Byer og tettsteder i Akershus. Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum



Like dokumenter
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Kvalitet i bygde omgivelser

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Liveable Cities Levende Oslo

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Søren Kierkegaard

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Byutvikling i knutepunkt

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Oslo kommune Levende Oslo

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Bybanen som byutvikler

Verksted Retningslinjer

Bypakke Nedre Glomma

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nordic Urban Design Association

BYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Dette er. Grandkvartalet

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Norske perspektiver; Bergen

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Handlingsprogram for økt byliv

Synlige resultater av strakstiltak i sentrumsplanen for Horten Horten. Mulighetene er akkurat her.

Paradigmeskifte i mellomstore byer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Hva betyr det å lage gode gater og byrom?

Velkommen til NY28 NY TID

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter

Kollektivtransport & mobilitet til fots

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Det gode liv på dei grøne øyane

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Vår visjon: - Hjertet i Agder

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Majorstuen knutepunkt og sporområde

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Kva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Vet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling

MOBILITET OG BEVEGELSE

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?

Stjørdal Venstres Program for perioden

Attraktive nordiske byer og byregioner

Transkript:

Byer og tettsteder i Akershus Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum

By- og tettstedsprosjektet Akershus fylkeskommune Innhold Konsulent: Gehl Architects - Urban Quality Consultants Prosjektleder: Ewa Westermark, Associate, Arkitekt, ewa@gehlarcitects.dk Introduksjon "Byer for mennesker"...4 Potensialer og utfordringer...8 Anbefalinger...14 Prosjekt Team: Lin Skaufel, Associate, Arkitekt MAA, lin@gehlarchitects.dk Birgitte Bundesen Svarre, PhD, MA Modern Culture, birgittes@gehlarchitects.dk Camilla Richter-Friis van Deurs, Associate, PhD, Architect MAA, camilla@gehlarchitects.dk Solvejg Riegstad, Arkitekt, solvejg@gehlarchitects.dk Oppdragsgiver: By- og tettstedsprosjektet, Akershus fylkeskommune Ebba Friis Eriksen, Prosjektleder, Ebba.Friis.Eriksen@akershus-fk.no Gaute Lerstad Thorsnes, Prosjektmedarbeider, Gaute.Lerstad.Thorsnes@akershus-fk.no 2 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk

Forord Befolkningsveksten som skjer i Akershus er både en berikelse og en utfordring. Det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus skal gi føringer for hvor det skal bygges. Denne rapporten vil gi noen anbefalinger om hvordan denne veksten kan skje. Flere av byene og tettstedene i Akershus har begrensede urbane tradisjoner. Mange steder skjer veksten så raskt at mye av oppmerksomheten rettes mot tjenesteproduksjon, samtidig som kommunens rolle som samfunnsutvikler står i fare for å bli nedprioritert. Akershus fylkeskommune gjennomførte våren 2012, i samarbeid med Gehl Architects og kommunene i Akershus, en workshopserie om bruk av byrom. Gehl Architects sitt utgangspunkt er at mennesket skal stå i sentrum i planlegging av byer og tettsteder. For at byene og tettstedene i Akershus skal oppleves som attraktive å gå og sykle i er det viktig med en tilnærming som setter mennesket i sentrum. Vi vil takke planleggere fra kommunene i Akershus som deltok under workshopserien, som med sin fagkunnskap og engasjement har bidratt til innholdet i rapporten. Vi vil også takke Gehl Architects, som har formidlet sin kompetanse om hva som kan bidra til å skape attraktive byer og tettstedssentra. Vi håper at denne oppsummeringen av utfordringer, muligheter og anbefalinger for byene og tettstedene i Akershus vil kunne være til nytte, både for de som deltok på workshopserien og for andre som har ansvar for å utvikle byer og tettsteder i Akershus. Oslo, 06.12.2012 Nils Aage Jegstad (H) Fylkesordfører Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 3

