S i d e 2
Innholdsfortegnelse Skole Utfordring s. 7 Den norske skolen gir ikke like muligheter s. 8 Leseferdigheter Det er for lite attraktivt å bli lærer Status - utvalgte yrker Hvor vil vi? Skolen i 2030 s. 12 Spørsmål Næringslivet Utfordring s. 14 Innovasjonsgrad Det er for lite forskning og innovasjon i næringslivet s. 16 Investeringer i forskning og utvikling Oljepengene investeres ikke i fremtiden s. 18 Oljepengebruk Kvaliteten på Norges infrastruktur Andelen offentlige ansatte For få nye bedrifter satser på eksport s. 22 Norske entreprenører Utviklingen i Norge vs. Sverige Hvor vil vi? Næringslivet i 2030 s. 26 Spørsmål S i d e 3
Kjære Høyrevenner! For meg handler konkurransekraft om hvordan vi i en fremtid med sterk global konkurranse sørger for trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Det er arbeidsinnsatsen vår som finansierer velferden. Vi vet at de barna som blir født i år tar fatt på på høyere utdanning og går ut i arbeidslivet i 2030. Den kunnskapen de sitter igjen med etter 12 år skolegang kommer til å være helt sentral for om de går fremtiden i møte med de beste forutsetninger. Lykke til med debatten! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen
K o n k u r r a n s e k r a f t Vi har valgt å bruke betegnelsen konkurransekraft som fellesbetegnelse for to av hovedutfordringene Norge står overfor frem mot 2030: Skole og næringsliv. Å lykkes på skolen er den viktigste forutsetningen for å lykkes i livet. Når norsk arbeidsliv samtidig har et stort og økende behov for kompetent arbeidskraft, er det ingen grunn til at vi skal akseptere noe mindre enn verdens beste skole. Det har vi ikke i dag. Før 2030 vil avkastningen av oljefondet flate ut 1. Vi har derfor i tiden frem mot 2030 et handlingsrom som vi må velge hvordan vi ønsker å benytte. Hvis dette handlingsrommet ikke benyttes til å styrke Norges konkurransekraft, kan det vise seg å bli både vanskelig og kostbart å gjøre dette senere. Norges største formue befinner seg ikke under havbunnen eller på bok. Den finner vi i form av den verdiskapningen vi sammen gjør på jobb og skole - hver dag, hvert år. Store deler av norsk næringsliv konkurrerer i et internasjonalt marked. Denne konkurransen kommer til å øke og vi må gjøre viktige prioriteringer de neste årene hvis vi skal være rustet for fremtiden. Kilde: 1: Nasjonalbudsjettet 2012, side 57 S i d e 5
Figur 2.1: Nasjonalformuen Figuren viser at fremtidig og nåværende arbeidsinnsats er den desidert største verdien Norge besitter. Netto nasjonalformue per innbygger. 2009. 84,4% 8,4% 4,4% 2,8% Framtidig og nåværende arbeidsinnsats Realkapital Petroleumformue Finanskapital Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, side 59 S i d e 6
Utfordring: S K O L E N Norsk skole er veldig god på mange områder. Vi har mange flinke lærere som gir barna muligheter til å strekke seg og få tiltro til egne evner. Samtidig ligger vi i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk og lærertetthet. Det er også høy trivsel blant elevene. Nærmere 98 % av elevene går i den offentlige skolen. OECD har flere ganger påvist at utfordringen for norsk skole er den enorme variasjonen i elevers læringsutbytte. I norsk skole henger et barns læringsutbytte nøye sammen med barnets sosiale bakgrunn. Dette er dokumentert i Høyres skolerapport Norsk skole hvor er vi, og hvor vil vi? fra 2011. Norsk skole har store utfordringer med å gi tilpasset undervisning til elever som er særskilt flinke i ulike fag. Likevel ligger den største utfordringen i at mange elever går 10 år i skolen uten å få med seg helt grunnleggende ferdigheter. Bildet av norsk skole er per i dag at den reproduserer sosial ulikhet i stedet for å utjevne den. S i d e 7
