Risikostyring ved innføring av nye analyser



Like dokumenter
Diagnostikk av HIV-infeksjon

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Partus-test ved overtidig svangerskap

Innhold. Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Sannsynlighet (Kap 3)

Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Screening kva er forskingsbasert?

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Betydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Partus-test ved overtidig svangerskap

RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Screening i lavprevalent befolkning

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av:

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

NT-proBNP/BNP highlights

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Risikovurdering av elektriske anlegg

Mer om hypotesetesting

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Tuberkulosescreening i praksis

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial Bakgrunn:

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd.

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk

Desentralisert Holter samhandling i praksis

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Oppfølging av meslingetilfeller

Transkript:

Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering Endringskontroll Kontinuerlig forbedring Risikostyring Beste praksis Resultatmål Riktig repertoar Riktige resultater Riktig tid Effektmål Riktig behandling Hindre smittespredning God helseøkonomi 1

Sentrale begreper Falske test positive resultater Falske test negative resultater Sannsynlighet for feil Endepunkt for vurdering av feil Konsekvenser av feil Risikoreduksjon Analysere eller ikke analysere Feil repertoar Feil analyser rekvirert Overdiagnostikk Underdiagnostikk Risikostyring = Strategi for fremtidige uønskede hendelser (feil) 1. Risikovurdering a) Risikoanalyse b) Risikoevaluering 2. Risikohåndtering a) Risikoreduksjon b) Risikokommunikasjon 2

Risikostyring basisspørsmål Beskrive omfanget av prosessen som risikoanalyseres. Spesifiseres hva som ikke er inkludert. Spesifisere endepunktet. Hva kan gå galt? Hvor ofte vil det gå galt? Hvordan kan vi redusere sannsynligheten for at det går galt? Hvor galt kan det gå? Hvordan kan vi redusere konsekvensen av at det går galt? Risikoanalyse Risikomatrise Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens 3

Ulike måter for beregning av sannsynlighet for feil Feil per år Feil per 100 analyseringer Feil per 100 rekvisisjoner Prediktive verdier (prevalensavhengig): Hvor mange av de test positive resultatene som er feil Hvor mange av de test negative resultatene som er feil Sensitivitet/spesifisitet (analyseegenskap) Hvor mange positive pasienter som er test negative Hvor mange negative pasienter som er test positive Risikoevaluering basisspørsmål Kan risikoen reduseres kostnadseffektivt? Hvilke trinn gir høyest risiko? Hvilke trinn har høyest forbedringspotensiale? Er restrisikoen akseptabel? Lavere enn ikke å tilby analysen (R < R 0 ) Ulik alvorlighet (konsekvens) for falske positive og falske negative. Hvor mange friske skal vi behandle for å redde en syk? 4

Typer uønskede hendelser Hva vi inkluderer i risikobeskrivelsen har mye å si for hvordan vi analyserer risiko og størrelsen på risikoen. Endepunkt: Analyseresultat Feil analyser brukt, feil resultat, feil tolking, for lang tid, for dyr analyse Endepunkt: Personskade Manglende behandling Feil behandling Smittespredning Økonomisk skade Økonomisk skade går ut over det diagnostiske tilbudet Omdømmeskade Det er viktig at rekvirentene og pasientene stoler på våre svar Ende til ende risiko Biologisk sammenheng mellom analytt og sykdom Preanalytiske forhold Analytiske forhold Tolking, kommunikasjon Helsehjelp R T = R 1 + R 2 + R 3 + R 4 + R 5 5

Risikoverdikjeden Rekvirenten må gjøre en god klinisk vurdering (symptomer, anamnese) Det må tas relevant prøvemateriale Rekvirenten må gi relevante kliniske opplysninger Laboratoriet må ta riktige beslutninger Det må være høy korrelasjon mellom analytt og sykdom Analysen må ha høy kvalitet Analyseringen må skje feilfritt Formidling av resultat og risiko for feil. Typer testresultat Kvalitativ Analytiske forhold Binær (påvist / ikke påvist) Nominal (identifisering, karakterisering) Kvantitativ 6