Byer og tettsteder for mennesker - Gehl Architects' filosofi og metodikk Konferanse- og workshopserien Byer og tettsteder for mennesker ble arrangert av By- og tettstedsprosjektet i Akershus fylkeskommune under ledelse av Gehl Architects. Det overordnede målet med konferansen og workshopserien var å inkludere de sosiale og menneskelige aspekter i planleggingsprosessene på et tidligt tidspunkt, slik at de blir integrert i utformningen av byen. Med utgangspunkt i Gehl Architects filosofi og internasjonale erfaringer ble kunnskap, metoder og redskaper om urbanitet, byliv, bærekraftig byutvikling, mobilitet og urbane fortettingsstrategier introdusert. Gehl Architects' metode "Liv - Rom - Hus" Tradisjonelt har planlegging av nye byrom startet med plassering av nye bygninger og funksjoner. Mellom bygningene oppstår byrommene, og deres omfang og avgrensing er derfor ofte bestemt av bygningenes plassering og innbyrdes relasjon. Den typiske planleggings- og bebyggelsesmetode har vært: først hus, så rom - og så kanskje litt byliv, hvis det kan oppstå av seg selv. Gehl Architects mener at denne prosessen bør vendes om, slik at man alltid begynner med å sette mennesket i sentrum for planleggingen. Det skal tas utgangspunkt i dem det planlegges for - hva er deres behov, ønsker og utfordringer? På denne måten inngår bylivet og de sosiale aspekter som en viktig del av planleggingsprosessen. Gehl Architects' utgangspunkt er at mennesket skal stå i sentrum når byen planlegges og utvikles. Først da kan vi skape levende, trygge, bærekraftige og sosiale byer for alle. Med utgangspunkt i den erfaring Gehl Architects har gjort med byutvikling, 40 års forskning i byrommet ved hjelp av bylivsundersøkelser, samt utvikling av metoder, kvalitetskriterier og konkrete redskaper til å undersøke hvordan mennesker bruker byer, settes fokus på livet mellom husene som grunnlag for den strategiske byplanleggingen og design av det enkelte byrom. 4 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk

