Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/4075-1 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg jf. trykte vedlegg 1. 2. Kommunestyret delegerer til formannskapet å gi begrensede dispensasjoner fra reglene og til å gi tillatelser til en begrenset bruk for private jf. reglementets pkt. 3.2, 7.7 og 8.5. 3. Ordfører delegeres hastekompetanse i saker knyttet til reglementets pkt. 3.2 og 7.7. Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 20.05.2015 Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og flagg Saksopplysninger Namsos kommune får en del henvendelser om bruk at kommunevåpenet, f.eks. i markedsføringsøyemed, på suvenirer eller ved til bruk ved forskjellige tilstelninger. Mange kommuner har vedtatt reglement for å sikre likebehandling av slike henvendelser. Namsos kommune har ikke slikt reglement. Norsk Heraldisk Forening (Heraldikk = læren om skjoldmerker og våpenskjold) utarbeidet i 2007 et normalreglement og en veileder. KS anbefalte dette brukt av kommunene i 2009. I denne saken er det tatt utgangspunkt i KS anbefaling. Fra veilederen: Våpen og flagg er primært kjennetegn og symboler for utøvelse av offentlig myndighet. Derfor er det restriksjoner på hvordan våpnene kan bli brukt, og straffeloven 328 nr 4 bestemmer at det er straff for misbruk. Mange kommuner ønsker å ha regler som gir anvisninger på hvordan bruken skal skje på riktig måte, og regler som bestemmer hvilken bruk som skal være forbudt. Reglene er dermed både instrukser til de kommunale organene, og forskrifter som avgrenser hvordan andre kan bruke kommunevåpenet. Det er kommunestyret som vedtar bruksreglene. De samme organene må vedta endringer i reglene, dersom de ikke har delegert denne kompetansen til andre organer. Det kan være praktisk om lavere organer får rett til å fastsette mindre endringer, til å gi begrensede dispensasjoner fra reglene og til å gi tillatelser til en begrenset bruk for private. Kommunen har enerett på bruken av sitt våpen og sitt flagg som kjennetegn. Det vil si at det bare er kommunen som kan bruke sitt våpen og flagg som identifikasjonsmerke, for eksempel på dokumenter, i annonsering, på grenseskilt, over inngangsdører, på bildører, arbeidsantrekk osv. Brukt som kjennetegn kan også være som eiermerke, blant annet på gjenstander som dekketøy og spisestell, maskiner og utstyr. Kommunen kan gi andre en tillatelse, i hvert enkelt tilfelle, til å bruke våpenet, først og fremst i dekorativt øyemed. Det kan være ved festlige eller høytidelige tilstelninger av offentlig eller mer privat art. Imidlertid er det generelt tillatt for private å bruke offentlige våpen som ren dekorasjon, det vil si når det ikke er tvil om at dette bare er dekorasjon. I disse tilfellene behøver ikke de private å innhente en særskilt tillatelse fra kommunen. Mer betenkelig er det å tillate at våpenet blir brukt av private i kommersiell sammenheng, som for eksempel i markedsføring og reklame. Skulle kommunen ønske å gi slike tillatelser bare til enkelte private, må det vurderes om det er forenlig med prinsippet om likebehandling i offentlig forvaltning. Det skal ikke skje usaklig forskjellsbehandling. Hvis da alle som ber om det, skal få tillatelse, vil det svekke våpenets funksjon som et særlig kjennetegn for offentlig myndighetsutøvelse. Tradisjonelt har private fått lov til å bruke kommunevåpen på suvenirer, postkort og lignende. I disse tilfellene bør måten våpenet plasseres på, klart vise at det er en dekorasjon og ikke et tegn på at det er kommunen som selv står for disse varene. Kommuneflagg kan ikke brukes på private flaggstenger.
