Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021

Rogaland fylkeskommune v/ Prosjektleder Vegard Næss Postboks 130 4001 STAVANGER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Regine Benz - 51911407 2010/182166-046 14/9546-6 04.12.2014 Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i Vannregion Rogaland 2016-2021 Høringsuttalelse fra, Region vest Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 Planen framstår som oversiktlig, velstrukturert og visuelt meget tiltalende. Utstrakt bruk av å framstille sammensatte fakta i lettfattelige visuelle grafer, gjør et omfattende dokument brukervennlig og praktisk håndterbart. Rammer for arbeidet, beskrivelse av ansvar og roller til bl.a. sektormyndighetene, samarbeidsprosesser, oppfølging, virkemidler mm er godt beskrevet. For oss i virker det som en fornuftig og hensiktsmessig inndeling å se på eksisterende tiltak, nye tiltak og nye forebyggende tiltak. Planen henviser til sektorregelverket på et generelt grunnlag. På hvilken måte påfører regional vannforvaltningsplan nye føringer, prioriteringer i vårt arbeid etter vårt sektorregelverk? Vi mener foreliggende regional plan kan godt fungere som et slags sikkerhetsnett og dermed være et faglig supplement for de aktuelle sektorregelverkene. Det kunne blitt tydeligere skissert i korte trekk om hvordan den regionale vannforvaltningsplanen kommer inn i bildet for eksempel for arealplanlegging, habitatsforbedring, overvannshåndtering, manglende kunnskapsgrunnlag om grunnvannet og manglende kunnskap til å gjennomføre kostnyttevurderinger. Alle er aktuelle temaer for oss i. Region vest støtter hovedprioriteringene i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021, som er beskrevet under pkt 6. I tiltaksprogrammet foreslår vi noen mindre endringer. Angående temaet «overvåking» støtter vi omtale i planen fullt ut. Overvåking av vegnære vannforekomster i Rogaland vil nok være en del av vårt hovedfokus på sikt. Før vi går kronologisk fram (spesielt under vedlegg 1), vil vi liste opp noen punkter der vi savner en grundigere omtale i planen: Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Telefaks: 57 65 59 86 Lagårdsveien 80 Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4010 STAVANGER Landsdekkende regnskap Askedalen 4 6863 Leikanger Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

- NORWAT prosjektet i, som er oppfølgingsprosjektet til avsluttet SaltSMART. Vårt arbeid i å legge til rette for et optimalt saltregime: så mye salt som nødvendig for å ivareta framkommelighet og trafikksikkerhet med så lite salt som mulig for å ta vare på miljøet. o Til punktet overvåking vil vi bemerke følgende: at utvalget av innsjøer vil bli gjort etter faglig vurdering og i henhold til sannsynlighet for påvirkninger. I tillegg fortsetter undersøkelsene i forkant av driftskontraktrulleringene. o Vi regner med at vi vil være bedre rustet i framtiden med et overvåkingsregime og ønsker derfor at dette kommer fram på en mer dynamisk og mer målrettet måte ved å ta hensyn til de vannfaglige og saltbruksmessige erfaringene vi gjør oss underveis. o Videre regner vi med at vårt arbeid med å gjennomføre tiltakene fra SaltSMART i forbindelse med rullering av driftskontraktene, samt at vi reduserer eller stanser salting ved særlig sårbare resipienter, vil føre til at saltingen av vegene reduseres vesentlig. 2 o Vi supplerer med et eget vedlegg (vedlegg 2 som et eget dokument) med et utklipp av NTP målsetninger ift arbeidet med vannforskriften. Bestanden av elvemuslinger: elvemuslinger er en rødlistet art. Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en ansvarsart for Norge. I planen blir det henvist meget kort til den nasjonale handlingsplanen og at det finnes flere elvemusling- stammer i Rogaland. I lys av at Norge har et artsansvar for elvemuslinger hadde dette temaet «fortjent» en høyere prioritering i Rogaland. I Rogaland har det vært mye vekst og utviklingen. Arbeidet med overordnete planer, arealplaner, kommunedelplaner eller temaplaner kunne fått større rom i planen. Det er ofte i slik overordnet planarbeid der det legges føringer for vårt aktivitetsnivå langt fram i tid. Spesielt viktig siden den regionale vannforvaltningsplanen skal være en framtidsrettet plan. En del av denne utviklingen er planlegging/ gjennomføring av s store vegprosjekter. Mange av de største vegprosjektene foregår i umiddelbar nærhet til vann. Dette er et stort og viktig fagtema som vi mener skulle vært beskrevet eller i det minste henvist til i en regional vannforvaltningsplan. Gjennomføring av store vegprosjekter kan ha stor påvirkning til vannforekomster nå og i framtiden og dermed hører det naturlig inn i en slik plan. - Store samferdselsprosjekter langs vannforekomster/ sjøen, under vann, utfyllinger i sjøen, sprengningsarbeid o.l. kunne med fordel vært nevnt. o Planen kunne henvise til noen utfordringer i bygg- anleggsfasen (YM- planer, siltgardiner, erosjon, e.l.) og noen utfordringer også i driftsfasen, som håndtering av tunnelsvaskevann, renseanlegg. - Det kunne med fordel henvises til Nasjonal Transportplan, NTP med planlagte fremtidige vegprosjekter. Planen kunne presisere at det ikke knytter seg økonomiske midler til den. Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktene,/ juridisk bindende og om den gir grunnlag for innsigelse. Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål. Planen kunne vært enda tydeligere om de viktigste utfordringene, prioriteringene.