22:00-22:10 23:00-23:10 14:20-14:30 15:20-15:30 Eksempel på metoder og redskap Workshopen fokuserte på å introdusere konkrete redskaper og metoder som kan brukes til å analysere hvilke faktorer som påvirker et byrom til å bli levende og inkluderende, samt hvilke faktorer som spiller inn når byrom oppleves som attraktive, trygge og aktive steder. Gehl Architects introduserte også redskap som kan brukes til å skape konkrete planer og styringsdokumenter, som synliggjør mennesket og setter fokus på byrommet. For mer informasjon om de konkrete redskapene; PLADS: PLADS: NAVN/GRUPPE: NAVN/GRUPPE: 12 VÆSENTLIGE KVALITETSKRITERIER 12 VÆSENTLIGE KVALITETSKRITERIER For mer informasjon om program, forelesninger, redskap og metoder: http://www.akershus.no/tema/ regionalutvikling/tettsted/ arkiv/?article_id=54955 Fogængertællinger Metoder Tid 08:00-08:10 - - - - - - - - Tid Noter: Fodgængere 09:00 09:10 10:00 10:10 11:00 11:10 12:00 12:05 13:00 13:10 14:00 14:10 15:00 15:10 BYLIVSUNDERSØGELSE KØBENHAVN Fodgængertælling Obs!! 5 min. tælling Fodgængere Noter: Reg. af: Dato: Dag: Vejr: Temp: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Lokalitet 1: Strøget, Indre by - Tid - - - - - - - 16:00 16:10 Fodgængere 08:20 Noter: 17:00 17:10 08:30 18:00 09:20 18:10 09:30 10:20 10:30 20:00 11:20 20:10 11:30 21:00-21:10 19:00-19:05 Obs!! 5 min. Tælling Lokalitet 2: Reg. af: Dato: Dag: Vejr: Temp: Lokalitet 1: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt 13:20-13:30 BYLIVSUNDERSØGELSE - KØBENHAVN Fodgængertælling Steen B 16.07.09 onsdag sol - lette skyer 21 xxx xx xxx xxx skoleklasser på udflugt xxx xxx xxx xxxx 12:15-12:20 Obs!! 5 min. tælling Husk altid! Det allervigtigste er, at der tælles nøjagtigt 10 minutter - ikke 8 eller 11 minutter! Hvis man er lidt forsinket til en tælling som f.eks. skulle udføres kl. 10:00-10:10, og først kan begynde kl. 10:08, så tæl blot i 10 min. til kl. 10:18. Det er de 10 min. der er vigtige, da resultatet efterfølgende skal ganges med 6, for at få det samlede tal for en time. Brug stopur og tæller. Udstyr bør tjekkes om det virker inden man går i gang. At genstarte tæller på 0 - nul ved hver tælling. At udfylde registreringsskema med de relevante grundoplysninger: navn, dato, klokkeslet, vejr og temperatur. At stå på det udvalgte registrerings-/ tællested. At notere det aktuelle antal for hver gruppe med det samme. At notere særlige forhold og hændelser.f.eks. vejarbejde, bygningsarbejde, en demonstration eller andet, der kan have indflydelse på tælleresultatet og som ikke er normalbilledet. Hvis der skal tælles flere steder skal der indregnes transport mellem tællestederne. BESKYTTELSE KOMFORT BESKYTTELSE Beskyttelse mod Beskyttelse mod Beskyttelse mod trafik og ulykker kriminalitet og vold ubehagelige Beskyttelse mod Beskyttelse mod oplevelse af tryghedbeskyttelse mod sansepåvirkninger Oplevelse af tryghed i relation trafik og ulykker kriminalitet og vold ubehagelige til Levende byrum Vind/træk oplevelse af tryghed sansepåvirkninger Oplevelse af tryghed trafik, i relation så hverken børn, forældre Funktioner der overlapper dag/ Regn/sne til eller ældre behøver at være Levende byrum nat Vind/træk Kulde trafik, så hverken børn, forældre bekymrede, når de Funktioner færdes der overlapper dag/ God belysning Regn/sne Forurening eller ældre behøver at være på stedet nat Kulde Støv, blænding, støj bekymrede, når de færdes God belysning Forurening på stedet Støv, blænding, støj at gå at stå/ophold at sidde Plads til at gå komfortabelt Opholdszoner/kanteffekt Siddezoner med at gå at stå/ophold at sidde Interessante facader at gå langs Støttepunkter at stå ved mange fordele: udsigt, sol, Plads til at gå komfortabelt Gode overflader Opholdszoner/kanteffekt Facader med gode detaljer, Siddezoner med mennesker at se på Interessante facader at gå langs Ingen forhindringer Støttepunkter at stå ved der inviterer til ophold mange fordele: udsigt, sol, Gode siddesteder Gode overflader Adgang for alle ramper, Facader med gode detaljer, mennesker at se på Gode siddemøbler Ingen forhindringer elevatorer m.v der inviterer til ophold Gode siddesteder Godt lokalt klima Adgang for alle ramper, Gode siddemøbler elevatorer m.v Godt lokalt klima KOMFORT at se at tale og høre udfoldelse /ak ti viteter Rimelige se-afstande Lavt støjniveau Invitation til fysisk aktivitet, at se at tale og høre udfoldelse /ak ti viteter Uhindrede kig Samtalevenlige sidde - motion, leg og underholdning Rimelige se-afstande Interessante kig Lavt støjniveau arrangementer Invitation til fysisk aktivitet, Dag og nat Uhindrede kig Belysning (til aften/nat) Samtalevenlige sidde - motion, leg og underholdning Sommer og vinter Interessante kig arrangementer Dag og nat Belysning (til aften/nat) Sommer og vinter bygningerne Tæthed & nærhed Diversitet & fleksibilitet Aktive & synlige funktioner Mobilitet Rekreation & sociale aktiviteter Social integration Netværk livet Tid Fodgængere - Tid - - - 16:20-16:30 - - - - - - - - - - - Tid Fodgængere 08:40 08:50 Noter: Fodgængere Noter: 17:20 17:30 09:40 09:50 18:20 18:30 10:40 10:50 11:40 11:50 20:20 20:30 21:20 21:30 min. PAUSE 22:20 22:30 13:40 13:50 23:30 19:15 19:20 23:20 Obs!! 5 min. 14:40 tælling 14:50 12:30 12:35 25 15:40 15:50 Obs!! 5 min. tælling Noter: Lokalitet 3: Lokalitet 2: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt 16:40-16:50 17:40-17:50 18:40-18:50 19:30-19:35 Obs!! 5 min. tælling 25 min. PAUSE 20:40-20:50 21:40-21:50 22:40-22:50 23:40-23:50 Lokalitet 3: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Eksempler på tælleark ved registrering af fodgængere med tællinger på 3 lokaliteter fra kl. 8:00 til kl. 24:00. HERLIGHED Skala Æstetis ke at nyde det gode vejr kvaliteter/posi tive Dimensionering af bygninger og rum i menneskelig Sol/skygge Skala Æstetis ke sanseindtryk at nyde det gode vejr kvaliteter/posi tive Dimensionering af bygninger og rum i menneskelig Sol/skygge Læ/brise Smukke udsigter skala Varme/kølighed Godt design og gode detaljer sanseindtryk skala Varme/kølighed Godt design og gode detaljer Gode materialer Læ/brise Smukke udsigter Træer, planter, vand Gode materialer HERLIGHED Træer, planter, vand Mikroklima Menneskelig skala byrummene Bylivsanalyser Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 19 Metoden å analysere og samle inn data over fotgjengerflyten og opphold i det offentlige rom er et viktig element for å øke kunnskapen om menneskers bruk av våre byer og for å synliggjøre mennesker i planleggingsprosessen. Byromskvalitet God - 12 kvalitetskriterier God 12 kvalitetskriterier Nogenlunde er et evaluerings- og dialogredskap Nogenlunde for å vurdere Ringekvaliteten i et byrom. Den beskriver hva et Ringe byrom bør kunne yte, hvilke kvaliteter som bør finnes for at byrommet skal bli godt brukt. "Liv - Rom - Hus" evalueringsredskap "Liv - Rom - Hus"-rosen er et evalueringsredskap som brukes for å se på bykvartal eller byområder. Redskapet kan brukes både til å vurdere eksisterende byområder og som sjekkliste for utviklingsområder. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 5

