Siljan kommune Miljø og utvikling Konsekvensutredning for overordnet plan i hht forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.2005 nr 276 Konsekvensutredning for Siljan sentrum: Versjon, dato: forslag mars 2007
Innhold 1 BESKRIVELSE AV PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL... 5 1.1 FAKTA... 5 1.2 VURDERING AV BYGGEFORMÅLET OG OMRÅDET I FORHOLD TIL POLITISKE FØRINGER... 6 1.3 BERØRTE INTERESSER... 6 1.4 AREALENDRINGENS STØRRELSE OG BETYDNING FOR OMLAND... 6 1.5 HVA BETYR ENDRET AREALBRUK FOR KOMMUNAL-, FYLKESKOMMUNAL- ELLER STATLIG TJENESTEPRODUKSJON INNEN HELSE-, SKOLE-, BARNEHAGE- OG TRANSPORTSEKTOREN?... 7 2 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL ØVRIGE OFFENTLIGE PLANER OG MILJØMÅL... 8 2.1 NASJONALE PLANER OG MILJØMÅL... 8 2.1.1 Miljøvern... 8 2.1.2 Landbruk... 9 2.2 REGIONALE PLANER... 10 2.2.1 Landbruk:... 10 2.2.2 Fylkesdelplan for senterstruktur... 10 2.3 KOMMUNALE PLANER...13 2.3.1 Landbruksmelding... 13 2.3.2 Vassdragsplan for Siljanvassdraget... 14 2.4 VURDERING AV OMRÅDETS EGNETHET FOR UTBYGGING JFR ØVRIGE OFFENTLIGE PLANER OG MILJØMÅL.15 3 EN BESKRIVELSE AV VIKTIGE MILJØFORHOLD OG NATURRESSURSER SOM SANNSYNLIGVIS VIL BLI BETYDELIG PÅVIRKET,... 18 3.1 NATURGRUNNLAGET SOM: DYRE- OG PLANTELIV, JORDBUNN, VANN, LUFT, LANDSKAP, KLIMA BIOLOGISK MANGFOLD... 18 3.2 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER... 19 3.3 BERØRER FORSLAGET REGIONALT ELLER LOKALT VIKTIGE GRØNNSTRUKTURER, NATURMILJØER, FRILUFTSOMRÅDER M.M.?... 19 4 EN BESKRIVELSE AV ANDRE VIRKNINGER AV PLANEN ENN MILJØFORHOLD... 20 4.1 VIL FORSLAGET GI BINDINGER I FORHOLD TIL FRAMTIDIGE VALG FOR AREALBRUK OG TRANSPORTMØNSTER?... 20 4.2 RISIKO OG SÅRBARHET... 20 5 EN VURDERING AV BEHOVET FOR-, OG EVENTUELT FORSLAG TIL, NÆRMERE UNDERSØKELSER FØR GJENNOMFØRING AV PLANEN.... 22 6 SÆRSKILTE UTREDNING AV TEMA SOM ER VIKTIG FOR FORESLÅTT UTBYGGINGSOMRÅDE... 22 6.1 BOLIGOMRÅDER:... 22 7 0 - ALTERNATIVET... 27 8 SAMMENDRAG... 28 2
Innledning I henhold til ny forskrift om konsekvensutredninger skal nå alle områder som legges ut til byggeformål i kommuneplanens arealdel, konsekvensutredes. Hvert område skal konsekvensutredes i henhold til fastsatt planprogram og skal i nødvendig utstrekning omfatte følgende (utdrag fra vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger): Konsekvensutredning for overordnete planer a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 3
I tillegg har kommunen bestemt at de ulike byggeområder skal utredes særlig mhp følgende forhold: Boligområder: - Trygge skoleveier - Avstand til skoler - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Avstander til sentrale servicefunksjoner - Eksisterende anlegg og dimensjoner for teknisk infrastruktur som offentlige veier, vannog avløpsnett, strømforsyning, linjer for tele- og datakommunikasjon - Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. - Støy Næringsområder: - Dimensjoner på eksisterende vegnett og øvrig teknisk infrastruktur - Avstander til boligområder - Lokalisering i forhold til marked - Egnethet i forhold til ulike typer næringsvirksomhet. Områder for fritidsbebyggelse: - Eksisterende arealbruk og arealbruksinteresser - Forholdet til annen hyttebebyggelse og boliger - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Byggeområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstand til aktivitetstilbud, soleksponering med mer - Eksisterende teknisk infrastruktur - Støy Det vil være ulike vurderingsbehov fra område til område og detaljeringen av utredninger og vurderinger vil variere. Uansett skal alle områdene vurderes særskilt etter ovennevnte kriterier, og kommunen har satt opp en systematisk kapittelinndeling for at alle områder skal være vurdert i hht bestemmelsene. 4
1 Beskrivelse av planens innhold og hovedformål Avklaring av vesentlige konsekvenser av utbyggingen 1.1 Fakta Områdebenevnelse: Sentrum Byggeformål: Bolig, næring og offentlige formål Arealstørrelse: ca 19 dekar Forslagstiller: Siljan kommune Beskrivelse av området: Siljan sentrum omfatter et større område enn hva dette planforslaget omfatter. I denne runde er det behov for å se nærmere på arealanvendelsen omkring Siljan Torg og den offentlige bebyggelsen som omfatter sykehjem og helsesenter, omsorgsboliger og bofellskapet. Dette området har over tid gradvis blitt fortettet slik at alt areal som ikke er dyrka mark nå er utbygd til offentlige formål, private boliger eller næringsbygg. Det er et uttalt behov for å øke kapasiteten på forretningsarealer i sentrum, det er stor etterspørsel etter leieligheter i dette området og man må på sikt ha tilgang til nye arealer til utvidelse av sykehjemmet. 5
1.2 Vurdering av byggeformålet og området i forhold til politiske føringer I planprogrammet har kommunen uttalt at det er ønskelig å styrke sentrumsområdet og bidra til at området blir et attraktivt sted for utvikling av forretningsvirksomhet. Samtidig er det viktig å sikre kvalitetene som boligområde. Kommunen vil styrke sentrum gjennom å tilrettelegge arealer for næringsvirksomhet og finne flere arealer som egner seg til boligformål. I tillegg bør det gjennomføres tiltak som bidrar til at sentrum blir et attraktivt møtested for kommunens befolkning. Dette planforslaget er en oppfølging av politiske vedtak i planprogrammet. 1.3 Berørte interesser Følgende interesser vil være berørt av forslaget: Næringsdrivende med tilhold i forretningssenteret Leietagere i forretningssenteret Siljan sykehjem og helsesenter Bofellesskapet Beboere i sentrumsområdet Grunneiere Landbruk 1.4 Arealendringens størrelse og betydning for omland Utvikling og tilrettelegging i sentrum vil ha betydning for alle som bor i Siljan og som bruker både det offentlige og det private tjenestetilbudet som er lokalisert i dette området. Det er viktig for Siljan kommune å ha et sentrumsområde hvor det er muligheter for utvikling av forretningsvirksomhet og ha offentlig tilgjengelige møteplasser. Det er viktig å legge til rette for kollektivtrafikk i sentrumsområdet, i nærheten av der folk bor. Ettersom området omkring forretningssenteret og helsesenteret har blitt utbygd med stadig flere boliger og leiligheter er det naturlig at man satser på å tilrettelegge for kollektivtrafikk i dette området. Det er også naturlig at et sentrumsområde har en godt tilrettelagt infrastruktur for kollektivtrafikk. Det er naturlig at fremtidige utvidelser av sykehjem og annet offentlig helsetilbud i Siljan lokaliseres til dette området. Samtidig har det blitt tydeligere at sentrumsnære leiligheter er attraktive for de eldre i kommunen. Nærheten til det offentlige og private tjenestetilbudet er særlig viktig for denne gruppen i befolkningen. Det er gjort lite for å tilrettelegge for barn og unge i dette området. Skal sentrumsområdet bli en møteplass for alle deler av befolkningen er det viktig at dette området også legges til rette for lek og opphold for barn og unge. 6
1.5 Hva betyr endret arealbruk for kommunal-, fylkeskommunal- eller statlig tjenesteproduksjon innen helse-, skole-, barnehage- og transportsektoren? Barnehage I hht barnehageplan 2007 2010 vil etterspørselen etter barnehageplasser øke de neste årene. Prognosene er noe usikre i og med at mange ulike variable som eks priser, utvikling av nivå på kontantstøtte, tilflytting og tilgjengelige utbyggingsklare boligtomter kan endre seg. Barnehageplan konkluderer med at det kan være behov for en ny avdeling allerede i 2009. En utbygging i dette område vil forsterke behovet for barnehageutbygging allerede i 2009. Offentlig tjenestetilbud innen helse og omsorg Offentlige institusjoner som har tilbud innen helse og omsorg er lokalisert i dette området. Det er viktig at det legges til rette slik at dette tilbudet i fremtiden kan utvides med flere og større bygg, og at trafikkavvikling og kommunikasjon i tilknytning til disse byggene tilrettelegges på en effektiv måte. Kollektivtrafikk Området må tilrettelegges for å styrke mulighetene til bedre kollektivtrafikkløsninger. 7