Påstand: Den norske skolen gir ikke like muligheter Leseferdighetene blant femtenåringer er fremdeles på det nivået som skapte sjokkbølger i offentlig debatt for drøyt ti år siden. 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake norskferdigheter at de vil ha store problemer med å gjennomføre videregående opplæring, studier og å møte elementære krav i fremtidens arbeidsliv. Se figur 2.2. Barn med høyt utdannede foreldre skårer i gjennomsnitt 1,6 karakterpoeng bedre enn barn med lavt utdannede foreldre når det kommer til matematikkferdigheter. 1 Blant elever med høyt utdannede foreldre fullfører 88 % videregående skole innen fem år. For elever med lavt utdannede foreldre er graden av fullført videregående skole 45 %. 2 Mindre etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft SSB anslår at andelen ufaglærte vil utgjøre 3,5 % av de sysselsatte i 2025, mot 11 % i 2004. Det vil ifølge SSB være behov for 100 000 færre arbeidstakere med kun grunnskole i 2025 enn det var i 2004. Rapporten Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år (Anders Bakken 2010) avdekker at prestasjonsforskjellene mellom elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå øker gjennom ungdomstrinnet. S i d e 8 Kilde: 1: Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) 2: Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009)
Figur 2.2: Leseferdigheter 10. trinn Leseferdighetene i skolen varierer kraftig. Illustrasjonen under viser hvordan den norske gjennomsnittklassen fordeler seg på ferdighetsnivåer. Forskjellen i leseferdigheter mellom elever som ligger øverst på nivå fire og nederst på nivå to, tilsvarer 5-6 årstrinns faglig utvikling. NIVÅ 5-6 NIVÅ 4 NIVÅ 3 NIVÅ 2 5-6 årstrinn NIVÅ 1 UNDER NIVÅ 1 Kilde: PISA 2009, På rett spor S i d e 9
Påstand: Det er for lite attraktivt å bli lærer Prognoser fra Statistisk sentralbyrå indikerer at Norge med dagens utdanningstakt kan komme til å mangle mellom 14.000 og 18.000 lærere i 2020. Høsten 2010 var det mindre enn én kvalifisert primærsøker per ledig plass på lærerutdanningen for 1. til 7. trinn. Til sammenligning var det 21 på psykologi, 16 på arkitekt og 10 søkere per plass på jus og medisin ved UiO 1. På bemanningssiden er konsekvensen at antall ufaglærte ansatte i skolen siden 2005 har økt med 40 prosent. 2 Fra norsk og internasjonal forskning har vi funnet noen passende sitater om betydningen av en god lærer: The quality of an education system cannot exceed the quality of its teachers. 3 Elever som får gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever som er uheldige med læreren. 3 Med en god lærer fem år på rad, kan læringsutbyttet for barn fra familier med høy inntekt og barn fra familier med lav inntekt utlignes fullstendig. 4 Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt klart mindre effekt enn bidraget fra læreren - T h o m a s N o r d a h l 5 Vanlige norske klasser ligger innenfor den elevmengden som forskningen viser fungerer godt. Det avgjørende er lærernes kompetanse. - K a a r e S k a g e n 6 Kilde: 1: Samordnet opptak. 2: Utdanningsnytt, 02.08.2010. 3: McKinsey: How the world s best-performing school systems come out on top. 4: Erik Hanusheck, High Quality Education: Elements and Implications. 5: Professor i pedagogikk ved HiH. 6: Professor i pedagogikk ved HiO, NRK, 23.09.2010 Side 10
Figur 2.3: Status - utvalgte yrker Figuren viser befolkningens oppfatning av statusen til utvalgte yrker. Yrke: Lege Advokat Ingeniør Idrettsutøver Politi Journalist Lærer Håndverker Sykepleier Saksbehandler i offentlig sektor Butikkmedarbeider 2,8 9,0 8,7 8,2 7,8 7,0 6,4 5,1 4,9 4,8 4,2 Kilde: Gnistkampanjen 2011 Side 11
Hvor vil vi? s k o l e n i 2 0 3 0 Norge har alle forutsetninger for å utvikle verdens beste skole. Men det krever at vi peker ut en kurs for hvor vi vil og hvilke langsiktige målsettinger vi vil oppnå. Internasjonale undersøkelser viser at de finske elevene ligger i verdenstoppen i kunnskap og ferdigheter. I Finland er det få elever med svake resultater. Denne finske evnen til å trekke med seg alle elevene, gjør at OECD utroper den finske grunnskolen til en av verdens beste på å gi muligheter for alle elevene. Fra begynnelsen av 80-tallet startet finske politikere å satse systematisk på kunnskap i skolen og å skaffe til veie de beste lærerne. 20 år senere toppet Finland internasjonale kunnskapstester. Skal vi ha lavere ambisjoner enn dette på vegne av elevene i den norske skolen? Side 12
