INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Like dokumenter
9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100%

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Nyhetsbrev juni Blåskjellene kommer!

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Modell for spredning av lakselus

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Dyrking av tare i IMTA

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Eiermøte Drammen kommune 11. mars Olav Volldal Styreleder

Havet som matfat i globalt perspektiv

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Dyrking av tare i IMTA

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Regelverk om legionella

Et nytt haveventyr i Norge

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

En milepæl for slambehandling i havbruk

ET HAV AV MULIGHETER

OCEAN FOREST ANNO 2016

MARIN FORSØPLING PÅ Hold Norge rent

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten Skorpo sin MTB

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Havet som matfat i globalt perspektiv

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Formålene til Norsk Algeforening

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Marine næringer i Nord-Norge

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J.

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Akvakultur og biologiske belastninger

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

SVANØY HAVBRUK AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

Prosjekt Rjukan Oppgradering Hydro Energi

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa

Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 116) - FD Side 1 av 14

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

«Purse Seine Catch Control»

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Blom Fiskeoppdrett AS - Avslag på klage på avslag på søknad om utviklingstillatelser

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Transkript:

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand

Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet IMTA konsept

Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) Involverer oppdrett av flere arter på ulike trofiske nivå i næringskjeden, hvor avfall fra et nivå blir utnyttet av arter på et lavere nivå. Polykultur IMTA skiller seg dermed fra det klassiske begrepet polykultur som kan involverer arter fra bare ett nivå.

Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) Uttak av avfall på et lavere nivå i næringsnettet omtales som organisk ekstraksjon av det partikulære avfall og uorganisk ekstraksjon av løste avfallsprodukter Det er forutsatt at artene som står for denne ekstraksjonen skal ha kommersiell verdi og bidra til økt total lønnsomhet. Ved å utnytte avfallet og energien som går tapt, er formålet å bidra til å bedre ulike forhold knyttet til havbruk, særlig innen miljøpåvirkning, bærekraftig ressursbruk, langsiktig lønnsomhet og omdømme i samfunnet.

POLYKULTUR I ASIA I mange asiatiske land anvendes polykultur/imta som en del av den klassiske akvakulturen Reke + skjell/fisk/krabbe/sjøpølse

IMTA i Kina Fisk Skjell Tare Sjøpinnsvin Abelone Sjøpølse Maneter 10 km

I den vestlige del av verden finnes kun forsøksanlegg Canada (NB og BC) Chile Israel Norge (?)

Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger for IMTA i Norge! Stor oppdrettsnæring med mye avfall Et stort konkurransefortrinn gjennom våre naturgitte forhold for sjøbasert merd oppdrett Stor oppmerksomhet knyttet til bærekraftig akvakultur Er ekstraksjonen (organisk og inorganisk) effektiv? Lukkede/landbaserte anlegg System balanse (in-ut budsjett) Omdømme Lønnsomhet

Avfall fra fiskeoppdrett IMTA i Norge? Spredning fra merd anlegg i åpen sjø I lukkede/landbaserte anlegg er konseptet at avfall håndteres Mulighetene for ekstraksjon av avfall er avhengig av hvordan avfallet fordeler seg i vannmassene. Store partikler vil synke ned motbunnen under anlegget Mindre partikler og oppløste stoffer føres med strømmen. Konsentrasjonen vil avta med økende avstand IMTA konsept Partikler i form av fôrspill og avføring tas opp av skjell som filtrerer partiklene fra vannmassene Vannoppløste avfallsprodukter i form av ulike nitrogen- og fosforforbindelser tas opp som næringssalter i tare.

Kunnskapstatus Horisontalt influensområde skala på få hundre meter Lite/ingen vitenskapelig dokumentasjon på det faktiske bidraget fra avfall til flytende anlegg for ekstraksjonen (skjell og tare) Vertikalt influensområde skala på få 1 kilometer

Regional impact of organic loading from a salmonid farm dispersal, sedimentation rates and benthic fauna response Tina Kutti, PhD thesis 2008

Abundance x100 Biomass x100 Number of species x10 40 B 10 35 30 25 20 15 10 5 A S Highest number of species 500-900 m from the fish farm 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 km from fish farm B C D Increasing distance from cages (km) Benthic species

Photos from fish farm site (240 m depth) compared to 1.5 km distance from farm From fish farm site 1,5 km distance from fish farm site

Kommersiell skala på IMTA Vannstrøm viktigste miljøfaktor

Kommersiell skala på IMTA Vannstrøm viktigste miljøfaktor

Calculated mean oxygen concentrations in a fish farm (O 2 mg/l) (O1 = background = 10 mg/l) V1 O1 V2 O2 L x m

V1 cms-1 12 Qv (m3s-1) 10 8 6 4 60 80 100 120 140 160 180 200 Farm length (m)

SAMLOKALISERING AV ANLEGGSTRUKTURER SOM MEDFØRER REDUSERT VANNSTRØM...vil kunn føre til redusert tilgang på vitale komponenter som oksygenrikt vann til fisk i merdene, fødepartikler til skjell og næringssalter til tare...vil også kunne medføre redusert transport av avfallsprodukter ut av merdene Ulempene ved redusert vannstrøm som følge av at skjell- og tareanlegg plasseres i nærheten av fiskeoppdrett, må inkluderes når muligheter for anvendelse av IMTA skal vurderes.

Et utvidet IMTA begrep IMTA synes å være begrenset til arter i akvakultur (IMTA) Vi tilstreber en økosystem basert forvaltning (EAA FAO) Dette medfører at ulike menneskelige aktiviteter på kysten (fiske, energisektor, turisme, etc) bør forvaltes i et helhetlig perspektiv

Et IMTCR(A)M eksempel Norge er en betydelig produsent av tareprodukter, og høstingen foregår i de samme kystområder som lakseoppdrett. Med en lakseproduksjon på 1 million tonn slippes det ut løste avfallsstoffer i størrelsesorden 10 000 tonn nitrogen til kystområdene. Det høstes om lag 150 000 tonn tare per år, noe som representerer et uttak på 2000 3000 tonn nitrogen Dette representerer 20 30 % av utslippet fra fiskeoppdrett langs norskekysten.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN