Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen av oljebasen i Sandnessjøen. Jeg er svært glad og stolt over at vi i morgen endelig kan åpne en ny og komplett oljebase her i Sandnessjøen. I er jeg bedt om å snakke om hvordan skal Nordland fylkeskommune bli en god tilrettelegger og støttepiller. For Nordland er denne basen av stor betydning. Vi har derfor så langt brukt over 15 millioner på infrastruktur her og mer vil komme både til industriområder og til andre utviklingsprosjekter. Men fylkeskommunen er ikke bare en finansiør. Like viktig er våre muligheter for å påvirke sentrale aktører, både rikspolitikere og oljeselskap. Bilde 2: Hele industrien ser nå mot nord, vi må stå samlet for å lykkes! Den nordlige delen av Norskehavet er i dag en av de aller viktigste områdene for petroleumsaktivitet i Norge. I dette området ligger det store muligheter for å skape verdier, ikke bare i Sandnessjøen og Helgeland, men i hele Nordland. Nordland har kanskje det sterkeste industrimiljøet i Nord-Norge, det er derfor viktig å se hele Nordland i sammenheng når vi skal forså de mulighetene basen gir. Litt forenklet kan vi sammenligne oljebasen med en butikkdisk. Størsteparten av verdiskapingen vil derfor industrien og kompetansemiljøene i Nordland ha ansvaret for. Et godt samspill mellom alle aktører, både industri, logistikk og andre sentrale parter er derfor nødvendig for at Nordland for alvor skal bli en aktør sentral innen Petroleumsaktiviteten i Norskehavet. Som vi ser er det geografiske området vi har aktivitet i sterkt knyttet sammen med våre nabofylker i sør. Nordland fylkeskommune har derfor sammen med Møre og Romsdal samt Nord- og Sør Trøndelag etablert Norskehavsrådet. Dette rådet vil bli stadig viktigere for Nordland, da vi i stor grad har sammenfattende utfordringer med våre naboer i sør. Bilde 3: Næringsliv, kompetanse og arbeidsplasser må etableres i Nordland i takt med den økte aktiviteten. Ringvirkninger er et sentralt tema i alle møter mellom petroleumsindustrien og oss her i nord, og det er det nødt til å være. Vi skal være tydelige og konkrete på hva vi forventer av olje- og gass aktiviteten i havområdene utenfor oss. Vi skal også være lydhøre i forhold til hva som kreves av oss. Sentrale mål fra vår side er økte leveranser fra regionale bedrifter, ilandføring, elektrifisering og etablering av ny gassbasert industri. I ringvirkningsanalysen, laget for Olje og energidepartementet av blant andre Nordlandsforskning, sier en at det er særlig utdanningstilbud, tilrettelegging for bedriftsutvikling, bedriftsnettverk og god rådgivning som vil gjøre næringslivet i stand til å være innovative og dermed i stand til å være tidlig ute med å utnytte de mulighetene petroleumsnæringen gir. Her i Sandnessjøen ser vi flere bedrifter som har vært med på den første utbyggingen som skjedde herfra; Norne. På Skarv som nå er den nye store utbyggingen forventer vi at enda større oppgaver skal gjøres ut i fra Sandnessjøen og Helgeland. Vi er også glade for at Shell har valgt Sandnessjøen og Brønnøysund for den nye brønnen på Gro. Vi håper selvfølgelig at flere av selskapene følger opp slik at vi ser at dere mener alvor når det er snakk om ringvirkninger.
Neste utbygging kan bli Luva, og vi venter derfor svært spent på hvilke planer Statoil har for å være med på å bygge opp miljøene i regionen. Vi vet at både subseakativiet og ilandføring vil gi mange ringvirkninger og dermed arbeidsplasser på land. For å få dette til er det flere som må bidra, i tillegg til næringslivet, må også vi i fylkeskommunen sammen med lokale myndigheter være pådrivere for å få oljeselskapene etablere aktivitet på land her i Nordland. Bilde 4: Kravet om ringvirkninger må sidestilles med krav til HMS, kompetanse og økonomi. I Byggesteiner i nord sier regjeringen at den vil legge til rette for at petroleumsvirksomheten kan bli en sentral motor for næringsutvikling og økonomisk aktivitet i Nord-Norge. Da er det viktig at både sentrale myndigheter og oljeselskapene gjør vurderinger av regionale ringvirkninger allerede i en letefase. Kravet om regionale ringvirkninger må sidestilles med kravene som stilles til HMS, økonomi og kompetanse. Med bakgrunn i Petroleumsloven må vi sikre at planer for utbygging og drift stiller krav om lokalt innhold i kontraktene. Oljeselskapene må også pålegges å se på mulighetene for industriell utnyttelse lokalt når de legger planer for utbygging og drift av nye felt. Bilde 5 Subsea aktivitet kan gi store ringvirkninger Et eksempel på aktivitet som kan gi store ringvirkninger er aktivitet knyttet til drift og vedlikehold av undervannsinstallasjoner. Særlig for oljefelt kan drift og vedlikehold av slike installasjoner gi oppdrag til lokal og regional verkstedsindustri. Et eksempel på dette har vi fra Kristiansund, her kom den store økningen i aktivitet på Vestbase og i regionen samtidig som etableringen av et senter for drift og vedlikehold av