Byer og tettsteder for mennesker - Konferanse & Workshop Konferansen og workshopserien Byer og tettesteder for mennesker introduserte 4 forskellige tema: "Liv - Rom - Hus", Strategisk Byutvikling, Mobilitet i Byer, Urbane Boliger, og Små byer - Store utfordringer. Utgangspunktet er at mennesket skal stå i sentrum når byer og tettsteder planlegges og utvikles. Først da kan vi skape levende, trygge, bæredyktige og sosiale steder for alle. Konferanse Lørenskog Som oppstart til workshopserien ble det holdt en større heldagskonferanse med ca. 100 deltagere i Lørenskog. Konferansen ga et bredt innblikk og en introduksjon til Gehl Architects' filosofi og metodikk om by- og tettstedsutvikling. Konferansen var en introduksjon til den etterfølgende workshopserien. Workshopserie "Byer for mennesker" I løpet av våren og sommeren 2012 ble det gjennomført 8 workshops i et utvalg tettsteder og byer i Akershus fylke. Deltakerne var representanter fra ulike kommuner i Akershus. I workshopene gikk deltakerne i dybden innenfor temaene og arbeidet praktisk med redskap og øvelser relatert til den lokale konteksten. Gjennomgående for både konferansen og workshopene var å sette mennesket i sentrum av byutvikling sett i relasjon til de spesifikke utfordringer i tettestedene. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 6

«Stort utbytte og mye inspirasjon! Veldig nyttig med befaringer og utveksling av erfaringer mellom kommunene. Vi har fått ideer og ser muligheter i vårt arbeid med prosjekter/ utvikling av Ås sentrum.» «Workshopen skapte en bedre forståelse om utfordringer vi må jobbe med og betydning av å ha et dokumenterbart faktagrunnlag. Etter workshopsserien har vi foretatt tellinger i gatebildet (i tråd med Gehls metode) mtp på evaluering av tiltak i Sandvika.» Deltaker, Bærum kommune Deltaker, Ås kommune Forslag til byutviklingsstrategier for Asker sentrum. Vision og strategiøvelse i Jessheim. Gruppeøvelse rundt strategisk planlegging i Kolbotn. Workshop-opplegg Hver workshop besto av en miks av forelesninger, praktiske øvelser, og diskusjoner. Deltakerne ble introdusert for Gehl Architects metoder og redskap, fikk prøve å bruke dem praktisk og tilpasse dem til den lokale konteksten. Analyse av byområde i Asker med hjelp fra "Liv - rom - hus"-rosen. Presentasjon av de 12 kvalitetskriteriene - analyse av byrom i Sandvika Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 7

potensialer og utfordinger Under workshopene ble By- og tettstedenes byliv, byrom og bebyggelse analysert ved hjelp av redskap og metoder utarbeidet av Gehl Architects. Deltakerne diskuterte og debatterte utfordringer og potensialer både spesifikt og generelt for de ulike byene og tettstedene i Akershus. Gehl Architects har her gjort en sammenfatning av de hovedtema som kom opp under workshopene. De byer og tettsteder som ligger til grunn for de potensialer og utfordringer som presenteres her er: Sandvika, Asker, Ski, Kolbotn, Lillestrøm, Sørumsand og Jessheim. Fotografiene som er brukt for å illustrere potensialene og utfordringene er kun eksempler for å tydeliggjøre problematikken. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 8

BÆrekrAFtig mobilitet Nærhet til regionens samlede ressurser med offentlig transport. men dårlig koblet til det lokale nettverket og bysentrum.ogstasjonenspotensialsomlokal møteplass er ikke utnyttet Tilgangen til regional kollektivtrafikk er en enorm lokal ressurs. I mange byer og tettsteder er togstasjonen et uutnyttet potensial både som økonomisk drivkraft og som sosial møteplass i byen. I mange tilfeller savnes direkte og tydelige koblinger for fotgjengere og syklister til og fra bysentrum til togstasjonen. Veier med bilprioritert utforming, store arealer til parkeringsplasser og områder uten urban bebyggelse skaper sterke barriereeffekter og motvirker målet om å få flere til å bruke offentlig transport. Jessheim Jessheim Ski Sunnhet i fokus men med bilen til hverdags ogenunderutvikletsykkelkultur og infrastruktur Det er stor oppmerksomhet på helse og sunnhet i dagens samfunn. Men sunnheten synes å være kulturelt forbundet med fritid, i hverdagen er bilen dominerende som transportform. Sykkelkulturen og sykkelinfrastrukturen er lite utviklet. Det finnes gode forutsetninger for å øke den daglige gangog sykkelbruken, med store gevinster både for individet og samfunnet. Sandvika Sandvika Sandvika Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 9