2 Redegjørelse for forholdet til øvrige offentlige planer og miljømål Kapitlet innholder en kort oversikt over noen viktige mål og retningslinjer for arealbruk. Dette er delt inn i underkapitler for inndeling i nasjonale og regionale planer og miljømål. Kommunale planer som er relevant for området er beskrevet i kapittel 2.3 I kapittel 2.4 er det gitt en samlet konklusjon for hvordan utbyggingsområdet er vurdert i forhold til offentlige planer og miljømål. Utdrag fra stortingsmeldinger, rikspolitiske retninglinjer og andre planer og miljømål er satt i kursiv. 2.1 Nasjonale planer og miljømål Stortingsmelding om friluftsliv Vann 2.1.1 Miljøvern Utdrag fra: St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Strategisk mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6. Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. 7. Jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov 8
Forurensning og støy Strategisk mål: Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Nasjonalt resultatmål: Støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. Rikspolitiske retningslinjer Barn og unge: Utdrag om hva kommunen skal vie spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Areal og transport Målsetting: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 2.1.2 Landbruk Utdrag fra veileder for registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap: Nasjonale mål I løpet av de siste 50 årene er mer enn 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Norge. Verdifullt kulturlandskap forringes ved byggeaktivitet og gjengroing. Mulighetene til å bruke jord- og landskapsressursene som fortrinn for bosetting og næringsutvikling reduseres ytterligere dersom denne utviklingen fortsetter. Departementet har derfor satt som nasjonale mål å: - halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010 - sikre en bærekraftig ressursforvaltning ved bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet Kommunene har en nøkkelrolle Et viktig hjelpemiddel for å nå målene, vil være at kommunene peker ut kjerneområder landbruk og tegner disse inn på et kart som vedtas politisk. Med kjerneområde landbruk mener vi: områder som er godt egnet for matproduksjon verdifulle områder for landbrukets kulturlandskap 9
2.2 Regionale planer 2.2.1 Landbruk: Fylkeslandbruksstyrets arealprogram sier blant annet følgende: Jordvernet og kulturlandskapsverdiene må fram i tidlig planfase og særlig når kommuneplanens arealdel skal rulleres Utarbeide og bruke kommunevise landbruksplaner som inkluderer en arealklassifisering, og viser kjerneområder for landbruk. Bidra til etablering av langsiktig by- og tettstedsgrenser mellom byområder og tettstedsområder på den ene side og viktige jordbruks- og kulturlandskapsområder på den andre side I kommuneplanarbeidet bør det - ut fra langsiktige helhetsvurderinger - tas stilling til ønsket utviklingsretning for by/tettsted og ønsket bosettingsmønster. 2.2.2 Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark viser at Siljan er den kommunen med lavest dekningsgrad for varehandel. Siljan har en stor handelslekkasje til byområdene i Grenland. Kartet viser eksempel på hvordan dekningsgraden er for varehandelen i kommunene i Telemark. 100 % dekning betyr full egendekning. Tall over og under dette reflekterer handelslekkasje eller handelsoverskudd. Som det fremgår av kartet har Siljan kun 21 % dekning. Dekningsgraden beregnes ut på bakgrunn av forholdet mellom antall bosatte og hvor stor omsetning varehandelen har i kommunen. 10
