Fiskekroken Ute etter seien Når man først har fått en sei på kroken, kan man forvente seg mange flere. I slike stunder kan hele fryseren fylles opp til vinteren. Seien er svært sulten og hugger på sluk, pilk, opphenger eller fluer. Av Dr. Jonathan E. Colman og Andreas Rom Det er faktisk få steder langs kysten vår hvor det er mye småfisk uten at det finnes sei. Man kan finne denne fisken både nær land og lengre ut på åpent hav, men fjordfisking etter sei er det mest vanlige. Seien er utrolig glad i mat. Hvis man først finner seistimen, kan det virke som om den aldri blir lei av å bite på kroken. Den jager og prøver seg på nesten alt som rører s e g, spesielt kastesluk som glitrer i sølv med litt blå eller rød kant. Møresilda er her et perfekt sluk. Seistimen avslører seg ofte ved at fugl stuper ned mot plaskende småfisk på overflaten. Det vi fisker mest er småsei, eller sei som er rundt eller under 4-5 kg. Selv når vi fisker småsei kommer det av og til en eller annen storsei og hugger til. Sei opptrer ofte sammen med andre fiskearter og vi har fått sjøøret, makrell, lyr og torsk som bifangst. Både småseien og storseien er meget glupsk, men storseien kan faktisk være svært selektiv. V i h a r fisket etter småsei som tar i store mengder og sett storseien følger redskapet inn til båten uten å ta. Selv om dette er frustrerende, kan det bekreftes at de små smaker minst like godt som de store, kanskje bedre? Båter er ingen hindring i fisket. Du kan gjerne kjøre rett opp til stimen og begynne å fiske. Vær oppmerksom på at seien hugger gjerne like ved båtripa når du drar sluken ut av vannet. Utstyr Hvis du liker å dorge, er en dorg med opphengere i blankt sølv, hvitt, blått eller med grønne farger og krok størrelse fra 4-10 glimrende. Om du dorger eller pilker med opphengeren, er det ikke uvanlig å få fisk på alle opphengere samtidig. Styr unna de rimeligste utgavene av «ferdige» dorger du finner i butikken. Pass på å velge en med litt kraftig sene. Det lønner seg den dagen du gjør den store fangsten og seien henger på krokene som et perlekjede ned i dypet! Hvis du virkelig treffer stimen, kan du få en betydelig fangst dersom du fisker vertikalt med dorgen i stedet for å kjøre rundt. Har du derimot kasteslukstangen med deg, kan du selvsagt dorge med enkle sluk eller wobbler. For å pilke eller bruke kasteslukstang foretrekker vi blanke sluker rundt 18-25 gram, da kjenner man fisken. Her bruker vi samme stang som vi bruker til sjøørretfisket. Snøretykkelsen kan variere avhengig om du skal dorge med det samme utstyret eller ikke. Det er selvsagt avhengig av om du forventer storsei eller ikke. Vi anbefaler en senetykkelse på rundt 0,40 mm rett og slett fordi seien er så sterk. Når det gjelder storseien, så er sene på 0,60 mm og pilker på opptil 300 gram til å anbefale. Men man kan like gjerne pilke med agn på kroken. Som agn bruker vi mest sild, akkar eller strimler av den hvite undersiden av makrell. Makrellfilet er alltid lett å få tak i som frossen filet i butikken. Spar ikke på agnet, det skal lukte fisk og være s y n l i g. Det er ikke uvanlig ut på høsten å treffe storseien nærmere land. Det er mange sei over 20 kg tatt fra land, og med båten har du enda flere muligheter. Når du er ute i båten Sei kan finnes i alle dybder, men mest i de midtre og øvre vannlagene. Ved pilking eller kasting fra båten er det lurt å begynne nærmere bunnen og fiske deg oppover i vannsøylen med små pilkestopp på hver annen til tredje meter. Seien er en svært hurtig fisk og 60 Praktisk Båtliv 9/2002
d e r f o r k a n d o r g i n g e l l e r innsveiving skje ganske raskt. Hvis du kaster med sluk, flue eller wobbler, prøv med en rask innsveiving med korte rykk. Ikke stopp opp hvis du først kjenner at det smånapper og drar i sluket. Gjør tilslag først D e fleste av oss har fått sei på kroken. Seien er ganske lik makrellen og har en muskuløs og torpedoformet kropp. Den er en fabelaktig svømmer som kan oppnå høy hastighet, både i korte angrep og over lengre distanser. Dette betyr at den både er en sterk og sprek motstander, og gir mye mat på bordet. Fisken er stort sett mørk grå-blå/ grønn til nesten svart på overkroppen og lysere mot magen hvor den blir nesten hvit. Ungfiskene har en kort skjeggtråd. Noen er usikre på om de har fått sei eller lyr når fisken kommer i båten. De enkleste og sikreste forskjellene er at sei har en rett, lys (nesten hvit hos større fisk) sidelinje, mens lyr har sorte øyne og en mørk sidelinje som går i en liten bue over brystfinnen (langs siden under øyene). Sei er godt utbredt i hele Atlanteren nord for ca. 45 breddegrad. Den forekommer i store mengder i Nord-Norge om sommeren og ved Vestlandet om vinteren, men kan stort sett fiskes langs hele