Hvis private skal få tillatelse til en bruk av kommunevåpen og flagg, kan kommunen sette saklige vilkår for å gi tillatelse. Dersom annet ikke blir sagt, må nok et vilkår være at den private følger de fastsatte bruksreglene. Vilkår om betaling, royalty eller lignende er mer tvilsomme og ikke aktuell i Namsos. På internett er det mange private som bruker ett eller flere kommunevåpen - både til dekorasjon og til informasjon. Da er bruken tillatt, men da er det også viktig at de som ser internettsidene ikke får inntrykk av at kommune har noen forbindelse med denne private bruken av kommunevåpenet: for i så fall vil bruken være forbudt. Hvem har retten til et kommunevåpen som ikke lenger er i bruk av noen kommune? Dette spørsmålet vil oppstå når kommuner slår seg sammen, og ett eller flere gamle våpen ikke føres videre av den nye kommunen. Ingen må bruke et slikt kommunevåpen på en måte som kan gi inntrykk av at brukeren har kommunal myndighet. Heller ikke bør noen private kunne oppnå en enerett til våpenet som kjennetegn, varemerke, design og lignende. Dersom en holder seg unna slike former for misbruk, vil de trolig kunne bruke et tidligere kommunevåpen litt mer fritt enn de kan med våpen som kommuner fortsatt bruker. Veilederen i sin helhet ligger på nettadressen http://www.ks.no/pagefiles/12270/veileder_kommunevaapen.pdf Vurdering Fargene i våpen og flagg skal være klare, rene og uten sjatteringer. Fordi fargene er viktige for identiteten, skal våpen og flagg normalt ikke bli brukt uten sine riktige farger. På grenseskilt har et våpen alltid fulle farger, på brev og konvolutter er de som oftest i farger, men i avisspaltene blir våpen mest gjengitt i svart/hvitt. I svart/hvit trykk kan våpenet bli gjort tydelig på den måten som bruksreglene foreskriver. Metallet gull blir omgjort til gult, spesielt på tøyduk, men også andre steder. Namsos kommune bør benytte elghode i gull bare til mer kostbare utførelsene, på diplomer, på pins, til festbruk og lignende. Ved bestilling av ordinære forbruksartikler som konvolutter, t- skjorter mm., anbefales brukt gult elghode, men at det er rådmann som i hvert enkelt tilfelle beslutter på hva som skal være kostbar utførelse med gull farge, og hva som skal være ordinær utførelse med gult elghode i kommunevåpenet. Konklusjon som innstillingen Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekter. 1 vedlegg
Vedlegg 1: Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen Vedtatt av kommunestyret 18.6. 2015. 1. Namsos kommunes våpen og flagg Namsos kommunes byvåpen ble fastsatt ved kgl.res. 21. oktober 1966: Vedtak av Namsos kommunestyre den 19. desember 1963 om våpen for Namsos godkjennes. Byvåpenet blir: På rød bunn et gull elghode. Byflagget blir: På rød bunn et gult elghode. Motivet er valgt fordi Namsos er "hovedstad" for den skogrike Namdalen der elgen er "konge". Elghodet er tegnet med hornene utbrettet for at motivet skal fylle skjoldflaten så godt som mulig. Kommunevåpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg. Kommunevåpenet skal vanligvis gjengis med skjoldform. Flagget skal ikke inneholde skjoldform eller skrift. Flaggets innhold kan også gjengis på vimpel, banner, faner og lignende, i samsvar med 8. 2. Våpenets og flaggets innehaver Namsos kommune har rettighetene til kommunevåpenet og kommuneflagget. Våpenet og flagget skal alltid framstå som viktige symboler for kommunen, på en klar og entydig måte med en tilfredsstillende kvalitet, uten å være plassert sammen med uvedkommende kjennetegn, bilder eller tekst. 3. Hvem kan bruke våpenet og flagget 3.1. Våpenet og flagget kan brukes av kommunens folkevalgte organer, administrasjon og etater. 3.2. Andre skal ikke bruke våpenet og flagget uten at å ha innhentet skriftlig tillatelse fra kommunen. For å gi slik tillatelse skal kommunen sette vilkår, blant annet for hvordan våpenet og flagget skal bli gjengitt og anvendt. 3.3. Andre kan likevel fritt bruke våpenet og flagget som ren dekorasjon, til informasjon, folkeopplysning og lignende, men bare hvis slik bruk ikke kan gi inntrykk av å være foretatt av kommunen. 4. Når kan kommunen bruke våpenet
4.1. Kommunen kan bruke våpenet når den utøver kommunal myndighet. Denne bruken kan være som kjennetegn, eiermerke eller til annen identifikasjon. 4.2. Kommunen kan bruke våpenet i informasjon, folkeopplysning, kommunikasjon og dekorasjon, for eksempel som lite jakkemerke i metall. 4.3. Kommunen kan bruke våpenet til kjennetegn, informasjon og dekorasjon blant annet på brevpapir, internett, kunngjøringer, skilt, gjenstander, bygninger, kjøretøy og andre steder der våpenet egner seg. 5. Hvordan skal våpenet brukes 5.1. Våpenet skal vanligvis bli plassert øverst. Våpenet skal ikke være en bakgrunn eller et underordnet mønster. Dette er likevel ikke til hinder for å fortsette innarbeidete bruksmåter som for eksempel på kumlokk. 