3 Etter vårt syn er det viktig at det fremover fokuseres på avrenning fra tette flater i byer, tettsteder, industriområder og sedimenter ved elveutløp til sjø. Her er det behov for mer kunnskap. Det samme gjelder for flomhåndtering. Det er ønskelig at konklusjonen gir oss konkrete resultater. «Manglende kunnskapsgrunnlag» stemmer nok i de fleste tilfeller, samtidig ble det lagt ned mye arbeid fra oss i Statens vegvesen til kartlegging og utredning i løpet av de siste 3 årene. - Presisering av vår rolle og ansvar: har et sektoransvar, vi kan være ansvarlig tiltakshaver, men vi har ikke overordnet myndighet. Vi er vegeiere for riksvegene og vegforvalter for fylkesvegene. o Kartlegging tas via Sams vegadministrasjon, mens vegeier må dekke kostnadene for tiltak. Det er viktig at fylkeskommunene som vegeiere og regional planmyndighet, har god dialog med vannregionmyndigheten. - For oss i er et meget sentralt tema tatt opp under pkt 4.4 Unntaksbestemmelser: Ny aktivitet eller nye inngrep, jfr 12. - Det er spesielt det som er oppført under pkt 5.1.1, der det er beskrevet at meldt dissens uten at vi ønsker å kommentere det utover at det er spesielt. Tiltaksprogram - Tabellene i tiltaksrapporten kunne med fordel inneholde den type informasjon som gjør det mulig for alle i målgruppen til å finne fram til det rette stedet,. I praksis vil det bety å supplere med info: kommune, vann- id, og vegtype og nummer. For å holde dokumentet oversiktlig, er våre forslag til endringer og supplement utformet som et eget vedlegg (vedlegg 1, direkte knyttet til hoveddokumentet). Oppfølging av stiller gjerne på en felles gjennomgang av våre tiltak i tiltaksprogrammet på dersom dette er aktuelt. Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med Ressurs v/ Berit Skjellerudsveen. V&T, Samfunnsseksjonen Med hilsen Grethe Vikane Seksjonsleder Regine Benz Miljøplanlegger, regional vannforskriftskoordinator

4 Vedlegg 1 S. 40 Påvirkning av miljøgifter i vannmiljøet, kan i vannregionen deles i to tre ulike utfordringer; - «Gamle synder» - Tidligere utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer hovedsakelig fra produksjonsprosesser i industrien, som i dag ikke er lovlige og derfor kuttet. - Pågående utslipp fra ulike små virksomheter og diffuse utslipp. Utslippene skjer fra ulike produkter, små virksomheter, avrenning fra tette flater, eksterne tilførsler fra luft- og havstrømmer m.m. - Nye utslipp i forbindelse med nye utbyggings-/samferdselsprosjekter Påvirkning/forurensning fra avrenning/utslipp i anleggsfasen og påvirkning fra planlagt permanent virksomhet (YM-plan skal beskrive avbøtende tiltak som oppfyller krav i henhold til vannforskriften 11 og 12, krav stilt i utslippstillatelser og for øvrig ta opp prinsippene for lokal overvannshåndtering). S. 41 Bidraget av tungmetaller og organiske miljøgifter fra tette flater i urbane områder kan være betydelig. Biltrafikken representerer en særlig stor kilde i enkelte områder og det er viktig at statlige veimyndigheter er aktive med tiltak som rense- og fordrøyningsbassenger for å redusere utslipp av miljøgifter. region vest er i gang med å undersøke tilstanden i og effektiviteten av (to) rense- /fordrøyningsbasseng langs høytafikkerte veier (E39 og rv. 44) som drenerer til Høylandsåna/Storåna og Folkvordkanalen. Kunnskapsgrunnlaget før s bidrag er konkrete kjemiske undersøkelser i 20 utvalgte innsjøer og undersøkelser av vandringshindre i 10 utvalgte elver (Undersøkelsene er utført av Niva, Ambio og Ecofact). I tillegg er det gjort undersøkelser i forbindelse med enkelte utbyggingsprosjekter. avsluttet prosjektet Salt SMART høsten 2012. Prosjektet har klassifisert vegnettet i miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Ut fra dette er det opparbeidet kunnskap om optimale oppgjørsformer, krav og driftsmetoder for god vinterdrift i lys av hvilken aktør som bærer risikoen. vil benytte denne kunnskapen ved utforming av ytre-miljøplaner og konkurransegrunnlag for driftskontraktene. viderefører dette arbeidet i et nytt prosjekt; NORWAT Videre vil vi tilføye til punktet overvåking: at utvalget av innsjøer vil bli gjort etter faglig vurdering og i henhold til sannsynlighet for påvirkninger. I tillegg fortsetter undersøkelsene i forkant av driftskontraktrulleringene. Vi regner med at vi vil være bedre rustet ift overvåkingsregime i framtiden og ønsker derfor at dette kommer fram på en mer dynamisk og mer målrettet måte ved å ta hensyn til de vannfaglige og saltbruksmessige erfaringene vi gjør oss underveis. Videre regner vi med at vårt arbeid med å gjennomføre tiltakene fra SaltSMART i forbindelse med rullering av driftskontraktene, samt at vi reduserer eller stanser salting ved særlig sårbare resipienter, vil føre til at saltingen av vegene reduseres vesentlig. På side 41 kan det stå: Kunnskapsgrunnlaget for s bidrag er konkrete kjemiske undersøkelser i 22 utvalgte innsjøer og undersøkelser av vandringshindre i 15 utvalgte elver. ( Vi henviser til tidligere oversendte rapporter fra NIVA, Ambio, og Ecofact). I tillegg er det gjort undersøklser i forbindelse med enkelte utbyggingsprosjekter.