Spørsmål: Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hvilke mål bør vi sette oss for norsk skole i 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 13
Utfordring: N æ r i n g s l i v e t Vi har lenge vært vitne til at industri flagges ut og hjørnesteinsbedrifter legges ned. Ofte er årsaken at utenlandske bedrifter har andre rammebetingelser som norske bedrifter opplever umulig å konkurrere mot. Konkurranse bidrar til at de levedyktige bedriftene overlever, mens de som ikke er det må omstille seg eller legge ned. Det er slik det må være. Problemet oppstår når nye, bærekraftige arbeidsplasser ikke etableres i samme tempo. Når vi vet at mange av arbeidsplassene i 2030 ikke er skapt enda, kan vi ikke forholde oss passive til en utvikling der Norges konkurransekraft svekkes ytterligere. Da står vi i fare for å ødelegge for fremtidige generasjoner. Nye idéer og gode initiativer må ha de beste vilkår for å spire og vokse seg store. Det har de ikke i dag. Internasjonale undersøkelser som måler konkurransekraft, forskning og innovasjonsevne viser at Norge kommer dårligere ut enn land vi bør kunne sammenlikne oss med. Samtidig brukes handlingsrommet i norsk økonomi til å finansiere en kraftig, særnorsk vekst i offentlige utgifter. På sikt kan dette skape helt uholdbare rammer for næringslivet. Innenfor de råvarebaserte industriene olje og havbruk har vi i bygget opp enkeltbedrifter og klynger som er verdensledende. Når rammebetingelsene er tilstede, får norske bedrifter det til. Norge er i dag verdens 25. største økonomi 1 og inntektene fra oljen gir oss en handlefrihet som er unik i Europa. Denne må brukes riktig de neste årene. Kilde: 1: IMF, World Economic Outlook database, 2010 Side 14
Figur 2.4: Innovasjonsgrad Figuren viser europeiske lands rangering mht. innovasjonsgrad etter gitte kriterier. Sveits Sverige Danmark Finland Tyskland Storbritannia Belgia Østerrike Nederland Irland Luxembourg Frankrike EU Kypros Island Slovenia Estland Norge Portugal Italia Tsjekkia Spania Hellas Malta Ungarn Kroatia Polen Slovakia Romania Serbia Makedonia Litauen Bulgaria Tyrkia Latvia NORGE INNOVATION LEADERS INNOVATION FOLLOWERS MODERATE INNOVATORS MODEST INNOVATORS 0.000 0.100 0.200 0.300 0.400 0.500 0.600 0.700 0.800 0.900 Kilde: European Innovation Scoreboard 2010 Side 15
Påstand: Det er for lite forskning og innovasjon i næringslivet Sammenligner man innovasjonsgraden i de europeiske landene, havner Norge på en laber 17. plass. Se fig. 2.4. Sverige, Danmark og Finland kommer på henholdsvis 2., 3. og 4. plass i samme undersøkelse. Det forskes åpenbart for lite i Norge. Årsaken blir veldig tydelig når man ser på tallene for utgifter til FoU i næringslivet. Mens offentlig finansiert forskning ikke er så langt unna våre naboland, ligger næringslivet langt etter. Se figur 2.5. Det er forskningen i og av næringslivet som har størst sannsynlighet for å styrke konkurransekraften til eksisterende bedrifter og å bidra til etableringen av nye arbeidsplasser. Sverige har en privat forskningskapital som tilsvarer 9500 kroner per innbygger. For Norge er tallet 4600 kroner per innbygger. 1 Norsk industrihistorie vitner om omstillingsevne. Med ny teknologi og kompetanse har vi sikret at virksomheter har klart seg i en tøff global konkurranse. Hadde det ikke vært for dette, hadde de blitt konkurrert bort på grunn av høye kostnader. Likevel er vi avhengige av å øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv hvis norske bedrifter skal være rustet til å gjøre store, fremtidige omstillinger. Det er viktig for en liten åpen økonomi som vår å ha flere ben å stå på på lang sikt. Vi må ha virksomheter som konkurrerer med bedrifter internasjonalt. Det har betydning for produktivitetsveksten og for utviklingen i næringslivet generelt. - S v e i n G j e d r e m tidligere sentralbanksjef Kilde: 1: Forskningsbarometeret 2011 Side 16