Mål for utvikling av sentrum: 11
Sjekkliste for hvordan og hva en kommuneplanprosess bør legge til grunn for vurderinger av senterstrukturen. 12
2.3 Kommunale planer 2.3.1 Landbruksmelding Sentrumsområde er markert med grønn avgrensning. (kart fra landbruksmelding, 2006) Kommunens landbrukskontor har gjort følgende vurdering av kulturlandskapsverdiene og landbruksinteressene i området: En utbygging i sentrum kommer ikke i konflikt med landbruksmeldinga, men det vil være generelt en konflikt i forhold til nasjonale målsettinger om jordvern. 13
2.3.2 Vassdragsplan for Siljanvassdraget Vassdragsplan for Siljanvassdraget sier blant annet følgende: 14
2.4 Vurdering av områdets egnethet for utbygging jfr øvrige offentlige planer og miljømål Miljø Kommunen kan ikke se at det er noen store konflikter med mål for bærekraftig bruk eller særskilte behov for vern av biologisk mangfold i andre deler av området enn omkring elvestrengen. Ved brokaret i sentrum er det blant annet registrert forekomster av planten pestrot. Det bør ikke iverksettes tiltak som ødelegger denne forekomsten. Langs vannstrengen i sentrumsområdet bør mest mulig av den opprinnelige vegetasjonen og naturen ikke bygges ned, men det bør tilrettelegges bedre for ferdsel og bruk, noe som også er i tråd med vassdragsplanen. Barn og unge Sentrumsområdet bør tilrettelegges bedre for opphold for barn og unge. Det er i dag lite tilrettelagte arealer for denne gruppen. Ved en fortsatt utbygging til boligformål må denne befolkningsgruppen tilgodeses med egna arealer. Et sentrumsområde bør også ha egna lokaler til bruk for kultur aktiviteter for barn og unge. Ved videre utbygging i sentrum må dette vurderes. Landbruk Arealer som egner seg for videre utbygging i sentrumsområdet er dyrka mark. Det vil være en konflikt i forhold til nasjonale målsettinger om jordvern dersom man skal bygge mer i sentrumsområdet. Slik kommunen ser det vil det være uheldig for den videre samfunnsutviklingen om man ikke kan tilrettelegge flere arealer for utvikling av sentrum. Det vil være behov for fremtidige utvidelser av sykehjemmet og det vil være behov for mer areal til utbygging av forretningsbygg. Kommunen mener at det må åpnes for en omdisponering av noe av den dyrka marka i sentrumsområdet for å imøtekomme disse behovene. Dersom det legges hindringer i veien for dette ut fra nasjonale målsettinger om jordvern vil kommunen komme i en svært vanskelig situasjon i forhold til å utvide eksisterende sykehjem i takt med behovene. Det er urealistisk å tenke seg at kommunen skal bygge nytt sykehjem i en annen del av kommunen. Det er i sentrumsområdet alle helseinstitusjoner er lokalisert og videre utvikling av dette offentlige tjenestetilbudet innen helse og eldreomrsorg må skje her. Behovene for utvidelser av forretninger er også uttalt. Fra kommunens side er det ikke ønskelig å etablere nye området for forretningsvirksomhet i andre deler av bygda. Med unntak av bensinstasjon og bakeriet er det som har vært av varehandelsevirkomhet i andre deler av kommunen flyttet til forretningssenteret. Kommunen ønsker at handel skal foregå i sentrum, og tvinges handelsvirksomheten til å flytte ut fra behovene om mer plass, flyttes sentrum etter. 15
