behandling Omfattende palliativ behandling som starter tidlig i sykdomsforløpet Terapeutisk allianse Eksistensielle utfordringer blir tatt hånd om Nettverk Familie Venner Helse- og omsorgspersonell Tillit til helsepersonell Aktiv lytting: Bli sett som den man er Empati: Bli forstått Sikkerhet: Bli tatt vare på Trygghet!

Medikamentell behandling Benzodiazepiner P.o. Oxazepam Sc./i.v. Midazolam Uro/angst på slutten av livet: Midazolam 2 mg som trappes opp til tilfredsstillende effekt Noen får uventet, betydelig angst de siste levedøgn

Kvalme Diagnostiser årsak hvis mulig Obstipasjon Bivirkninger av medikamenter/ernæring Infeksjoner Intrakraniell tumor Angst Etc. Behandle årsak? Behandle i forhold til årsak

Kvalmebehandling Behandle i forhold til årsak Metoklopramid (Afipran ) Motilitetsstimulerende Haloperidol (Haldol ) Ondansetron (Zofran ): Hemmer reseptorstimulering fra serotonin intraabdominalt Steroider Når ikke annet fungerer

Subcutan administrasjon Svelgvansker Moderate til sterke smerter hvor po. behandling ikke kan gjennomføres og/eller ledsaget av uakseptable bivirkninger og/eller for dårlig smertelindring Utilfredsstillende absorbsjon via GI - traktus Livets sluttfase

Subcutan administrasjon Gir jevn plasmakonsentrasjon ved kontinuerlig infusjon Mulighet for støt ved behov Enkel i bruk også for pasient og pårørende Niki-sprøytepumpe CADD-Legacy (Blandes på sykehusapoteket. Varer opptil en uke) (Blander selv. 24 t) Niki T34

Sprøytepumpe Subcutan kontinuerlig infusjon Kan kombineres med andre medikamenter (Opptil 3 (4) medikamenter): Afipran ved kvalme, start 20-40mg/24t Haldol ved kvalme/delir, start 1-2mg/24t Midazolam ved angst/uro, start 2-4mg/24t Somatostatin ved subileus/ileus, start 0,3mg/24t Buscopan ved ileus,(subileus), start 40-60mg/24t Morfin sc. dose, 1/3 av po. NB! Det er forskjellige konverteringsformler for de forskjellige opiatene

Behandling de siste dager Dess nærmere man kommer døden, jo mere lik blir symptomene for de forskjellige sykdommene og dermed også behandlingen for alle pasienter uansett sykdom Ender ofte opp med en subcutan pumpe med Opiat Anxiolytica Kvalmedempende Antipsykotika

Case II: Kvinne f.-29 Bosted: Aldershjemmet, Ilulissat, Grønland Innlagt lokalsykehuset med Hb 4 og trombocytter 5. (Normalt >150. 5 innebærer akutt blødningsfare) Normal hematologi for 6 mnd. siden Orienterende UL abdomen normal Påviser ingen pågående blødning Tilfeldig vaktlege (dansk pensjonert gynekolog) ønsker å overføre henne til et større sykehus (Nuuk 560 km borte. Kun fly- og skipsforbindelse) for diagnose og behandling

Sykehuset i Ilulissat med ca. 15 senger. Få ressurser, men med den flotteste utsikt man kan tenke seg..

WHO sine krav til pleie av døende Pasienten skal være informert om sin tilstand Enerom Slippe å være alene Få lindring av smerte og andre symptomer Skal kunne få medikamenter sc og at sentrale medikamenter som analgetika, antiemetika og anxiolytika skal være tilgjengelig Pasienten skal gis mulighet til å snakke om åndelige og eksistensielle spørsmål

Tiltaksplan Pasienten og pårørende har fått informasjon om og er forberedt på at pasienten er døende Seponering av uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Pasientens eksistensielle og åndelige behov ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Tilstanden dokumenteres i dokumentasjonssystemet

Kommunikasjon

Kommunikasjon Familiesamtalen: Når er riktig tidspunkt i en pasients forløp? (ved ankomst sykehjemmet?) Hvem har ansvar for at dette skjer? Hvem skal være med? Samtale med pårørende når pasienten er døende? Pårørendesamtalen. Når? Hvem deltar?