undervannsinstallasjoner. Et slikt senter vil ha behov for både sivilingeniører og andre høyt utdannede, i tillegg til fagarbeidere. Det bør derfor arbeides for at Sandnessjøen får et slikt senter som kan generere aktivitet knyttet til drift og vedlikehold av undervannsinstallasjoner på feltene utenfor Nordland. Bilde 6: Kravet om ilandføring er sentralt. Vi ønsker ny industri basert på naturgass! Spørsmålet om ilandføring av gass til Nordland må før eller senere avklares politisk. For oss står kravet om ilandføring av gass til Nordland helt sentralt. Jeg vil derfor nå lansere Luva til Nordland Hvis ekspertene i Olje og energidepartementet, Gassco og industrien ikke ser muligheter med utgangspunkt i lovende felt som Luva og Gro, hvordan kan de da tenke seg at det blir muligheter for det i fremtiden? På kartet bak oss som er hentet fra Adresseavisen ser vi en mulig situasjon i 2020. Luva ligger som vi ser relativt langt nord. Allikevel er det Gassco og Statoil gitt kart uttrykk for at Nordland ikke er aktuelt for ilanføring av dette feltet. Det er gjennomført en forstudie og en har nå planlagt å bruke flere hundetalls millioner på å detaljplanlegge et rør til Møre. Det er et klart mål fra Nordland fylkeskommune å få dette forprosjektet stoppet til det gjøres en reell vurdering av Nordland som ilandføringssted.
All erfaring tilsier at valg av infrastruktur i en tidlig fase vil bestemme transportløsninger for nye fremtidige funn. Er rørledningen til Nordland kan ikke bare sees på som en kostnad, men også som en investering. En investering i muligheter for verdiskaping på land. Det er også viktig for oljeselskapene at det i framtiden høyst sannsynlig er nødvendig med regional medvirkning for å åpne nye felt for leteboring. Regionale myndigheter vil ha liten interesse for å arbeide sammen med oljeselskapene dersom en ikke kan vise til regionale og lokale ringvirkninger av betydning. Prosjektet Gassmaks i Nordland synliggjør mulighetene for ny industri basert på gass. Gassmaks i Nordland tar utgangspunkt i at Nordland i dag i hovedsak er en råvareleverandør. De store olje- og gassfunnene på Helgelandskysten har aktualisert spørsmålet om disse naturressursene kan bidra til å skape flere industriarbeidsplasser. Mulighetsstudien viser et stort potensial for ny industriell virksomhet, og kommer med anbefalinger om tiltak for å oppnå dette. Nordland fylkeskommune vil arbeide aktivt for å synliggjøre og følge opp rapportens innhold både mot sentrale myndigheter, oljeselskapene og industrielle aktører. I møte med industrien har vi fått signaler om stor vilje til investering dersom det legges forutsigbare rammebetingelser til grunn. Nå er det på tide at vi også bringer industrien til forhandlingsbordet når diskusjonen om ilandføring av gass tas opp. For oss i Nordland er det viktig å få fram hvordan vi kan legge til rette for nye industrielle muligheter og invitere selskaper og investorer til å satse i fylket. I dag utnyttes kun en prosent av naturgassen i Norge, de resterende 99 prosentene sendes direkte til markedene i Europa og verden for øvrig. Nå er det på tide at Norge blir noe annet enn en råvareleverandør, og det jobber vi for blant annet gjennom Norsk Gassforum. Bilde 7: Erfaringene fra Skarv er gode, og her må vi vise at vi evner å utnytte mulighetene! Erfaringene fra Skarvutbyggingen er gode. Det er viktig at vi nå har full oppmerksomhet på det som er den aller viktigste vekstimpulsen for Helgeland nå og i de kommende årene. På Skarv må vi i praksis vise at vi evner og utnytte de mulighetene som byr seg. Dette utfordrer ikke bare bedriftene, men hele samfunnet rundt. Vi har derfor fra Nordland fylkeskommunes side gått tungt inn med støtte til infrastrukturtiltak. Gjennom samarbeidsavtalen med BP som vi undertegnet i 2008, følger vi med i hvordan det hele utvikler seg. Vi håper nye utbygginger kan følges opp med lignende avtaler som vi har med BP i dag. Nordland fylkeskommune har nylig inngått en samarbeidsavtale med Zhejiangprovinsen i Kina. Her er en betydelig industri som kan levere komponenter innen olje og gassrelatert virksomhet. Gjennom det kinesiske selskapet COSL sitt oppkjøp av norske Awilco så det en stund ut til at de skulle få en riggkontrakt med BP på Skarv. Med en slik kontrakt ville Sandnessjøen også kunne bli et utgangspunkt for et engasjement i regi av et kinesisk selskap. Sandnessjøen med de nye offshorerettede industriområdene og utviklingen i Norskehavet, er av de som har størst potensial i Nordland for å tiltrekke seg nye bedrifter, gjerne fra utlandet. Vi ser selvsagt at dette kan skje i nært samarbeid med lokale bedrifter. Vi har samarbeid med INTSOK når det gjelder Russland, og ser ikke bort fra at dette kan være aktuelt mot Kina også. Hvis det er interesse for dette i industrien i Nordland, vil vi kunne bidra med tilrettelegging gjennom samarbeidsavtalen med Zhejiang, og eventuelt et samarbeid gjennom INTSOK.