Fylkesdelplan for senterstruktur Planen utfordrer kommunen til å gjøre en analyse av eksisterende kommunesenter og vurdere fremtidige behov, muligheter og roller kommunesenteret skal ha. Siljan kommune har valgt å legge fylkeskommunens sjekkliste til grunn for vurderingene i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Sentrum i Siljan har ingen regional funksjon. Med den beliggenheten kommunen har i forhold til byområdene i Grenland vil kommunesenteret ha begrensa vekstmuligheter i forhold til handel. Det er likevel viktig å kunne møte konkurransen mot byområdene for å opprettholde et kommunesenter med grunnlag for handel i Siljan. Sentrumsområdet i Siljan er grovt sett definert som vist på nedenforstående kartskisse. Det er ønskelig å tydeliggjøre og styrke dette sentrumsområdet ved å tilrettelegge for mer bolig, handel og offentlig og privat tjenesteyting. Ut fra NIBRs vurdering av befolkningsgrunnlaget for ulike typer handelsevirksomhet, kan det tyde på at det er grunnlag for noe mer variert handel i Siljan. Dette må likevel brukes med forsiktighet i og med at handelslekkasjen mot byområdene er så stor som den er i Siljan. Det er likevel uttrykt behov for større og mer egna lokaler for dagligvarehandel i sentrumsområdet. Kommunen mener det er viktig å legge til rette for dette slik at grunnlaget for drift styrkes. Grovmasket avgrensning av sentrumsområdet i Siljan. Det er viktig og fortsatt styrke offentlig og privat tjenesteyting i dette området og kommunen har i dag alle sine servicefunksjoner overfor pulikum, tilgjengelige i dette området 16
Ved en utbygging i sentrumsområdet er det naturlig å tenke samarbeid mellom offentlig og privat tjenesteyting uten at det i dag er konkrete planer. Det er flere offentlige virksomheter som allerede er lokalisert i Siljansenteret sammen med private tjenesteytere og varehandel. Totalt jobber det ca xx i sentrumsområdet. xx jobber med offentlige omsorgstjenester. Resten er varehandel og noe annen offentlig tjenesteyting. De største boligområdene i Siljan omkranser sentrumsområdet. Beboere oppe på Holteslettaområdet oppfatter avstanden til byområdene i Skien som kort. Det er viktig å gjøre sentrumsområdet i Siljan enkelt tilgjengelig for beboere i denne delen av kommunen for å begrense handelslekkasje og for å øke aktiviteten i sentrum. Sentrumsområdet har vist seg å være attraktivt som boområde, særlig for eldre. Nye leiligheter er under planlegging, og innen utgangen av 2007 vil det være omkring 50 leiligheter i sentrumsområdet. Nærheten til det offentlige og private tjenestetilbudet som er lokalisert i sentrum er en viktig årsak. Det er et ganske klart skille mellom den dominerende boligformen i sentrum, som er mindre leiligheter, og boligformen på arealene omkring. Arealene omkring sentrum er tilrettelagt for eneboliger i felt. Særlig barnefamilier har funnet veien dit. Samtidig er det en del spredt bosetting på landbrukseiendommer i hele kommunen. Sentrumsområdet i Siljan mangler et godt kollektivtilbud. Grenlandsekspressen kjører ikke lengre gjennom sentrumsområdet og de har varslet enda færre stopp utenfor riksveien i Siljan. Dette er alt for dårlig, og skal sentrumsområdet bli enda mer funksjonelt både for de som bor der og for de som skal bruke området til handel, må det tilrettelegges for bedre bussforbindelse i området. Dårlig kollektivdekning er et generelt problem i Siljan, og noe det bør jobbes med å forbedre. På foreliggende planskisse for arealbruken omkring Siljansenteret er det avsatt areal for etablering av kollektivknutepunkt. Slik arealene nyttes i dag er det ikke rom for dette. Kommunen jobber også med å legge forholdene til rette slik at det opparbeides arealer som er attraktive som møteplasser i sentrum. I den sammenheng er det viktig å tenke tilgjengelighet for alle grupper, og atkomst og vegforbindelser mellom de ulike delene av sentrum. Kommunen holder på med et slikt arbeid parallelt med kommuneplanarbeidet. Totalt sette er det viktig også å ha kulturinstitusjoner i et sentrumsområde. Det er ikke det i dag, men kommunen har muligheter til å gjøre noe med det om man vil. Sentrumsområdet har flere elementer å by på. Elva som renner gjennom området har stedvis flott natur som gjør arealene attraktive for opplevelser og opphold. Området nærmest vannstrengen er flomutsatt og kan ikke bebygges, men det kan gjøres enkle tiltak for å tilrettelegge for ferdsel og opphold. 17