ByroMSNETTVerk Byromogbygatermedhøykvalitet i sentrum menmangemissinglinksogdårlig avskåretavveierogbildominerte kvalitet på fotgjengerforbindelser miljø I de fleste byer og tettsteder finnes bygater og bydeler som er attraktive plasser med god skala, med høy kvalitet på bebyggelse og utforming på det offentlige rommet. Men perlene er ofte isolerte øyer, med dårlige fotgjengerforbindelser, omgjerdet av mange barrierer. Mye av byenes og tettstedenes sentrale og attraktive arealer er tilpasset bilen, der utformingen av veier skaper et uattraktivt miljø og dårlig kvalitet for fotgjengere og syklister. Det mangler sammenhengende attraktive byromsnettverk. Asker Asker Asker IDENtitet OG HERLighetsVerdier Storenatur-oglandskapskvaliteter mennaturenerdårligkoblettilog integrert i sentrum og mange uutnyttede unike herlighetsverdier En av det mest påfallende herlighetsverdiene er nærheten til naturen: til vann, skog, fjell, vegetasjon og rekreasjon. Men i mange tilfeller er ikke naturen integrert som en naturlig del av den sentrale og urbane bebyggelsen. Eksisterende herlighetsverdier i sentrum ligger uutnyttet, og koblinger til store naturområder utenfor sentrum er ufullstendige. Sørumsand Sørumsand Sandvika 10 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk

BYLIV Utvikletforretningslivogvellykkede kulturinstitusjoner mendårligbrukavlokaleressurser som generator for byliv ogsterkshoppingsenterkulturmed mye byliv innendørs Det eksisterer et sterkt forretningsliv og strategisk plasserte attraktive kulturinstitusjoner i mange byer og tettsteder i Akershus. Men i mange tilfeller interagerer institusjonene dårlig med byrommene, og det meste av aktivitetene og programmene foregår innendørs. Det finnes også en sterk shoppingsenterkultur, som drenerer byliv fra gaten og i flere tilfeller skaper store områder med stengte fasader og storskala miljø. Sandvika Sandvika Sandvika Sterk tradisjon for sport og friluftsliv mensavnetterlokalbykulturog bylivsidentitet? og dårlig utnyttelse av eksisterende flyt og byliv Det finnes også en sterk tradisjon for sport og rekreasjon i samfunnet, der mange innbyggere reiser ut av byen i helgene for å nyte naturen. Det kan være én av årsakene til at det er et fravær av bykultur og bylivsidentitet, og der eksisterende lokalt liv og flyt av fotgjengere i mange tilfeller er dårlig utnyttet. Oslofjorden Sørumsand Asker Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 11

Bebyggelse Fin skala og bevarte perler i bykjernen men ny bebyggelse uten variasjon og lokal identitet ogstorskaladestinasjonerdårlig integrert i bystrukturen Det finnes flere områder i byene og tettstedene, som har en urban bebyggelse i fin skala, med en blanding av ny og gammel arkitektur. Men i flere tilfeller fantes eksempler på ny bebyggelse, som var avskåret fra bysentrum og manglet menneskelig skala og variasjon, som gjør de mer sentrale delene i bykjernen til attraktive miljø å være i. Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Unike botilbud nært sentrum mennyboligbebyggelselitevariert meddårligutformingavoverganger og avskåret fra omgivelsene mellom privat og offentlig Det var også mange eksempler på unike boformer nært på både sentrum, kollektivtrafikk og samtidig nært på naturen. Selv om standarden på mye av de nybygde boligområdene var god, så var de i flere tilfeller isolerte øyer bygget opp rundt adkomst med bil og med mangel på gode koblinger til sentrum for fotgjengere og syklister. Det var også flere eksempler på dårlig utformede offentlighetsgrader; få semi-private utearealer for beboere og dårlig kontakt mellom boligenes indre rom og byrommene og gaten utenfor. Asker Asker Asker 12 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk

planlegging Viljetilålære,ogmangetettsteder med felles problematikk menforlitesamarbeidpåtvers av kommunegrensene og utfordringer med å synliggjøre nytteverdien av byromskvalitet Det er et veldig stort engasjement og en vilje til å lære mer om byliv, byromskvalitet og byutvikling, og mange av de besøkte byene og tettstedene deler felles problemstillinger som skaper forutsetninger for gode samarbeid og kunnskapsdeling. Men det er samtidig en mangel på samarbeid og nettverk på tvers av kommunegrensene, og flere uttrykker et behov for å bedre kunne synliggjøre nytten av byliv og byromskvalitet for å kunne sette fokus på mennesket i byutviklingen. Kolbotn Lillestrøm og Rælingen Sørumsand Økonomi Og vekst Sterk vekst og sterkt næringsliv men for lite økonomi til byrom og byliv og ingen samlet strategi for byliv, fortetting, mobilitet og handel Flertallet av byene og tettstedene opplevde sterk tilvekst og et trykk på utvikling av boliger, handels- og næringslokaler. Men i mange av tilfellene manglet en samlet strategi for vekst og fortetting, som kobler sammen strategier for byliv, byrom, mobilitet og handel, og sikrer kvaliteten i utviklingen. Det finnes et behov for å sette fokus på livskvaliteten i det daglige livet, hvor byrommenes attraktivitet har stor betydning for hvordan vi opplever, beveger oss og bruker våre lokale byer og tettsteder. Ski Ski Ski Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 13