Det er ikke alltid et klart skille mellom kvantitative og kvalitative analyser. Kvantitative resultat over eller under en referansegrense kan behandles som kvalitative analyser. Enkelte binære analyser baserer seg på måling av mengden av en analytt. Det kan gjelde metoder som ELISA, sanntids PCR og bakteriologisk dyrking. Man kan bruke en cut off verdi for å skille positive og negative resultater. Plassere cut off Cut off og referansegrenser bør plasseres slik at risiko for falske positive balanseres mot risikoen for falske negative. 7

Kvalitative resultater To typer feil resultat Falske positive = type 1 feil Falske negative = type 2 feil Test positiv Test negativ Syk Sanne positive Falske negative Frisk Falske positive Sanne negative Hva er en sann test positiv? Ulike endepunkter Riktig påvisning av analytt? Riktig tolking av resultat? Ekskludere passasjer mikrobe, normalflora, prøvekontaminasjon, vaksineindusert immunreaksjon, maternelle antistoffer Høy korrelasjon med sykdom? 8

Biologiske forhold som påvirker sannsynlighet og konsekvens Tid i sykdomsforløp Kikhoste DNA etter 4 uker Materialtype Hvor finnes analytten? Hvor er analytten assosiert med sykdom? Herpesvirus i spinalvæske. GC PCR i hals kryssreaksjon N.meningitidis Kjønn Alder Epidemiologisk situasjon Tenke langsomt For å beregne spsifisitet må man analysere flere hundre prøver fra friske For å beregne sensitivitet må man ha en fasit å sammenlikne med. Konsultere litteratur Både sannsynligheter og konsekvenser er vanskelig å kvantitere. 9

Det er høy sannsynlighet for at din intuitive vurdering av risiko er feil Undervurdere risikoen ved det man har satt sammen selv (IKEA effekten) Undervurdere risikoer som er vanskelig å kvantitere Undervurdere risikoer som ligger utenfor laboratoriet Undervurdere risikoer som er konstante/generelle (Base rate neglect) Undervurdere risikoer med svært lav sannsynlighet (Black swan effect) Undervurdere konsekvens av gevinst sammenlignet med konsekvens av tap (tapsaversjon) Risiko ved ikke å tilby analyse Endepunkt: analyse 0% sannsynlighet for feil resultat/tolking Endepunkt: pasientbehandling > 0% sannsynlighet for feil behandling Hvis vi analyserer for rhinovirus, har vi ikke kapasitet til å analysere for mykobakterier. Risikovurderingen må også inkludere positive effekter av riktige svar. 10

Prioriteringskriterier Kostnad Prevalens Ikke annen diagnostikk Sykelighet Smittsomhet Myndighetskrav Positiv prediktiv verdi (PPV) = sannsynligheten for at et positivt testresultat er sant Test positiv Test negativ Syk 6 Frisk 2 = 8 PPV = 6:8 = 0,75 11

Negativ prediktiv verdi (NPV) = sannsynligheten for at et negativt testresultat er sant Test positiv Test negativ Syk 4 Frisk 8 = 12 NPV = 8:12 = 0,67 Definisjon av prevalens Epidemiologene snakker om hvor stor del av en befolkning som på et tidspunkt har en bestemt sykdom. For beregning av prediktive verdier er prevalensen: Utbredelse av sykdommen i den delen av befolkningen vi mottar prøver av. Eller andelen av prøvene som har analytten i den materialtypen vi får til analysering. Eksempel: Mycoplasma pneumoniae i spinalvæske. et viktig risikoreduserende tiltak kan være å la være å rekvirere analysering av friske. multiple testing problem prevalens 12

Prediktive verdier er avhengig av prevalens i analyserte prøver Prevalens i prøvene vi analyserer Vi har 100 analyser på menyen Hvis alle prøver er positive på ett av 100 agens, men vi gjør ti analyser på hver prøve. Prevalensen blant prøvene vi analyserer blir da 10 % 13

QuantiFERON TB Gold (QFT) resultat og risiko for tuberkulose Thomas Stig Hermansen et al. Thorax doi:10.1136/thoraxjnl-2015-208228 The multiple testing problem Når man skal estimere sannsynlighet for feil per prøve, må man ta hensyn til hvor mange analyser som gjøres på hver prøve. 14