Bilde 8: Vi må styrke realfaglige og tekniske utdanningstilbud på alle nivå. Vi må styrke realfaglige og teknologiske utdanningstilbud på alle nivå for å bygge kompetanse i regionen. Vi har allerede sterke miljøer i fylket, og disse må utvikles videre. Vi har store forventninger til det nye universitetet i Nordland, og vi håper også at vi skal styrke teknologimiljøet i Narvik ytterligere. Høgskolen i Nesna kan også utvikles videre til å bli en aktør innen denne næringen. Vi er videre spente på å se hvilken rolle Nordområdesenteret og det nye nordområdeutvalget kommer til å spille som premissleverandør for petroleumsaktiviteten i nord. Bilde 9: Petroleumsvirksomheten må ivareta miljøhensyn og sikre god sameksistens med andre næringer. Vi må legge opp til en langsiktig og forutsigbar ressurs- og letepolitikk i nord, der hensynet til fiskerinæringen, miljø og sameksistens ivaretas på en god måte. Næringslivet i Nordland har til alle tider hatt fokus på å skape verdier av ressursene langs kysten og til havs. Vi lever av naturen og vi tar vare på den. Våre naturgitte ressurser kombinert med en sterk industriell tradisjon har skapt store ressurser for fylket. Jeg føler meg trygg på at vi skal klare det samme innen petroleumssektoren. Bilde 10: Oljevernberedskapen i nord må styrkes Bærekraft og miljø innebærer også en solid beredskap. I diskusjonen rundt støtte til økt oljeog gassvirksomhet er sikkerhet det mest sentrale punktet, sammen med ringvirkninger. Økende petroleumsvirksomhet i nord og økende antall oljetransporter skaper behov for å styrke oljevernberedskapen. Styrking av beredskapen er uansett nødvendig selv med dagens trafikk. Det er nok å nevne den betydelige skipstrafikken inn og ut av Vestfjorden med malm fra Narvik, samt trafikken til industrien på Mo og i Mosjøen. Et forlis her vil få uante konsekvenser. Det er derfor viktig at utviklingen av kompetanse, teknologi og tjenester innen beredskap skjer i regionen. På bakgrunn av dette ønsker vi å etablere et nasjonalt senter for oljevernberedskap i Vesterålen. Senteret vil bygges opp rundt regionale ressurser som NorLense og Nord-Norsk Beredskapssenter i samarbeid med SINTEF. Bilde 11: Energirådet i Nordland skal sikre et helhetsperspektiv innen energisektoren. Vi ser at det er viktig å behandle energisektoren samlet for å sikre synergi mellom de forskjellige aktivitetene. Vi snakker ikke om enten petroleum eller fornybar energi. Vi trenger begge deler. For å få en bedre oversikt over de mulighetene og utfordringene energisektoren gir har fylkesrådet etablert et energiråd. Rådet har faglig ekspertise fra alle deler av energisektoren samt industrien. Energirådet i Nordland skal være med å ivareta Nordlands posisjon og konkurransefortrinn som energi- og industrifylke. Rådet skal sikre et helhetsperspektiv på disse viktige områdene. Det skal gi oss faglige vurderinger, og mulighet til å utvikle en god og langsiktig energipolitikk for fylket. En energipolitikk som gir en mest mulig effektiv og ren energiproduksjon og bruk. Og en politikk som sikrer det næringsmessige perspektivet og gir størst mulig industriell og kompetansemessig utvikling.
Bilde 12: Vår jobb er å være med på å gjøre dere gode! Hvordan skal Nordland fylkeskommune bli en god tilrettelegger og støttepiller? Det var tema for innlegget mitt. Å jobbe innenfor petroleumssektoren er utfordrende og krever langsiktighet, fokus og ressurser. Det stiller krav både til sentrale myndigheter, til oljeselskapene og til industrien i nord. Sentrale myndigheter må legge til rette med rammebetingelser og klare føringer til petroleumsindustrien. Oljeselskapene må operere med kontraktsregimer som slipper nordnorsk næringsliv til. Det krever også at også vi i Nordland fylkeskommune jobber aktivt med å legge forholdene til rette for at aktørene lykkes. I forhold til den nye basen her i Sandnessjøen er vår oppgave å både bidra med prosjekter og politisk støtte til å etablere basen på Horvnes til å bli en den mest sentrale aktøren for videre utvikling av Norskehavet. Dette er et ambisiøst mål, men gjennom sentral beliggenhet, effektiv logistikk, godt samarbeid, høy kompetanse, sterk vije og en løsningsorientert holdning er jeg sikker på at vi kan klare det. Bilde 13: Takk for oppmerksomheten!