ANBEFALINger På bakgrunn av de utfordringer og potensialer som ble diskutert under workshopene, og med inspirasjon fra noen av de forslag til strategier og initiativ som framkom under workshopene, har Gehl Architects sammenstilt en rekke anbefalinger for hvordan man kan gå videre i arbeidet for å øke kvaliteten for mennesker i byer og tettsteder i Akershus. Anbefalingene skal betraktes som inspirasjon til en videre dialog om hvordan vi skaper en bærekraftig utvikling hvor mennesket og livskvaliteten kommer i fokus. I anbefalingene er et innspill til hvordan vi skal lykkes med å bygge en framtid, som istedet for å bruke mer ressurser for å øke livskvaliteten, utformer våre byer slik at vi sparer ressurser gjennom intelligente prosesser og en byutvikling med mennesket i fokus. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 14

1. UTVikLE STERKE VisJONer OG TYDLige MÅL2. DEFINiere OG STYRKE LokAL IDENtiet OG LokAL BykuLtur For å styrke forutsetningene for den lokale utviklingen i Akershus bør de nasjonale og regionale visjonene støtte og koordineres med de lokale visjonene. Formuleringen av kvantifiserbare mål kan ytterligere styrke visjonene og defineres ut fra lokale forutsetninger. For å skape en robust stedsutvikling kreves det at visjonene og målene støttes opp av kvalitative retningslinjer, som kan styre prosessen over tid og håndtere samfunnets kontinuerlige forandringer. I en globalisert verden, der mange reiser rundt og ser verden, øker behovet for det lokalt unike, samtidig som kravet til byliv og bykultur øker. En mangel på bykultur med tydelig identitet er en stor utfordring, men åpner også for muligheten til å utvikle noe unikt. Noe som bygger videre på de lokale ressursene og forutsetningene, og ikke bare importerer storbyens kaffelattekultur. En identitet som synliggjør og utnytter de lokale herlighetsverdiene og utnytter stedets potensial både i stor og liten skala. Sted Stad Kvalitative retningslinjer Robust stedsutvikling Nasjonale, regionale og lokale Visjoner Målbare mål Malmö Trollywood Lund Tomelilla Ystad Tid Tid En robust og fleksibel prosess I stedet for å ha et ferdig resultat som mål og visjon, kan en mer fleksibel og robust prosess skapes gjennom å la kvalitet og verdier styre stedsutviklingen. Holywood Filmnätverket Bollywood Case: Ystad som filmsentrum Ystadharskapteninternasjonaltvellykketfilmfabrikkgjennomådranytteavenlokaltilnærming;Henning Mankells bøker som utspiller seg på stedet. Filmindustrien har ført til sideeffekter som økt turisme og økteinntekterfornæringslivetogetegetinternasjonaltnettverk.lundsuniversitetogmalmøhøgskole har startet ulike filmutdannelser i Ystad. For sin satsning på filmturisme fikk Ystad kommune Stora Turismpriset 2009. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 15

3. STRAtegier OG PLANLeggiNG Med UTGANgsPUNkt I MENNesket Bruk menneskene som hjørnestener i stedsutviklingsprosessen. Analyser og skaff kunnskap om hvordan stedet brukes; hvilke aktiviteter pågår? Hvem befinner seg i sentrum, og når? Kompletter kunnskap om trafikkvolum med studier av de som går og sykler. Med kunnskap om livet kan rytmen gjennom døgnet, uken og årstider utnyttes og fokus settes på hverdagslivet; opplevelsen av å gå til og fra hjemmet, idrettshallen og skolen som møteplass. Bruk samme metode for å vurdere endringer og prosjekt. Involver innbyggerne i byutviklingen, for dialog og oppmuntring til å medvirke. Test nye dynamiske metoder for å involvere gjennom temporære prosjekt i skala 1:1. La innbyggerne oppleve forandringene selv og kvalifisere beslutninger om investeringer og vurdere hvordan det fungerer før det realiseres permanent! A. Analyser livet! före +175% fotgängare B. Involver! före -10.000 SEK/ lgh samhällsskostnader C. Test i skala 1:1! före -63% skadade +600% uppehållsaktiviteter - -16% underhållskostnader +74% anseratttimessqhar förbättratsdramatiskt efter efter efter Bra eksempel: New Road, Brighton, UK Analyser og innhent data for aktiviteter, adferd, flyt og økonomi før et prosjekt realiseres, som innspill til planleggings- og designprosessen, og etter et prosjekt for å vurdere resultatet. Skap politisk engasjement og støtte gjennom å synliggjøre positive effekter av en kvalitetshøyning og forandring i de offentlige rommene. Bra eksempel: Herrgården, Malmö Involver innbyggere og brukere for å gi underlag til program, forankre forslag og skape eierskap hos de som bruker og bor på stedet.skapdebattogdialogmedinnbyggerneomderesnærmiljø. Bra eksempel: Herald Square, Broadway, New York Bruk pilotprojekt som et strategisk redskap for å introdusere en ny bylivskultur og generere forandring. Følg opp med analyser for å vurdere resultatet for å skape et bredt underlag for permanente innsatser og en økning av kvaliteten og sikre at offentlige midler investeres i et vellykket prosjekt. 16 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk

4.ETABLERByroMSPLANEROgByroMsstrAtegiersom generator for byutvikling Utfyll eksisterende plandokument og utbyggingsplaner med byromsplaner og byromsstrategier som fokuserer på byliv og byromskvalitet. En byromsstrategi kan samle strategier for byrom, byliv, mobilitet, næringsliv, handel og fortetting. Byromsplanen sikrer en forbindelse av de ulike delene, så de henger sammen i et attraktivt byromsnettverk med et tydelig hierarki som samler mennesker, byliv og opplevelser. Byrommene er limet som holder de ulike delene i byutviklingen sammen. Samlede strategier for handel og byliv! Koblebyromskvalitetogbyutvikling sammen! Spar ressurser gjennom å høyne kvaliteten! Lørenskog - krav om åpne fasader på kjøpesentret IdetnybygdekjøpesenteretMetroiLørenskoghardeenkeltebutikkene som vender ut mot gaten egne innganger, noe som skaper et mer levende gatemiljø. Lillestrøm - byromskvalitet som strategisk redskap Lillestrømharsatsetpåkvalitetibyrommeneogarbeidetaktivtmed byrommene som et strategiskt redskap i byutviklingen. Esbjerg-byromskvalitetgenerererprivateinvesteringer I 1988 satset kommunen i Esbjerg 7 millioner DKK på en oppgradering av Torvet. De forvandlet en stor bilparkering til en attraktiv offentlig plass. Kommunen estimerer at det resulterte i at ytterligere70-100millionerdkkbleinvestertitorgetsomgivelserav private aktører, blant annet i form av renovering og nyetableringer. Asker - minimum 50% gatehandel I Asker er strategien at minst 50% av handelen i sentrum skal være gatebutikker, for å sikre at Asker kan beholde en attraktiv bykjerne, og at ikke kjøpesenter utarmer bylivet. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 17

5. Fortett INteLLigeNT Fortetting handler ikke om flere antall kvadratmeter, utnyttelsesgrad eller høyere bygninger. Det viktige ved fortetting er å skape nærhet. Nærhet til andre mennesker og møter, nærhet til service og kulturtilbud. Nærhet som skaper forutsetninger for at mennesker skal velge å gå, sykle eller reise kollektivt. Nærhet som gjør hverdagen enklere, siden barnehage og skole ligger nært daglige innkjøp og arbeidsplasser. For en bærekraftig framtid må vi fortette, ikke bare med kvadratmeter, men med opplevelser, funksjoner og mennesker! Mangesamfunnståroverforutfordringenmedsvakerelokalsamfunnogutarmedeservicetilbudforinnbyggerne.Fortettingeni etsamfunnbørskjerundtstrategiskviktigeogalleredeetablertemøteplasser,transportknutepunkt,skoler,supermarkedetc. Fortett rundt stasjoner og holdeplasser! Fortettrundtetablertemøteplasser! Funktionsfortett! Fortettogintroduserflerefunksjonerrundteksisterendestasjoner og holdeplasser for å gi mulighet for en mer bærekraftig livsstil og en enklere hverdag. Stasjons- og holdeplassområder er også viktige generatorer for økonomisk vekst. Utvikle, fortett og samle flere funksjoner rundt eksisterende møteplasser, eksterne handelsplasser, skoler etc. Dette gjelder også i forstedsmiljø. Konsentrer og bland funksjoner for å skape tryggere, mer levende samfunn og bedre tilgjengelighet til servicetilbud. 18 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk

6. Fortett menneskelig Fortetting må skje med mål om å øke kvaliteten i byrommene og i gaterommene, det vil si kvaliteten i øyehøyde. Bebyggelsen må lande i en menneskelig skala og med stor variasjon og detaljrikdom. En utforming som stimulerer de menneskelige sinn, og skaper vel avgrensede rom i en skala som stimulerer til sosiale møter og et bra mikroklima. En viktig funksjon bygninger har er å skape aktive og levende kanter mot byrommene. Mange entréer, visuell kontakt, private og semi-private utearealer, vegetasjon og varierende uttrykk er alle verktøy for å levendegjøre de offentlige rommene. Bebyggelsens førsteetasje er byrommenes og gatens ryggrad og det er her bylivet starter. offentlig semiprivat semiprivat semiprivat privat privat privat Offentlighetsgrader - levende kanter En myk overgang mellom privat og offentlige rom skaper levendebebyggelsekantersomkanaktiverebyrommene. Aktive og myke kanter! Kolbotn - urbane boliger med myke og aktive kanter I Kolbotn sentrum har nye boliger blitt bygget med myke og aktive kanter mot byrommene, med bra håndtering av offentlighetsgrader, både de kanter som inneholder boliger og de som inneholder butikker. Fortett i en menneskelig skala og for et bra mikroklima! 170 cm 72 95 cm Tilpass miljøer til menneskets sanser! Vårtsanseapparaterkonstruertforåopplevevåre omgivelser i en langsom hastighet, 5 km/t, og vi trives i intime miljø med stor rikdom av detaljer og med et godt mikroklima. Finmaskethet - tett og lavt! Planleggforenfinmasketgatestruktursomerlett åbevegeseggjennom,medmangekrysspunkter og veivalg, og som tilbyr en variert opplevelse og appellerer til våre sinn. Skap hierarki mellom gater og plasser for et lesbart og tydelig nettverk. Aktive førsteetasjer! Utviklemiljømedmangesmåenheterogmange innganger,somtilbyrenstorvariasjonogmange hendelser langs gaten. Menneskelige dimensjoner! Tilpass størrelsen på plasser, høyde på bygninger oggatebreddeettermenneskeligeproporsjoner.tett behøver ikke være høyt! Vel avgrensede plasser og en jevnbygningsmasseinnebærerogsåmindreturbulens og vind, og et bedre mikroklima. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk 19

7. Prioriter knutepunktene Kollektivknutepunktene er en av byenes og tettstedenes viktigste møteplasser og byutviklingsområder! Her samles alle, på tvers av sosial og geografisk tilhørighet, og her befinner alle byens målgrupper seg. Knutepunktene bør utvikles og behandles som en viktig møteplass og tenkes på som et av byens viktige byrom. Gjennom å samle funksjoner og fortette rundt knutepunktene, forenkles menneskers hverdag og reisen med kollektivtrafikk blir mer attraktivt. Koblingene til og fra knutepunktene for fotgjengere og syklister bør prioriteres høyt, og tilgrensende byområder og sentrum kobles sammen uten barrierer. Økt kvalitet for gående i transit-korridorene skaper grogrunn for bedre mobilitet. Gjennom å utvikle tydelige strategier for mobilitet, med prioritering av gående, syklende, kollektivtrafikkpassasjerer, og koble strategiene for mobilitet sammen med fortettingsplaner og byromsstrategier, kan synergi mellom flyt, funksjoner og byliv skapes. Utvikle knutepunktet som møteplass! Forbedrekoblingenforgåendeog syklende! Sandvika - direkte koblet til torg og gågate Når man ankommer Sandvika stasjon, ankommer man til en plass og ikke en trafikksituasjon, som man gjør mange andre steder. Stasjonstorget er direkte koblet til gågaten, og man ledes flott videre inn i byen. Tilgjengelighet til handel og servicetilbud. Langtids- og korttidsparkering, samt varelevering. Ladestasjoner for el-bil Hindrer ikke bussen Lav hastighet (< 30km/t) Lav hastighet (30-50 km/t) Hindrer ikke bussen Effektivt byttepunkt Forutsigbar/uforstyrret framføring Sentral/attraktiv rolle i sentrum Lesbart nett/system Optimal holdeplassavstand Høy gjennomsnittshastighet Forutsigbar fremføring - overgang - ganglinjer - sykkelatkomst Trygt og tydelig nettverk God trafikksikkerhet i fokus Attraktive gangforbindelser i et sammenhengende og nettverk God orientering inn mot gul sone Opplevd trygghet og reell sikkerhet Korte gangavstander og gode krysningspunkter Attraktive gater og plasser og med universell utforming Opplevd trygghet og god trafikksikkerhet Trygg og attraktiv sykkelparkering nær byttepunkt og andre målpunkt Nok plass og tydelig rolle som trafikant Knytte sammen hovedtraseer i blå sone Lillestrøm - nytt reisesentrum og aktiv passasje under jernbanen Lillestrømharlyktesiåskapeenattraktivpassasjeunderjernbanen, med dagslys, butikker og flyt av mennesker, og slik koblet sammen de to sidene av jernbanen. Den nye bussterminalen vitner om omsorg for den reisende, med høy kvalitet og god kontakt med både byen og bussene. Ås - ny bruk av stasjonsbygningen Mange stasjonsbygninger brukes ikke lenger til tradisjonelle stasjonsfunksjonersombillettkjøpogventehall.åsharlyktesmedå lokalisere en café og omgjort stasjonen til en lokal møteplass. Ski - Vei og gateplan Ski har nylig arbeidet fram en vei- og gateplan, som beskriver strategierforhvordantettstedetskalprioriteregående,syklendeog kollektivreisende. 20 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark www.gehlarchitects.dk