Figur 2.5: Investeringer i forskning og utvikling Figuren viser at det totale nivået på utgifter til forskning og utvikling ligger under gjennomsnittet i OECD og langt bak resten av Norden. 4 % 3 % % av b n p 2 % 1 % Andre kilder/utlandet FoU-utgifter i næringslivet 0 % O entlige FoU-utgifter Finland Sverige Danmark Norge OECD gjennomsnitt* *Tall fra 2007 Kilde: Forskningsbarometeret 2011 Side 17
Påstand: Oljepengene investeres ikke i fremtiden Handlingsregelen er slått tydelig fast i St. meld. nr. 29 (2000-2001), lagt frem av Stoltenberg I-regjeringen. Der het det: Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Figur 2.6 viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. NHOs konkurransebarometer for de nordiske landene i 2011 viser at Norge skårer spesielt lavt når det gjelder transportforhold for næringslivet. På forskning og innovasjon er Norge dårligst i Norden. Dette er næringslivets vurderinger av sine land som sammenliknes. Bruken av handlingsrommet som oljeinntektene gir oss frem mot 2025 vil med andre ord være avgjørende for næringslivets konkurransekraft. Det er et spørsmål om å investere for fremtiden for å trygge arbeidsplassene våre. Side 18
Figur 2.6: Oljepengebruk Figuren viser hvordan Norge bruker nye oljekroner i liten grad til forskning, utdanning og samferdsel. 0 = nivået i 2005. 80 70 Milliarder kroner 60 50 40 30 20 10 0-10 2006 2007 2008 2009 2010 2011E 2012E Oljepengebruk* Utdanning og samferdsel i kommunal regi Forskning, utdanning og samferdsel i statlig regi *Bruk utover nivået i 2005, anslått til 50 mrd. i NR 2012 80 70 ner 60 50 Kilde: NHO Oljepengebruk* Side 19
Næringslivets tilfredshet med infrastrukturen langs 10/11 kysten og kvaliteten på lufttransporttilbudet er positive Figur 2.7 / 2.8 unntak fra et ellers dystert bilde, og forhindrer en enda dårligere plassering totalt sett. Hovedårsaken til at vi Kvaliteten på Norges infrastruktur går en plass opp fra i fjor, er at disse to indikatorene har bedret seg. På disse områdene skårer vi litt over midt på Figuren til venstre under viser at Norges rangering på transport ikke har bedret treet. At seg vi ikke siden kommer 2005 og høyere fortsatt opp er på langt listen skyldes at også næringslivet i de fleste andre land er godt fornøyd lavere enn våre naboland. Figuren til høyre viser at norske nærlingslivsledere på disse feltene. er misfornøyde med kvaliteten på norske veier. Når det gjelder vedlikehold, utvikling av infrastruktur og infrastrukturens distribusjonseffektivitet, hvor veistandarden spiller en viktig rolle, svarer norske nærings- ene å, og får ned i orpå fire av re enn Sverige k en Frankritar jumor i år er ane. Dette rådet en gamle n av Side 20 Transport 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. PL CZ UK NO IE US SE NL FR DE FI DK livsledere fortsatt meget negativt. Høye særavgifter på drivstoff, dårlig veistandard, stor misnøye med jernbanetilbudet og relativt få motorveier trekker også i negativ retning og svekker norsk næringslivs konkurranseevne. Indikatorer på dette området 2011 2005 Kilde: NHOs konkurransebarometer 2011 Vurdering av kvaliteten på veier 7 6 5 4 3 2 1 0 PL CZ NO IE UK NL US SE FI DK DE FR Kilde: WEF Survey 2010/2011
Motorvei. Km per 1000 mill. tonn kilometer varefrakt på vei. Særavgift på autodiesel. 150.000 km beregnet 60.000 liter i forbruk. 1000 NOK. Spørreundersøkelser: Kvalitet på veier. Kvalitet på jernbane. Infrastruktur vedlikehold og fremtidig utvikling er tilstrekkelig planlangt og finansiert. Infrastruktur langs kysten som havner, kanaler osv. møter næringslivets behov. Kvaliteten på lufttransport er en støtte for næringslivet. Figur 2.9: Andelen offentlige ansatte Figuren viser andelen offentlige ansatte i prosent av hele arbeidsstyrken. 2008. OECD gjennomsnitt Norge Danmark Sverige Finland Frankrike 22,9% 21,9% Norges rangering Ungarn på området transport 19,5% Luxembourg GJENNOMSNITT Storbritania Kvalitet på veierbelgium Kvalitet på jernbanecanada 17,6% 17,4% 17,1% 16,5% Vedlikehold og utvikling av infrastruktur OECD 15,0% Irland Motorveier Italy 14,8% 14,3% Særavgift på autodiesel Tsjekkia 12,8% Havner og infrastruktur langs kysten Spain Kvaliteten på lufttransport Portugal Nederland 12 11 10 Østerike Slovakia Polen Sveits Tyskland 9 8 7 6 5 4 3 2 1 12,3% 12,1% 12,0% 11,4% 10,7% 9,7% 9,7% 9,6% Hellas Japan 7,9% 6,7% 26,2% 29,3% 28,7% Kilde: Hilde Bjørnland, professor Handelshøyskolen BI Side 21