Norskekysten. Sei i norske farvann når du kjenner tyngden av fisken. Når temperaturen begynner å krype ned mot de negative verdiene er det viktig å planlegge godt, særlig hvis de litt yngre er med på tur. Godt og varmt fottøy er nesten det viktigste sammen med vindtette, varme Sei - Pollachius virens kan deles i to hovedområder, nord og sør for 62 N. I nord er bestanden god, mens bestanden i sør er blitt så svekket i de senere årene at det er innført strengere fiskekvoter for å bevare den på et bærekraftig nivå. Man får gjerne sei både nær kysten og langt til havs i alle dybder fra 0-400 m. Likevel er det i de øverste vannlagene den svømmer mest. Den jager gjerne fiskeyngel (til og med dens egen), sild, brisling, krepsdyr eller andre stimfisk som er mindre enn den selv. En fascinerende jaktadferd hos sei er at individene i en stim kan samarbeide ved å svømme rundt byttestimen, stresse dem og til slutt trenge dem opp mot overflaten. På denne måten forårsaker sei gjerne sildknuter hvor de lett kan forsyne seg av det forvirrede byttet. Den klær. En god kuldekrem på strategiske steder gjør susen, dersom du skulle være eier av en hurtiggående fiskebåt. Effektive kulde grader er skumle grader! intensive jakten skaper en kokende overflate hvor fuglene og rovfiskene forsyner seg grådig av sild eller brisling. Sei blir kjønnsmoden 4-6 år gammel. Leken foregår fra januar til april på mellom 100 og 200 m dyp. Saltinnholdet i vannet (ca. 35 0/00) og temperatur (6-10 0c) betyr mye for en vellykket gyting. Forskning har påvist at variasjoner i disse forholdene gir utslag i årlige merkbare endringer i mengden av yngel. Hver hunn legger mellom 2-8 millioner egg, og jo større hunnen er desto flere egg kan hun gyte. Gytefeltene er fordelt langs kystbankene fra Lofoten og sørover og noen litt lengre ut i Nordsjøen. Seien svømmer gjerne over store distanser fra nærings- og oppvekstområdene i sør eller nord til gytefeltene. Sei har en rimelig raskt vekst de første 8-12 leveårene. En sei kan bli over 130 cm lang og kan veie over 30 kg. Den eldste sei som er kjent ble 27 år gammel, men de kan trolig bli eldre enn dette også. Praktisk Båtliv 9/2002 61
Fiskekroken Spør oss! Er det noe du lurer på når det gjelder fiske, eller har du et godt tips du gjerne vil dele med andre? Vi reserverer en spalte der leserne selv kan komme med spørsmål om fritidsfiske, enten det er relatert til båt eller ikke. Send inn spørsmålet ditt til finnes@batliv.com eller til Praktisk Båtliv, Dronningen 1, Boks A Bygdøy, 0211 Oslo. Merk konvolutten «Fiskekroken». Månedens Fiskeknute: Jonathan sverger til fiskesene av monofilament. I stor grad bruker han sener som Tectan, Rappalas Finesse Green og Elbes Expert. Nylon-sener med en meget hard coating og høy brudd- og knutestyrke. Knuten han bruker passer bra til slike glatte hardcoatede liner. Den er også meget enkel å knyte: 1. 1. Lag en løkke av tampen. 2. 2. Tvinn løkken en tørn bakover rundt hovedlinen. Tre så endeløkken igjennom øyet du nettopp lagde. 3. Trekk så til knuten. Husk å fukte den med vann før du strammer til. Dette minsker varmefriksjoenen og påfølgene redusert knutestyrke. 3. 62 Praktisk Båtliv 9/2002
MATKROKEN Plaki gresk ovnsbakt fisk. Denne oppskriften er brakt hjem til våre breddegrader av naboen til Jonathan, James Leigh. Vi har fått veldig mange gode oppskrifter fra venner og kjente, som et resultat av diverse fiskegaver opp gjennom tidene. Å dele fangsten med andre de gangene fiskefeberen har tatt litt overhånd har virkelig betalt seg i form av gode, sjeldne matoppskrifter. Opphavet til oppskriften stammer fra kjøkkenet til Dimitris Leivadakis, som lager og skriver om mat fra Kreta. Den omfatter tre greske skatter- olivenolje, hvitløk og oregano- sammen med tomat for å gi en ordentlig smak av Hellas. Forberedelser: 15 minutter Tilberedning: ca 1t og 5 minutter Til: 4-6 personer 1 kg seifilet 2-3 hakkede løk 2-3 fedd finhakket hvitløk 3-4 ss ekstra virgin olivenolje 11/2 boks avrente bokstomater 1,5 dl hakket bladpersille 1 ss oregano 1,5 dl rødvin 1 sitron i skiver med skall Salt og pepper 1. Rens fisken og skjær ut filetene. 2. Lag sausen. Stek løk og hvitløk i olivenolje på lav varme i fem minutter. Tilsett tomat, persille og oregano. La det småkoke i ti minutter. Tilsett så vinen og la det småkoke i ytterligere fem minutter. 3. Smør et ildfast fat med litt olivenolje og legg i fiskefiletene. Tilsett salt og pepper, og dekk fiskefiletene med sitronskivene. 4. Hell sausen over fisken, dekk med aluminiumsfolie og stek fisken i ovnen på 180º C i ca 45 minutter. Av tilbehør nevnes ikke noe, men for eksempel kokte poteter og en gresk salat skulle vel smake til? Velbekomme. Praktisk Båtliv 9/2002 63
64 Praktisk Båtliv 9/2002