Pårørendesamtale Tid: Samtalen avtales så raskt som mulig etter at pasienten er vurdert som døende Varighet: Ca. 30 minutter Ansvar: sykepleier (evt lege) Deltagere Sted: Sykehus / sykehjem: På egnet samtalerom hvor man kan sitte mest mulig uforstyrret Hjemmetjeneste / fastlege: Hjemmebesøk, evt. på fastlegens kontor

Pårørendesamtale En planlagt og strukturert samtale med pårørende til døende pasienter Pårørende kan fritt komme med sine spørsmål og bekymringer En åpen dialog med vekt på informasjon for å sikre forståelse av situasjonen og bidra til trygghet hos pårørende for at den døende skal få god symptomlindring

Pårørendesamtale / innhold Informasjon om tilstanden hvordan vi oppfatter pasientens tilstand Hvilke plager som kan oppstå Hvilken plan vi har for å lindre disse plagene Behandlingsavklaring - Behandlingsbegrensning Plan for symptomlindrende behandling Få pårørendes synspunkter

Pårørende «Det som skjer i de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer vegen gjennom sorg.» (Cicely Saunders)

Case II forts. Etter pårørendesamtale bestemt at hun skal få litt blod og overføres tilbake til aldershjemmet Hvis hun hadde blitt flyttet til Nuuk og dødd der, måtte pårørende ha dekket flytting av liket tilbake til hjemsted

Væskebehandling Parenteral væskebehandling nødvendig? Internasjonalt får de fleste pasienter som dør av kreft på sykehus iv væskebehandling, og de fleste som dør på hospice får ikke dette. Oppfatning av at hydrering reduserer risiko for delir og at dehydrering kan resultere i akkumulering av aktive opiatmetabolitter. I Norge mere restriktiv med væskebehandling. Gis utfra behov og ikke som standard Hvis godt hydrert til de siste dagene, stor risiko for relativ overhydrering siste dager og timer Lungeødem Betydelige plager med dødsralling

Symptombehandling av den døende Sammensatt sykdomsbilde hos palliative pasienter Smerter Dyspnoe Angst Kvalme Delirium Fokus endrer seg noe hos døende Ren lindring Manglende evne til å innta per orale medikamenter, utilfredsstillende absorbsjon fra GI-traktus

Symptombehandling av den døende Vi kan i den døende fasen klare oss med 4 medikamenter, men det er store individuelle forskjeller blant våre pasienter både når det gjelder medikamenter og doser Morfin (eller andre opioider) Haldol Midazolam (andre benzodiazepiner) Glycopyrron (Robinul)

http://www.helsebergen.no/no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentsk rin/de_fire_viktigste_medikamentene.pdf

Noen praktiske kommentarer: Dersom behov for en enkeltdose morfin ved behov; sett en sc nål og gi boluser Dersom behov for flere enn 4 boluser pr døgn, vurder kontinuerlig sc administrering med pumpe Dersom behov for flere medikamenter vurder sc pumpe HUSK ved bolus på sc pumpe vil det gis bolus med alle medikamentene! Ved uro er Stesolid et godt medikament (mange ulike adm.former)

Case II forts. Hun fikk 2 enheter SAG Symptomer: Sterke smerter Delir Sannsynligvis betydelig angst Startet med Morfin 2,5 mg sc og Midazolam 0,5 mg sc x4 og Haldol 0,5 mg sc x2 Morfin 2,5 mg sc og Midazolam 0,5 mg sc ved behov Flyttet tilbake til aldershjemmet neste dag Ved tilfeldig besøk på aldershjemmet 4 dager senere er hun relativt godt symptomlindret

Aldershjemmet er bemannet bare med ufaglærte, men med mulighet for tilsyn av hjemmesykepleier på dagtid. De har mulighet for gi faste doser med medisiner sc.

Lindrende behandling i livets sluttfase Diagnoseuavhengig Behovet/symptombelastningen som har betydning Tilpass behandlingsopplegg til ressursene gjør det så enkelt som nødvendig Det er svært enkelt å gi alle en mindre plagsom dødsprosess!

Referanser: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Legeforeningens nettkurs (kompetanseområdet palliativ medisin) Håndbok i Lindrende Behandling, Universitetssykehuset i Nord-Norge Norsk legemiddelhåndbok 2013 Kreftforeningen.no / Spørsmål om døden Kompetansesenteret i lindrende behandling Vest Livets siste dager Medikamenter for symptomlindring Rosland JH, von Hofacker S, Paulsen Ø. Den døende pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 4: 126: 467-70. Bruera E et al. Parenteral Hydration in Patients with advanced cancer: A Multicenter, Double-Blind, Placebo-Controlled Randomized Trial Trondheim kommune: Omsorg og behandling ved livets slutt

Takk for oppmerksomheten!