Kvantitative tester Kvantitative resultater er ikke feil, men mer eller mindre nøyaktige (Nøyaktighet = grad av overensstemmelse mellom et enkelt måleresultat og sann verdi) Måleusikkerhet = standard avvik fra sann verdi (gullstandard) Riktighet = avvik mellom gjennomsnitt og sann verdi (gullstandard) Presisjon = standard avvik fra gjennomsnitt Repeterbarhet Reproduserbarhet Robusthet Måleusikkerhet Høy riktighet Lav presisjon Tilfeldige feil Lav riktighet Høy presisjon Systematiske feil 15

MRSA screening med PCR (1) Analyse som påviser SCCmec kassetten i gule stafylokokker SCCmec kassetten kan mangle meca genet Lav positiv prediktiv verdi (Vi svarer «Uavklart, venter på resultat av dyrking».) MRSA screening med PCR (2) Analyser som påviser: 1. meca genet + 2. gul stafylokokk gen Prøven kan inneholde en blanding av gule stafylokokker og koagulase negative stafylokokker, og MecA genet kan sitte i en koagulase negative stafylokokk. Lav positiv prediktiv verdi 16

Underdiagnostikk = sannsynlighet for falske test positive << sannsynlighet for falske test negative Når kan det være riktig med underdiagnostikk? Ufarlig sykdom som går over av seg selv Belastende behandling Kjønnssykdom hos barn Når konsekvensene er ulike, må det balanseres med sannsynlighet. S*K Falsk negativ S*K Falsk positiv 17

Redusere sansynlighet for falske positive Ny prøve ved positiv screening Bekreftende test ved positiv screening Paralleller Negative kontrollprøver Seleksjon av prøver Justere opp cut off Jo flere prøver du undersøker, jo dårligere blir den positive prediktive verdien, fordi prevalensen for analytten blir lavere. Reduseren sannsynligheten for falske negative Paralleller Positive kontrollprøver Hemmingskontroll (IC) Justere ned cut off Analysere større volum (derfor er bakt skåler så store) Hindre degradering før analysering Da Olafia klinikken begynte å sette gonoré prøvene til dyrking i poliklinikken, økte sensitiviteten til det dobbelte. Ta prøven før start av antibiotikabehandling Ta prøven i riktig tidspunkt Ta riktig materiale 18

Redusere konsekvens av falske positive Risikokommunikasjon Fortelle blodgiver: Du er sannsynligvis ikke smittet, men vi kan ikke bruke blodet ditt. Falsk positiv GC er verre på et lite barn i incest sak enn på en 25 år gammel rundbrenner. be om ny prøve Redusere konsekvens av falske negative Behandle ved klinisk mistanke selv om testresultat er negativt sepsis, encephalitt Ikke blande blodprodukter fra mange givere. 19

Overdiagnostikk = sannsynlighet for falske test positive >> sannsynlighet for falske test negative Når kan det være riktig med overdiagnostikk? Svar: Når falske negative test resultater har alvorligere konsekvenser enn falske positive test resultater. Når konsekvensene er ulike, må det balanseres med sannsynlighet. S*K Falsk positiv S*K Falsk negativ 20

Overdiagnostikk kan være riktig når: Lite alvorlig konsekvens av falske positive: Etterfølgende bekrefting av positive testresultater Etterfølgende oppfølging av pasient Enkel og ufarlig behandling Alvorlig konsekvens av falske negative: Blodgivere Alvorlig sykdom Vanlige svakheter Har vi riktig endepunkt i risikoanalysen (nytten for pasienten)? Feil endepunkt for PPV Har vi for lav fokus på prevalens? Materialtype, Pasientgruppe, Sykdomsstadium Har vi for lite fokus på To do or not to do? Har vi for høy fokus der det er lav risiko? 21

Oppsummering Risikostyring er en tilnærming som kan brukes for å redusere risiko for feilbehandling, manglende behandling og smittespredning pga. feil i den mikrobiologiske laboratorievirksomheten. Identifisere hvor skoen trykker. Tallverdi for risiko i ulike elementer/trinn Hvilken analyse er egnet? Analysere eller ikke analysere? Sette opp riktig analyse. Informere rekvirenten om usikkerhetene/risikoene? 22