3 En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, Det er laget en kort beskrivelse av hva som er registrert og som antatt vil bli påvirket av en utbygging. Dette vil variere i omfang og tema fra område til område. Hva som menes med betydelig påvirket innebærer en subjektiv vurdering, og kommunen har valgt å ta utgangspunkt i den kunnskap som er registrert i området og vurdert dette opp mot hvor sannsynlig det er at dette vil bli påvirket. Konsekvensene av dette er vurdert fortløpende for hvert tema. 3.1 Naturgrunnlaget som: dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, landskap, klima biologisk mangfold Vassdragsplan legger føringer på arealbruken langs vannstrengen og i de vassdragsnære arealer. I Sentrumsområdet er det såpass flomutsatt langs elva at det ikke vil bli åpnet for bygging her. Det er registrert forekomst av en relativt sjelden plante som heter pestrot. Denne er lokalisert ved brokaret i sentrum og vil ikke bli påvirket av denne utbyggingen. Ellers det ikke registrert verneverdig natur i området. 18
3.2 Kulturminner og kulturmiljøer Det er ikke registrert verneverdige kulturminner i området. Utsnittet er hentet fra riksantikvarens database over registrerte kulturminner i området. Området vil sannsynligvis være interessant for kulturminnemyndighetene i forbindelse med en utgravning. 3.3 Berører forslaget regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer, friluftsområder m.m.? Området er ikke i konflikt med viktige grøntstrukturer, naturmiljøer eller friluftsområder. 19
4 En beskrivelse av andre virkninger av planen enn miljøforhold Det er kun forhold som kommunen mener er relevant for området som er kommentert. Det er konkludert samlet i siste kapittel. Relevante forhold som vurderes i dette kapitlet kan være følgende: Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Er forslaget i tråd med overordnede prinsipper for tilgjengelighet for alle? Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder Bygninger, tjenester og estetikk Materielle verdier Beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. Vil arealdisponeringen ha betydning for økt ras og flomfare, stråling eller andre risikofaktorer? Påvirkning av konkurranseforholdene 4.1 Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? En utbygging omkring Siljansenteret vil forsterke og tydeliggjøre et sentrum i Siljan og det er lagt opp til bedre forhold for bussforbindelse i dette området. Dette er ønskelig og nødvendig for å legge til rette for mer miljøvennlig transport og bedre transportmulighetene for befolkningsgrupper som ikke disponerer privatbil. 4.2 Risiko og sårbarhet Etter en samlet skjønnsmessig vurdering, kan kommunen ikke se at dette området representerer noe fareområde. Hvis en ser bort fra området ved elva er det ikke fare for ras, skred, flom eller liknende. Området ligger noe eksponert mot riksveien, men sannsynligheten for at det skjer en ulykke der som vil få konsekvenser for eksisterende og planlagt bebyggelse, er liten.. Det går heller ikke høyspentanlegg i området. 20
Radon Aktsomhetskart for radon viser at det aktuelle området ikke klassifiseres som farlig mhp radongass. 21