5.2. Våpenet skal stå alene og mest mulig fritt i forhold til tekst og andre elementer. Skal kommunens navn stå sammen med våpenet, kan navnet stå under våpenet eller i sirkel rundt. Navnet kan stå til høyre for våpen som har skjoldform, men da slik at skriften ikke kommer høyere enn øvre skjoldkant. 5.3. Ved sammenstilling med riksvåpenet, skal rekkefølgen være at dette blir satt foran kommunens våpen. Andre statlige våpen og kjennetegn som har heraldisk karakter eller som er i fast og varig bruk, settes kommunens våpen. Fylkeskommuners våpen settes foran kommuners våpen. Øvrige statlige og fylkeskommunale merker skal normalt ikke brukes sammen med kommunens våpen. 5.4. Ved sammenstilling med andre fylkeskommuners og kommuners våpen, skal rekkefølgen ha saklig grunn, så som alfabetisk eller geografisk nærhet. De sammenstilte våpnene bør ha en samordnet formgivning. 5.5. Våpenet skal ikke brukes på en måte som gjør at det kan bli oppfattet som privat kjennetegn, for eksempel firmamerke, varemerke, foreningsemblem eller lignende. 5.6. Privat kjennetegn, logo eller annet merke, bør ikke stilles sammen med våpenet. 6. Våpenets form og størrelse 6.1. Våpenet skal brukes med sine farger, når det ikke er særlig grunn til noe annet. Gull kan gjengis som gul farge. 6.2. Brukes våpenet i svart/hvit gjengivelse, skal våpenet være i strektegning (kontur) eller i silhuett slik at farge gjengis som svart og metall som hvitt. 6.3. Brukes våpenet i annen ensfarget gjengivelse, bør våpenet være i strektegning (kontur). 6.4. Når våpenet brukes med skjold, skal våpenfiguren være tilpasset skjoldformen. Forskjellige skjoldformer kan brukes. 6.5. Våpenet kan brukes frittstående, det vil si uten skjold, dersom det framstår klart at det er våpenet som brukes. 6.6. Våpenet kan gjengis i ulike teknikker, materialer og stilarter, på betingelse av at våpenets innhold og heraldiske identitet er den samme. 6.7. Våpenet skal utformes og gjengis i en god teknisk kvalitet. Dårlig kvalitet på grunn av slitasje eller lignende, skal ikke forekomme.
6.8. Våpenet skal formes og utføres etter de heraldiske normer for fargenyanser, stilisering og proporsjoner. 6.9. Våpenet skal gjengis speilvendt for å peke i fartsretningen på kjøretøy, uniform og lignende. Våpenet kan være speilvendt av annen særlig grunn, så som mot en talerstol. 6.10. Våpenet kan gjengis som strektegning i segl, stempler og lignende. 7. Bruk av kommuneflagget 7.1. Flagget kan brukes på eller ved kommunale bygninger. 7.2. Flagget kan brukes andre steder under sammenkomster arrangert av kommunen, eller i andre sammenhenger når det framstår klart at det er kommunen som opptrer. 7.3. Flagget skal behandles og oppbevares i samsvar med god flaggskikk. 7.4. Flagget kan henge oppe hele døgnet, dersom fylkeskommunen/kommunen ikke bestemmer noe annet. 7.5. På offisielle flaggdager skal flagget vanligvis brukes sammen med det norske flagg. Nasjonalflagg plasseres foran eller høyere enn kommuneflagg, eventuelt til venstre for dette, sett fra publikums side. 7.6. Sameflagget kan plasseres mellom nasjonalflagget og kommuneflagget. 7.7. Ideelle foreninger og lignende kan få tillatelse til å heise flagget ved spesielle anledninger. Søknad skal sendes kommunen og tillatelsen skal være skriftlig. 8. Bruk av bordflagg, vimpel, banner og faner 8.1. Flagget kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller som vimpel, til kommunens bruk. Bordflagg kan gis som gave til vennskapskommune eller slik kommunen bestemmer. 8.2. Flagget kan utføres som vimpel med våpenfigur ved stangen. 8.3. Frittstående våpen uten skjoldform kan settes øverst på loddrett hengende banner. 8.4. Våpen med skjoldform kan settes øverst eller midt på kommunale faner. Våpenets form og utførelse skal være i samsvar med pkt. 6. 8.5. Ideell forening og organisasjon som hører hjemme i kommunen, kan etter søknad til kommunen gis tillatelse å ha våpenet i fane i tråd med reglementets beskrivelse. 8.6. Våpenet skal ikke gjengis på en slik måte at det kan virke som det er kommunen selv som opptrer. 9. Misbruk 9.1. Bruk av våpenet og flagget som ikke er i samsvar med disse regler, er forbudt og i strid med straffeloven 328 nr. 4. 9.2. Slik bruk er forbudt og skal opphøre, selv når kommunen ikke anmelder forholdet til påtalemyndigheten. 9.3. Det er forbudt for private å registrere fylkeskommuners og kommuners våpen og flagg i registre for varemerker, design, mønstre og lignende. 10. Delegasjon av avgjørelsesmyndighet 10.1. Formannskapet er delegert myndighet til å behandle saker knyttet til reglementets pkt. 3.2 Om andres bruk av våpenet og flagget, pkt. 7.7 Om heising av
kommuneflagget ved spesielle anledninger, og okt. 8.5 Om ideelle lag og foreningers bruk av kommunevåpenet i sin fane. 10.2. Ordfører er delegert hastekompetanse i saker knyttet til reglementets pkt. 3.2 og pkt. 7.7.