EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013
EU-delegasjonen og ambassaden i Brussel Norges største utenriksstasjon En av tre stasjoner i Brussel Rekrutteres fra alle departementer
Våre hovedoppgaver Representerer norske myndigheter i kontakt med EU Vite hva som foregår observere, rapportere, vurdere, gi råd Talerør for norske interesser og forhandlingspart Informerer om Norges samarbeid med EU i «Brussel» og i Norge
Schengen EØS- midlene EØS-avtalen Deltakelse i programmer og byråer Militært og sivilt samarbeid
Samarbeidet mellom Norge og EU Norge en stabil partner, det gode og nære forholdet bekreftet i EØS-rådet 19. november 2013 Nært samarbeid på mange felt Nordområdene, miljø og klima, Midtøsten, energi Felles verdier og vurderinger menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper, slutter oss til EUs utenrikspolitiske erklæringer Gir innspill på mange områder Ikke alltid enige, men alltid funnet løsninger!
NOU: F. Sejersteds egen oppsummering «Norge deltar i europeisk integrasjon (vi bare vet det ikke selv). Tett integrert. Europeisk integrasjon har tjent norske verdier og interesser godt 1992-2012. Nesten alle samfunnsområder er berørt Norge gjennomeuropeisert 1992-2012. Lite kunnskap og debatt om europeiseringen ingen tidligere klar over det fulle omfanget. EU-tilpasningen har vært politisk lite kontroversiell så lenge ingen nevner medlemskap. Vår modell for deltagelse i europeisk integrasjon er svært spesiell. Kan bare forstås i historisk kontekst. Prinsipielt problematisk, men i praksis robust. Består inntil videre.»
Noen utfordringer Vil alltid være noen vanskelige enkeltsaker Sikre tidsmessig gjennomføring i EØS-avtalen Byrådeltakelse Forståelse for konstitusjonelle krav Kunnskap forvitrer i institusjonene og medlemslandene Bortfall av «søylestuktur» EPs økende rolle - trilog-forhandlinger Men alt er relativt! Vi har innlemmet rundt 8500 rettsakter siden 1994!
Krisen i EU lys i enden av tunnelen? Gryende optimisme? Markedene relativt rolige, ESBs intervensjoner, et skritt videre mot bankunion tilliten i ferd med å styrkes Euro en ikke i faresonen Latvia inn 1.1.2014 og Litauen 1.1. 2015? Men mange skjær i sjøen: - Arbeidsledighet, politisk og økonomisk usikkerhet i sentrale land - Fare for ekstremisme, populisme, sosial uro, manglende tiltro til EU og institusjonene Konsekvenser for EP-valget 25. mai 2014?
Økonomiske prognoser Kommisjonen og OECD oppjusterer prognosene noe Forventningen om omslag til positiv vekst i løpet av 2013 i EU og vekstanslagene for 2014 er på 1,4 pst og 1,2 pst. for henholdsvis EU samlet og euroområdet MEN: vanskelig å omgjøre dette til arbeidsplasser på kort sikt Kommisjonens høstprognose 5. november: «emerging from recession». Omslaget kommer likevel gradvis og ulikt for de forskjellige landene
Ledigheten øker Arbeidsledigheten i EU fortsatte å øke gjennom første halvår 2013 til 11% for EU totalt og 12,2% i eurosonen i september 2013 Tilsvarer 26,9 millioner arbeidsledige i EU samlet, og 19,5 millioner i eurosonen. Store skiller - fra Østerrike (4,9 pst.) og Tyskland (5,2 pst.) til Spania (26,6%) og Hellas (27,6%) Ungdom (15-24 år) hardest rammet - ungdomsledigheten i EU utgjorde 23,5% i september (men statistikken «lyver»: betyr ikke at én av fire ungdommer er arbeidsledige ). Ungdomsledigheten i Hellas 57,3% og Spania 56,5%
Hva er EUs svar? Finansiell og økonomisk stabilitet - Velfungerende finanssystem som bidrar til investeringer og et troverdig rammeverk for sunne offentlige finanser Europa 2020 - Horisont 2020
Mange vedtak og forslag under utarbeidelse - for EU27 og EU17 Støtte til enkeltstater, Euro-pluss-paktene, eurobonds, europeisk semester og budsjettstyring, six pack for økonomisk styring, twopack, nye finanstilsyn, skatt på finanstransaksjoner, begrense innflytelsen til kredittvurderingsbyråene, begrense bankbonuser, Single Supervisory Mechanism, ESM, bankunion, Single Resolution Mechanism Treaty on stability, coordination and governance in the economic and monetary union Vekst og sysselsettingsavtale Compact for Growth and Jobs Sterk forpliktelse til å sikre finansiell stabilitet i eurosonen! Tilliten øker - og integrasjonen øker
Krisen ikke over 24% av EUs befolkning risikerer fattigdom - fattigdommen øker i totredeler av EUs medlemsland Store nasjonale og regionale forskjeller Bankene sliter fortsatt veldig vanskelig å få lånt penger, særlig for SMB en alvorlig flaskehals for veksten Demografiske utfordringer vi lever lengre! Velferdsstaten finansieres med færre skatteytere bærekraftig? Kanskje den største faren? - Politikerne lener seg tilbake
Men krisen er ikke over: Arbeidsledighet, politisk og økonomisk usikkerhet i sentrale land - Fare for ekstremisme, populisme, sosial uro, manglende tiltro til EU og institusjonene (selv om denne er høyere enn til nasjonale institusjoner i mange land ) - EP-valget 25. mai 2014 økende anti-eu, anti-euro, anti-immigrasjon, anti-establishment/anti-elite? Lav valg oppslutning kan styrke «anti-kreftene», og vil kunne skape vansker for EUsamarbeidet Men må ikke overdrives de etablerte partiene vil dominere
Krisen har dominert, men Det indre marked fungerer! Institusjonene fungerer! Mange prosesser i gang om enn i ulik grad : o Styrking av Det indre marked o Kroatia 28. medlem fra 1. juli 2013 o Langtidsbudsjett 2014-2020 o Reform av fiskeripolitikken o Reform av landbrukspolitikken o Schengen styrking av samarbeidet diskuteres o Viktige forordninger og direktiver fremlegges - og vedtas
Hva gjør Norge? «EFTA 4» nest-største eksportdestinasjon for EU (etter USA) vekst i EFTA-landene (Norge og Sveits) gunstig for EU Import fra EU: 64,3% - Eksport til EU 80,6% EØS-midlene 15 mrd. kroner til sosial og økonomisk utjevning nye forhandlinger denne høsten? Statens pensjonsfond utland langsiktige investeringer i Europa - ca. 2000 milliarder kroner! 40 mrd i Kina, 20 mrd i Belgia Arbeidsinnvandring 40.000 fra EØS-området i 2012 Stabil og forutsigbar energileverandør og åpen konkurranse på norsk sokkelen og selskaper fra EU-land er konkurransedyktige Lån til disposisjon for IMF 55 mrd kroner X 2