5 En vurdering av behovet for-, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. Siden området kun er foreslått som byggeområde i kommuneplanens arealdel vil det bli stilt krav til reguleringsplan for området. En slik reguleringsplanprosess vil innebære at det blir stilt en rekke plankrav i hht Grenlandsstandarden. Disse plankravene fanger opp detaljer vedrørende barn og unges interesser, miljø, sikkerhet og andre forhold omkring bebyggelsens uforming. I forbindelse med regulering vil det også blant annet kunne bli stilt rekkefølgekrav. 6 Særskilte utredning av tema som er viktig for foreslått utbyggingsområde Kapitlet inneholder en grovmasket vurdering av relevante utredningstema. Dette er utredningstema kommunen mener er viktige for alle områder som er planlagt til nærings og boligformål. Dersom det er store konflikter med noen av disse opplistede forholdene, kan dette innebære at arealet blir vurdert som uegnet for bygging. Områder for boligbebyggelse vises som gult 6.1 Områder Boligområder: til offentlige formål vises som røde Områder for forretning vises som blå Gult område med blå skravur viserområde for kombinasjon av bolig og forretning 22
Trygge skoleveier Det er sammenhengende gang- og sykkelveier fra alle de planlagte boligområdene og frem til barneskolen. Det er planfri kryssing av riksveien. - Avstand til skoler Avstand til barneskolen er i overkant av 1 km og innebærer ikke krav om kommunal transport. Avstanden kan synes lang siden det blir stor høydeforskjell fra bunnen av dalen og opp til barneskolen. Mot ungdomsskolen er det kort avstand langs lite trafikkert kommunal vei. - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge Det er dårlig med tilrettelagte tilbud for barn og unge i sentrumsområdet. Badeplassen ved Øverbøtjenna er likevel en attraksjon og et gode. Det er også et større ballfelt ved u- skolen. Dette ligger til fri avbenyttelse for de som bor i området. Det er kort vei til akebakker og hoppbakker ved Thorsholt. Selve sentrumsområdet bør likevel tilrettelegges bedre slik at dette området også er interessant som oppholdsområde og møteplass for barn og unge. - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø Se kapittel 3.2 - Avstander til sentrale servicefunksjoner Området ligger sentralt i forhold til offentlig kommunikasjon, kommunens helsesenter og lokalt forretningssenter. Dette er området store fordel. Det må likevel jobbes mer aktivt for et bedre kollektivtilbud. Generelt er kollektiv tilbudet dårlig i Siljan, preget av få avganger og høye priser. Kun Grenlandsekspressen gir tilbud i tillegg til skolebussene. Dette er ikke godt nok og kommunen bør satse mer på å øke kollektivtilbudet. Grenlandsekspressen kjører kun riksveien, og for de ytre delene av kommunen er det et dårlig tilbud for lokaltransport mot Grenlandsområdet. Grenlandsekspressen utgjør for øvrig et stadig dårligere tilbud til lokalbefolkningen i og med at antall stoppesteder utenfor større bysentra blir færre. Det viser seg at også at det er mindre vilje til å stoppe på holdeplasser som ikke ligger inntil riksveien. Dette kan innebære at dagens bussruter ikke lengre utgjør et tilbud til de som bor i sentrumsområdet, med mindre det etableres ny bussholdeplass ute ved riksveien. 23
- Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser, men ut fra kjennskap til området i forbindelse med andre byggeprosjekter, kan kommunen ikke se annet enn at byggegrunn er god i området. Området ligger sentralt i Siljan og avstanden til byområdene i Grenland er relativt kort. Området ligger forholdsvis soleksponert, midt nede i dalen. Området er likevel lokalklimatisk ugunstig i og med at det ligger nede i bunnen av dalen. Vintertemperaturene er en god del lavere i bunnen av dalen enn i lisonene omkring. Slikt sett er det mer energikrevende og dermed mindre miljøvennlig å etablere boligbebyggelse i bunnen av dalen enn i lisonene omkring.. Ut fra øvrig bebyggelse i nærområdet er det ingenting som tilsier at det ikke bør etableres flere boliger i dette området. Det er ikke næringsvirksomhet i området som er utsatt for sjenanse ved ny bebyggelse. Det dreier seg i første rekke om landbruksvirksomhet, og kommunen kan ikke se at det vil være store konflikter. For handelsvirksomheten vil det naturlig nok være en stor fordel med flere boliger. 24