Påstand: For få nye bedrifter satser på eksport Mange av arbeidsplassene som må være der i 2030 er ikke skapt ennå. De må skapes av entreprenører med gode ideer som tør å satse. Norge har en innovasjonsdreven økonomi. Sammenlignet med andre land har en stor andel av den norske befolkningen forsøkt å etablere bedrift i Norge 1. Men mange entreprenører starter imidlertid bedrifter rettet mot personkunder. I sammenlignbare land er det langt større vekt på tjenesteytende bedrifter rettet mot bedriftsmarkedet. Nesten 70 % etablerer bedrifter mot det innenlandske markedet der innovasjonsgraden er lav. Dette tyder på at mange entreprenører i Norge med andre ord retter seg inn mot et kjøpesterkt hjemmemarked, og i mindre grad skaper eksportrettede arbeidsplasser. Fortsetter denne utviklingen, blir vi mer og mer avhengig av noen få store, svært lønnsomme eksportnæringer. Endringer i rammebetingelsene til disse næringene gjør oss sårbare som nasjon. Kilde: 1: Global Entrepreneurship Monitor - Enteprenørskap i Norge 2009 Side 22
Figur 2.10 / 2.11: Norske entreprenører Den øverste figuren viser nyetableringer med høyvekstambisjoner etter sektor. Den nederste figuren viser at det er lave eksportambisjoner blant norske nyetableringer i 2009. S e k to r : Konsumentmarkedet Bedriftsmarkedet Industri Primærnæringer 50,0% 25,0% 16,7% 8,3% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % a n d e l e n av o m s e t n i n g e n S O M E R P L A N L A G T e k s p o r t: 75%-100% 25%-75% 1%-25% Ingen 5,5% 12,2% 41,9% 40,5% 0% 10% 20% 30% 40% Kilde: Global entrepreneurship monitor: Entreprenørskap i Norge 2009, s. 38-39 Side 23
Figur 2.12: Utviklingen i Norge vs. Sverige ENDRING FRA 2008 TIL 2012 OFFENTLIG SEKTOR PRIVAT SEKTOR -50 000 +100 000 +45 000-57 000 Kilde: Hilde Bjørnland, professor handelshøyskolen BI Side 24
De neste 20 årene vil utgiftene til pensjoner og omsorg stige kraftig samtidig som inntektene fra oljevirksomheten vil synke. Fremtiden ligger derfor i hodene på våre barn og ikke på bunnen av Nordsjøen. Vår konkurransekraft i en åpen global økonomi krever vilje til å bygge Norge som kunnskapsnasjon og investere i vår arbeidskraft. J a n t o r e s a n n e r Nestleder i Høyre Foto: tomas@icu.no
Hvor vil vi? N æ r i n g s l i v e t i 2 0 3 0 Norge har høy sysselsetting og et næringsliv som hevder seg sterkt internasjonalt. Det er grunnlaget for velferden vår. Innovasjon og omstillingsevne har preget norsk industri. På mange måter er dette et eventyr. Naturgitte fordeler har blitt utnyttet til å etablere kunnskapsdrevne arbeidsplasser som hevder seg i verdenstoppen. Men det har også ført til en konsentrasjon rundt noen få store næringer som vi er svært avhengige av. Det gjør oss sårbare. Et trygt samfunn med god økonomi øker viljen, evnen og motet til å satse på bedriftsetablering. Men med god etterspørsel i hjemmemarkedet satser vi mindre på nye eksportbedrifter. Eksportbedriftene må hele tiden sørge for å ha en konkurransekraft som i det minste er på høyde med konkurrentene ute. Stadig flere land vil være med i den internasjonale konkurransen i de høykompetente næringene. Skal vi opprettholde levestandard og velferdsnivå, må vi holde oss i teten gjennom stadige forbedringer. Norge skal ikke bli billigst gjennom lave lønninger og lave krav. Vi må være innovative og investere for å redusere de ulempene vi har. Vi må lykkes med å utvikle rammebetingelser i verdensklasse. Dette skal gjøre at rotløse bedrifter, forskningsmiljøer og høykompetent arbeidskraft velger Norge som lokaliseringsland. Side 26
Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for næringslivet i Norge 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 27