5 Tabell 15: Prioriterte tiltak for å redusere miljøgifter til vannmiljøet. Forebyggende tiltak er aktuelt i alle kommuner. Forebyggende /kunnskapsbyggende tiltak Virkning Ansvarlig myndighet Virkemidler A: administrative Ø: økonomiske Miljøhensyn i drift og vedlikehold av vegnettet Årlige målinger av innsjøer med registrert høy forurensing fra veg Følge opp innsjøer med registrert høy forurensing fra veg vha målinger Redusert avrenning av vegsalt (bla.datastyrt salting og krav i driftskontrakter). metaller og organiske miljøgifter (bygging og drift av rensebasseng ved forventet høye kons. I nærhet av sårbare VF). Kunnskapsinnhentin g J: juridiske A: egen ressursbruk A/Ø: egen ressursbruk S. 42 Etablere gode overvannsløsninger i urbane områder og for veger Fokus på miljøvennlig tunnelvask Redusere avrenning av miljøgifter til vannmiljøet (se forebyggende tiltak) Redusert avrenning av miljøskadelige stoffer til vann (se forebyggende tiltak) Kommuner, vegvesen A: egen ressursbruk A: egen ressursbruk S. 84-85 Miljøhensyn i drift og vedlikehold av vegnettet Redusert avrenning av vegsalt (bla.datastyrt salting og krav i driftskontrakter ). metaller og organiske Statens vegvesen A: egen ressursbruk Pågående

6 Årlige målinger av innsjøer med registrert høy forurensing fra veg Følge opp innsjøer med registrert høy forurensing fra veg vha målinger miljøgifter (bygging og drift av rensebasseng ved forventet høye kons. I nærhet av sårbare VF). Kunnskapsinnhenting Statens vegvesen A/Ø: egen ressursbruk Pågående S. 97 Vikse- og Stølevassdraget, (039) Ja, bør prioriteres før 2018. Kildekartlegging (landbruk, spredt avløp, sur nedbør) Kartlegging vandringshinder Frivillige landbrukstiltak Vurdere avbøtende tiltak for fysiske inngrep vandringshindre og tekniske inngrep (forbedre sjøørretbestanden) Avløpstiltak må vurderes etter kildekartlegging. Fjerne vandringshinder Flyttes fra s. 98 Kommune, fylkesmannen (Hordaland) Sveio og Haugesund Kommuner, Fylkesmannen Kystfelt til Grindafjorden og Skjoldafjorden, (039) Ja, bør prioriteres før 2018. Frivillige landbrukstiltak. Kantvegetasjon. Miljøvennlig gjødselspredning. Renseparker. Iverksette Kommune, fylkesmannen

7 overvåkingsprogram vurdere tiltak mot avrenning av vegsalting (Toskatjørna, Stemmevatnet s. 98 Viksefjorden, med nedbørsfelt, (039) s. 103 Jørpelandsåna, (032) Lysevassdraget, (031) Ja, bør prioriteres før 2018. Ja, bør prioriteres før 2018 Ja Kildekartlegging (landbruk, avløp, mm) Vurdere tiltaksbehov. Fjerne vandringshinder Flyttes til s. 97 div. uavklart Utbedre 2 vandringshindre (Strandåna (1. priorit), Skardbekken (2. prio)) Avventer nasjonale føringer* Sveio og Haugesund Kommuner, Fylkesmannen Kommune Dep.nivå Iverksette overvåkingsprogra m vurdere tiltak mot avrenning av vegsalting (Stemtjørna) s. 115 Årslandsåna 028-51-R Elv R D Forurensing Fysiske inngrep (Mangler fiskestamme, Ecofact nr. 291, 2013) T S 118

8 Skardbekken 032-37-R Forklaring til endring på s.97 og 98 I den opprinnelige tabellen var disse tre innsjøene listet opp: Det riktige skal være: Derfor blir det to endringer i dokumentet Høringsforslag_- Tiltaksprogram_for_vannregion_Rogaland_Versjon_rev_8mai_caH05 Endring på s. 97